Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

3. Merknader til kapitler på utdanningsområdet

Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter seg til regjeringens forslag.

Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder drift av den norske UNESCO-kommisjonen.

Departementet rapporterer i del III i proposisjonen om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til punkt 5 i denne innstillingen.

Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet blir behandlet i Innst. 14 S (2011–2012) fra familie- og kulturkomiteen (kap. 231).

Departementet foreslår en bevilgning på kr 257 374 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2012 er foretatt nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan effektiviseres. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett. Disse medlemmer mener i motsetning til regjeringen at en satsning på å markedsføre regjeringens politikk i media ikke bør være en prioritert oppgave for departementene.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative budsjett et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet.

Programkategori 07.20 Grunnopplæringen gjelder stimuleringstiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående opplæringen. Bevilgningene omfatter Utdanningsdirektoratet, Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og barnehagene, tiltak og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen, tilskudd til private skoler og til samisk utdanning, virksomhet knyttet til det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped) og enkelte andre formål.

Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet. I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen i Innst. 3 S (2011–2012). Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere omtalt i del III i proposisjonen. Bevilgningene under programkategori 07.20 finansierer viktige nasjonale stimuleringstiltak som skal være med på å styrke kvaliteten i grunnopplæringen.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 311 062 000 under dette kapitlet.

Komiteen vil peke på Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i å sikre implementering av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.

Komiteen viser videre til at Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar for det som er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative apparatet. Komiteen viser til at direktoratet bl.a. skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap.

Komiteen viser videre til direktoratets ansvar for å utvikle og videreutvikle tiltak for å få flere til å fullføre videregående opplæring.

Komiteen viser til at det i opplæringslova gis mulighet for å gi enkelte elever særskilt prioritert utdanningsprogram. Komiteen viser til at Utdanningsdirektoratets tolkning av reglene oppleves som en innsnevring av hvem som kan komme inn på særskilt grunnlag. Komiteen er opptatt av at elever som har behov for forutsigbarhet og tilrettelegging ved inntak til videregående opplæring blir ivaretatt på en god måte. Komiteen viser til at kapittel 6 i forskrift til opplæringslova er noe uklar, og at dette kan føre til ulik tolkning og ulik praksis i kommuner og fylker. Komiteen ber regjeringen i samarbeid med Utdanningsdirektoratet vurdere regelverket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at Utdanningsdirektoratet har et effektiviseringspotensial. Disse medlemmer viser til at flere av direktoratets beskrevne oppgaver blir ivaretatt gjennom politiske prioriteringer og finansiering via andre kapitler og poster i budsjettet for grunnutdanningen. Disse medlemmer registrerer blant annet at en av hovedoppgavene er å øke fullføringen av videregående opplæring. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der denne oppgaven er finansiert og prioritert gjennom blant annet økt satsing på rådgivningstjeneste og fullfinansiering av valgfag. Samtidig mener disse medlemmer at en kan redusere noe av tilsynsbehovet fra Utdanningsdirektoratets side, og således redusere noe av skjemaveldet for lærere og skoleledere.

Disse medlemmer legger til grunn at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for å dekke kostnadene til slike læremidler.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 13 887 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) sine oppgaver og ansvar er betydelig utvidet. I tillegg til grunnskolen har det også ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.

Komiteen mener at et godt samarbeid mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt må satses på utvikling av et godt hjem/skole-samarbeid og dyktiggjøring av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG) har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider aktivt med skole/hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv del i barnas skolehverdag. Disse medlemmer mener at dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innflytelse over egne barns oppvekstsvilkår. Disse medlemmer mener foreldrenes bestemmelsesrett over egne barn må styrkes.

Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom fritt skolevalg i grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur er det også behov for å høyne honoraret til utvalgsleder. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen til FUG med 6 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 86 430 000 under dette kapitlet. Tilskuddsordningen for sameskolene i Snåsa og Målselv er flyttet til kap. 225 post 62.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle samisk kultur, som også er en del av den felles kulturarven i Norge. Flertallet slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener derfor at statens samiske videregående skoler på sikt skal avvikles. Samtidig er det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid på et halvt år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 36 518 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det vinteren 2011 ble laget en rapport for å imøtekomme en rekke av de utfordringene en har knyttet til samisk opplæring. Denne rapporten ble utarbeidet av representanter fra Sametinget i samarbeid med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet. Rapporten peker på utfordringer i opplæring på samisk pga. manglende læremidler, at elever med rett til samisk opplæring ikke får korrekt timetall i alle fag, og at det ser ut til å være variasjoner i praksis mellom skoleeierne knyttet til timetallet for samisk opplæring. Komiteen viser til at Kunnskapsdepartementet nå er i gang med å vurdere tiltakene i rapporten.

Komiteen mener statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er forankret i internasjonale konvensjoner. Komiteen mener videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å legge forholdene til rette for dette.

Komiteen er tilfreds med at departementet har som høy prioritet at tilskuddet til de samiske elevene skal gå til raskere og bedre tilgang på læremidler på sitt eget språk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes spesielle rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende, og vil ha slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har i forhold til utdanning skal slik disse medlemmer ser det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser til sitt standpunkt om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forventer at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige instanser gjennom avviklingstiden.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 87 558 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.

Komiteen vil påpeke at digitale ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet, og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener det nye senteret for IKT i utdanningen også må rette oppmerksomheten mot digitale læremidler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er viktig at Senter for IKT i utdanningen kan være en reell pådriver for å kvalitetssikre pedagogisk bruk av IKT på alle nivåer i skolen og bidra til at betydelige investeringer i utstyr i norsk grunnopplæring kommer til sin rett. Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer kan senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve IKT- kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.

Disse medlemmer savner en mer offensiv IKT-satsing innen utdanningssektoren. Disse medlemmer vil påpeke det paradoksale ved at det på ulike nivåer utarbeides ulike planer for bruk av IKT, men at disse i stor grad bare festes til papir uten at planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til brev fra IKT-Norge til komiteen hvor følgende fremgår:

«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep. IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske grep, mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre vil noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer krever en lengre tidshorisont.»

Disse medlemmer er enig i at det er behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren, og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og konkrete planer i denne forbindelse.

Disse medlemmer er bekymret over oppstartproblemene ved Senter for IKT i utdanningen og har merket seg at senterets direktør har valgt å fratre sin stilling. Disse medlemmer er opptatt av at ny direktør kommer på plass så raskt som mulig og at den nye lederen fortsatt må ha sete i Tromsø der Senter for IKT i utdanningen er lokalisert, noe Stortinget har sluttet opp om.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 140 048 000 under dette kapitlet, jf. også kap. 222.

Komiteen har merket seg at det årlig foretas evaluering av utvalgte eksamener, og mener dette er viktig for å sikre høy kvalitet på alle deler av eksamensavviklingen. Komiteen har for øvrig ikke noe å bemerke til de budsjettmessige tilpasninger det er redegjort for.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at gode språkferdigheter vil bli stadig viktigere for norske elever tatt i betraktning den globaliserte verden vi lever i. Norsk næringsliv vil i stadig økende grad bli møtt med utenlandsk konkurranse. Norske elever vil måtte konkurrere på et stadig mer globalisert arbeidsmarked, noe som vil kreve gode språkkunnskaper og ikke minst kunnskap i flere språk. Disse medlemmer mener på bakgrunn av dette at det er nødvendig å styrke opplæringen i fremmedspråk i skolen.

Disse medlemmer mener det bør opprettes finansieringsordninger for kommuner og skoler som ønsker å etablere spesialiserte opplæringsprogrammer i språk som vil bli stadig viktigere for norsk næringsliv, som for eksempel russisk og kinesisk. Ungdomsskolen vil være en naturlig arena for dette. En slik ordning gjør det mulig for lokale skolemyndigheter som ønsker det, å satse på fremmedspråk.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreplan for fremmedspråk vil bli endret 1. januar 2012. Endringene innebærer blant annet at det innføres en eksamensordning med muntlig og skriftlig eksamen i språk med tilstrekkelig fagmiljø i Norge, samtidig som eksamenstilbudet vil avvikles i de språkene hvor slike fagmiljø ikke finnes. Disse medlemmer har forståelse for at man på denne måten ønsker å kvalitetssikre fremmedspråkopplæringen, men viser til at endringen vil kunne føre til at enkelte elever ikke vil kunne få benytte sitt eget morsmål som 2. fremmedspråk, noe som er uheldig. Disse medlemmer mener at kompetanse i språk der det ikke er tilfredsstillende norske fagmiljøer, også må kunne gi uttelling i utdanningssystemet etter 2012. Disse medlemmer vil henstille departementet om å finne en løsning for de elevene som innehar kompetanse i språk der det ikke er tilfredsstillende norske fagmiljøer, slik at også denne kompetansen kan gis uttelling i utdanningssystemet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv. På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til hjelpemidler til elever med dysleksi.

Disse medlemmer vil understreke behovet for tilstrekkelige læremidler til elever med nedsatt funksjonsevne eller dysleksi. I dag er finansieringen av disse under rammetilskuddene til kommunen, og disse medlemmer registrerer at dette fort kan bli en salderingspost for kommuner med anstrengt økonomi. Således får elever med nedsatt syn/hørsel eller med dysleksi ikke tilgang på gode nok læremidler.

Disse medlemmer viser til høringen med komiteen 25. oktober 2011, hvor Dysleksi Norge påpekte at dagens ordning med utlån av lydbøker for elever med dysleksi ikke synes å fungere etter intensjonen. Disse medlemmer er enig i at lydbøker kanskje er den rimeligste og minst kompliserte måten å tilpasse opplæringen på for elever med lesevansker. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at man fra departementets side bidrar til å sikre at ordningen med utlån av lydbøker fungerer – herunder vurderer reduksjon eller fjerning av gebyr knyttet til ordningen – og at alle kommuner gis reell mulighet til å benytte seg av denne. Disse medlemmer mener det er uheldig dersom høye gebyrer på lydbøker og dårlig kommuneøkonomi er til hinder for at elever med lesevansker får tilgang til gode og effektive hjelpemidler.

Disse medlemmer er kjent med at Norsk lyd- og blindeskriftsbibliotek nå har åpnet for at lånerne selv kan bestille og laste ned lydbøker over Internett og lytte ved «streaming» av bøker. Disse medlemmer mener det må bli rimeligere for kommunene å kjøpe inn nødvendig utstyr og vil oppfordre departementet til å foreta en gjennomgang av utlånsordningen for lydbøker med sikte på forenkling og reduserte kostnader, bl.a. ved å satse på teknologi som gjør lydbøker lett tilgjengelig for alle dem som vil få større læringsmessig utbytte av å bruke lydbøker.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen evaluere utlånsordningen for lydbøker for å sikre at den fungerer etter hensikten og at lydbøker blir tilgjengelige for elever som trenger det.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post 75 ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet til hjelpemidler til elever med dysleksi.

