3.1 Generelle merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter regjeringens politikk som bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og arbeidslivet skal være slik at alle kan delta. Flertallet støtter regjeringens hovedmål om arbeid til alle og understreker at rettferdig fordeling og utjamning er grunnleggende verdier for regjeringens arbeid. For den enkelte er arbeid en kilde til inntekt, økonomisk trygghet, selvrespekt og selvrealisering. Samtidig vil høy sysselsetting bidra til å sikre velferdsstaten, redusere sosiale forskjeller og forebygge fattigdom. Økonomisk politikk, næringspolitikk, distriktspolitikk, utdanningspolitikk og arbeids- og velferdspolitikk må bidra sammen for å nå målet. Flertallet viser til at en sterk offentlig sektor har vært, og er, en forutsetning for utjamning og likeverdige vilkår for alle.

Flertallet viser til at sysselsettingen i Norge har økt med 40 000 personer det siste halvannet året og at regjeringen legger til grunn at veksten vil fortsette. Arbeidsstyrken øker også, mye på grunn av høy innvandring. Nivået på arbeidsledigheten forventes å endre seg lite i året som kommer, men det kan bli endringer i ledighetssituasjonen på grunn av situasjonen i Europa og i verdensøkonomien. Flertallet viser til at situasjonen for Norge skiller seg positivt ut fra majoriteten av land i Europa som har til dels store ledighetsproblemer. Flertallet viser til at budsjettet er tilpasset en økonomisk situasjon med stor internasjonal uro. Flertallet tror den internasjonale økonomiske uroen vil prege Europa i lang tid fremover. Flertallet er samtidig klare på at dette også vil ramme Norge. Flertallet mener regjeringen fortsatt må ha sterkt trykk for å få flere inn i arbeidslivet, for å beholde flest mulig i jobb og for å få flere til å fullføre videregående opplæring. Dette handler om livskvaliteten til den enkelte, men også om næringslivets konkurransekraft og Norges fremtidige verdiskaping. Et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping og diskriminering. Arbeidsmiljøet må bidra til god helse og arbeidsevne gjennom hele yrkeslivet, noe som også gjør at flere kan delta lenger i arbeidslivet.

Flertallet viser til at budsjettforslaget for 2012 gir kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet og forskjellene i levekår utjevnes. Flertallet viser til ulike satsinger under ulike sektorer for å øke innsatsen på velferd og for å sikre utjevning av levekår. Flertallet vil understreke viktigheten av å bedre livsbetingelsene og mulighetene for den delen av befolkningen som har de laveste inntektene og de dårligste levekårene, samt legge særlig vekt på barns behov når det gjelder tiltak mot fattigdom. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste for å motvirke fattigdom, utjevne sosiale forskjeller og oppnå likestilling mellom kvinner og menn. Flertallet støtter arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv der alle kan delta.

Flertallet viser til at Arbeids- og velferdsetaten har mange og til dels gamle IKT-løsninger og at regjeringen legger opp til å starte et omfattende program for modernisering av IKT i Arbeids- og velferdsetaten. Programmet vil blant annet omfatte nye løsninger for uføretrygd, sykepenger, selvbetjeningsløsninger, økt automatisering av vedtaksbehandling og integrering med viktige fellesløsninger. De nye løsningene vil legge til rette for en betydelig mer effektiv saksbehandling både for etaten selv, samarbeidende etater og brukerne. Programmet skal også bidra til organisasjonsutvikling, tjenesteutvikling, endring av arbeidsprosesser, kompetanseutvikling mv. Programmet er planlagt gjennomført over seks år. Regjeringen foreslår å bevilge 220 mill. kroner til programmet i 2012. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til det brede og viktige mandatet som er gitt Nav gjennom formålsparagrafen, ved å legge til rette for en effektiv arbeids- og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes og arbeidslivets behov. Arbeids- og velferdsforvaltningen skal møte det enkelte mennesket med respekt, bidra til sosial og økonomisk trygghet og fremme overgang til arbeid og aktiv virksomhet. Nav skal ha en helhetlig og samordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdloven, lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids- og velferdsforvaltningen.

Flertallet viser til at det er en sentral målsetting at arbeids- og velferdsforvaltningen, gjennom et likeverdig samarbeid mellom kommune og stat, bidrar til å realisere disse lovenes formål. Dette gjelder målsettingen om å få flere i arbeid og aktivitet og færre på stønad og å bedre levekårene for vanskeligstilte, samt bidra til sosial og økonomisk trygghet.

Flertallet støtter forslaget om å videreføre det høye tiltaksnivået fra 2011 på om lag 71 200 tiltaksplasser i 2012. Flertallet vil særlig understreke viktigheten av jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne og at forslaget innebærer 1 000 flere tiltaksplasser for personer med nedsatt arbeidsevne sammenlignet med 2011, og at 500 tiltaksplasser knyttes til jobbstrategien. Flertallet understreker at jobbstrategien må være en langsiktig innsats.

Flertallet viser ellers til at ungdom, innvandrere, langtidsledige og personer med nedsatt arbeidsevne er utsatte grupper på arbeidsmarkedet, og skal prioriteres ved inntak til arbeidsmarkedstiltak.

Flertallet støtter også at det bevilges 25 mill. kroner til et forsøk med tilretteleggingstilskudd for arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne, og 10 mill. kroner til et utvidet forsøk med funksjonsassistanse i arbeidslivet. Flertallet viser til at det vil bli opprettet en mentorordning for å styrke oppfølgingen av målgruppen for jobbstrategien ute i virksomhetene og at Arbeids- og velferdsetaten får økte ressurser knyttet til jobbstrategien.

Flertallet legger avgjørende vekt på at et arbeidsliv for alle forutsetter et godt arbeidsmiljø uten sosial dumping. Dette vil også bidra til at flere kan delta lenger i arbeidslivet. Et anstendig og velregulert arbeidsliv uten sosial dumping er avgjørende for den enkelte arbeidstaker, og for at seriøse virksomheter ikke skal tape i konkurranse med useriøse aktører. Som del av arbeidet mot useriøsitet og sosial dumping i norsk arbeidsliv foreslår regjeringen å bevilge 20 mill. kroner til Arbeidstilsynet til en godkjenningsordning og økt oppfølging overfor renholdsbransjen, og 10 mill. kroner til økt tilsynsaktivitet overfor bemanningsforetak og virksomheter som leier inn arbeidskraft. Flertallet støtter dette.

