Når det gjelder kapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet

Regjeringen gir i budsjettproposisjonen for 2012 en egen omtale av forskning og utvikling i budsjettforslaget som helhet, der prioriteringene og fordelingen på ulike departementer framgår, jf. del III i proposisjonen for Kunnskapsdepartementet.

Regjeringen ønsker å styrke den nasjonale forskningsinnsatsen i statsbudsjettet for 2012 i tråd med målene i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning og Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Hovedprioriteringer på forskningsområdet i neste års statsbudsjett er Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering og Senter for forskningsdrevet innovasjon.

Regjeringen viser til at forskningsbevilgningene for 2012 nominelt er økt med ca. 3,2 pst. Dette tilsvarer en liten realvekst sammenliknet med 2011. Økningen til FoU framkommer dels som økte bevilgninger på poster med FoU-del og dels som satsinger på FoU-området.

Nedgangen i Fornyings-, administrasjons-, og kirkedepartementets budsjett skyldes at byggeprosjekter i universitets- og høyskolesektoren har et forventet lavere finansieringsbehov i 2012. Økningen Kunnskapsdepartementets budsjett henger bl.a. sammen med økt kontingent til EUs rammeprogram for forskning og helårseffekten av studieplasser opprettet i 2011.

Når det gjelder FoU i statsbudsjettet, viser regjeringen til at Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO) sikrer finansiering til de kvalitativt beste forskningsmiljøene, i skarp konkurranse med andre. Dette er et viktig virkemiddel for høy kvalitet i forskningen. Det er avgjørende at det finnes tilstrekkelig med midler på denne arenaen for å få god balanse mellom tematiske satsinger og åpne arenaer. Regjeringen foreslår derfor å øke bevilgningen til den åpne konkurransearenaen med 100 mill. kroner. Dette er bl.a. ment å skulle støtte opp under regjeringens prioritering av bioteknologi og MNT-fagene (matematikk, naturfag og teknologi).

Ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) skal bidra til mer innovasjon gjennom samarbeid mellom forskningsintensive bedrifter og framstående forskningsmiljøer. SFI er en annen viktig del av regjeringens satsing på forskning av høy kvalitet. Regjeringen foreslår ordningen styrket med 30 mill. kroner.

Regjeringen vil at norsk bioteknologisk forskning skal være et viktig redskap for bedre helse, framtidig verdiskaping og for et bedre miljø. FUGE-programmet blir avsluttet i 2011. Regjeringen foreslår en ny strategisk satsing på bioteknologi på 85 mill. kroner, ut fra de prioriteringene i strategien for bioteknologi som regjeringen legger fram høsten 2011. I tillegg til den strategiske satsingen vil Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kunne styrkes innenfor bevilgningen til Norges forskningsråd under Nærings- og handelsdepartementet.

Regjeringen mener den norske deltakelsen i EUs rammeprogram for forskning og teknologisk utvikling er sentral for internasjonaliseringen av norsk forskning. 26 mill. kroner foreslås derfor øremerket til tiltak som skal øke forskingsinstituttenes deltakelse i rammeprogrammet. Instituttene gjør det bra i rammeprogrammet. Men det er potensial for større deltakelse. Midlene skal også bidra til å styrke samarbeidet mellom instituttene og næringslivet. Siktemålet er å øke bedriftsdeltakelsen i rammeprogrammet og forskningsintensiteten i næringslivet.

I regjeringens budsjettforslag for 2012 er MAREANO-programmet foreslått økt med til sammen 36 mill. kroner over Fiskeri- og kystdepartementets, Nærings- og handelsdepartementets og Miljøverndepartementets budsjetter. Økningen er knyttet til arbeidet med å kartlegge det tidligere omstridte området ved avgrensningslinjen mot Russland.

Regjeringen foreslår at Nansensenteret (NERSC – Nansen Environmental and Remote Sensing Center) blir inkludert i den statlige basisfinansieringen på fordelingsarenaen for miljøinstituttene over Miljøverndepartementets budsjett. Regjeringen går også inn for å styrke basisbevilgningen til de samfunnsvitenskaplige instituttene.

Norsk helsevesen har god infrastruktur, sentrale helseregister, landsdekkende helseundersøkelser og store biobanker. En satsing på helsedata og humane biobanker vil kunne utnytte potensialet for forskning på biologisk materiale, slik at en bedre vil kunne forutse, forebygge og behandle sykdom. Regjeringen foreslår derfor å styrke forskningssatsingen knyttet til humane biobanker og helsedata med 10 mill. kroner.

Som ledd i oppfølgingen av Nasjonal helse- og omsorgsplan foreslår Helse- og omsorgsdepartementet en omdisponering av 10 mill. kroner til en forskningsbasert følgeevaluering av samhandlingsreformen. Norges forskingsråd fikk i 2011 i oppdrag å forberede en slik evaluering.

Norges forskningsråd får bevilgninger over nesten alle departementenes budsjetter. Departementene rapporterer – i tråd med den nye målstrukturen fra 2010 – om Forskningsrådets virksomhet på sine felt gjennom departementenes proposisjoner til Stortinget.

Evaluering av Norges forskningsråd er utlyst og Technopolis Group valgt til dette. Dette arbeidet er planlagt ferdig august 2012.

Ordningen med gaveforsterkning er foreslått avviklet i regjeringens budsjettforslag for 2012. Forslaget behandles av finanskomiteen.

Fondet for forskning og nyskaping, opprettet i 1999 for å sikre en stabil og forutsigelig finansiering av forskningsbevilgningene, foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning. Bakgrunnen er at fondsavkastningen er basert på renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid, og at det nå etter ti år vil være rentenivået som avgjør om avkastningen vil gå opp eller ned. Når fondsmekanismen nå ikke blir videreført, vil ikke forskningsbevilgningene synke som følge av lavere rente også framover. I tillegg vil overgang til ordinær bevilgning innebære at de tidligere fondsfinansierte bevilgningene vil bli justert ut fra forventet lønns- og prisutvikling. Avviklingen av fondsmekanismen behandles av finanskomiteen, jf. også kap. 286 nedenfor.