Komiteen har merket seg at departementet har konkludert med å videreføre gjeldende finansieringsordning for landslinjetilbudene. Landslinjemodellen har gjort det mulig å opprettholde videregående opplæringstilbud innenfor små og/eller kostbare fag som det ikke er grunnlag for å ha mange steder i landet.

Komiteen viser for øvrig til ulike merknader vedrørende håndverksfag under kap. 226.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold er en viktig opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet slik at dette tilbudet sikres på en god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener gratisprinsippet i skolen fortsatt skal være gjeldende. Dette gjelder også for de aktiviteter i skolens regi som er utenfor original skoletid. Alle skoler er pålagt å arrangere en tur med overnatting for sine elever. Disse medlemmer registrerer at dette i flere tilfeller ikke fullfinansieres av kommunen, og at skolene enten må omprioritere midler internt som kan gå ut over den generelle kvaliteten i opplæringen, eller kreve foreldrebetaling. Dette er etter disse medlemmers oppfatning feil. Behovet for praksis og andre læringsopplevelser utenfor klasserommet er viktig, og disse turene viser positiv effekt på klassemiljøet. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at alle elever gis anledning til å delta på en slik tur, og at leirskoleopphold fullfinansieres slik at behov for omprioriteringer av eksisterende opplæringsmidler eller foreldrebetaling bortfaller. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett hvor post 66 foreslås styrket med 2 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er fornøyd med at departementet så tydelig understreker behovet for å styrke lærerkompetansen i finsk, og ser dette som en viktig forutsetning for å kunne oppfylle retten for elever med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Fremskrittspartiet påpeker at opplæring i kvensk-finsk som førstespråk er ivaretatt av eksisterende regelverk.

Komiteen vil uttrykke tilfredshet med at planene for etablering av opplæringstilbud i norske fengsler er gjennomført. Det er også positivt at arbeidet med realkompetansevurdering virker å være i god gjenge og at det også blir lagt til rette for at innsatte med kortere dommer kan få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har med interesse merket seg prosjektet Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid, og imøteser sluttrapport fra prosjektet etter avslutningen i 2012. Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv når de har egen inntekt.

Komiteen er fortsatt bekymret over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Samtidig trenger mange unge særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående opplæring helt eller delvis. Komiteen er kjent med at slik tilrettelegging er ressurskrevende, og oppfordrer departementet til å følge utviklingen nøye med tanke på ytterligere styrking av denne posten dersom det er behov for det.

Komiteen registrerer at Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU) etterlyser større bruk av lærekandidatordningen. Lærekandidatordningen åpner for faglig opplæring også for elever som ikke tar fagbrev. Komiteen vurderer samarbeid på tvers av sektorer og forvaltningsnivå som grunnleggende for å sikre flest mulig en best mulig start i arbeidslivet og at alle gis mulighet til en fagopplæring.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker et sterkere fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på læreplasser i alle sektorer. Flertallet vil særlig vektlegge at den forbrukermakt som ligger i innkjøpene til departement eller underliggende etater, kommuner, fylkeskommuner og hos andre store innkjøpere i Norge, bør brukes til det fulle for å sikre at det er bedrifter som er godkjente lærebedrifter, med lærlinger, som får anbud og oppdrag.

Flertallet merker seg at det i proposisjonen heter at:

«Alle elevar og lærlingar som er i stand til det, skal gjennomføre vidaregåande opplæring med kompetanseprov som kan verdsetjast for vidare studium eller i arbeidslivet.»

Flertallet ser det som et mål at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig studieretning gjennomfører og ender opp med fag- eller svennebrev.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er godt fornøyd med mye av det arbeidet som regjeringen har gjort i løpet av året for å gjøre yrkesfaglige linjer mer relevante for de yrkene elevene skal utdanne seg i.

Læreplaner er endret for å fjerne hindre for yrkesretting, og dette flertallet har også merket seg at det fra inneværende skoleår er forskriftsfestet at fellesfag skal yrkesrettes.

Dette flertallet vil vise til at blant andre Utdanningsforbundet, elever og skoler har pekt på praksisen med å slå sammen grupper av elever fra mange utdanningsprogram for fellesfagopplæringen. Dette flertallet mener at dette kan hindre yrkesretting, og ber departementet ta opp dette med fylkeskommunene og at departementet på egnet måte kommer tilbake til Stortinget med hvordan dette praktiseres.

Dette flertallet vil vise til at FAD har sendt ut en personalmelding (PM) som oppfordrer alle statlige virksomheter om å følge forskrift om offentlige anskaffelser § 3-11 tredje ledd der oppdragsgiver kan sette som betingelse for gjennomføringen av kontrakten at norske leverandører skal være tilknyttet en offentlig godkjent lærlingeordning.

Dette flertallet vil også vise til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning. Denne planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal være en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen. Alle departementene er forpliktet av denne planen. Der heter det at:

«Det fastsettes et overordnet mål i statsforvaltningen om å øke antallet lærlinger i staten med 10 pst. innen utgangen av 2012. Det enkelte departement forplikter seg til å øke antallet innenfor egen sektor. Resultatet tas årlig opp med departementene. Departementene ansvarliggjør den enkelte virksomhet gjennom den ordinære styringsdialogen, jf. fellesføring om lærlinger. Kostnader knyttet til lærlinger utover mottatt tilskudd til lærebedrift dekkes innenfor virksomhetenes eksisterende rammer.»

Dette flertallet mener det er positivt at regjeringen har sterkt fokus på dette. Dette flertallet er også kjent med at alle fagdepartementer må rapportere status og framgang når det gjelder til lærlinger på sitt område og at den første rapporteringen på dette blir første kvartal 2012. Dette flertallet er tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.

Dette flertallet vil også trekke fram arbeidet med en samfunnskontrakt mellom partene. Dette flertallet mener at arbeidet med samfunnskontrakt er særs viktig og at man gjennom det arbeidet også kan klargjøre ambisjonsnivået for de ulike sektorene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at læretiden er et sentralt element i fag- og yrkesopplæringen. For at denne ordningen skal fungere etter hensikten, er man til enhver tid avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærlingplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer vil også påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som blir stående uten tilbud om lærlingplass.

Disse medlemmer viser til tall fra Utdanningsdirektoratet som viser at det 1. september 2011 var 22 060 søkere til læreplass, og at av dette antall søkere er det formidlet 14 391 lærekontrakter. Dette viser at det er tvingende nødvendig å iverksette flere tiltak for å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse medlemmer etterlyser derfor flere virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere læreplasser og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter som tar inn nye lærlinger.

Disse medlemmer mener regjeringen må gi arbeidet med en ny samfunnskontrakt aller høyeste prioritet og at staten må forplikte seg både til å heve tilskuddet til lærlinger og pålegge egne virksomheter å stille mange flere læreplasser til disposisjon for yrkesfagelever som ønsker å fullføre opplæringen i bedrift. Disse medlemmer vil påpeke at det er lite samsvar mellom hva regjeringen sier og fremdriften i arbeidet med ny samfunnskontrakt. I et svar til Stortinget i juni 2010 informerte kunnskapsministeren om at ny samfunnskontrakt ville foreligge samme høst. Det skjedde ikke, og mye taler for at arbeidet med samfunnskontrakten vil strekke seg langt ut i 2012. Disse medlemmer vil peke på at det under høringen ble kommentert at det ikke ligger midler inne i budsjettforslaget til å sette en ny samfunnskontrakt ut i livet.

Disse medlemmer vil også vise til den positive evalueringen av praksisbrevordningen og mener denne ordningen legger til rette for god tilpasset opplæring. Praksisbrevordningen må derfor gjøres tilgjengelig i alle fylker og være et tilbud til elever som ellers ikke ville vært motivert til å begynne og fullføre videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det som viktig at lærlinger og lærekandidater med spesielle behov får et tilfredsstillende opplæringstilbud. Dette er elever som i en rekke tilfeller ikke får et tilfredsstillende opplæringstilbud på grunn av dårlig kommunal økonomi. På bakgrunn av dette ønsker Fremskrittspartiet å øke ressurstilgangen til skoler som gir tilbud til denne gruppen elever. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der lærlingtilskuddet ble økt med 250 mill. kroner som rammetilskudd til kommunene over kap. 571, noe som også vil føre til en ytterligere økning for denne gruppen med lærlinger og lærekandidater. Disse medlemmer vil også peke på at de i sitt alternative budsjett under kap. 572 post 61 har valgt å redusere arbeidsgiveravgiften på lærlinger med 800 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått en opptrapping av lærlingtilskuddet for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50 mill. kroner til dette. Høyre har også foreslått at rekruttering og formidling av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå at elever må vente på avklaring om læreplass til november. Målet må være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis andre opplæringstilbud.

Disse medlemmer erkjenner at det også kan være behov for et alternativt opplæringsløp for elever som blir stående uten læreplass. Å tilby yrkesfagelever som ønsker læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak til frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort behov for kompetente fagarbeidere. Høyre har derfor foreslått å innføre et nytt opplæringstilbud; et toårig løp i regi av skolen med teori og arbeidspraksis som kan lede frem til fagbrev.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det er de yrkesfaglige studieretningene som har størst frafall, og at de som ikke får lærlingplass har enda større risiko for ikke å fullføre enn de som får det. Derfor mener disse medlemmer at tilskuddet bedriftene får for å ta inn lærlinger, er for lavt og bør økes for å stimulere til enda flere lærlingplasser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det foreslås en halvering av arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er helt nødvendig at man fra statlig hold stimulerer til opprettelsen av flere lærlingplasser, og således bidrar til at flere lærlinger får komme ut i lære. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2012 (rammeområde 22) og å øke lærlingtilskuddet til 5 000 kroner pr. lærling (rammeområde 18).

Komiteen mener det mangfoldige tilbudet ved landets musikk- og kulturskoler må videreutvikles. Ved å stimulere til effektiv drift og organisering av tilbudet, vil landets kommuner kunne gi et godt tilbud til enda flere barn og unge og korte ned køene.

Komiteen ser positivt på samarbeidet med Den kulturelle skolesekken og Norges musikkhøgskole som har resultert i nye møtearenaer for faglig utvikling for kulturskolelærere og -ledere. Komiteen vil peke på at utviklingsmidler og stimuleringstilskudd til kommunene er med å sikre og heve kvaliteten i tilbudet. Det må legges til rette for erfaringsutveksling slik at vellykkede tiltak kan adopteres av flere.