Flertallet mener det er svært viktig med økt innsats for å fjerne uønsket deltid og støtter at en særskilt bevilgning til dette videreføres i 2012. Flertallet viser for øvrig til den kommende behandlingen av Meld. St. 29 (2011–2012).

Flertallet viser til at regjeringen fortsetter den brede innsatsen for bedre fordeling og mot fattigdom. Den særlige innsatsen gjennom handlingsplan mot fattigdom videreføres i 2012.

Flertallet vil særlig fremheve kvalifiseringsprogrammet som ett av mange tiltak som er iverksatt for å bedre mulighetene og levekårene for utsatte grupper. Ved utgangen av april 2011 deltok 8 000 personer i programmet.

Flertallet viser til at av dem som gjennomførte og avsluttet kvalifiseringsprogram etter avtale med Nav-kontoret i løpet av 1. tertial 2011, gikk over 40 pst. til arbeid, utdanning og andre arbeidsrettede tiltak. Dette vurderer flertallet som et godt resultat, da samtlige deltakere i utgangspunktet har vesentlig nedsatt arbeidsevne.

Flertallet viser også til at innsatsen skjer på flere sektorer, slik som gratis leksehjelp, tiltak for å øke gjennomføringen i videregående opplæring gjennom partnerskapet i «Ny GIV» og innføring av valgfag på 8. trinn fra høsten 2012. Omlegging av bostøtteordningen i 2009 bidrar til at flere husstander mottar bostøtte og at innsatsen mot bostedsløshet og tilskudd til boligsosialt arbeid videreføres. Flertallet viser til at statlige tilskudd til tiltak for inkludering og deltakelse av utsatte barn og unge videreføres og til at den styrkede innsatsen overfor rusmiddelavhengige videreføres.

Flertallet viser til at regjeringen som en oppfølging av Fordelingsutvalgets utredning (NOU 2009:10) har lagt frem en stortingsmelding om fordelingspolitikken der det presenteres en bred politikk for en mer rettferdig fordeling. Den brede fordelingspolitikken omfatter virkemidler og innsatsområder som også er grunnleggende i en helhetlig og langsiktig innsats for å forebygge lavinntekt og fattigdom. Flertallet ser frem til stortingsbehandling av dette.

Flertallet viser til forslag om at ordningen med stønad til spesialtilpasset bil (gruppe 2-bil) utvides til å gjelde barn og unge med sterkt begrenset gangfunksjon og at endringen i regelverket vil gi familier med barn og unge med sterk funksjonsnedsettelse en lettere hverdag. Flertallet støtter dette.

Flertallet viser til at målet med de offentlige trygde- og stønadsordningene er å gi økonomisk trygghet, utjevne inntekt og bidra til selvhjelp. Samfunnet skal ta vare på dem som av ulike grunner ikke kan delta i arbeidslivet. Flertallet viser til Stortingets behandlingen av Prop. 130 L (2010–2011) der regjeringen foreslår en mer fleksibel uføretrygd, kombinert med bedre oppfølging av den enkelte, jf. Innst. 80 L (2011–2012). Flertallet peker på viktigheten av opptrappingen av folketrygdens minsteytelser som ble fullført i 2010.

Flertallet viser til at utgifter til dagpenger ved arbeidsledighet går ned, men utgifter til alderspensjon viser en kraftig økning. Økningen skyldes blant annet at mange benytter den nye muligheten til å ta ut tidligpensjon og kombinere dette med arbeid.

Frivillig sektor spiller en viktig rolle i velferdssamfunnet. Flertallet påpeker viktigheten av at regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med ideelle organisasjoner og viser til Fornyings- og administrasjonsdepartementets arbeid med å videreutvikle gode kvalitetskriterier og krav samt identifisere hvordan konkurransegrunnlaget kan utformes slik at leverandørenes reelle fortrinn og kvaliteter blir verdsatt i de enkelte anskaffelser.

Flertallet er enige med regjeringen i at regelverket om offentlige anskaffelser har et handlingsrom som bør utnyttes best mulig for å sikre gode tjenester til riktig pris. Dette forutsetter kunnskap om handlingsrommet knyttet til fastsettelse av blant annet kvalitetskrav, kontraktslengde, kontraktsform og muligheten for å reservere kontrakter for ideelle organisasjoner i konkrete anskaffelser.

Flertallet viser til at Fornyings- og administrasjonsdepartementet har gitt Direktoratet for forvaltning og IKT i oppdrag å utarbeide en veileder for offentlige anskaffelser av helse- og sosialtjenester. Veilederen skal omhandle temaer som blant annet kontraktenes lengde, fornuftig bruk av rammeavtaler, særtrekk ved ideelle organisasjoner og handlingsrommet for fastsettelse av kvalitetskrav. De ideelle organisasjonene blir invitert til å medvirke i dette arbeidet.

3.2 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti legger følgende prinsipper til grunn for arbeids- og sosialfeltet:

• At flest mulig skal delta i arbeidslivet for å sikre og styrke velferdssamfunnet.

• At velferdssystemene skal oppmuntre til arbeid og aktivitet. Det må lønne seg å jobbe.

• Alle har et ansvar for å bekjempe fattigdom og utstøting, og sikre alle norske borgere en anstendig levestandard som gjør dem i stand til å utnytte sine muligheter som deltakere i samfunnet.

• At man har gode velferdsordninger som sikrer at personer som av ulike årsaker ikke har mulighet til å delta fullt ut i det ordinære arbeidslivet, eller som opplever arbeidsledighet, får del i den alminnelige velferdsutviklingen.