Komiteen vil understreke at et kjennetegn ved et moderne kunnskapssamfunn er å gi utdanning, forskning og innovasjon stor oppmerksomhet. Forsk-ning er en viktig forutsetning for ny kunnskap, kulturell vekst, menneskelig dannelse, fredlig konfliktløsning og sameksistens, miljøbevissthet og et innovativt og nyskapende arbeids- og samfunnsliv.

Komiteen ser fram til en grundig debatt om samsvar mellom mål, ressursinnsats og resultater i norsk forskning i kjølvannet av Fagerbergutvalgets utredning NOU 2011:6. Selv om denne utredningen primært vurderer nytten av den offentlig finansierte forskningen, bør den også kunne danne grunnlag for å drøfte betydningen av samfunnets totale forsknings- og kunnskapsutviklingsaktivitet. Komiteen mener også den kommende evalueringen av Norges forskningsråd vil være nyttig å ta med seg inn i en slik drøfting.

Komiteen er tilfreds med at departementet opererer med et vidt og nyansert nyttebegrep i sitt FoU-arbeid. All samfunnsaktivitet avhenger av å bli understøttet av relevant FoU. Komiteen mener at forutsetningen for en bred forståelse for fortsatt sterk satsing på utdanning, forskning og innovasjon er at den blir oppfattet som meningsfull i vid forstand. Komiteen vil videre understreke at det fortsatt er mye å hente på å styrke samhandlingen mellom FoU-miljøene og arbeids- og samfunnsliv.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at den totale bevilgningen til forskning og utviklingsarbeid har fått en liten realvekst i et ellers stramt statsbudsjett. Under denne regjeringen har dermed bevilgningene til FoU hatt er realvekst på 27,3 pst. Hvis vi ser på offentlig finansiert forskning pr. innbygger, lå Norge i 2009 høyest i Norden og på andreplass i OECD-området.

Flertallet stiller seg bak budsjettets hovedprioriteringer som er Åpen arena for fremragende forskning (FRIPRO), bioteknologi, internasjonalisering og Senter for forskningsdrevet innovasjon.

Framtidig verdiskaping, i både i privat og offentlig sektor, i et høykostnadsland som Norge forutsetter at vi satser tungt, bredt og kvalitativt godt på forsknings- og utviklingsarbeid. Flertallet mener at dette må inkludere alt fra fremragende verdensledende forskning på aktuelle næringsområder som mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø, bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi, til mer allmennyttig forskning som kan komme hele samfunnet til gode. Det skal i et kunnskapssamfunn som Norge ikke være spørsmål om et enten-eller, men om et både-og. FRIPRO-satsingen er ett av flere virkemidler for å få fram nyskaping og kvalitet i forskningen. Flertallet vil samtidig understreke betydningen av å ha FoU-aktiviteter også i Distrikts-Norge. Derfor er de regionale forskningsfondene, de regionale forskningsinstituttene og høyskolene rundt om i landet så viktige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det handlingsrommet den rød-grønne regjeringen har i form av økte inntekter i større grad burde komme til syne i form av økt satsing på forskning, innovasjon og utvikling. For å opprettholde et høyt velstandsnivå må det satses på kompetanseutvikling som sikrer verdiskaping for fremtiden. Kampen om hjernene blir stadig viktigere, ikke minst i en eksportrettet og kunnskapsdrevet økonomi som den norske. Fremtiden skapes, den vedtas ikke. Investeringen i humankapital må styrkes hvis velferd og velstand skal opprettholdes.

Disse medlemmer mener at kompetanseutfordringene på kort og mellomlang sikt først og fremst ligger innen realfag/teknologi og innen helse- og velferdsfeltet. Viktige velstandsskapere som petroleumssektoren, fornybarenergibedriftene og marin-/maritime næringer er alle avhengige av realfaglig kompetanse.

Disse medlemmer vil videre vise til at demografiske endringer i befolkningen vil gjøre utfordringene innen helse og omsorg større. Stadig færre unge blir tilgjengelig for å ivareta stadig flere eldres helse og omsorgsbehov. Dette medfører på den ene siden et stort og økende behov for flere sykepleiere og helsefagarbeidere. På den annen side kan det synes som en uoverkommelig oppgave å løse disse utfordringene bare med flere varme hender. Til det trenges det også smarte hjerner, nye forskningsbaserte løsninger.

Disse medlemmer mener at norske universiteters og forskningsmiljøers mulighet til å hevde seg og delta på internasjonale forskningsarenaer må bedres. Norges forskningsråds evalueringer viser at det regionale fokuset og den regionale ressursallokeringen i norsk forskning er for dominerende og medfører at miljøer som ikke når kritisk masse allikevel blir opprettholdt. Disse medlemmer mener en større andel av forskningsmidlene bør allokeres innenfor rammen av en større og bredere nasjonal konkurransearena. Nasjonal forskningspolitikk må ha som hovedmålsetting at størst mulig del av norske forskningsmidler går til miljøer som leverer internasjonalt relevant forskning og er kvalifiserte til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor forskning var foreslått økt med over 700 mill. kroner fordelt på budsjettrammene til departementene OED, MD, HOD, NHD, FKD og KD, primært med mål om å styrke de nasjonale konkurransearenaene i Forskningsrådet, men også mot programmer innen realfag, teknologi, energi, helse og marin/maritim sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomisk krise i Europa raskt også kan bli alvorlig for norsk næringsliv, og særlig for konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Siden Norge har et høyere kostnadsnivå enn mange konkurrentland, er det kun gjennom høyere kvalitet og mer innovative produkter og tjenester at Norge kan styrke sin konkurransekraft. Det er derfor viktig at det satses ambisiøst på å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, og at resultatene av forskningen vektlegges.

Disse medlemmer mener at regjeringens forskningspolitikk ikke legger nok vekt på disse forholdene, og at regjeringens forskningsbudsjett ikke er ambisiøst nok til å styrke kunnskap og konkurransekraft og dermed trygge morgendagens velferd. Disse medlemmer viser til at Norges posisjon på internasjonale rankinger over lands konkurranseevne og innovasjonsevne bekrefter dette.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats både i prosent av BNP og pr. innbygger, og er bekymret for at regjeringen ikke synes å mene alvor med målsettingen om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning.