Komiteen ser det som verdifullt at det fortsatt legges til rette for at både elever og lærere skal ha mulighet til å få skolegang og studieopphold i utlandet. Komiteen støtter norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram og vil fremheve at samarbeidet skal bidra til internasjonalisering av norsk utdanning, styrke den europeiske dimensjonen og sikre at norsk utdanning holder høy kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å fremheve viktigheten av at alle elever, både de på studieforberedende linje og de på yrkesfag, gis muligheten til å kunne ta del i arbeidet med internasjonalisering av utdanningsløp. Det er viktig å være åpne for at lærlinger kan ta deler av praksisperioden i utlandet. Dette vil etter disse medlemmers oppfatning kunne øke attraktiviteten og søkelysten til yrkesfag, samtidig som det vil kunne øke den totale kvaliteten i studieløpet. Disse medlemmer viser også til at dette bidrar til å øke lærlingkandidatens fremtidige jobbmuligheter da internasjonal erfaring ofte blir verdsatt høyt. Disse medlemmer viser til at vi i dag har flere gode utdanningsprogram som fokuserer på internasjonal utveksling, som blant annet Leonardo da Vinci-programmet knyttet til EUs voksenopplæringsprogram. Disse medlemmer er samtidig bekymret over at regjeringens avsatte midler til Leonardo-mobilitet, som sikrer utveksling av lærekandidater, kun dekker halvparten av neste års søkere til programmet. Disse medlemmer ønsker å gi flere lærlinger og elever tilgang til programmet, og ønsker at en skal se på muligheten for at flere får denne muligheten.

Komiteen er kjent med at Skrivebua er et populært tilbud som brukes av et stort antall skriveinteresserte barn og unge i alderen 10–20 år. Nettstedet, som drives av Nordland fylkeskommune, er et nasjonalt tilbud hvor de unge får tilbakemeldinger på tekstene sine både fra andre unge og fra profesjonelle forfattere. Virksomheten følges av en voksen redaktør.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning i Innst. S. nr. 164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er avgjørende med en god rådgivningstjeneste i skolen, og har derfor valgt å styrke satsingen på dette i partiets alternative budsjett, som en del av økningen på 1 mrd. kroner på kap. 571 Rammeoverføringer til kommunene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det ble foreslått å styrke rådgivningstjenesten med 25 mill. kroner over kap. 225 post 78 (ny).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at tilskuddet over post 63 blant annet går til å styrke kommunenes økonomiske evne til opplæring i og på samisk. Fremskrittspartiet påpeker at vi i Norge har fire likestilte språk, og det følger av lovverket at elevene har krav på opplæring i sitt språk og gratis læremidler i grunnskolen. Samisk er et av disse fire språkene og omfattes slik disse medlemmer ser det av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer vil ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker derfor å fjerne post 63.

Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak. Disse medlemmer ønsker derfor å redusere post 64 da kortere oppholdstid vil redusere den totale lengden på den grunnopplæringen som gis på asylmottaket. Disse medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets politikk vil antallet unge asylsøkeres oppholdstid på asylmottaket reduseres. Tilstrømmingen av asylsøkere vil reduseres med 25 pst., og behovet for tilskudd vil synke tilsvarende. Disse medlemmer vil understreke at disse kutt ikke skal gå ut over det faktiske tilbudet som blir gitt, og at de midler som bevilges må bidra til bedre kvalitet på opplæringen til de som rettmessig er med i opplæringsprogrammene.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning, barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med å skape gode oppvekstvilkår og ha en positiv effekt på elevens fokusering på læring.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor partiet blant annet foreslo å øke bevilgningen til barnevernet med 280 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig. For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og skole rundt den enkelte elev, for dermed å redusere frafall i skolen. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det i første omgang ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner over kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene. Dette medlem viser videre til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke barnevernet gjennom en omfordeling av midler fra det statlige til det kommunale barnevernet.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 1 221 045 000 under dette kapitlet.

Komiteen visert til at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Dette innbefatter både finansiering av statlige virkemiddel i form av strategiske tiltak og bevilgninger til lokalt initierte kvalitetsutviklingstiltak. Komiteen vil innledningsvis understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og de lokale myndigheter som skoleeiere.

Komiteen er kjent med at det er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger til å drive kvalitetsutviklingsarbeid.

Komiteen viser til proposisjonen og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale kapasiteten i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt mål også for 2012.

Komiteen viser til proposisjonen og er enig med departementet i at måloppnåelsen i grunnopplæringen ikke er tilfredsstillende. Komiteen viser til omtalen i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske tiltak som finansieres over dette kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre registrerer at en i dag har tilfeller hvor skolesvake elever, noen med lærevansker, dysleksi eller andre lidelser, ikke blir fanget opp av lærer før påbegynt videregående utdanning. Videre vet en at frafallet i videregående utdanning ofte kommer som en konsekvens av manglende oppfølging i grunnskolen. Disse medlemmer mener en trenger et system som fanger opp elevenes nivå fra en tidligere alder for å lettere kunne tilby ekstra hjelp til de svakere elevgruppene, samtidig som at en kan gi større utfordringer til de som har behov for det. Disse medlemmer peker videre på at loven om tilpasset opplæring er viktig å følge, og at dette arbeidet vil gjøres enklere ved en bedre kartlegging av elevenes kunnskaper i de ulike fagene.

På bakgrunn av dette ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget om innføring av karakterer fra og med 5. trinn i grunnskolen og karakter i orden og oppførsel fra og med 3. trinn i grunnskolen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre registrerer at størstedelen av frafallet i skolen er ved de yrkesfaglige linjene. Mye av årsaken til dette er mangelen på læreplasser og rigide systemer som hindrer elever i å kunne følge egne, fleksible utdanningsløp. Disse medlemmer viser til sin satsing på en økning av læretilskuddet, som vil gjøre det mer lukrativt for bedrifter å ta inn lærlinger. Samtidig mener disse medlemmer at det offentlige må ta en større del av ansvaret, og forventer at samtlige partier på Stortinget får bidra i det pågående arbeidet med å revidere samfunnskontrakten.

Disse medlemmer vil foruten lærerens avgjørende rolle vektlegge to andre viktige satsingsområder for økt fullføringsgrad i videregående skole, nemlig rådgivnings- og skolehelsetjenesten. Rådgivningstjenesten er vesentlig med hensyn til å hjelpe elevene med å velge rett studieløp med utgangspunkt i både akademiske prestasjoner og interesser. En kompetent rådgivningstjeneste vil kunne forebygge feilvalg, og samtidig kunne veilede elevene til studieretninger hvor elevene får utnyttet sitt potensial. Det stilles i dag ingen formelle kompetansekrav til rådgivere i skolen, og en har dessverre flere eksempler på at personer ansatt i rådgivningstjenesten mangler tilstrekkelig eller oppdatert kunnskap på feltet. Disse medlemmer viser til at også Elevorganisasjonen understreker viktigheten av en god tjeneste. Videre vil disse medlemmer peke på viktigheten av en god helsetjeneste. En god del av frafallet i videregående skole er knyttet til utenforstående faktorer i elevenes liv som påvirker ens psyke. En vet at et godt, psykososialt miljø er avgjørende for god læring, og at problemer på hjemmebane ofte bringes med inn i læresituasjonen. For å tilrettelegge for god læring må en også ha en god læringssituasjon. Disse medlemmer viser til at skolehelsetjenesten er viktig både til forebyggelse og til bearbeiding av psykiske belastninger eller sykdommer, og at skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud for ungdommer. En slik forebyggelse vil etter disse medlemmers oppfatning både kunne redusere frafallet fra grunnutdanningen og forebygge psykiske lidelser hos større deler av befolkningen på lengre sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre ønsker derfor å understreke at disse partier har foreslått midler til disse formålene i sine alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil også understreke hvor viktig kampen mot mobbing er for å forhindre frafall, og at en vesentlig forsterkning av arbeidet for forebygging og bekjempelse av mobbing i skolen er avgjørende. Disse medlemmer mener det er viktig å styrke informasjonstiltakene rettet mot skoleledelse og skoleeiere, og at det opprettes et eget skoleombud. Dette ombudet skal fungere som en rådgivende og juridisk instans for elever og foresatte, og sørge for at hele opplæringsloven blir ivaretatt. Disse medlemmer ser at opplæringslova § 9 a – elevenes psykososiale miljø er en av de paragrafer som brytes oftest, og mener et slikt ombud vil være svært viktig når det kommer til å bistå og rådgi i situasjoner hvor denne brytes. Et slikt organ vil også ansvarliggjøre skoleledelse og eier i langt større grad enn i dag, og legge makttyngden på elevenes og de foresattes hender. Et slikt ombud kan etter disse medlemmers oppfatning eventuelt koordineres med barneombudet. Opprettelsen av dette skoleombudet ligger implementert i økningen under særskilte driftsutgifter.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke går dette medlem inn for at det igangsettes en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen bør administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kunne søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap. 226 post 21 til en slik prøveordning.

Komiteen viser til proposisjonens omtale av videreutdanningsstrategien «Kompetanse for kvalitet». Komiteen har merket seg at søkningen til ulike tilbud er lavere enn forventet, og trolig lavere enn det reelle behovet og interessen.

Komiteen er tilfreds med at departementet er i dialog med strategipartene for å analysere årsakene til den lave søkningen. Komiteen merker seg at departementet og de samarbeidende partene på denne bakgrunn har kommet fram til justeringer som skal imøtekomme behovet for større fleksibilitet og forenkle søknads- og opptaksprosedyrene slik at flere lærere kan delta i tilbudet. Komiteen vil understreke det store behovet for å løfte lærernes kompetanse, og viser til at kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar som fordrer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet. Komiteen understreker viktigheten av at sentrale utdanningsmyndigheter legger til rette slik at skolene har mulighet til å benytte seg av de tilbud som etableres.

Komiteen merker seg at departementet i samarbeid med partene Utdanningsforbundet, Norsk Lektorlag, Skolenes landsforbund, Norsk Skolelederforbund, Universitets og høgskolerådet og KS, har kommet fram til en ny finansieringsordning for videreutdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, støtter avtalen som innebærer at staten fra 2012 vil dekke 50 pst. av kostnadene til vikarmidler for lærernes videreutdanning, en andel som er 10 pst. høyere enn i dag og at kommunenes andel av vikarmidlene blir redusert fra 40 til 25 pst., mens den enkelte lærer må bidra med 5 pst. mer.

Komiteen merker seg at partene har satt seg et mål om at flere kommuner skal delta gjennom avtalen og at det anslås et økt antall deltakere fra 1 500 til 1 700 pr. år og at det vil blir brukt om lag 400 mill. kroner på kompetanseutvikling.

Komiteen merker seg de ulike tiltakene som er skissert i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, og at både kompetanseutvikling for lærere på ungdomstrinnet og utvikling av læreplaner i de nye valgfagene er av de sentrale tiltakene i 2012 innenfor dette budsjettkapitlet.

Komiteen støtter departementets mål om at kompetansemidlene vil bli prioritert til etterutdanning i klasseledelse, regneopplæring og leseopplæring for å følge opp Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter.