Disse medlemmer vil understreke at den brede, tverrpolitiske enigheten om virkemidlene for å motvirke finanskrisen har sikret at Norge fortsatt har lav registrert arbeidsledighet. Samtidig er det grunn til bekymring når det er blitt 57 000 færre arbeidsplasser i privat sektor siden finanskrisen. Norsk eksportrettet industri er også sårbar i en turbulent internasjonal situasjon. Selv om den registrerte arbeidsledigheten i Norge er svært lav, så er det stadig flere mennesker som står helt eller delvis utenfor arbeidslivet. Andelen på helserelaterte ytelser har aldri vært høyere. Samtidig ser man en økning i antallet sosialklienter. Det er særlig bekymringsfullt at antallet unge uføre og unge sosialklienter øker kraftig. Disse medlemmer mener regjeringens politikk har sviktet og ikke klart å hjelpe flere inn i arbeidslivet eller hindre flere fra å falle ut. Disse medlemmer vil påpeke at under 20 pst. av de som går ut hele sykmeldingsperioden kommer direkte tilbake i arbeid. Selv om sykefraværet viste en gledelig nedgang i forrige periode, er det langt fra å oppfylle IA-avtalens mål. Disse medlemmer vil spesielt gjøre oppmerksom på at sykefraværet i Nav fortsatt er på et svært høyt nivå. Ifølge tall fra Finansdepartementet økte differansen mellom sykefraværet i befolkningen for øvrig og sykefraværet i Nav fra 1,1 pst. i 2009 til henholdsvis 2,8 og 1,86 pst. i 1. og 2. kvartal i 2011. Det er et klart og tydelig ansvar for departementet å gjøre noe med dette. Disse medlemmer mener det er viktig å ta alle gode krefter i bruk for å få folk raskt tilbake i arbeid. Det offentlige bør derfor i større grad enn i dag bruke ledig kapasitet ved private behandlingstilbud. Det er urimelig at arbeidstakere som får dekket helseutgifter av arbeidsgiver og slik kommer raskere tilbake i arbeid, senere får en «straffeskatt» på sykdom.

Disse medlemmer konstaterer at selv om deler av Navs virksomhet går i riktig retning, er det fortsatt store utfordringer på flere områder. Blant annet kan nevnes manglende individuell plan for mange mottakere av AAP, sviktende rutiner for personvern på flere kontorer samt en svikt i de såkalte «garantier» som regjeringen har gitt. Disse medlemmer vil påpeke at begrepet «garanti» innebærer noe annet enn en vanlig prioritering, og at det derfor kan svekke tilliten til velferdssystemet når «garantiene» brytes gang på gang. Verken ungdomsgarantien, oppfølgingsgarantien eller tiltaksgarantien fungerer i dag. Disse medlemmer viser i den forbindelse til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012. En samlet opposisjon ønsker en sterkere satsing på arbeidstrening og attføring enn regjeringen legger opp til, en politikk som ville hatt større effekt enn dagens såkalte «garantier».

Disse medlemmer vil understreke behovet for forutsigbarhet hva gjelder VTA-plasser. Det vises også til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har stått sammen om en rekke tiltak for å sikre at flere personer med nedsatt funksjonsevne kan få en sjanse i arbeidslivet.

Disse medlemmer har tydelig tatt til orde for et Nav-ombud, for eksempel etter modell fra pasient-ombudsordningen. Regjeringen lovet i den forbindelse å komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette, men har foreløpig ikke gjort det. Disse medlemmer mener det har tatt altfor lang tid for regjeringen å vurdere ordningen.

Disse medlemmer vil understreke verdien av det sivile samfunn og frivillige organisasjoner i arbeidet med å bekjempe fattigdom, få ned sykefraværet og hindre flere fra å falle ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener fattigdom i Norge rammer ikke hele, lett identifiserbare grupper, men enkeltpersoner innenfor et bredt spekter av grupper. Disse medlemmer mener at fattigdom best kan bekjempes gjennom kombinasjonen av en politikk som legger til rette for verdiskaping, høy yrkesdeltakelse, en aktiv skolepolitikk som gir muligheter til alle og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse. Disse medlemmer viser til at det er vanligst, både i Norge og andre europeiske land, å måle fattigdom gjennom et relativt mål (EU- eller OECD-skala), mens det i andre land hvor ekstrem fattigdom er mer vanlig gjerne fokuseres på absolutte fattigdomsmål. Disse medlemmer konstaterer at basert på fattigdomsmålene i bruk, har andelen fattige økt i Norge under denne regjeringen. Det er ekstra bekymringsfullt at andelen fattige barn har økt kraftig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det satses langt sterkere på en målrettet fattigdomspolitikk enn hos regjeringen.

Disse medlemmer mener det er avgjørende å følge opp Brochmann-utvalgets rapport med en gjennomgang av alle offentlige støtteordninger for å sikre at det i størst mulig grad lønner seg å arbeide fremfor å stå utenfor arbeidslivet. Disse medlemmer vil også ta til orde for en bred gjennomgang av egenandeler, skatteregler og støtteordninger i Norge for å sikre at ikke forskjellige ordninger bygger på motstridende målsettinger. Det er også en utfordring at flere ordninger er direkte knyttet til at mottaker ikke deltar i arbeidslivet, mens en person med tilsvarende inntekt i arbeidslivet ikke vil nyte godt av ordningen. Da kan systemet bidra til at færre får en oppmuntring til å jobbe.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for endringer i arbeidsmiljøloven for å bidra til et mer tidsriktig, fleksibelt og formålstjenlig arbeidsliv. Arbeidsmiljølovens beskyttelse av arbeidstakerne må ivaretas, samtidig som forsiktige oppmykninger sikrer mer fleksibilitet. I første halvdel av 2012 skal Meld. St. 29 (2010–2011) Felles ansvar for eit godt og anstendig arbeidsliv behandles av Stortinget. Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil i den forbindelse komme nærmere tilbake til disse partienes forslag til endringer.

Disse medlemmer viser for øvrig til merknadene hvor Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står sammen i budsjettinnstillingen.

3.3 Generelle merknader fra Fremskrittspartiet

Generelt

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norge står overfor store utfordringer både på det velferdspolitiske området og når det gjelder forholdene i arbeidsmarkedet, som er grunnlaget for en god velferdspolitisk bæreevne.

Norge er et lite land med i underkant av 5 millioner innbyggere. Mer enn 1 million personer lever til enhver tid av ytelser fra folketrygden. Økningen av antallet personer på uføreytelser, særlig yngre uføre, er bekymringsfull og har vært det lenge. Mens antallet uførepensjonerte ved utgangen av 1980 var i underkant av 160 000 personer, er antallet varig uføretrygdede i dag over 303 000. Fremskrittspartiet mener enkeltmennesket har hovedansvaret for å sørge for seg og sine nærmeste. Dette innebærer at vi må legge til rette for et samfunn som gir alle muligheten til å utnytte sine evner og anlegg på en positiv måte både for seg selv og for samfunnet. Det vil bidra til å redusere antall personer i varig fattigdom, ved at flere får muligheten til å oppleve selvforsørgelse gjennom den trygghet og glede det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet mener det er helt avgjørende at man legger til rette for at hvert enkelt menneske skal få muligheten til å utnyttet sine ressurser om man skal lykkes med arbeidslinjen. Norge har et velutviklet velferdssystem som skal sørge for at alle som av en eller annen grunn faller utenfor samfunnets vanlige rammer, på grunn av sykdom, skade eller lyte, skal få økonomisk, medisinsk eller sosial bistand til å leve så tilnærmet normalt som mulig. Det offentlige skal ha et sterkt og godt sikkerhetsnett for dem som ikke er i stand til å greie seg selv, av helsemessige årsaker.