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på forskning og utvikling gjennom vekt på kvalitet, internasjonalisering, sterkere samarbeid mellom akademia og bedrifter, økt vekt på kommersialisering av forskningsresultater og økt satsing på forskning i næringslivet.

Etter komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstres syn har den rød-grønne regjeringen stått for en svært defensiv og lite framtidsrettet politikk innenfor kunnskapsfeltet, og konsekvensen av dette kan blant annet bli mindre verdiskaping, færre nye arbeidsplasser og en lavere evne til å finansiere fremtidig velferd.

Med hensyn til forskningssiden av budsjettet for 2012 registrerer disse medlemmer at NIFU STEP i sin rapport 37/2011 slår fast at regjeringens forslag kun innebærer en «minimal realvekst» i bevilgningene til FoU kommende år. Videre stadfestes det at «… forskningsbevilgningenes andel av BNP blir litt lavere enn i 2011 og betydelig lavere enn i 2009 og 2010». Arvid Hallén, administrerende direktør i Forskningsrådet, karakteriserer regjeringens budsjettforslag som et «svært stramt statsbudsjett», og sier videre i en kommentar på Forskningsrådets nettsted:

«Det svekker forskningen at universitets- og høyskolesektoren også gis et svakt budsjett. Dette setter institusjonene under et sterkt press med økte oppgaver i høyere utdanning og forskning. Norge kan bare styrkes som forskningsnasjon dersom universitetene gis muligheter til en god omstilling til blant annet økt internasjonalisering. Svært stramme budsjetter gjør dette arbeidet svært vanskelig.»

Disse medlemmer deler disse betraktningene, og viser for øvrig til disse partiers samlede satsing på FoU og høyere utdanning slik denne fremkommer i Høyres, Kristelig Folkepartis og Venstres alternative statsbudsjetter for 2012, samt innledningsvis under punkt 2 og i øvrige merknader fra disse partier i denne innstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der norsk forskning totalt styrkes med 800 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil påpeke at kunnskap er det viktigste Norge kan satse på i tiden som kommer, og at en slik satsing innebærer en sikring av fremtidig verdiskaping, velferd, demokrati og dannelse. For disse medlemmer er det et mål at Norge skal være en førsteklasses kunnskapsnasjon. Dette forutsetter at man sikrer gode og stabile rammebetingelser for grunnopplæring, høyere utdanning og forskning.

Disse medlemmer vil særlig understreke betydningen av at man prioriterer FoU og høyere utdanning. Dette innebærer blant annet at norske forskningsmiljøer må settes i stand til å møte internasjonal konkurranse og holde et høyt internasjonalt nivå. Forskning og høyere utdanning er sektorovergripende og av stor samfunnsmessig betydning, og må prioriteres deretter. For disse medlemmer er det å satse på FoU og høyere utdanning å investere i framtida – på vei inn i kunnskaps- og lavutslippssamfunnet.

Økonomiske oppgangstider i forkant av den forrige finanskrisen muliggjorde en forsterket satsing på kunnskap og FoU. Disse medlemmer konstaterer at så ikke skjedde. Disse medlemmer viser til at regjeringspartiene – som både i opposisjon, valgkamper og gjennom Soria Moria-erklæringer har erklært at de vil satse på kunnskap – så langt har presentert seks statsbudsjett som samlet sett i liten grad følger opp ambisjonsnivået som etter disse medlemmers mening er nødvendig og som sektoren etterspør.

Disse medlemmer merker seg at den ansvarlige statsråden for forskning og høyere utdanning tidligere har vært svært opptatt av å skille mellom bevilgningene til forskning og bevilgningene til høyere utdanning. Disse medlemmer mener det er både naturlig og ikke minst nødvendig å se disse bevilgningene under ett. Forskningsbevilgninger kan ikke sees løsrevet fra institusjonene og næringslivet hvor en stor del av forskningen faktisk foregår, – og omvendt kan ikke bevilgningene til våre høyere utdannings- og forskningsinstitusjoner sees løsrevet fra forskningsbevilgningene.

Gaveforsterkningsordningen

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det er usikkert kor stor effekt gåveforsterkingsordninga har. Gåveforsterkingsordninga vart også først og fremst etablert for å styrkje innslaget av privat finansiering av langsiktig, grunnleggjande forsking i universitets- og høgskolesektoren, og er såleis berre ein liten del av det samla verkemiddelapparatet for å auke delen privatfinansiert forsking i Noreg. Fleirtalet meiner samstundes at Noreg har ei stor utfordring i å få løfta den privatfinansierte forskinga til eit høgare nivå. Fleirtalet ber difor om at denne utfordringa blir særskilt drøfta i arbeidet med den nye forskingsmeldinga.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen foreslår å avikle gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette er ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet at

«det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private.»

Videre har statsråd Aasland bl.a. uttalt følgende til DN 17. oktober 2011:

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Disse medlemmer stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Siden 2006 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1,289 mrd. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.

Disse medlemmer registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser mv., fremfor å legge ned ordningen.

Disse medlemmer vil peke på at dersom regjeringen er bekymret for at ordningen er for lite brukt, burde man også vurdert hvorvidt det ville vært formålstjenlig å inkludere høyskoler og universitetssykehus i ordningen.

Disse medlemmer viser til disse partiers forslag om å legge frem forslag om ytterligere insentiver for å øke andelen private bidrag til norsk forskning, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser i den forbindelse også til forslagene om å bevilge 60 mill. kroner til formålet i de respektive partiers alternative budsjetter under rammeområde 16, gjengitt i denne innstilling under punkt 2.6.

Forskningsfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på å avvikle fondsmekanismen og videreføre avkastningen som vanlige bevilgninger, dette for å skjerme forskningsbevilgningene fra den ustabiliteten og usikkerheten som fondsmekanismen og renteutviklingen ville ha skapt.

Flertallet viser til at det er rett tidspunkt å legge ned fondet nå, fordi avkastningen fra fondet fra og med 2012 vil gå ned. Dagens rentenivå er svært lavt sammenlignet med for en 10 års tid siden. I 2002 lå renten på mellom 6,2 pst. og 6,5 pst., i dag er renten på om lag 2,5 pst. (som er dagens markedsrente på 10-års statsobligasjoner). Det betyr blant annet at de to innskuddene som ble satt inn i 2002 vil få en nedgang i sin avkastning på over 650 mill. kroner. En kan øke kapital for å kompensere for redusert avkastning, men det gir ingen varig løsning på de utfordringene fondsmekanismen gir, man utsetter bare problemet til neste år.

