Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, Morten Høglund, Siv Jensen, Peter N. Myhre og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, støtter forslaget om å bevilge 300 mill. kroner til nødhjelp til tørkerammede på Afrikas Horn.

Komiteen viser for øvrig til partienes respektive merknader om forholdet mellom humanitær og militær innsats i Innst. S. nr. 307 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 40 (2008–2009).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er både viktig og riktig at Norge skal bidra med midler til å avhjelpe den prekære humanitære situasjonen på Afrikas Horn. Disse medlemmer er innforstått med at Somalia og Afrikas Horn som sådan har opplevd matkriser, hungersnød og humanitære kriser ved gjentatte anledninger de siste tiårene, blant annet i 1991–1992, i 1998–2000, i 2006, i 2008 og nå i 2011. Det er disse medlemmers mening at krisen på Afrikas Horn er menneskeskapt og skyldes blant annet konflikten i Somalia, dårlig styresett, korrupsjon og mang-lende investering i jordbruket i regionen. Konflikten samt påfølgende migrasjon og store flyktningstrømmer har blant annet gjort at befolkningen som i en årrekke har vært i stand til å takle tørke og sviktende avlinger, nå er mer sårbar for slike klimatiske endringer.

Disse medlemmer har merket seg det betydelige antall bøker, artikler og rapporter fra internasjonale forskere, tankesmier og diverse FN-organisasjoner som viser til hvordan bistand og nødhjelp til Somalia på ulike vis er blitt misbrukt gjennom de siste tiårene. Disse medlemmer forutsetter at alle disse erfaringene er med på å danne grunnlaget for hvordan Norge velger å kanalisere hjelpen til ofrene for den humanitære krisen på Afrikas Horn. Disse medlemmer etterlyser i meldingen en problematisering av hvordan bistanden og nødhjelpen påvirker de lokale, nasjonale og regionale maktstrukturene i regionen og hvordan nødhjelpen kan være med å bidra til krigsøkonomien i Somalia.

Disse medlemmer viser til rapporten «You don’t know who to blame: War crimes in Somalia» utgitt av forskere ved Human Rights Watch (august 2011) som slår fast at alle involverte parter i konflikten i landet har gjort seg skyldige i alvorlige krigsforbrytelser og dermed forsterket den humanitære krisen i landet. Disse medlemmer støtter rapportens forslag om at det etableres en FN-kommisjon for å undersøke påståtte overgrep i konflikten utført av Overgangsregjeringen TFG, al-Shabaab, Den afrikanske unions fredsstyrke AMISOM, militser støttet av Kenya og Etiopia samt kenyansk politi. Disse medlemmer vil understreke at en slik granskning må være uavhengig av de involverte parter i konflikten.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av å legge en regional tilnærming til grunn når man evaluerer mulighetene for å oppnå matsikkerhet i Somalia og på Afrikas Horn. En studie utført av forskerne Kimenyi, Moyo og Smith (2011) ved Africa Growth Initiative slår fast at dårlig styresett og mang-lende planlegging er en viktig årsak til manglende matsikkerhet på kontinentet. I ett og samme land kan det være områder som har overskudd på mat, mens det er hungersnød i andre områder av landet. Til tross for en rekke initiativer knyttet til etablering av regionale kornreserver gjennom SADC, ECOWAS og EAC, så har ineffektivitet og byråkrati sørget for at planene for økt regional matsikkerhet ikke har blitt iverksatt. Disse medlemmer mener at utviklingen av regionale mat- og kornreserver kan supplere nasjonale lagre og redusere kostnadene ved at hvert land har store slike lagre. Den afrikanske union (AU) burde legge til rette for overføringer av mat og korn mellom overskuddsregioner til regioner og land hvor det er underskudd på mat. Regionale organisasjoner som ECOWAS, EAC og SADC burde også bidra til utviklingen av et system for regional markedsinformasjon slik at regionen kan produsere mer mat. For at denne informasjonen skal kunne komme befolkningen og bønder til nytte, er det, slik disse medlemmer ser det, avgjørende at afrikanske land eliminerer forbudene mot eksport av mat. Slike forbud gjør det svært vanskelig for bønder og land med overskudd av mat å selge disse og på den måten komme seg ut av fattigdom.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2010–2011).