Komiteen viser til den disponering som er gjort av midler til kortere etterutdanningstiltak, og er tilfreds med at det innenfor disse midlene er prioritert tiltak innenfor læreplanforståelse, klasseledelse og standpunktvurdering. Komiteen merker seg at overgangsprosjektet Ny GIV vil bli bygd ut til å gjelde to lærere ved alle ungdomsskoler og videregående skoler, og støtter at disse får videreutviklet sin kompetanse knyttet til regne-, skrive- og leseferdigheter og støtter at prosjektet utvides til flere kommuner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at avtalen mellom partene vedrørende videreutdanning legger til grunn at følgende fag skal prioriteres: Norsk/samisk, matematikk og engelsk, leseopplæring og rådgivning, yrkesfaglige utdanningsprogram, mat og helse, kroppsøving, musikk og kunst/håndtverk og andrespråk-pedagogikk. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det er grunnleggende kompetanse i basisfagene som bør vektlegges i programmene for videreutdanning. Med dette mener disse medlemmer at kompetanse innen norsk lesing og skriving, matematikk, naturfag, engelsk og IKT er det som bør prioriteres i programmene for videreutdanning.

Komiteen understreker betydningen dyktig ledelse har når det gjelder læring, det være seg klasseromsledelse eller skoleledelse.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er derfor tilfreds med regjeringens initiativ til egen rektorutdanning med oppstart i 2010 med 380 deltakere, og at departementet viderefører satsingen slik at det høsten 2011 var 400 nye deltakere som kunne starte opp med denne videreutdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes den tverrpolitiske enigheten rundt oppretting av en rektorutdanning med oppstart i 2010 er svært positivt. Dessverre er det pr. dags dato altfor få plasser i denne utdanningen, og tilbudet matcher således ikke behovet. Disse medlemmer viser til skolelederens særdeles viktige rolle, både som administrativ- og pedagogisk leder. Flere av landets rektorer har ingen relevant utdanning for å fungere i rollen som skoleleder, og disse medlemmer mener derfor det er et presserende behov for å øke inntaket til denne utdanningen betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke viktigheten av at skoleleder i større grad enn i dag må ansvarliggjøres. En har dessverre flere eksempler på situasjoner hvor skolelederen ikke har skjøttet sitt ansvar og sine arbeidsoppgaver på en god måte. Særlig har en eksempler på dette i mobbesaker. Disse medlemmer mener derfor det er viktig at skolelederen får en mer synlig og klar rolle som ansvarlig for den daglige driften av skolen og for hvordan ulike situasjoner løses og arbeides med.

Komiteen vil understreke det faktum at lærerne er den viktigste faktoren i skolen. Faglig sterke og kompetente lærere bidrar positivt til elevenes læring og løfter så vel flinke som svake elever. Derfor er arbeidet med å rekruttere nok kvalifiserte lærere en viktig brikke i arbeidet med å styrke kunnskapen i skolen.

Komiteen viser til det store behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser viser at 7 av 10 lærere ønsker seg mer etter- og videreutdanning.

Komiteen mener det er nødvendig å sikre gjennomføring av et vesentlig kompetanseløft for lærerne. Komiteen understreker lærerens viktige og avgjørende rolle når det kommer til elevenes læring og motivasjon. Å sørge for at lærerne både får en solid utdanning og tilgang til kompetansegivende videre- og etterutdanning er avgjørende for å opprettholde den faglige kvaliteten i utdanningen. Komiteen peker spesielt på sammenhengen mellom dette og kampen mot frafall. Komiteen mener frafallet i dagens videregående skole er alt for høyt, noe som skaper store utgifter, både for samfunnet generelt og enkeltindividet som rammes spesielt. Det politiske arbeidet for å sikre en større gjennomførelsesgrad i videregående opplæring er etter komiteens oppfatning en av de viktigste oppgavene i grunnutdanningen i dag. Det er flere måter å gjøre dette på, og heving av undervisningspersonellets kompetanse er en av de viktigste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er også skuffet over at regjeringen har senket sine ambisjoner for hvor mange lærere som skal få et slikt tilbud i 2012. I fjor var det 4 000 søkere til 2 500 plasser, og 1 500 lærere fikk et tilbud. Da fremstår det som et paradoks at regjeringen nedjusterer sine ambisjoner og at bare 1 700 lærere kan få et tilbud i 2012. En slik gjennomføringstakt er ingen satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning. Disse medlemmer mener dette er et svært dårlig signal om man vil heve læreryrkets status og at dette kan gjøre at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse medlemmer ser dette som en særlig utfordring innenfor realfagsområdet der skolen har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene som kommer.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, jf. omtale over, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partiene har tatt til orde for.

Disse medlemmer viser til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for, har som endelig mål å omfatte ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. De reelle tallene for gjennomføring av videreutdanning ligger endog fortsatt under dette. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere pr. år.

Disse medlemmer viser for øvrig til at regjeringens bevilgninger knyttet til lærernes kompetanseheving i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet. Det er således ikke snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng, noe disse medlemmer mener er for defensivt.

Derfor har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet lagt til rette for økte bevilgninger til videre- og etterutdanning, og øremerkede midler til en prøveordning med opprettelse av en hospiteringsordning for programfaglærere. Slik kan disse lærerne holdes oppdatert på eget fagområde, både når det kommer til teknologiutvikling og bruk av nytt utstyr. Videre vil disse medlemmer poengtere viktigheten av mer praksisretting av teoretiske fag, både innenfor programfagene og fellesfagene. Disse medlemmer mener fagdidaktikk derfor bør være en sentral del av videre- og etterutdanningen.

Disse medlemmer registrerer at ikke alle lærere velger å gjennomføre videre- og etterutdanning til tross for at tilbudet eksisterer, og ønsker derfor å fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen om å legge frem forslag til ny lov som gir lærerne rett og plikt til etter- og videreutdanning.»

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett kap. 571 hvor bevilgningene til videre- og etterutdanning av lærere styrkes med 150 mill. kroner, samt 50 mill. kroner til et prøveprosjekt med etablering av en hospiteringsordning for programfaglærere.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar behovet for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og videreutdanning ble foreslått øket med 500 mill. kroner.

Disse medlemmer vil vise til Høyres alternative budsjett, der det ble foreslått å endre finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes andel halveres til 20 pst. og lærernes andel av kostnadene holdes uendret med 20 pst. Med denne finansieringsnøkkelen og Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 000 lærere kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2012.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser i denne forbindelse til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. P.t. ligger man som kjent langt under ambisjonsnivået på 2 500 lærere pr. år. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av forslagene i nevnte representantforslag – nylig har foreslått at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i forslaget.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringens forslag til arbeidstaker og ‑giverorganisasjonene innebærer at staten vil øke sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne, og at ikke den statlige finansieringen økes allerede fra 1. januar 2012. Disse medlemmer vil minne om at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener en god skole er helt avhengig av gode og mange nok lærere. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne. Relasjonen mellom lærer og elev er mye mer avgjørende for en god skole enn det dagens regjering legger opp til. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i alternativ budsjett å øke lærertettheten gjennom å bevilge 305 mill. kroner til flere lærere. Kristelig Folkeparti vil også ha en mer ambisiøs satsning på etter- og videreutdanning for lærere og foreslo 200 mill. kroner til dette. Dette medlem mener det er avgjørende å gjøre det første arbeidsåret for nye lærere enklere og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til å igangsette et obligatorisk introduksjonsår for nyutdannede lærere. Dette vil være starten på en obligatorisk mentorordning for nye lærere. Gjennom dette utruster vi lærerne bedre til å møte elevene.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 125 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 40 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2012.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. I vårt moderne samfunn er det et stadig økende behov for kontinuerlig å oppdatere seg i forhold til sitt eget fagfelt, og lærere som yrkesgruppe er intet unntak. Disse medlemmer vil derfor påpeke at det er nødvendig for lærere i grunn- og videregående skole å ha mulighet til systematisk å både fornye og komplettere sin fag- og yrkeskompetanse. Disse medlemmer viser til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregåendes skole. jf. Innst. S. nr. 15 (2006–2007) og Innst. S. nr. 177 (2007–2008).

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 350 mill. kroner utover regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Komiteen viser til omtalen av satsingen på lærerrekrutteringsprosjektet GNIST og at tallet på kvalifiserte søkere til lærerutdanningen har økt med 45 pst. i perioden 2008–2011. Komiteen støtter en videreføring av GNIST-partnerskapet og en ny kampanje for rekruttering til læreryrket i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre synes det er positivt at søkningen til lærerutdanningen har økt, men vil minne om at det ikke hjelper med en økning i søkertallet dersom man ikke samtidig sikrer størst mulig grad av gjennomføring i studiet. Dette gjelder både grunnskolelærerutdanningen for 1–7. trinn og 5–10. trinn.

Etter disse medlemmers mening er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere pr. år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Disse medlemmer mener at det utover GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, f.eks. gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012, hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.

Komiteen merker seg at departementet vil følge opp anbefalingene i utredningen fra UiO vedrørende spørsmålet om etablering av et elevombud, ved å styrke midlene til Barneombudet og utvide ombudets rolle til også å gjelde elevenes psykososiale miljø på skolen.

Komiteen viser til at det å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert, bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Komiteen viser til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at andelen som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå. Komiteen viser videre til at færre nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Komiteen mener dette understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle, men at den må føres hele tiden.

Komiteen ønsker samtidig å understreke behovet for et kontinuerlig fokus og trykk på kampen mot mobbing. Det er viktig at manifest mot mobbing blir en del av en større satsing, og ikke kunne fungere som en hvilepute for enkelte skoler eller kommuner. Det hjelper etter komiteens oppfatning lite å signere et manifest mot mobbing dersom det ikke iverksettes tiltak for å forebygge mobbing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å innføre krav om at alle skoler skal ha et antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing. Dette er etter disse medlemmers oppfatning svært viktig, da det sikrer et kontinuerlig fokus på å forebygge og løse opp i mobbesituasjoner og konflikter mellom elevene.