En finansieringsmekanisme som baserer seg på et variabelt rentenivå og der bevilgningene ikke justeres i takt med pris- og lønnsveksten, vil skape uforutsigbarhet. Flertallet mener det er viktig at forskningsbevilgningene er forutsigbare, og mener derfor at videreføring av fondsavkastning som ordinære bevilgninger sikrer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen avvikler Forskningsfondet. Regjeringens begrunnelse er at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene. Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen og i budsjettet for 2012 også foreslår å avvikle gaveforsterkningsordningen. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har fremmet flere forslag i disse partiers alternative budsjetter for å styrke forskningen.

Disse medlemmer går imot forslaget om å legge ned Forskningsfondet, og har foreslått en omlegging som ytterligere vil forsterke forutsigbarheten i forskningsbevilgningene. Fremfor å ha et eget fond for forskning har disse partier foreslått følgende modell: Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et Forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsreglens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles. Disse medlemmer mener at denne modellen gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet.

Disse medlemmer viser til sitt forslag om dette, fremmet i finansinnstillingen om statsbudsjettet for 2012, Innst. 2 S (2011–2012).

5.2 Kunnskapsdepartementet – forskning

Regjeringen ser høy kvalitet i forskningen som grunnlaget for videre utvikling av samfunnet og evnen til å møte sentrale samfunnsutfordringer.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett foreslås en bevilgning på 20 mill. kroner i 2012 til utlysning av nye nasjonale forskerskoler for åtte år. Regjeringen mener det er særlig viktig å styrke doktorgradsutdanningen og forskningsaktiviteten innenfor profesjonsfagene. Forskerskolene vil også gjøre det mulig å styrke oppfølgingen av velferdsutdanningene.

Regjeringen foreslår å styrke basisbevilgningen til de samfunnsvitenskaplige instituttene med til sammen 5 mill. kroner i 2012. Dette vil gi instituttene økonomisk mulighet til å bygge opp sin langsiktige kompetanse og slik styrke den internasjonale konkurranseevnen.

Målet med forskningsprogrammet Samfunnets kulturelle forutsetninger er å få fram ny kunnskap om de kulturelle dimensjonene ved aktuelle samfunnsutfordringer. Regjeringen foreslår å styrke programmet med 5 mill. kroner i 2012.

Når det gjelder styrkingen av Åpen arena for fremragende forskning, ordningen med Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI), den strategiske satsingen på bioteknologi, helsedata og biobanker, samt satsingen for å øke forskningsinstituttenes deltakelse i EUs rammeprogram, vises til omtale under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 283 Meteorologiformål

Departementet foreslår en bevilgning på kr 327 609 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen. Komiteen mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet.

Komiteen er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på kr 2 688 103 000 under dette kapitlet.

Komiteen tar resultatrapporten for 2010 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for 2012, som slår fast at Forskningsrådet skal medvirke til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.

Komiteen merker seg at overordnete mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting, hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet, er i samsvar med målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning.

Komiteen vil understreke den viktige rollen som Norges forskningsråd har i å finansiere de tverrgående hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og merker seg at regjeringen har igangsatt en evaluering av rådet, som ventes ferdigstilt i 2012.

Komiteen viser til at evalueringer av Innovasjon Norge og SIVA allerede er gjennomført, og ser det som naturlig at disse evalueringene og tiltak som blir foreslått, sees i sammenheng med evalueringen av Forskningsrådet, slik at det offentlige virkemiddelapparatet som skal bidra til forskning, innovasjon og entreprenørskap fremstår som helhetlig og effektivt.

Komiteen ser positivt på regjeringens satsing på forskerskoler, som er et tiltak for styrket rekruttering til sektoren.

Komiteen vil understreke behovet for ulike tiltak som kan sikre at norsk forskning holder et kvalitetsnivå som er konkurransedyktig internasjonalt, og som sikrer at norske aktører er attraktive samarbeidspartnere i internasjonale samarbeidsprosjekter. Komiteen vil særlig fremheve tiltak som Senter for fremragende forskning (SFF) og Senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) som viktige og vellykkede tiltak i denne forbindelse. Komiteen ser også positivt på at regjeringen styrker instituttsektorens muligheter til å delta i EU-finansierte prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) både for industrien og servicenæringene er en viktig medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter. BIA er etter disse medlemmers oppfatning et viktig virkemiddel for å øke forskningsinnsatsen i norsk næringsliv. Programmet er i tillegg til Skattefunn det eneste programmet som åpner for at næringslivet selv definerer og gjennomfører prosjektene. Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er et annet program i Norges forskningsråd innenfor den nasjonale konkurransearenaen. SFI bidrar til å styrke samarbeidet mellom næringsliv og akademia og derigjennom næringslivets innsats for forskning. SFI bidrar også til å løfte frem de mest innovative forskningsmiljøene innenfor offentlige forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke post 52 med 335 mill. kroner ut over regjeringens forslag, herunder 45 mill. kroner til BIA og 30 mill. kroner til SFI.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der norsk forskning samlet fikk en økning med 800 mill. kroner. De enkelte postene omtales under ulike departementer og i ulike komitéinnstillinger. Disse medlemmer mener dette viser at Høyre vil ha en bred satsing på forskning, samtidig som noen prinsipper er gjennomgående og tydelige slik som kvalitet, internasjonalisering, mer samarbeid mellom akademia og næringsliv, økt vekt på resultater av forskningen og større forskningsinnsats i næringslivet.