Disse medlemmer mener det er helt avgjørende at Arbeids- og velferdsforvaltningen (Nav) – sørger for at tilgjengelige hjelpe- og støtteordninger blir satt inn overfor dem som har behov så tidlig som mulig.

Et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle

Disse medlemmer er opptatt av å skape et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Fortsatt er det en stor gruppe personer mellom 16 og 67 år som ufrivillig står utenfor arbeidslivet. I statsbudsjettet for 2012 er tallet anslått til ca. 600 000 personer. Å overføre unge mennesker til en permanent, inaktiv tilværelse med passive ytelser fra folketrygden som livsgrunnlag, er en fallitterklæring. For alle dem som har en mulighet til å utnytte eller opparbeide en arbeidsevne – stor eller liten – må det utvikles bedre rutiner og prosesser for oppfølging, kvalifisering og trening som kan bidra til å styrke deres muligheter til en mer aktiv og givende tilværelse.

Disse medlemmer viser til en utredning fra Stortingets utredningsseksjon i 2010, utført på oppdrag fra Fremskrittspartiet, hvor det fremkommer at utbetalingene til uførepensjon kan reduseres med om lag 700 mill. kroner pr. år ved å bidra til at halvparten av de som i dag står utenfor arbeidslivet og som ønsker seg inn blir inkludert i arbeidsstyrken. I tillegg til økning av livskvaliteten til dem det gjelder, er det viktig for samfunnsøkonomien å sette inn tiltak på dette området. Fremskrittspartiet mener at arbeidsmarkedstiltak må baseres på individuelle vurderinger, og være kombinasjoner av forskjellige tiltak i en helhetstenkning. Målet må være å øke muligheten for flere i ordinært arbeid, forebygge og dempe skadevirkningene av arbeidsledighet, samt hindre at arbeidstakere faller ut av arbeidslivet.

Disse medlemmer mener det er et behov for endringer i arbeidsmiljøloven for å bidra til et mer tidsriktig, fleksibelt og formålstjenlig arbeidsliv og -miljø som er mer i overensstemmelse med arbeidstakernes ønsker og behov. Samfunnet, arbeidsmarkedet, den teknologiske utvikling, kommunikasjon og samferdsel er betydelig endret i forhold til situasjonen da arbeidsmiljøloven ble innført i Norge i 1977. Arbeidsmiljøloven er basert på den første arbeidervernlovgivningen fra slutten av 1800-tallet og arbeidervernloven av 1936. Senere er arbeidsmiljøloven endret flere ganger, og gjeldende lov trådte i kraft i 2006.

Disse medlemmer viser til at mange av dagens arbeidstakere ønsker anledning til å arbeide utradisjonelt for å kunne legge til rette for en mer fleksibel fritid. Det er, blant annet derfor, grunn til å se nærmere på en modernisering av arbeidsmiljøloven. Ønsket om en modernisering og revisjon av arbeidsmiljøloven skal ikke på noen måte bidra til å svekke hensynet til arbeidstakernes helse og sikkerhet, men bedre forholdene og gi arbeidstakerne rett til valgmuligheter når det gjelder å tilrettelegge og justere forholdet mellom arbeid og fritid. Muligheter til å skape en familiesituasjon som er tilpasset den enkelte familie er viktig for å styrke familienes generelle levekår og trivsel i samfunnet. Mer fleksibilitet i arbeidssituasjonen vil bidra til det.

Velferd

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet er opptatt av å legge til rette for en velferdspolitikk som sikrer trygghet for den enkelte. Dette innebærer blant annet at man har et velferdssystem som sikrer den enkelte rett ytelse til rett tid. Velferdsreformen, som ble iverksatt fra 2006, har ikke fungert etter Stortingets intensjon. Det ser ut til at Navs organisasjonsform har ført til at kompetansen og kvaliteten på tjenestene er blitt flyttet fra førstelinjen, der brukerne møter systemet, til bakenforliggende forvaltningsenheter som brukerne ikke har adgang til. Altfor mange brukere møter uakseptable ventetider, manglende informasjon, byråkrati og et komplisert system de ikke har oversikt over. Det må foretas en gjennomgang og omorganisering av Nav som fører kompetanse tilbake til førstelinjetjenesten, og som bidrar til den forenkling og forbedring av tjenestene som var et samlet stortings ønske da velferdsreformen ble behandlet. En lang rekke tilbakemeldinger, henvendelser og oppslag i pressen tyder på at Stortingets enstemmige forutsetninger ikke er oppfylt.

Disse medlemmer har merket seg at flere av landets største interesseorganisasjoner, som til sammen representerer en halv million mennesker med ulike diagnoser og hjelpebehov, mener det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. I en spørreundersøkelse utført av TV 2, høsten 2010, slår 18 organisasjoner fast at det offentlige hjelpeapparatet ikke fungerer godt nok. Lovfestede rettigheter forutsetter klare kriterier for hvem som kan få innfridd rettighetene og hvem som ikke har et rettmessig krav.

Disse medlemmer vil understreke at en lovfestet rettighet skal innfris når en er kvalifisert for dette. Det er derfor grunn til å stille spørsmålet: Hvor mange slike enkeltsaker tåler et system før en kan si at en har en systemsvikt? Det vises for øvrig til Representantforslag 36 S (2010–2011) fra fra representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre, om en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede rettigheter, jf. Innst. 297 S (2010–2011). Disse medlemmer mener det er både viktig og riktig at våre grunnleggende velferdstjenester er finansiert av folketrygden. Dette for å sikre et tilnærmet likt tilbud over hele landet, uavhengig av bosted, egen eller kommunens økonomi. Disse medlemmer ønsker blant annet å lovfeste retten til sykehjemsplass finansiert av folketrygden.