Videre har komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet tidligere tatt til orde for innføring av et eget skoleombud. Dette ombudet skal sikre ivaretakelse av hele opplæringslova, og fungere som en juridisk klare- og hjelpeinstans for elever og foresatte. Disse medlemmer mener det er behov for dette da en daglig ser brudd på viktige deler av denne loven, som for eksempel på HMS-området og når det kommer til elevenes psykososiale miljø. Videre vil disse medlemmer vise til tidligere forslag om å sørge for en standard hvor det er mobberen som bytter skole – ikke mobbeofferet. Disse medlemmer mener det er viktig at alt gjøres for å løse opp i en mobbekonflikt ved en skole. Dessverre registrerer disse medlemmer at dette ikke alltid lar seg gjøre, og at dagens praksis ofte er at mobbeofferet tvinges til å bytte skole. Dette er etter disse medlemmer helt feil, det fører til en ytterligere avstraffelse av mobbeofferet og sender feil signaler til både offeret, mobberen og de andre elevene på skolen. Disse medlemmer mener derfor det skal være praksis at det, i tilfeller hvor konflikten ikke kan løses, er mobberen(e) som må bytte skole.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Representantforslag 9 S (2009–2010) fra Kristelig Folkeparti om forsterket innsats i kampen mot mobbing i skolen. Her foreslås å innføre klare krav om at alle skoler skal ha en antimobbeprogram eller en handlingsplan mot mobbing, samt å innføre et mobbeombud i hvert fylke. Mobbeombudet skal være elevens og foreldrenes talerør og en ressurs i den løpende innsatsen mot mobbing, også når problemet ikke kan løses lokalt. Dette medlem mener vi for å unngå mobbing trenger tydelige voksne, engasjerte lærer og politikere, og medelever som bryr seg. Vi trenger en dyp mobilisering av holdninger basert på at vi har bestemt oss for at vi ikke vil ha mobbing i skolen.

Komiteen merker seg det viktige arbeidet som er gjort i prosjektet «Psykisk helse i skolen». Komiteen viser til at en skal gjennomgå prosjektet, vurdere erfaringene og se hvordan en kan arbeide videre med å arbeide forebyggende og øke bevisstheten rundt psykisk helse i skolen. Komiteen understreker at det er viktig at dette blir gjort i dialog med organisasjonene som har deltatt i prosjektet «Psykisk helse i skolen».

Komiteen mener skolehelsetjenesten tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet, da den har direkte kontakt med mange. Komiteen mener at skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til grunn i Samhandlingsreformen. Komiteen mener skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å veilede om prevensjon om og å sette egne grenser, forebygge uønskede graviditeter og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig psykiske lidelser. Komiteen viser videre til at Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennom å tydeliggjøre kravene til innhold i tjenestene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å understreke behovet for fokus på psykisk helse i skolen. Psykiske problemer og utfordringer som depresjoner, spiseforstyrrelser, tvangslidelser o.l. blir i altfor liten grad fanget opp og tatt tak i på et tidlig stadium i dag. Skolehelsetjenesten har ingen lovpålagt norm, og representerer således ofte en salderingspost på de ulike kommuners budsjetter. Disse medlemmer mener skolehelsetjenesten må styrkes vesentlig sammen med rådgivningstjenesten, og viser til Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett økte kommuneoverføringene til grunnutdanningen med 750 000 kroner, og hvor dette var en vesentlig del av satsingen.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der overføringene til kommunene ble styrket med 750 mill. kroner til styrking av grunnopplæringen, herunder skolehelsetjenesten.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil vise til at Kristelig Folkepartis alternative budsjett hadde forslag om å styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om samlet å bevilge 125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten under rammeområde 15 og rammeområde 18.

Komiteen ser svært positivt på det arbeidet som gjøres i forbindelse med kunnskapsreisene til tidligere konsentrasjonsleire i Tyskland og Polen. Ved å la norsk ungdom besøke disse leirene, kommer de tett på de grusomheter og overgrep det tyske naziregimet var ansvarlig for. Aktualiteten og verdien av disse reisene er ytterligere blitt styrket etter terroren som rammet Norge 22. juli 2011.

Komiteen vil også understreke betydningen av at slike reiser skjer i skolens regi, og ikke som foreldrebetalte turer i feriene, som ikke alle har råd til å delta i. Dette er i tråd med det «gratisprinsippet» som gjelder i norsk skole.

Komiteen er opptatt av det faglige og pedagogiske opplegget ved slike turer, og vil understreke betydningen av at klassenes lærere følger sine klasser både gjennom forberedelsene, gjennomføringen av reisen og oppfølgingsarbeidet etterpå.

Komiteen viser til den igangsatte strategien for lokal kvalitetsutvikling i skolen Bedre læringsmiljø (2009–2014) som omfatter 40 skoleeiere og 86 skoler og forskningsbasert kunnskap, og støtter denne strategien. Komiteen viser til elevundersøkelsen som viser at der det er gode relasjoner mellom voksne og barn, lærere og elever, forekommer det mindre mobbing. Komiteen støtter departementets arbeid for bedre læringsmiljø og mot mobbing, og merker seg at alle skoler har fått tilsendt veileder i arbeidet mot mobbing og at alle kommuner har fått invitasjon til å signere Manifest mot mobbing. Komiteen oppfordrer alle kommuner til å forplikte seg i arbeidet mot mobbing blant annet ved å signere manifestet.

Komiteen viser til forsøkene med arbeidslivsfag som ble utvidet i 2010 og som nå innbefatter 82 kommuner og 133 skoler, og uttrykker glede over at de foreløpige evalueringene viser at faget er godt mottatt og ønsket av både elever, lærere og foresatte. Komiteen er tilfreds med at faget ikke har ført til at færre skoler tilbyr fremmedspråk, og støtter departementet i at alle kommuner som ønsker det kan starte med arbeidslivsfag høsten 2012.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen innfører valgfag på ungdomstrinnet. Dette er i tråd med hva Kristelig Folkeparti tidligere har foreslått. Dette medlem har merket seg at flere høringsinstanser mener valgfagene ikke er tilstrekkelig finansiert. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å styrke bevilgningene til innføringen med ytterligere 30 mill. kroner i sitt alternative budsjett. Dette medlem har vært negativ til arbeidslivsfaget fordi det ikke har vært for alle og dermed ikke løser mangelen på praktiske fag i skolen. Dette medlem har derfor ment det vil være mer viktig å få tilbake valgfagene i ungdomsskolene. Med innføringen av valgfag og en mer praktisk rettet skolehverdag mener dette medlem at arbeidslivsfaget vil kunne være et positivt alternativ til to fremmedspråk for de som ønsker det. Dette medlem mener imidlertid at det er behov for å se på arbeidslivsfaget spesielt i sammenheng med faget utdanningsvalg, men også i forhold til valgfag og entreprenørskap. Dette medlem viser til komiteens høring i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 22 (2010–2011), hvor det fra YS (Yrkesorganisasjonenes sentralforbund) kom frem at det er tendenser til overlappinger både når det gjelder innhold og mål for disse fagene, men at det samtidig er en klar sammenheng som bør tydeliggjøres slik at en kan oppnå maksimal effekt av fagene.

Komiteen er tilfreds med resultatene av forsøk med praksisbrev i fag- og yrkesopplæringen der 80 pst. av kandidatene fulgte opplæringen hele veien og flertallet har ambisjoner om å fullføre til fag- og svennebrev. Komiteen ber departementet følge opp ordningen med praksisbrev videre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg de positive erfaringene med praksisbrevordningen og mener at dette er et verdifullt tilbud til elever som har behov for et mer praktisk rettet undervisningsopplegg. Disse medlemmer ønsker at ordningen blir en lavterskelordning som man er villig til å ta i bruk for flere elever. På denne måten vil enda flere ungdommer kunne komme inn i et opplæringsløp som bringer dem fremover. Dermed kan elevene bygge på kompetansen sin gradvis og gis mulighet til å oppnå fagbrev eller studiekompetanse. Disse medlemmer ønsker at praksisbrevordningen skal tilbys i alle fylker.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at praksisbrevordningen bør gjøres søkbar for elever som har behov for et slikt tilrettelagt tilbud.

Komiteen registrerer at departementet har sendt på høring forslag om å gjøre endringer i privatskolelova slik at skoler for gamle håndverksfag kan fravike kravet til klassestørrelse. Komiteen støtter intensjonene i forslaget og mener det kan bidra til å sikre små og verneverdige håndverksutdanninger i Norge.

Komiteen viser til at mange små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut og at det i Norge mangler utdanningstilbud til mange av disse fagene. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i en svært sårbar situasjon. Flere av de andre nordiske land har de samme utfordringene, og Nordisk Håndverksforum har pekt på at de nordiske land kan samarbeide om å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk Håndverksforum har dokumentert at så mange som 50 håndverksfag kan inngå i et samarbeid mellom de nordiske land.

Komiteen viser til det initiativ som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å samordne utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter at Norge følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt kan sikres utdanningstilbud innenfor viktige håndverksfag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av å bevare gamle håndverksfag, og viser i denne forbindelse til omtalen i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a. følgende ble påpekt:

«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne. Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet – har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig stipendiatordning for håndverkere.

Komiteens medlem fra Venstre mener ordningen bør omfatte minimum to nye stipendiater pr. år. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å styrke satsingen på tradisjonelle håndverksfag med 3,5 mill. kroner, teknisk ført over kap. 226 post 21, noe som muliggjør seks løpende stipendiatstillinger pr. år.

Komiteen viser til proposisjonen der regjeringen varsler at de åtte nasjonale sentrene i grunnopplæringen skal videreføres permanent. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke det viktige arbeidet de nasjonale sentrene i opplæringen gjør med tanke på å bygge ut nødvendig kompetanse og kunnskap på viktige satsingsområder for norsk skole. På bakgrunn av dette mener disse medlemmer at det må utarbeides en strategi for hvordan sentrene kan gjøres bedre kjent og slik at lærere og skolene bedre kan nyttiggjøre seg den kunnskap og kompetanse de nasjonale sentrene besitter.

Komiteen er kjent med at svake grunnleggende ferdigheter fra grunnskolen er en sentral årsak til at mange elever har problemer med å henge med i undervisningen i videregående opplæring. Komiteen mener det er viktig å raskt avdekke hvilke utfordringer elevene har og tilby nødvendig hjelp. Komiteen viser til proposisjonens forslag om å øke kapasiteten lokalt for å gi utsatte elever tettere oppfølging, og støtter dette.

Komiteen mener vitensentrene har en viktig funksjon i å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser til at vitensentrene skal være et tilbud til befolkningen, men også være et tilbud overfor skolene som kan vise mangfold, skape nysgjerrighet og eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer elevene.

Komiteen mener det må være en målsetting å øke den offentlige andelen av finansieringen. Komiteen understreker at det også må være et spleiselag der også det lokale næringsliv deltar. Komiteen mener det er en riktig strategi å utvikle regionale vitensentre slik at flere elever og lærere kan benytte vitensentre som en arena for undervisning.

Komiteen ser positivt på den rollen vitensentrene spiller for å øke interessen og engasjementet for realfag.