Disse medlemmer vil understreke betydningen av at kapasiteten innen forskerutdanningene fortsatt økes, samtidig som kvalitetskravene ikke svekkes. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der det bevilges 50 mill. kroner til flere stipendiat- og post.doc.-stillinger.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i forslaget for neste års statsbudsjett ikke er satt av midler til sikkerhetsforskning i bred forstand. Disse medlemmer viser til at det er et åpenbart behov for å sikre tilstrekkelig med kunnskap og forskning knyttet til områder som samfunnssikkerhet og beredskap. Disse medlemmer viser til at forskningsprogrammet Samfunnssikkerhet og risiko (SAMRISK) nå er avsluttet, og at programstyrets sluttrapport understreker at det er behov for videre satsing på forskning om samfunnssikkerhet og risiko. Disse medlemmer er kjent med at Forskningsrådet gjennom flere år har påpekt at det er behov en bred satsing på forskning knyttet til samfunnssikkerhet og risiko. Dette må skje på tvers av etater og sektorer. Disse medlemmer deler denne vurderingen, og legger til grunn at regjeringen vil komme tilbake til Stortinget vedrørende evt. nye initiativ knyttet til sikkerhetsforskning i revidert nasjonalbudsjett 2012.

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr; utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Dette medlem har merket seg at regjeringen heller ikke i sitt forslag til statsbudsjett for 2012 presenterer noe løft for forskning på fornybar energi og klima. De globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter dette medlems mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak.

Frie prosjektmidler

Komiteen vil understreke betydningen av frie prosjektmidler til forskerinitiert grunnforskning, og merker seg at regjeringen foreslår en styrking av disse midlene gjennom økt bevilgning til FriPro.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre mener at det er positivt at regjeringen velger å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte (FriPro) med 100 mill. kroner, men etter disse medlemmers mening er ikke dette nok.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å styrke FriPro med 20 mill. kroner over post 52, og til at den totale økningen blir på 120 mill. kroner til denne arenaen, i tråd med de anbefalinger som er gitt fra de største universitetene. Disse medlemmer viser også til løfte fra de største universitetene om å stille opp med et tilsvarende beløp til de prosjektene som holder høyest kvalitet, men ikke når opp. Slik ville den totale økningen til prosjekter kvalifisert gjennom den nasjonale konkurransearenaen FriPro blitt 240 mill. kroner, noe som ville medført at alle prosjektene i de øverste kvalitetskategoriene ville blitt gjennomført.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener vi må satse på kunnskap, utdanning og forskning. Dette medlem mener det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine budsjetter systematisk har nedprioritert forskning og utvikling, til tross for at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk handlingsrom. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke de frie forskningsmidlene til Norges forskningsråd med 40 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, slik at bevilgningen til fri prosjektstøtte til sammen utgjør 150 mill. kroner.

Kap. 286 Forskningsfond

Departementet foreslår en bevilgning på i alt kr 219 000 000 under dette kapitlet i tilskudd til forskning under post 60 Regionale forskningsfond.

Fondsmekanismen i Fondet for forskning og nyskaping foreslås avviklet og fondsavkastningen videreført som ordinær bevilgning under kap. 285, jf. nærmere omtale under punkt 5.1 ovenfor.

Post 95 Fondskapital, som behandles av finanskomiteen, utgår dermed fra 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til proposisjonen og til sine merknader under punkt 5.1 ovenfor. Flertallet slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til merknader og henvisning til forslag under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 251 298 000 under dette kapitlet.

Komiteen peker på at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet, og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen, men også for næringslivet og fylker og kommuner. Komiteen viser til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Komiteen har merket seg at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som får finansiering over to av postene i kapitlet, oppnår gode resultater i formidlingen av instituttets forskningsaktivitet. Komiteen har særlig merket seg NUPIs satsing på å spre informasjon om utenrikspolitisk forskning og hendelser til barn og unge, og at NUPI både produserer egne hjemmesider for ungdom og har etablert Facebook-gruppe for å nå ungdom. Komiteen har også merket seg at Det Norske Videnskaps-Akademi i proposisjonen blir trukket frem for sitt viktige bidrag til økt internasjonalisering av norsk forskning, blant annet gjennom bidrag i internasjonale organisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at opposisjonspartiene tidligere har fremmet forslag om skattefritak for forskningsinstitutter som mottar statlig basisbevilgning, jf. bl.a. Dokument nr. 8:64 (2007–2008). Dette er fortsatt en aktuell problemstilling. Slik disse instituttene blir skattlagt bryter det etter disse medlemmers mening med den frie forskningen og den rolle instituttene skal ha. Sannsynligvis fører det også til mindre og dårligere forskning. Det er stikk i strid med ønsket om en levende norsk instituttsektor som bidrar med forskning på høyt nivå. Det rimer heller ikke med målsettingen om kunnskapsoverføring mellom forskning og næringsliv styrkes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil understreke at det vil være svært urimelig og konkurransevridende dersom de private forskningsinstituttene fortsatt skal pålegges skatt. Disse medlemmer viser til at disse tidligere har hatt unntak for skatteplikt, men at rettstilstanden på området nå er uklar. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Innst. 4 L (2011–2012), hvor det foreslås et generelt unntak for skatteplikt for forskningsinstitutter som utfører allment tilgjengelig forskning, jf. intensjonene i Dokument nr. 8:64 (2007–2008).

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 634 782 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil understreke at norske forskere, forskningsinstitusjoner og -miljøer deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport for 2010 til orientering og understreker viktigheten av at norske forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen vil understreke at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene er med på å sikre dette.

Komiteen vil understreke betydningen av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter (2007–2013). Komiteen har merket seg at den evaluering som er tidligere er foretatt av Norges deltakelse i EUs 6. og 7. rammeprogram, viste en noe lavere retur i forhold til innbetalt kontingent enn det som ble oppnådd i det 5. rammeprogrammet. Komiteen viser til at evalueringen særlig pekte på utfordringer for norske bedrifter og private forskningsinstitutter knyttet til ressurskrevende søknadsprosesser og finansiering av egenandeler i prosjektene, og ser positivt på regjeringens forslag om tilføre instituttsektoren økte midler til dette formålet.

Komiteen understreker at EUs 7. rammeprogram for forskning er det største og viktigste forskningssamarbeidet Norge deltar i, og at det derfor er viktig å sikre Norge innflytelse på beslutninger og prioriteringer som nå gjøres under planleggingen av det 8. rammeprogrammet fra 2014. Komiteen viser til at den økte betydningen av Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research Area), gjør dette arbeidet viktigere i enn i tidligere rammeprogram.