Pensjon

Disse medlemmer viser til at Pensjonsreformen ble iverksatt fra 1. januar 2011. Mange pensjonister, og grupper av pensjonister, engasjerer seg nå i kampen mot levealdersjustering, underregulering og økt beskatning av pensjonistenes inntekter. Fremskrittspartiet var det eneste partiet i Stortinget som ikke støttet innføringen av pensjonsreformen. Nye skatteregler for pensjonister ble innført fra 1. januar 2011, og sammen med konsekvensene av ny alderspensjon i folketrygden vil dette bidra til en betydelig endret situasjon for pensjonistenes fremtidige økonomi. Det er ikke vanskelig å forstå at de dyptgripende endringer som er foretatt, oppfattes av mange pensjonister som løftebrudd som vil ramme mange av dem som ikke har muligheter til å tilpasse seg situasjonen, som allerede er blitt for gamle til å påvirke sin pensjonisttilværelse.

Disse medlemmer vil påpeke at Fremskrittspartiet vil fortsette sin kamp, slik partiet har gjort i mer enn 20 år i Stortinget, for at gifte/samboende pensjonisters grunnpensjon ikke skal utsettes for avkorting begrunnet i sivil status, og vil fremme forslag om en fortsatt nedtrapping av avkortingen på samme måte som partiets representanter tidligere har fått begrenset gjennomslag for.

Jobbstrategi – et arbeidsliv for de med nedsatt arbeidsevne

Disse medlemmer ønsker et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle. Norge har sammenlignet med andre land lav arbeidsledighet, men enkelte grupper, blant annet funksjonshemmede, står i stor grad utenfor arbeidslivet. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at nivået for funksjonshemmede som er i arbeid lenge har vært stabil. I SSBs tilleggsundersøkelse om funksjonshemmede i Arbeidskraftundersøkelsen for 2. kvartal 2010 fant man at andelen sysselsatte blant personer med funksjonshemning var 43,6 pst. Blant menn med funksjonshemning var 45,8 pst. sysselsatte. Tilsvarende tall for kvinner var 41,8 pst. I hele befolkningen var andelen henholdsvis 76,6 og 72,4 pst. Av de 323 000 ikke-sysselsatte funksjonshemmede var det om lag 78 000, eller 24 pst. som oppga at de ønsket arbeid. Av dem ble 20 000 klassifisert som arbeidsledige ut fra kriteriene om aktiv søking og tilgjengelighet for arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) sin skriftserie 02/11 «Et arbeidsliv for alle?», hvor det blir avdekket følgende hovedfunn når det gjelder brukererfaringer og problemområder:

• Ingen deltidsstillinger ledige.

• Blir ikke ansatt.

• Får ikke tilrettelagt arbeidssituasjon.

• Blir sagt opp eller oppfordret til å si opp frivillig.

• Manglende kommunikasjon innad i Nav.

• Manglende og ikke individuell tilpasset arbeidsrettet tiltak.

• Veiledningssvikt i Nav.

• Manglende tilgang på hjelpemidler i tide.

• Presset til uførepensjon.

• Manglende tilrettelegging i utdanning fører til frafall.

• Manglende sosiale tjenester.

• Mangelfulle transportordninger.

• Pårørendes stilling.

For å løse disse problemene, og sikre et fleksibelt arbeidsliv med plass til alle, mener disse medlemmer det er behov for å sette i verk en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede og kronisk syke kommer i arbeid.

Disse medlemmer viser til regjeringens jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, og synes det er positivt at det fremmes en jobbstrategi for denne gruppen. Men hovedproblemet er at altfor mange tiltak er kun en videreføring av de forsøksordningene som allerede eksisterer i dag.

Disse medlemmer viser videre til forslag og innspill som er fremmet fra både «Erfaringsidépanelet», og «Brukerutvalget».

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslår å øke bevilgningen med 560 mill. kroner ut over regjeringens forslag, for å iverksette og styrke en rekke tiltak som vil bidra til at flere funksjonshemmede og kronisk syke kommer i arbeid.

Disse medlemmer viser til følgende tiltak:

• Økt bruk av tilretteleggingstilskudd styrkes med 30 mill. kroner. Ordningen bør utvides til også å omfatte de bedriftene som ikke har IA-avtale.

• Økt bruk av funksjonsassistanse styrkes med 6 mill. kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet at ordningen med funksjonsassistanse må gjøres til en varig ordning innenfor folketrygdloven.

• Traineeordningen må gjennomgås med sikte på om den er innrettet og benyttet riktig. I tillegg bør ordningen videreføres og videreutvikles, samt gjøres gjeldende for andre deler av arbeidslivet enn bare staten.

• Arbeids- og utdanningsreiser styrkes med 6 mill. kroner. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å gjøre ordningen varig innenfor folketrygden, slik at det blir en permanent ordning for de som trenger det.

• Bedre tilgangen på lese- og skrivehjelp. Bevilgningen økes med 3 mill. kroner.

• Økt bruk av lønnstilskudd, innføring av forsøksordning med fleksibelt lønnstilskudd, og øvrige tiltak knyttet til å få flere funksjonshemmede og kronisk syke inn i arbeidslivet styrkes med 515 mill. kroner.

• Opprettelse av 8 000 flere arbeidsmarkedstiltaksplasser, bevilgningen styrkes med totalt om lag 800 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet ønsker en langt mer offensiv og målrettet jobbstrategi for å få flere som står utenfor arbeidsmarkedet inn i arbeidslivet, og foreslår derfor samlet sett å styrke bevilgningen med 1 360 mill. kroner til ulike tiltak til dette formålet, i sitt alternative statsbudsjett for 2012.

3.4 Generelle merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det må legges til rette for et samfunn med muligheter for alle. Velferdsstaten skal ikke være alt for alle, men skal være sterk for den som har behov for hjelp. Disse medlemmer mener derfor at det overordnede målet i arbeids- og sosialpolitikken er å bidra til at flest mulig mennesker kan få oppleve den trygghet det er å ha et inntektsgivende arbeid å gå til.