Komiteen anerkjenner den viktige rollen vitensentrene har i realfagsundervisningen. Sentrene er en viktig arena for inspirasjon og motivasjon og der elevene gjennom egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag kommer til anvendelse i samfunnet. Dette er for mange elever en langt mer motiverende måte å lære på enn det som er mulig å få til i et klasserom. Vitensentrene er en arena hvor mange elever får aha-opplevelser om hvordan realfag faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv er avhengig av at norske elever ønsker å fordype seg i realfag. Dette er viktig for fremtidig kunnskap og konkurransekraft. Disse medlemmer er av den oppfatning at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til at stadig flere barn og unge oppdager hvordan realfag kan brukes – og mange lærere får verdifull kursing i hvordan realfagene kan gjøres mer interessante. Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet til denne type alternative læringsarenaer i alle deler av landet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Inspiria Science Center i Østfold nå er etablert i nytt bygg, som det åttende vitensenteret med statlig støtte. Flertallet ønsker å legge til rette for en stabil grunnfinansiering av vitensentrene, og foreslår å øke bevilgningen over kap. 226 post 71 til vitensentrene med 2 mill. kroner, mot en reduksjon på kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker derfor å sikre vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til å videreutvikle det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge.

Disse medlemmer viser til at Inspiria Science Center i Østfold offisielt åpnet 30. august 2011, og i 2011 fikk tildelt om lag 1,7 mill. kroner i støtte. Andre vitensentre fikk hver tildelt 3,5–4 mill. kroner i 2011. Begrunnelsen for at Inspiria fikk mindre enn de andre vitensentrene i 2011, var at Inspiria bare hadde drift 1/3 av året. Disse medlemmer merker seg at budsjettposten for vitensentre for 2012 i henhold til regjeringens forslag skulle videreføres på samme nivå som i 2011, noe disse medlemmer er undrende til, all den tid det faktisk har blitt flere vitensentre siden i fjor. Regjeringens forslag om en videreføring på samme nivå ville derfor kunnet innebære en forholdsmessig reduksjon i bevilgningene til alle vitensentre, noe som ville vært uheldig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er nødvendig å styrke kunnskapene om realfag, og anser vitensentrene som et godt verktøy til dette. Vitensentrene tilbyr programmer og aktiviteter som supplement til skolens undervisning, og gir barn og voksne anledning til å utforske fenomener knyttet til teknologi, natur, miljø og helse gjennom egen aktivitet og i samarbeid med andre. Disse medlemmer vil derfor styrke vitensentrene.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett kap. 226 post 71 hvor partiet har styrket posten med 2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere 10 mill. kroner til dette formålet, en økning på om lag 50 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener vitensentrene gir et viktig bidrag til å styrke rekrutteringen til utdanning, forskning, gründer- og næringsvirksomhet innen naturvitenskap, realfag/matematikk og teknologi. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har foreslått en bevilgning videreført på samme nivå som i 2011 til tross for at det er opprettet flere vitensentre, og registrerer at regjeringspartiene i Stortinget øker bevilgningen til vitensentrene.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjetter for 2012, hvor det foreslås å øke bevilgningen til vitensentre med 4 mill. kroner, bl.a. slik at Inspiria kan motta et tilsvarende beløp som øvrige vitensentre, og uten at en må forholdsmessig redusere bevilgningene til disse.

Komiteen vil peke på det verdifulle arbeidet som foregår i regi av NAROM (Norsk senter for romrelatert virksomhet) på Andøya, herunder rekrutterings- og opplæringstiltak innenfor matematikk, naturfag og teknologi. Den romrelaterte nettressursen www.sarepta.org er en særlig spennende og nyttig læringsressurs for viten om verdensrommet og kommer hele grunnskolen til gode.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til endringer i kapittel og post for NAROM, Nasjonalt senter for romrelatert opplæring.

Flertallet vil påpeke at endringene ikke har betydning for nivået på bevilgningene totalt sett, og at den totale bevilgningen fortsetter som i 2011-budsjettet. Dette vil si en videreføring av bevilgningen (inkludert prisjustering) med ca. 7 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil fremheve NAROM, som er et nasjonalt skolelaboratorium i romrelaterte fag, og er samlokalisert med Andøya Rakettskytefelt hvor unike nasjonale ressurser i form av spennende rom-laboratorier og instrumenter blir stilt til disposisjon for elever, studenter og lærere fra hele landet. Disse medlemmer vil at bevilgningen til NAROM blir skilt ut som egen post på budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker videre en omdisponering av midlene innenfor posten, slik at tilskuddet til NAROM økes fra 7 til 8 mill. kroner i 2012, der økningen skal bidra til utvikling og etablering av «Romskipet Hålogaland» ved Andøya Rakettskytefelt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til forskning som viser at lekser har læringseffekt og -utbytte dersom de blir gitt, gjennomført og fulgt opp på korrekt måte. Disse medlemmer er positive til ordningen med leksehjelp, men mener det bør stilles kompetansekrav til dem som faktisk gjennomfører hjelpen.

Disse medlemmer mener det er viktig at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4. trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne når det gjelder praktisk gjennomføring. Samtidig advares det mot at foreldrene kobles av skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet. Disse medlemmer har merket seg at behovet for leksehjelp er større på mellomtrinnet og ungdomstrinnet, og mener loven må endres slik at skolene selv kan avgjøre hvor det er mest hensiktsmessig å sette inn leksehjelpen. Mange foreldre opplever også at deres evne til å hjelpe blir mindre jo eldre elevene blir. Dette er etter disse medlemmers oppfatning også en god grunn til å sette inn leksehjelpen senere i skoleløpet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid at leksehjelpen er riktig innrettet.

Disse medlemmer viser til at Stortingets flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og SFO, men at disse partier har stemt imot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Disse medlemmer mener at leksehjelpsordningen som nå er innført, i beste fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Disse medlemmer er kjent med at mange er kritiske til innretningen av dagens lovfestede ordning. Disse medlemmer mener at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen fra denne høsten av har innført økt timetall på småskoletrinnet med 1 uketime og 8 timers gratis SFO, i tillegg til timetallsøkningene som ble innført i forrige periode. Disse medlemmer mener regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om en heldagsskole. Disse medlemmer vil understreke at leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag. Det er her ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene. Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer og bryr seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning av nytt stoff. Disse medlemmer viser til at disse partier gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4. årstrinn.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre 8 timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole.

Dette medlem mener videre at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Dette til tross for at en ennå ikke har klart å dokumentere at flere timer gir flinkere elever. Dette medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å omprioritere midlene regjeringen vil bruke på flere timer og 8 gratis SFO-timer til blant annet å bruke 305 mill. kroner til å øke lærertettheten, 200 mill. kroner på etter- og videreutdanning for lærerne, 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen, ytterligere 30 mill. kroner på innføring av valgfag i ungdomsskolen, 75 mill. kroner til igangsetting av obligatorisk introduksjonsår for lærere og 25 mill. kroner til tiltak knyttet til frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem mener dette viser hvordan en målrettet kunne hevet kvaliteten i skolen hvis en hadde prioritert riktig.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor Venstre gikk imot forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg. I stedet foreslås det å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner over kap. 226 post 76 (ny), hvor kommunene skal være den koordinerende part. Kommunene bør videre prioritere å tilby leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, samt sikre at leksehjelperne har tilfredsstillende faglig kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er positivt at regjeringen nå legger opp til å innføre et valgfag i ungdomstrinnet. Samtidig registrerer disse medlemmer at ordningen ikke er fullfinansiert, noe som gjør at kostnadene ved implementeringen belastes de allerede for små midlene til kommunene. Disse medlemmer mener valgfaget må fullfinansieres slik at det ikke går ut over ordinær undervisning eller kvalitet på de obligatoriske fagene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett kap. 571 hvor det er øremerket 70 mill. kroner utover regjeringens forslag til implementeringen av valgfag på 10. trinn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen har lagt fram en melding om ungdomsskolen og er tilfreds med dette. Disse medlemmer minner om at disse partier gjentatte ganger har tatt opp behovet for at det må gjøres endringer på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener ungdomstrinnet på mange måter er skolens glemte trinn. Det er gjort lite eller ingen forskning på dette området. Ingen av de siste skolereformene har hatt særlig fokus på ungdomsskolen. Undervisningen er ofte for teoritung, det er mange steder store utfordringer knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at dette er ting som forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn og unge. Disse medlemmer vil ha mer praktisk arbeid og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte de store utfordringene. Disse medlemmer vil nok en gang påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for de aller minste og gratis timer i SFO. Disse medlemmer stiller seg tvilende til at det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer i ungdomsskolen uten å tilføre større økonomiske midler.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og 30 mill. kroner på innføring av valgfag i ungdomsskolen.

Dette medlem mener manglende mestring og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen. Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 6 hvor dette ble foreslått. Kristelig Folkeparti foreslo videre lav moms på frukt og grønnsaker (8 pst.).

Komiteens medlem fra Venstre går imot regjeringens opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og vil avvikle dagens ordning f.o.m. høsten 2012. Dette medlem mener at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mye mer målrettet og hensiktsmessig å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å innføre full mva. på brus og sterkt sukkerholdige drikkevarer, og samtidig fjerne mva. for frukt og grønt f.o.m. 1. juli 2012, jf. omtale i Venstres alternative statsbudsjett (rammeområde 22). Dette vil gagne hele befolkningen, også elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep. Dette medlem viser videre til at mange kommuner heller ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet. Mange står i kø og det er langt fram til målet om et godt kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti på den bakgrunn økte det statlige stimuleringstilskuddet til kulturskolene i sitt alternative budsjett med 35 mill. kroner over post 21 utover regjeringens forslag.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 72 579 000 under dette kapitlet.

Komiteen ser Russland som en stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked for norsk eksport. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus fylkeskommune og norsk russisk videregående skole i Murmansk i regi av Troms fylkeskommune. Moskvaskolen har skoleåret 2011/2012 fem norske elever, mot null de to foregående skoleårene. Skolen i Murmansk har 15 elevplasser, hvorav fem forbeholdt norske elever og det er nå venteliste for plass. Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer økt satsing på språk og kulturforståelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at den norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering i form av en treårig prosjektfinansiering som løper ut våren 2012. Det innebærer at skolen fra høsten 2012 bør likestilles med Moskvaskolen og gis et fast årlig driftstilskudd.

Disse medlemmer viser til den økte oppmerksomheten rundt Russland som en viktig handelspartner for norsk næringsliv. Undervisning i fremmedspråk og en økt internasjonalisering er viktige satsingsområder. Disse medlemmer vil derfor vise til at den norske skolen i Moskva og den norsk-russiske skolen i Murmansk er viktige tilbud til norske elever som ønsker å ta videregående opplæring i Russland.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil vise til de positive erfaringene fra forsøket med norsk-russisk videregående skole i Murmansk, opprettet i 2008 som et forsøksprosjekt mellom Troms fylkeskommune og Murmansk fylke. I forsøksperioden har skolen hatt plass til 5 norske og 10 russiske elever. Etablering av en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk vil etter disse medlemmers syn være en synlig og konkret nordområdesatsing som staten bør støtte på lik linje med skoletilbudet i Moskva. En slik satsing vil være fremtidsrettet og med på å styrke grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning mellom Norge og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland. Bedre språk- og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser om vi vil videreutvikle og lykkes bedre med samarbeid og samhandel med Russland. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett hvor det foreslås å bevilge 1 mill. kroner i driftsstøtte til Den norsk-russiske skolen i Murmansk gjennom en ny post på statsbudsjettet.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 3 091 206 000 under dette kapitlet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til privatskoleforliket av 2007 med Kristelig Folkeparti, der det fremgår at kun framtidige private skoler som utgjør et religiøst alternativ eller et pedagogisk alternativ vil kunne supplere den offentlige fellesskolen.