Komiteen merker seg den økte vekten EU-kommisjonen synes å legge på betydningen av innovasjon for å sikre verdiskapning og velferd i EU, og den økende koblingen mellom forskning og innovasjon som vektlegges både politisk og administrativt i EU. Komiteen vil understreke at dette på sikt også kan påvirke norsk forsknings- og innovasjonspolitikk.

Komiteen viser til den økte betydning internasjonalt samarbeid har for å fremme kvalitet og øke resultatene av norsk forskningsinnsats. Komiteen ser positivt på at Forskningsrådet gjennom sin nye internasjonale strategi «Internasjonalt samarbeid» vektlegger at internasjonalisering må bli en mer integrert del av alle programmer og satsinger i regi av Forskningsrådet.

Komiteens medlemmer fra Høyre slutter seg til strategiens ulike tiltak, og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilger 40 mill. kroner for å styrke disse.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet – Forskning, innovasjon og inter-nasjonalisering

Programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og internasjonalisering omfatter bl.a. Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920). Andre kapitler under denne programkategorien behandles av næringskomiteen. Skattefunnordningen behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter.

Regjeringen ønsker å styrke utviklingen av et mer kunnskapsbasert næringsliv. Proposisjonen redegjør for forholdet mellom generelle og tematiske virkemidler under forskningsprogrammene, og for oppfølgingen av de sju store programmene som er etablert i Forskningsrådet, og som kopler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonstiltak på prioriterte nasjonale områder. Regjeringen vil videreføre tidligere års langsiktige prioriteringer og styrke utvalgte områder som er viktige for utvikling av nytt næringsliv.

For 2012 foreslås økte bevilgninger til næringsrelevant forskning, bl.a. på strategisk viktige og nasjonalt prioriterte områder som bioteknologi og nanoteknologi. Videre foreslås økt tildeling til kommersialisering av forskningsresultater og nettverkstiltak (programmene FORNY2020, samt regional FoU og innovasjon). Administrasjonen av Skattefunnordningen foreslås styrket. Regjeringen legger fortsatt vekt på å prioritere generelle virkemidler rettet inn mot bredden av norsk næringsliv, som Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) og ordningen med nærings-ph.d. Betydningen av internasjonalt forskningssamarbeid understrekes.

Når det gjelder tilskudd til institutter og annen infrastruktur, er det for 2012 lagt opp til 10 pst. omfordeling av basisbevilgningene på den teknisk-industrielle arenaen. Deler av tildelingen skal være resultatbasert. Sentrale tildelingskriterier er ellers kvalitet, relevans, internasjonalisering og samarbeid med universiteter og høyskoler. Midlene tilføres de 14 instituttene som omfattes av statlig finansiering. Økte basisbevilgninger er prioritert i budsjettforslaget. For øvrig økes midlene til strategisk kompetansebygging og institusjonsstøtte og bevilgningen til nukleær virksomhet. Haldenprosjektet er organisert i treårige avtaleperioder. Samlet statlig bidrag 2012-14 vil være 112,5 mill. kroner, fordelt med støtte i 2012 og tilsagnsfullmakt for 2013 og 2014.

Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk og om bl.a. Maroff-programmet under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Departementet foreslår en bevilgning på 1 360 000 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen tar resultatrapporten for 2010 samt de overordnede mål for 2012 til etterretning og vil understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til økt forskningsinnsats i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet. Komiteen merker seg at norsk næringslivs forskningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale sammenligninger med de øvrige europeiske land.

Komiteen vil understreke betydningen av brukerstyrte programmer og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater, og ser positivt på at regjeringen foreslår å styrke det reviderte programmet for kommersialisering av forskningsresultater fra offentlige aktører (FORNY2020).

Komiteen merker seg at det er stor aktivitet innenfor MAROFF-programmet (maritim og offshore), og at den store interessen fra industrien synes å bekrefte at programmet har truffet bedriftenes behov svært godt. Komiteen vil understreke at maritim industri gjennom dette programmet utvikler viktig strategisk kompetanse for en næring av stor nasjonal betydning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke den betydningen Maritim og offshore (Maroff-programmet) har for innovasjon og verdiskaping i maritim sektor. Disse medlemmer viser til at Maroff-programmet i 2010 bidro til oppstart og videreføring av innovasjonsprosjekter med potensial for framtidig miljøvennlig verdiskaping på flere områder innenfor den maritime klyngen, og at det legges inn en stor forskningsinnsats i programmet. Disse medlemmer mener at dette programmet er svært viktig for norsk verdiskaping, og viser til at bevilgningene til Maroff økes med 10 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at programmet FORNY2020 er den eneste finansieringskilden for kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner. Disse medlemmer mener det er et paradoks at bare 0,5 pst. av offentlig forskningsinnsats går til kommersialisering av resultatene, og at Norge har dårligere resultater enn sammenlignbare land på dette området. Disse medlemmer viser til Dokument 8:148 (2010–2011) om styrket innsats for kommersialisering av forskningsresultater samt til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått 100 mill. kroner til FORNY2020.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått at Forskningsrådet igangsetter et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Nærings-ph.d.

Komiteen ser positivt på ordningen med nærings-ph.d. og merker seg at interessen fra næringslivet nå er sterkt økende. Komiteen understreker at ordningen fortsatt har et potensial for vekst ved å gjøres bedre kjent for aktuelle bedrifter, men at ordningen nødvendigvis også stiller omfattende krav til de bedrifter som deltar.

Komiteen mener nærings-ph.d.-ordningen er en meget god ordning som stimulerer til tettere samarbeid mellom akademia og næringslivet, og økt forskning i bedriftene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at ordningen fortsatt er i en utviklingsfase, og at det har tatt noe lenger tid enn ventet å få inn søknader fra næringslivet. Det siste året viser imidlertid en positiv utvikling i antall prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at ordningen ikke har fått det omfang av søkere man kunne håpe på, og at det også er til dels store regionale forskjeller i hvor stor grad ordningen er i bruk, forskjeller som ikke kan forklares i næringsstruktur. Disse medlemmer mener det bør legges ytterligere ressurser inn på å gjøre ordningen kjent slik at flere bedrifter kan nyttegjøre seg ordningen.