Disse medlemmer viser til den store grad av uro og usikkerhet som verdensøkonomien er preget av denne høsten, og understreker at dette gjør det særlig viktig å vedta et ansvarlig budsjett som sikrer et bærekraftig og trygt grunnlag for velferdssamfunnet. Disse medlemmer registrerer at norsk økonomi for øyeblikket er god, men innser at dette kan endre seg raskt dersom det viser seg at verdensøkonomien forverrer seg ytterligere i 2012. Dersom det skjer vil det raskt kunne få negative konsekvenser for arbeidsplasser i eksportnæringen og i norsk økonomi for øvrig. Disse medlemmer har videre registrert at regjeringen har foreslått å endre reglene for permittering tilbake til det de var før finanskrisen i 2008–2009, som implisitt tilsier at regjeringen mener norsk økonomi er tilbake til det normale. Disse medlemmer støtter forslaget, men under forutsetning av at en ny regelendring kan iverksettes raskt dersom situasjonen i verdensøkonomien igjen tilsier at det er nødvendig med mer lempelige regler for permitteringer.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås en ramme på 357 521 036 000 kroner til Arbeidsdepartementets felt, noe som er en reduksjon i forhold til regjeringens forslag på 454 000 000 kroner. Samtidig innebærer Høyres alternative statsbudsjett for 2012 en klar og tydelig satsing på å få flere mennesker inn i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til at selv om det også er et samfunnsøkonomisk problem at stadig flere faller ut av arbeidsmarkedet, er det først og fremst et problem for den enkelte. Arbeid og livskvalitet henger nært sammen. Arbeid skaper fellesskap, deltakelse og inkludering. Dessuten er manglende tilknytning til arbeidslivet den viktigste årsaken til ny-fattigdommen, og til manglende inkludering av innvandrere.

Disse medlemmer vil peke på at over 600 000 mennesker i dag mottar helserelaterte ytelser, og at regjeringen varsler en økning i antallet uføre og antallet på arbeidsavklaringspenger i 2012. Økningen er spesielt sterk for gruppen som er unge uføre. Disse medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt.

Samtidig er sykefraværet på vei opp igjen etter en gledelig, men tilsynelatende kortvarig nedgang i 2010. IA-avtalens målsettinger er fortsatt langt fra oppnådd og utviklingen går ikke i riktig retning. Disse medlemmer er likevel glade for at regjeringen i Prop. 89 L (2010–2011) Endringer i arbeidsmiljøloven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers sykdom), jf. Innst. 394 L (2010–2011), har fulgt opp noen av Høyres krav om raskere og bedre oppfølging av langtidssykmeldte, og håper disse tiltakene, hvis riktig implementert, vil bidra til en reduksjon i sykefraværet. Disse medlemmer viser samtidig til sin bekymring for at tiltakene beskrevet i Prop. 89 L (2010–2011) kan vise seg å være unødvendig byråkratiske for næringslivet å forholde seg til. Som disse medlemmer skrev i Innst. 394 L (2010–2011) er det for disse medlemmer «avgjørende at man hele tiden holder et våkent øye på farene for overadministrasjon». Disse medlemmer mener like fullt at flere tiltak er nødvendige for å få ned sykefraværet, og vil derfor oppfordre regjeringen til å sette inn ytterligere tiltak på dette feltet.

Disse medlemmer mener nøkkelen til en varig, trygg og bærekraftig velferd ligger i å ta i bruk den kunnskapen og arbeidslysten som ligger i befolkningen. Å få flere inn i arbeidsmarkedet er også et avgjørende bidrag til Norges fremtidige konkurransekraft. Disse medlemmer ønsker anstendige ordninger for dem som står utenfor arbeidslivet, men vil samtidig ha fokus på krav til aktivitet, deltakelse og arbeid. Disse medlemmers målsettinger i arbeids- og sosialpolitikken for perioden 2009 til 2013 er:

• 1. Styrking av arbeidslinjen. Det skal lønne seg å jobbe.

• 2. Å skape en lavere terskel inn i arbeidslivet både gjennom en oppmykning av regelverket og gjennom bedre tiltak for dem som står utenfor.

• 3. En mer målrettet fattigdomssatsing som skal gjøre det lettere for fattige å få det bedre samtidig som en har ekstra fokus på barn i fattige familier.

Disse medlemmer viser til Høyres alternativ statsbudsjett for 2012, der disse målsettingene gis uttrykk i fire hovedsatsinger som vil bidra til å styrke Norges konkurransekraft og fremtidige velferd:

Satsing 1: Flere i aktivitet og arbeid i arbeidslivet

Disse medlemmer viser til Høyres politikk for tidlig innsats rettet inn mot sykmeldte som er beskrevet i tidligere års budsjetter og som videreføres også i år. I årets budsjett bør den viktigste satsingen rettes inn mot neste trinn: Tiltakene som settes inn når en person først er falt ut av arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser til at store deler av innsatsen på dette feltet i dag brukes til å vurdere og trene mennesker som så skal plasseres i arbeidslivet (train and place). Selv om denne fremgangsmåten kan være riktig for noen, er det mye som tyder på at sjansen for å komme tilbake til arbeid øker dersom en i stedet plasserer folk raskt ut i arbeidslivet og gir dem trening der, naturligvis med tett oppfølging fra enten Nav eller en attføringsaktør. Disse medlemmer viser for eksempel til formidlingstallene for tiltaket Arbeid med bistand, samt til OECDs rapport «Transforming Disability into Ability » (2003).

Disse medlemmer understreker at en slik satsing på arbeidstrening i arbeidslivet forutsetter tett oppfølging.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det satses over 500 mill. kroner, hvorav 400 mill. kroner er friske midler, på arbeidstrening i arbeidslivet. Satsingen vil innebære økt aktivitet og større krav til både attføringssektoren og Nav.

Satsingen kan oppsummeres i fem punkter:

• 1. En sterk vridning mot og styrking av de tiltakene som driver arbeidstrening i selve arbeidslivet, for eksempel Arbeid med Bistand, VTAO (Varig tilrettelagt arbeid i ordinær bedrift) og tidsbegrenset og tidsubegrensede lønnstilskudd. Økning av takstene for arbeid med bistand. Hovedregelen skal være trening og oppfølging i arbeidslivet, ikke utenfor arbeidslivet.

• 2. Styrking av Navs kontakt med næringslivet gjennom arbeidslivssentrene.

• 3. En forsterket innsats mot arbeidsgivere som tar imot personer med nedsatt arbeidsevne, blant annet gjennom forenkling av lønnstilskuddsordningen, mer forutsigbarhet og styrking av tilretteleggingsgarantien gjennom Grønt Kort.

• 4. En ny og bredere innsats for arbeidsformidling som både inkluderer Nav, attføringsbedriftene og andre private bedrifter. Høyre vil utvikle et system langs følgende linjer:

• • Alle aktører, både private (attføringsbedrifter, bemanningsbyråer, coacher) og offentlige kan formidle Nav-brukere med nedsatt arbeidsevne inn i arbeidslivet etter oppdrag fra Nav.

  • Når vedkommende formidles inn i arbeidslivet får formidler og arbeidsplass utbetalt en bonus.