Flertallet ser samtidig behovet for å legge til rette for at eksisterende private skoler sikres tilstrekkelige midler

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til forslagene i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen.

Disse medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre en likere behandling av offentlige skoler og friskoler. Disse medlemmer viser til at gjeninnføring av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes tilskuddgrunnlag og økt tilskuddsprosent.

Disse medlemmer mener at friskoler bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer, samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet som passer best for egne barn.

Disse medlemmer mener friskoler er et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse partier mener videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn. Disse medlemmer mener det er viktig å tilrettelegge for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.

På sikt ønsker komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende 90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere budsjettbehandlinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene, og Fremskrittspartiet har derfor økt post 70 i sitt alternative budsjett.

Med samme begrunnelse peker disse medlemmer på at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har styrket post 71 med 32 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 25 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for friskoler. Dette medlem foreslo videre å bevilge 10 mill. kroner til etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 15 mill. kroner over post 70 og 71 til dekning av friskolenes kapitalkostnader.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte videregående skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver likeartet virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr. elev. Dette dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer på at ikke like tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng, og vil henstille departementet om reell likebehandling ved tildeling av midler til skoler godkjent etter privatskolelova.

Disse medlemmer vil i denne forbindelse understreke at det er forutsatt i merknad nr. 37, kunngjort den 8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, at like tilfeller skal behandles likt – også i økonomisk sammenheng. Dette henger sammen med det gjennomgående prinsipp om ikke-diskriminering på alle nivåer og områder, også økonomisk. Etter disse medlemmers mening plikter departementet at en slik likebehandling av like tilfeller blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser i denne forbindelse også til merknad vedrørende Haugesund Toppidrettsgymnas under post 79.

Komiteen viser til Innst. 405 S (2010–2011) om Meld. St. 18 (2010–2011), der det står om de privateide sentrene Briskeby skole- og kompetansesenter i Lier/Buskerud og Signo kompetansesenter i Andebu/Vestfold at «sentrene skal gis finansiering utover ordinær privatskolefinansiering».

Komiteen legger til grunn at dette følges opp i revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at de private fagskolene er lagt under post 72 på dette kapitlet, og at det fra flere politiske hold har vært varslet ønske om økt satsning på fagskoletilbudet, også finansielt. Disse medlemmer mener at det må være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler, og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 72 er styrket med 5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Den Norske Skole Costa Blanca har fått avslag fra Utdanningsdirektoratet på søknad om å avholde privatisteksamener for norske elever som allerede er elever ved skolen og således har elevstatus der. Disse medlemmer mener det virker underlig at elever med elevstatus ved norske skoler i utlandet ikke kan melde seg opp til eksamen som privatist ved skolen de tilhører – som endog har rett til å arrangere ordinære eksamener av tilsvarende art – men i stedet må melde seg opp som privatister i Norge. Etter disse medlemmers mening burde også videregående skoler i utlandet som driftes etter privatskoleloven ha mulighet for å kunne tilby sentralgitte privatisteksamener for egne elever. Disse medlemmer vil henstille departementet om å rydde opp i denne problemstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til sitt alternative budsjett, der private grunnskoler i utlandet og private videregående skoler i utlandet er økt med samme begrunnelse som under post 70. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 73 og post 74 styrkes med henholdsvis 2 og 500 mill. kroner.

Komiteen vil peke på at skoleskipene M/S Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole har vist seg å være et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land. Komiteen er opptatt av at dette maritime opplæringstilbudet gis økonomiske rammer som gjør det mulig å drifte skipene på en forsvarlig måte, slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil ytterligere understreke M/S Gann og M/S Sjøkurs gjennom sin utdanning bidrar med kompetanse for å utvikle sektorens konkurransekraft og verdiskapingsevne. Institusjonen har utdannet sjøfolk i over 50 år, og skoleskipene er et utmerket redskap for opplæringen i sjøfartsfagene. Skolene hadde i inneværende år mange flere søkere enn elevplasser, og det er en god blanding av jenter og gutter blant elevene. Disse medlemmer viser til at skolene kan vise til svært lavt frafall i sin utdanning, og så godt som alle elever får tilbud om læreplass etter endt utdanning. Disse medlemmer viser til at den økonomiske situasjonen ennå ikke er tilfredsstillende og at det er behov for mer midler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til merknad under post 70 og at post 76 med samme begrunnelse er økt i Fremskrittspartiets alternative budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til MS Gann (Rogaland Videregående Sjøaspirantskole) og Sørlandets Maritime sjøaspirantskole med 6 mill. kroner. Dette medlem mener det ligger et stort potensial i å styrke tilbudet.

Komiteens medlem fra Venstre legger til grunn at departementet kommer tilbake til situasjonen for M/S Sjøkurs og M/S Gann i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet strammer inn reglene for foreldre- og gruppeundervisning, noe som innebærer en avvikling av tilskudd til slik undervisning i løpet av tre år. Disse medlemmer legger til grunn at flere elever dermed vil velge nettskole. Disse medlemmer støtter tiltak som kan bidra til å opprettholde et opplæringstilbud av høy kvalitet til norske elever som befinner seg i utlandet.

Disse medlemmer er kjent med at omleggingen av tilskuddsordningen for kompletterende undervisning har skapt utfordringer for en del familier med barn i skolepliktig alder som bor i utlandet i kortere eller lengre perioder. Disse medlemmer viser til at elever i utlandet kan benytte nettskoler som en del av den kompletterende undervisningen, og mener det er viktig at det utvikles gode nettskoletilbud. Disse medlemmer mener imidlertid at nettskoler ikke nødvendigvis er et fullgodt alternativ for mange foreldre som ønsker å ha sine barn i en offentlig skole på stedet der de bor, og som så langt har hatt mulighet til å få den kompletterende undervisningen i forbindelse med skoledagen. Etter disse medlemmers mening er det viktig at man fortsatt sikrer gode tilbud til familier som bor i utlandet og har behov for kompletterende undervisning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at også kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av faktiske kostnader til 100 pst., og vil derfor øke denne posten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at bevilgningen til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker. Dette innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere hjemstedet. Disse medlemmer mener det er viktig at toppidrettsgymnasene sikres en finansiering som gjør det mulig for utøverne, uavhengig av foreldrenes økonomi, å velge dette skoletilbudet. Det følger særskilte kostnader med idrettsdelen av utdanningen som kan virke ekskluderende, om ikke toppidrettsgymnasenes økonomi styrkes.

Disse medlemmer vil vise til at regjeringen selv skriver at målet med toppidrettstilskuddet er å medvirke til at de skolene som er omfattet av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan kombinere trening med videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre viser til at Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG), som driftes etter privatskolelova, ble godkjent som toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund og Olympiatoppen våren 2011. HTG oppfyller dermed vilkårene for statlig tilskudd over post 79, men er – som det eneste av landets toppidrettsgymnas – holdt utenfor ordningen i 2012. Disse medlemmer mener at NIF fortsatt skal ha en streng praksis med å godkjenne nye skoler, men mener at alle skoler som er godkjent må komme inn i tilskuddsordningen.

I budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet heter det følgende: «Dersom det blir fleire godkjende skolar med tilbod om slik opplæring, og som samtidig blir godkjende av NIF, vil dei ikkje automatisk bli omfatta av ordninga med særskilt toppidrettstilskott». Disse medlemmer er uenige i dette, og mener at eventuelle nye skoler av denne art må likebehandles med eksisterende, tilsvarende skoler.

Disse medlemmer viser til sine respektive alternative statsbudsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Haugesund Toppidrettsgymnas med 2 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 22 669 000 til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.

Komiteen viser til at målsetningen til fagskolen Vea er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen. Fagskolen har tre hovedretninger – blomsterdekoratør, gartnerfaglige- og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram – og ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring innen gartner- og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener derfor det kan stilles spørsmålstegn ved berettigelsen av en egen statlig skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole skal legges ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for at enten fylkeskommunen, ideelle eller private kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser og avtale med departementet. Disse medlemmer mener det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning frem til fagbrev.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 718 545 000 til drift og utstyr ved det statlige spesialpedagogiske støttesystemet (Statped). Det er flyttet midler fra kap. 220 til dette kapitlet for å samle bevilgningen til Møller kompetansesenter. For øvrig er post 1 styrket med 4,2 mill. kroner til omorganiseringen av Statped.

Komiteen viser til at Statped, Statlig pedagogisk støttesystem, er et nettverk av spesialpedagogiske senter som ligger under Utdanningsdirektoratet. Bevilgningene skal blant annet sørge for videre drift av Statpeds tolv statlige kompetansesenter og kjøp av tjenester fra to private institutter. Komiteen mener Statpeds arbeid som tjenesteyter av spesialpedagogiske tjenester og kunnskaps- og kompetansespredning er viktig og må opprettholdes. Videre peker komiteen på oppfølgingen av NOU 2009:18 Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres for å bli et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over hele landet. Denne omorganiseringen er blitt skissert i Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap, noe komiteen forventer at følges opp, jf. Innst. 405 S (2010–2011).

Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner, samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne kan ta videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at innvandrere fra land utenfor EU/EØS som regel behøver ytterligere utdanning i tillegg til fullført videregående skole i hjemlandet for å få godkjent generell studiekompetanse av Samordna opptak. Utenlandske søkere med videregående opplæring fra hjemlandet, men uten godkjent generell studiekompetanse, får dermed ikke muligheten til å ta høyere utdanning i Norge med mindre de tar de manglende fagene som privatist og betaler for dette selv – noe som kan være vanskelig for mange. Slik sett faller disse potensielle studentene mellom to stoler. Disse medlemmer mener på generelt grunnlag at det er viktig at man sikrer at innvandrere fra land utenfor EU/EØS kan oppnå generell studiekompetanse og ta høyere utdanning i Norge, og at det ikke må være for høye terskler i denne forbindelse.