Komiteens medlem fra Venstre mener nærings-ph.d.-ordningen, som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv, må styrkes utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 7,3 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2012.

BIA

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) er Forskningsrådets største program og en av norsk næringslivs viktigste samarbeidspartnere. 50 pst. av FoU-investeringene i Norge gjøres av bedrifter som har BIA som eneste finansieringskilde. BIA finansierer FoU-prosjekter som tar utgangspunkt i bedriftenes egne strategier og utfordringer, og det er et betydelig potensial for flere realiserte prosjekter gitt at rammen økes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 45 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å øke bevilgningene til Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) med 75 mill. kroner.

Skattefunn

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at kunnskapsutvikling, herunder forsknings- og teknologiutvikling, er blant de viktigste drivkreftene for økonomisk utvikling. Å styrke bedriftenes konkurransekraft er av stor betydning for å sikre fremtidig velferd gjennom økonomisk vekst, spesielt når vi er på vei inn i en tid med enda tydeligere kunnskaps- og tjenesteøkonomi og i en tid hvor mange bedrifter må omstilles og utvikle nye produkter for å overleve.

Disse medlemmer viser til at Skattefunn raskt etablerte seg som en populær og effektiv ordning som bidrar til at næringslivets forskningsinnsats øker etter at den ble innført i 2002. Dette er evaluert av SSB i rapport nr. 2 2008. Evalueringen viste at hver krone som gis under Skattefunn øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskapingen og innovasjon økte som følge av Skattefunn og fram til tidspunktet for rapporten, og at mange bedrifter som ikke har noen FoU-aktivitet er stimulert til å starte et langsiktig arbeid. Forskningsinnsatsen i bedriftene ble i 2005 2,4 mrd. kroner høyere enn uten Skattefunn.

Disse medlemmer er av den oppfatning at krisen i Europa og utviklingen i det norske kostnadsnivået i forhold til våre viktigste handelspartnere slik det ble presentert for finanskomiteen av sentralbanksjef Gjedrem under høringen av Finansmarknads-meldingen den 18. mai 2010, gir norsk næringsliv og verdiskaping store utfordringer. Vi vil være avhengig av en høy FoU-innsats og stor nyskapings- og omstillingsevne i selskapene framover om vi skal kunne opprettholde næringsaktiviteten i Norge. Kunnskapsutvikling i bedriftene er helt sentralt for å videreutvikle og sikre det norske velferdsnivået.

Disse medlemmer er imot innstramminger og forsøk på byråkratisering av ordningen fra den sittende regjering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ønsker å styrke Skattefunn-ordningen og viser til at disse partier i sine alternative budsjetter foreslo å fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til styrkingen av Skattefunn-ordningen i Kristelig Folkepartis alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke Skattefunn-ordningen utover regjeringens forslag, – bl.a. ved å øke grensen for egenutført FoU til 8 mill. kroner og ekstern FoU til 12 mill. kroner; fjerne regelen om maksimal timesats på 500 kroner og timetak; samt å etablere en ordning som indeksregulerer beløpene for hhv. egenutført og innkjøpt FoU i Skattefunn-ordningen hvert år. I tillegg foreslås det å bevilge 40 mill. kroner til å gjenopprette ordningen med tilskudd til såkalt «ulønnet arbeidsinnsats» i Skattefunn som regjeringen fjernet i 2006.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til marin forskning og innovasjon. De tilskuddene som behandles i den foreliggende innstillingen gjelder Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy. Kap. 2415 Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Regjeringen foreslår å videreføre nettobevilgningen for 2012 til marin forskning og innovasjon på samme nivå som i 2011. I tillegg økes tilskuddet til MAREANO-programmet, som skal kartlegge det tidligere omstridte området ved avgrensningslinjen mot Russland. Kartleggingen gir grunnleggende data som er nyttige i forvaltningens vurdering av arealbruk, miljøverdier og tilrettelegging for ulike næringsaktiviteter i området. Havforskningsinstituttets budsjett foreslås av denne grunn økt med 12 mill. kroner.

Proposisjonen redegjør for regjeringens mål og strategier for bl.a. forskning for miljø og bærekraftig forvaltning, trygg og sunn sjømat i human ernæring, sjøsikkerhet og oljevern beredskap, klimautfordringen og marin bioprospektering. Resultatrapporten for 2010–2011 omfatter status for finansieringen av marin forskning, status for internasjonalt marint forskningssamarbeid og nøkkeltall for forskningsinstituttene. Faglige resultater omtales i proposisjonen under de enkelte kapitler.

Av organisatoriske endringer nevnes opprettelse høsten 2011 av faglige råd for Havforskningsinstituttet og NIFES. Departementet har videre satt i gang evalueringer av de to institusjonene. Evalueringene skal være ferdige i løpet av 2012.

Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Departementet foreslår en bevilgning på 692 671 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg til regjeringens prioriterting av målet om å «skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte». Oppnåelsen av dette målet er etter komiteens oppfatning en forutsetning for videre vekst i oppdrettsnæringen. Komiteen har merket seg at HIs styre ble avviklet i 2011 og vil følge det nyetablerte faglige rådet for instituttet med interesse.

Komiteen vil også peke på det viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og legger til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen merker seg at MAREANO-programmet skal videreføres og støtter det. Komiteen er kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til alle næringene, og mener at HIs engasjement innenfor olje/fisk-konflikt er av stor betydning.

Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen har merket seg at regjeringen vektlegger at bruk av fartøyene planlegges av en toktkomité slik at personell fra andre institusjoner kan delta i toktene. Komiteen er glad for at denne praksisen vektlegges og understreker at dette arbeidet må fortsette. Samtidig kunne komiteen gjerne sett at HI i større grad ble gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede statlige forskningsfartøykapasiteten.

Komiteen merker seg at prosessen med anskaffelsen av nytt isgående forskningsfartøy er i gang, og vil følge prosessen videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Havforskningsinstituttet også skal overvåke vassdrag, noe som kan synes å ligge utenfor HIs mandat- og kompetanseområde som havforskningsinstitutt.