  • Det kommer igjen en bonus dersom vedkommende er i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.

• 5. Staten er i dag blant de dårligste til å inkludere mennesker med nedsatt arbeidsevne. Høyre vil vurdere et system hvor offentlig sektor pålegges konkrete mål for inkludering av personer som i dag står utenfor arbeidsmarkedet.

Disse medlemmer viser også til Høyres vedvarende sterke satsing for å få funksjonshemmede ut i arbeidslivet, og følger opp flere målrettede tiltak til denne gruppen i sitt alternative statsbudsjett for 2012.

Høyres arbeidslivssatsing, alternativt statsbudsjett for 2012

Satsing 2: Snu i døra

Disse medlemmer mener at ingen unge som ikke har sterkt redusert helse skal kunne gå på passive offentlige overføringer. Høyre mener det trengs en forsterket innsats rettet inn mot unge, og har i første omgang prioritert innsatsen rettet mot unge sosial-klienter som senere kan ende på uføretrygd.

Høyre vil ha en «snu-i-døra»-praksis på alle Nav-kontor i hele Norge. Dette innebærer blant annet følgende:

• a) Absolutt skjerpet krav om aktivitetsplikt og oppmøteplikt for alle fra første dag og første møte med Nav.

• b) En egen pott til å følge opp aktivitetsprosjektet over hele landet.

• c) Skjerpet krav til kutt i ytelsene for brukere som ikke stiller opp på aktivitet. Nav har i dag anledning til å kutte i ytelsene, men gjør det sjelden.

• d) En gjennomgang av alle ytelser til unge på sosial-hjelp, herunder individstønad og bostøtte til unge som bor hos sine foreldre eller foresatte, for å sikre at ordningene oppmuntrer til arbeid eller utdanning.

• e) Langt mer bruk av tiltak med arbeidstrening i arbeidslivet særlig for unge Nav-brukere.

Satsing 3: Funksjonshemmede inn i arbeid

Disse medlemmer viser til Høyres handlingsplan «Fra godt nok til best mulig» som følges opp i Høyres alternative statsbudsjett for 2012, blant annet ved å innføre en tilretteleggingsgaranti og gjennom å gjøre ordningene med funksjonsassistent og arbeids- og utdanningsreiser permanente.

Regjeringen har også lagt frem en handlingsplan: Jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne, som inneholder en del gode tiltak, men alt i alt er tiltakene for beskjedne. Høyre følger derfor opp sin satsing på funksjonshemmede også i dette budsjettet, og går blant annet inn for å gjøre funksjonsassistentordningen og ordningen med arbeids- og utdanningsreiser til permanente ordninger innenfor folketrygden. Som det går frem av Høyres arbeidslivssatsing for 2012, bevilger vi 50 mill. kroner ut over regjeringens ramme til tiltak for denne gruppen. Vi vil i tillegg beholde den delen av skattefradraget for store sykdomsutgifter som er med å hjelpe folk ut i arbeidslivet, til en kostnad på 51 mill. kroner.

Også i år opprettholdes satsingen på VTA-plasser ved å vri tiltaksplasser bort fra dem som står nær arbeidsmarkedet og over til dem som står lenger unna arbeidslivet.

Disse medlemmer sier nei til regjeringens omlegging av finansieringssystemet for tiltaksplasser i skjermet sektor. En slik omlegging er naturlig å se i et bredere perspektiv etter at Brofoss-utvalget legger frem sin innstilling.

Satsing 4: Kamp mot fattigdom

Disse medlemmer understreker at de viktigste tiltakene for å bekjempe fattigdom er en skole som gir alle barn gode muligheter, samt en politikk for å sikre høyest mulig deltakelse i arbeidslivet. Samtidig vil det alltid være noen som i kortere eller lengre perioder faller utenfor. Høyre dobler derfor innsatsen rettet inn mot fattige barn og unge. Disse medlemmer viser også til merknadene i Innst. 14 S (2011–2012) fra Høyres medlemmer i familie- og kulturkomiteen som viser hele Høyres satsing mot fattigdom.

3.5 Generelle merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er opptatt av å sikre et bærekraftig velferdssamfunn som kan sikre trygghet for de som faller utenfor i dag, men også i fremtiden. En av de viktigste politiske utfordringene ligger i å sikre at de som kan delta i arbeidslivet får muligheten til det. Dette medlem vil i den sammenheng påpeke at utfordringen i utformingen av sysselsettings- og inntektspolitikken i årene fremover ligger i at Norge har et høyt sykefravær, et økende antall mennesker med nedsatt arbeidsevne og mange uføretrygdede. Over 1/4 av befolkningen går på trygd, mens rett over 40 pst. er i arbeid. 600–700 000 mennesker i arbeidsfør alder har falt utenfor arbeidslivet. Å fremheve at Norge samtidig har lavere registrert arbeidsledighet enn de fleste OECD-land, er i og for seg korrekt, men har altså et beklagelig motstykke i at en større andel i Norge synes å bli skjøvet ut av ledighetsstatistikken og inn i trygdestatistikken. Dette medlem vil påpeke at selv om IA-arbeidet har gitt gode resultater i mange enkeltvirksomheter og at sykefraværet har gått noe ned, er måloppnåelsen fortsatt svak for arbeidslivet som helhet. Dette medlem mener at trygdeytelsene skal gi verdighet for dem som trenger det og samtidig stimulere til arbeid. Individuell tilpasning for dem som har restarbeidsevne er viktig. Dette medlem mener at det må ses kritisk på både sykmeldingspraksis og på faktisk lederforankring av inkluderingsarbeidet i den enkelte virksomhet. De nye reglene for oppfølging av sykmeldte er noe dette medlem har etterlyst, og er glad for er satt i verk.

Dette medlem viser til at det gjennomsnittlig i 2011 er registrert 217 000 mennesker med nedsatt arbeidsevne. Det er en stor økning, samtidig som regjeringen har nedprioritert antallet tiltaksplasser for denne gruppen. Dette medlem registrerer at i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 legges det opp til et enda lavere nivå enn til nå i 2011. Til nå har det nemlig vært over 57 500 mennesker med nedsatt arbeidsevne i gjennomsnitt på tiltaksplasser, mens det for 2012 er foreslått 54 200 tiltaksplasser. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 der det foreslås 5 000 flere tiltaksplasser for mennesker med nedsatt arbeidsevne. Dette medlem viser også til Kristelig Folkepartis satsning på Nav som er helt nødvendig for å kunne gjennomføre Stortingets mål på arbeids- og sosialfeltet. Det store presset på de ansatte og det utdaterte IKT-systemet er til hinder for å lykkes med å holde på, og få flere mennesker i arbeid.

Dette medlem understreker at det skal ligge fast at velferdsordningene skal sikre verdighet og rimelige levevilkår for personer som ikke har mulighet til å sikre dette selv gjennom deltakelse i arbeidslivet, samtidig som det er rett og rimelig både å forvente og kreve at alle som har muligheter for det, deltar i arbeidslivet. Det er helt nødvendig med en aktiv offentlig innsats i samarbeid med arbeidslivets parter for å forhindre at personer utstøtes fra arbeidslivet, og en aktiv innsats for å hjelpe særlig de mest utsatte gruppene i arbeidslivet til å kunne være en del av dette. Det vil være like nødvendig å sikre at velferdsordningene er innrettet slik at også de stimulerer til arbeidsinnsats, samtidig som de skal forhindre fattigdom for dem som vil være avhengige av dem. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti vil være innstilt på å bidra i en politisk dugnad for å sikre verdige, men samtidig bærekraftige velferdsordninger i årene fremover.

Utover arbeidet for å få ned sykefraværet og stoppe veksten i bruk av uføreytelser i de tilfeller hvor det kunne vært unngått, vil dette medlem også peke på to andre hovedutfordringer i arbeidsmarkedspolitikken de kommende årene:

• Dempe etterdønningene av finanskrisen og effektene av den pågående gjeldskrisen i Europa for den delen av arbeidsmarkedet som er hardest utsatt, det vil si eksportrettede næringer.

• Motvirke den stadig voksende todelingen også blant ordinære arbeidssøkere, hvor en urovekkende høy andel av de ledige er unge som ikke slipper inn på arbeidsmarkedet.

Dette medlem viser til følgende forslag i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 i denne innstilling, som understreker viljen til en aktiv politisk satsing på tiltak for å bistå særlig de mest utsatte gruppene i arbeidsmarkedet, og sikre overgang fra trygd til arbeid, innenfor en samlet ansvarlig budsjettramme:

• Styrking av arbeidsmarkedstiltak rettet mot personer med nedsatt arbeidsevne.

• Ytterligere styrking av arbeidstreningstilbud i regi av frivillige organisasjoner, kommuner etc., som en del av en forsterket tiltakspakke mot fattigdom.

• Halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, for å opprettholde og styrke opptaket av nye lærlinger i en tid hvor det er manko på lærlingeplasser i forhold til etterspørselen av dette fra unge lærlingekandidater.

• En ytterligere dreining av skatte- og avgiftssystemet med sterkere vektlegging av grønne skatter, og lettelser i andre skatter og avgifter rettet mot næringslivet og personer med lave inntekter, for å stimulere til økt aktivitet og sysselsetting.

Dette medlem støtter de tiltakene som ble gjennomført av regjeringen Bondevik II i perioden 2001–2005 for å bekjempe fattigdom i Norge, og støtter også i all hovedsak de tiltak som er gjennomført av regjeringen Stoltenberg II i årene 2005–2010. Det viktigste spørsmålet nå er ikke hvem som har gjort minst eller mest, men om tiltakene så langt er tilstrekkelige for at Stortinget skal nå de mål om fattigdomsbekjempelse som det er bred enighet om. Dette medlem må dessverre fastslå at svaret på det er nei, og at det fortsatt er betydelige utfordringer i arbeidet for avskaffelse av fattigdom. Mer enn 70 000 barn lever med vedvarende fattigdom i Norge. Sammenlignet med treårsperioden 2004 til 2006, er det 6 500 flere barn som nå lever i fattigdom.

Dette medlem viser til Representantforslag 20 S (2009–2010), fra Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Knut Arild Hareide, der Kristelig Folkeparti inviterte til en nasjonal dugnad mot fattigdom med en rekke forslag til målrettede tiltak, jf. Innst. 178 S (2009–2010). Disse tiltakene er fulgt opp i våre prioriteringer i alternativt statsbudsjett for 2012:

• Økt satsing på tiltak som kan få flere mennesker i arbeid.

• Økte sosialhjelpssatser og etablering av statlige minstesatser, for å skaffe ro omkring livssituasjonen til mottakere av sosialhjelp i en periode hvor de bør ha all fokus rettet mot å samarbeide med Nav-kontoret lokalt om å finne alternativer til dette.

• Styrket satsing på rusomsorg i privat ideell regi, for å avvikle køene av personer som venter på tilbud.

• Fjerning/reduksjon av egenandeler på tannhelsetjenester og helsetjenester hos særlig utsatte grupper som sosialhjelpmottakere og deltakere på kvalifiseringsprogram, slik at ikke mangel på tannhelsebehandling eller medikamentell behandling utskrevet av fastlege skal øke tersk-lene for å delta i arbeidsrettede aktiviteter.

• Økt satsing på sosiale inkluderingstiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner, særlig rettet mot barn og unge.

Dette medlem viser til at et arbeidsliv som inkluderer alle er det beste virkemiddelet mot fattigdom. Gode velferdsordninger og et sosialt ansvarlig skattesystem bidrar til relativt begrensede inntektsforskjeller i Norge, sammenlignet med mange andre land. Men dette alene løser ikke fattigdomsutfordringen. Det er behov for bedre og sterkere målretting av den offentlige innsatsen for å bedre livssituasjonen til mange enkeltpersoner med de svakeste levekårene i landet. Tiltak for inntektssikring og arbeidsretting, tiltak for bedre levekår og tiltak for sosial inkludering av barn og unge er viktige innsatsområder.

Dette medlem viser til at mange mennesker blir definert som å leve i fattigdom, men ikke nødvendigvis alltid gjør det. Relativ fattigdom gir ikke et treffsikkert bilde av hvem som trenger hjelp. Med en tydeligere definisjon av fattigdom og mer kunnskap om hvem som er fattige, kunne man ha hjulpet flere.

3.6 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkt under rammeområde 7

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst.2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de fremkommer i finansinnstillingen. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

1. Vedrørende kap. 2680 post 72. Riktig tall fra Fremskrittspartiet er 11 mill. kroner, ikke 11 000 kroner. Det vil si at under kap. 2680 post 72 skal det stå 119 000 mill. kroner (+ 11 mill.) og ikke 108 011 mill. kroner (+ 11 000). jf. merknad under kap. 2680.