Disse medlemmer viser til at oppdrettsnæringen er av stor betydning for norske eksportinntekter, men også for sysselsetting og verdiskaping langs store deler av kysten. Disse medlemmer vil også peke på at det delvis er noen åpenbare bærekraftutfordringer som må løses, likeledes at det pågår noen offentlige debatter om på hvilken måte og i hvor stor grad oppdrett påvirker naturmiljøet oppdrett drives i. Disse medlemmer mener at det bør satses mer offensivt både på forskning med mål om å gi sikrere kartlegging av miljøpåvirkning og på hvordan påvirkningen kan reduseres. Disse medlemmer vil særlig trekke frem rømming, lakselus og øvrig sykdomsbilde som viktige forskningsområder.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1020 post 21 ble foreslått økt utover regjeringens forslag med 50 mill. kroner.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Departementet foreslår en bevilgning på 198 227 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til sine merknader under kap. 1020 og slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1022 NIFES

Departementet foreslår en bevilgning på 145 952 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet har sin basis i forskning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner.

Departementets prioriteringer for 2012 er knyttet til akvakulturernæring, overvåking, trygg sjømat og sjømat og helse. Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Departementet foreslår en bevilgning på 496 386 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen mener at all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de aller fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil i denne sammenhengen være av avgjørende betydning.

Komiteen legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske og fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. Forskningsinnsats knyttet til nordområdene skal fortsatt prioriteres. Komiteen viser til miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Komiteen ser disse områdene som stadig viktigere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Disse medlemmer mener at Sintefs forskning på områder som havbrukskonstruksjoner, biomarine systemer og nye arter i oppdrett er svært viktig for fremtidig verdiskaping. Disse medlemmer vil peke på at den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk har en uforholdsmessig konkurranseulempe sammenlignet med andre institutter, med høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å bevilge 5 mill. kroner på post 52 til Sintef Fiskeri og Havbruk.

Disse medlemmer viser til at bevilgningene på post 70 går til å bygge opp under formålet i Marint Verdiskapningsprogram (MVP) og går til større prosjekter som «Fiskesprell» og «Sett Sjøbein» samt Senter for fangstbasert akvakultur. Disse medlemmer mener at både tiltak for å øke kunnskapen om norsk sjømat og sjømatproduksjon og andre tiltak for å øke verdiskapningen i norsk sjømatsproduksjon bør styrkes. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å bevilge 10 mill. kroner over post 70 til disse formålene.

5.5 Landbruks- og matdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forsk-ningsinstitutter.

Regjeringen gjør i proposisjonen rede for sine strategier, prioriteringer og bevilgningsformål på området landbruks- og matforskning. De siste årenes satsing på fornybar energi, klima og næringsrettet forskning foreslås videreført for 2012.

Næringsrettet forskning på matområdet og forsk-ningsinnsats innenfor klima og fornybar energi vil bli prioritert. Det skal også legges vekt på forskning for å sikre tilgang på nok og trygg mat. Bevilgningene er i proposisjonen spesifisert under de tre hovedmålene for Forskningsrådet. Disse er å øke kvaliteten, kapasiteten og relevansen i norsk forskning i hele landet; ha god ressursutnyttelse, arbeidsdeling og struktur i systemet; samt at forskningsresultatene tas i bruk i nærings- og samfunnsliv i hele landet.

Basisbevilgningene på instituttsektoren er styrket for strategisk satsing på matområdet. Satsingen skal legge til rette for mer forskning og økt samarbeid mellom forskningsinstitusjonene. Landbruks- og matdepartementet vil vurdere ulike elementer i finansieringssystemet med tanke på en samlet strategisk innretning. Den resultatbaserte omfordelingen for primærnæringsinstituttene skal også vurderes på nytt for 2013.

Det vises for øvrig til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Departementet foreslår en bevilgning på 409 514 000 kroner under dette kapitlet, av dette er 186 147 000 kroner basisbevilgninger og strategiske instituttprogrammer. Omstillingsmidlene under post 53 gjelder Veterinærinstituttets flytting til Ås og arbeid med synergi i instituttsektoren.

Komiteen viser til at kapitlet omfattar løyvingar til forskingsprogram i regi av Noregs forskingsråd (post 50), basisløyvingar til forskingsinstitutta innanfor departementet sitt sektoransvar (post 51), samt løyving til omstillingsmidlar i instituttsektoren o.a. (post 53). Basisløyvingane omfattar grunnløyving og strategiske instituttprogram.

Komiteen er einig i at satsinga dei siste åra på fornybar energi, klima og næringsretta forsking på matområdet bør vidareførast.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter regjeringens ambisjon om å ta i bruk mer trevirke, og skogs- og jordbruksavfall til energiproduksjon. I en turbulent tid for skognæringen kan alternativ bruk av skogsressursen utgjøre et viktig ekstra bein å stå på. I en tid med økende matvareknapphet ville økt forskningsinnsats på hvordan fett og proteinholdig avfall fra landbruket best mulig kan nyttegjøres være ønskelig. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke post 50 med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer vil peke på at Veterinærinstituttet er en av norske matvareprodusenters viktigste støttespillere. Det arbeidet instituttet gjør med å skaffe midler gjennom oppdragsforskning og levere kompetanse er av stor betydning for anerkjennelsen våre matvareeksportører nyter i våre eksportmarkeder. En basisløyving på bare 7 pst. kan gjøre det vanskelig å opprettholde og bygge kompetanse på lang sikt. Den flytteprosessen til UMB og Ås som Veterinærinstituttet nå står midt oppe i vil også kunne ha forstyrrende effekt på det daglige arbeidet.

Disse medlemmer vil videre peke på at Sintef Fiskeri og Havbruk er en verdensledende kunnskapsleverandør innen fiskeri- og havbruksnæringene. En fremtidig vekst i norsk marin matproduksjon forutsetter teknologisk utvikling og at norsk forskning på havbruk og fiskeri forblir i internasjonal toppklasse. Den lave basisbevilgningen gjør at Sintef Fiskeri og Havbruk får en uforholdsmessig konkurranseulempe mot andre institutter, med høyere grad av basisbevilgning. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 51 ble foreslått økt med 10 mill. kroner, fordelt med 5 mill. kroner til Sintef Fiskeri og Havbruk og 5 mill. kroner til Veterinærinstituttet.