Disse medlemmer viser til svaret fra kunnskapsministeren vedrørende dette forhold, jf. Dokument nr. 15:122 (2011–2012), hvor følgende fremkommer:

«Det følger av St.meld. nr.44 (2008–2009) Utdanningslinja at departementet vil vurdere om opplæringsloven bør endres, slik at voksne som tidligere har fullført, men ikke bestått, videregående opplæring skal få rett til fornyet opplæring slik at de kan oppnå nødvendig formell kompetanse. En slik eventuell lovendring kan utformes slik at også utenlandske søkere som trenger ett eller flere fag for å oppnå generell studiekompetanse i Norge, gis rett til videregående opplæring i de fagene de mangler.»

Disse medlemmer legger til grunn at departementet vil følge opp dette på egnet måte.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 210 207 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg at bevilgningen fra 2011 i hovedsak dreier seg om endringer i valutakurs. Komiteen er positiv til at Norge deltar i de fem programmene innenfor EUs rammeverk om livslang læring. Komiteen mener det er svært positivt med slik deltakelse i perspektiv av livslang læring og kunnskaps- og kulturutveksling i det europeiske fellesskapet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det er nedgang i antall Erasmus-studenter fra Norge og forventer at tilbudet gjøres godt kjent for studentene ved høyere utdanningsinstitusjoner slik at deltakelsen øker.

Disse medlemmer ser også at voksenopplæringsprogrammet Grundtvig som får gode tilbakemeldinger av deltakere, har en nedgang i søknader. Grunner til dette oppgis å kunne være ressurskrevende søknadsprosedyre og at koordineringen kan være dyrere enn det tilskuddet kan dekke. Disse medlemmer ber om at det tas en gjennomgang av søknadsprosedyre og koordinering for om mulig å lette dette arbeidet for aktuelle brukere.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 685 582 000 under dette kapitlet.

Komiteen er positiv til det arbeidet som foregår i folkehøyskolene og mener at disse skolene er et viktig supplement til det som foregår innenfor det ordinære utdanningssystemet. Komiteen mener det er særlig positivt at det er stor bredde i det tilbudet som leveres av de ulike folkehøyskolene. Komiteen anerkjenner også at folkehøyskolene kan spille en viktig rolle i kampen mot frafall i videregående opplæring.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten, skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake til skolen etter et år på folkehøyskole.

Disse medlemmer viser til at den årlige justeringen i tilskuddet til folkehøyskolene skjer på grunnlag av elevtallsutvikling og generell kostnadsutvikling. Disse medlemmer konstaterer at det i budsjettforslaget ikke er tatt hensyn til elevtallsutviklingen, noe som innebærer et reelt kutt for folkehøyskolene og brudd på Stortingets forutsetninger for bevilgningen.

Disse medlemmer viser til at det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelig midler til drift av disse skolene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører, idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.

Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der Fremskrittspartiet foreslår å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.

Disse medlemmer mener det er viktig at samordningen av folkehøyskolenes interesser og de rollene Folkehøgskolerådet i dag har, reduseres noe i omfang. Mange av disse oppgavene kan løses ved den enkelte folkehøyskole selv eller ved et samarbeid mellom folkehøyskolene. Rådet kan også effektivisere sin møteaktivitet ved å ta i bruk ny teknologi og spare vikar- og reiseutgifter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til folkehøyskolene med til sammen 12 mill. kroner hvorav 2 mill. kroner for å opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 208 541 000 under dette kapitlet.

Komiteen slutter seg i all hovedsak til departementets vurderinger. Komiteen merker seg at feltet, etter å ha fått en ny lov, er inne i en overgangsperiode som varer fram til 2012. Komiteen mener det er viktig at utviklingen følges tett det neste året for å sikre at det som skjer innenfor området er i tråd med intensjonene i den nye loven, forskriftene og det såkalte Tron-utvalget.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, ønsker å opprettholde teknisk plassering av Studiesenteret Finnsnes under dette kapitlet og viser til sin merknad om dette under kap. 260.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår derfor å overføre det tilskuddet som nå er avsatt til Studiesenteret under kap. 260 post 50, til kap. 254 post 72, med en mindre justering av beløpet, jf. oversikten under punkt 6. Tilskuddet til Studiesenteret Finnsnes for 2012 blir etter dette 3,996 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sin merknad under kap. 260 om Studiesenteret Finnsnes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener det er riktig at tilskuddsordningen endres slik at tilbudet konsentreres om relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende ferdigheter og høyere utdanning. Disse medlemmer forutsetter at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemming eller kronisk sykdom, samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas. Disse medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd til studieforbund over post 70 reduseres med 17 mill. kroner, jf. merknad nedenfor om tilsvarende økning under post 71.

Disse medlemmer viser til høringsnotatet fra VOFO til komiteen og merker seg at Vox og VOFO har ulike meninger om det er en reduksjon eller økning i antall deltakere, kurs og kurstimer i studieforbundene. Disse medlemmer forventer at uoverensstemmelsen blir oppklart, slik at en har en felles forståelse når det gjelder tolkning av det nye regelverket.

Disse medlemmer vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud. Med bakgrunn i at det finnes et utall tilbydere av kurs og en mengde ulike kurs innen voksenopplæring, mener disse medlemmer at det er av stor betydning at en nasjonal helhetlig plan for voksenutdanning utarbeides.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 10 mill. kroner slik at regjeringen og studieforbundene i samarbeid med andre aktører kan sette i gang med å utarbeide en nasjonal samordnet plan og en helhetlig politikk for voksnes læring som også innebærer samarbeid med universitet, høyskoler, kommuner, fylker og Nav.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser blant annet til sin merknad under kap. 257 om at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i arbeidslivet og har finansiert dette gjennom en reduksjon av posten for studieforbund med 50 mill. kroner.

Disse medlemmer mener det er viktig med en målrettet og treffsikker innsats rettet mot voksne som trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om «å videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel reduserer tilskuddet til studieforbundene. Disse medlemmer mener studieforbundene er en viktig representant for samfunnets uformelle læringsarenaer, og at det er viktig å sikre studieforbundene gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og målgrupper med spesielle behov. Disse medlemmer mener studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a. demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og mangfold.

Disse medlemmer viser til sine respektive partiers alternative statsbudsjetter for 2012 hvor det foreslås å øke tilskuddene til studieforbundene over post 70 med 5 mill. kroner, noe som er nødvendig for å opprettholde samme aktivitetsnivå i året som kommer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene som har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.

Disse medlemmer ser behovet for en samordnet plan og en helhetlig politikk for voksnes læring som også innebærer samarbeid med universiteter, høyskoler, kommuner, fylker og Nav.

Disse medlemmer viser til at det er stor variasjon både i størrelsen på nettskolene og med hensyn til fagbredden de tilbyr. Som følge av den nye voksenopplæringsloven har kriteriene som statstøtten tildeles etter, blitt endret. Fra tidligere å være prisreduserende skal støtten nå dreies i retning av utviklingstiltak for skolene. Disse medlemmer mener dette er positivt, men savner fortsatt en større diskusjon om hvordan man kan bidra til at nettskolene kan utvikle undervisningsløsninger og læringsressurser, slik voksenopplæringsloven foreskriver. Disse medlemmer legger til grunn at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering av dette i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett 2012. Videre mener disse medlemmer at en slik vurdering også må hensynta behovet for eventuelt utvidet samarbeid mellom nettskolene, universiteter og høyskoler, samt mulige insentivordninger i den forbindelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger. I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre, resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der midler i reduksjon av post 70 i sin helhet ble brukt til å styrke området fjernundervisning. Disse medlemmer ser det som svært viktig å øke støtten til fjernundervisningen med 15 mill. kroner både på generelt grunnlag og sett i sammenheng med viktigheten av livslang læring. For å bedre samarbeidet mellom nettskolene, universiteter og høyskoler vil disse medlemmer vise til at det har vært en stor nedgang i antall kurs med offentlig eksamen ved nettskolene. Samtidig viser tall fra Databasen for høyere utdanning at antall studenter som er registrerte ved desentraliserte utdanningstilbud eller fjernundervisningstilbud ved institusjoner for høyere utdanning, har økt med 15 pst. fra 2006 til 2010. Disse medlemmer mener det er nødvendig med økonomiske insentiver for å bedre samarbeidet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett under post 70 foreslo en reduksjon på 17 mill. kroner og 2 mill. kroner av disse overført til å utvikle gode samarbeidsformer mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.

Disse medlemmer viser for øvrig til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett styrket post 71 med 2 mill. kroner til nettverket Studiesenteret.no, og til merknader om dette under kap. 260.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 65 383 000 under dette kapitlet. Tilskuddene forvaltes av Vox, nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk, med unntak av tilskuddet til Det europeiske Wergelandsenteret som får støtte direkte fra departementet.

Komiteen slutter seg til departementets begrunnelse for å gi støtte til disse freds- og menneskerettssentrene, nemlig at de skal synliggjøre historien, styrke fredsarbeid og mellommenneskelig forståelse og gi opplæring i demokratiske verdier og holdninger, særlig blant barn og unge. 2010-årsrapportene fra sentrene viser at de alle gjør dette på en svært god måte. Komiteen er særlig tilfreds med at elever, studenter og lærere i stigende grad benytter seg av disse kompetansesentrene. I en stadig tydeligere globalisert verden og i et flerkulturelt Norge er det viktig for oss alle å la oss informere og inspirere av all den mangslungne aktiviteten disse sentrene driver; ulike typer utstillinger, undervisningsopplegg, forskning m.m.

Komiteen er også særs tilfreds med at sentrene er så aktive og dyktige mht. forskning og forskningsformidling, bl.a. Holocaustsenteret med prosjektene «Norske frivillige i Waffen-SS» og prosjektet «Antisemittisme i Norge? Den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom», samt Falstadsenteret med forskningsprosjektene «Painful Heritage» og «Internasjonalt intervjuprosjekt», Stiftelsen Arkivets deltakelse i EU-prosjektet «Sharing European Memories», Narviksenterets deltakelse i EU-prosjektet «Youth in Action» og det aktive internasjonale engasjementet til Wergelandsenteret og Nansen Fredssenter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds- og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene som mottar en lav bevilgning i forhold til oppgavene, er Narviksenteret. Disse medlemmer viser til at Narviksenteret pr. i dag har bare tre og et halvt årsverk knyttet til historieformidling, forskning og menneskerettigheter. Mens den søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner, har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens krigs- og fangehistorie.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden. I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot nedrustning i hele mellomkrigstiden, dårlig inn. Dette forhold har ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen. Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie. Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap som sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere, som ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2,5 mill. kroner utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, hilser velkommen en økt bevilgning på kr 516 000 til Stiftelsen Arkivet, og er tilfreds med at en i et stramt statsbudsjett klarer å føre bevilgningene videre på samme nivå som i 2011 for alle de andre, inkludert Raftostiftelsen. Flertallet registrerer at det var svært viktig å opprette en bevilgning til denne stiftelsen i 2011, og at den videreføres i 2012 for å sikre et fortsatt godt og viktig utdanningstilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet har mange besøkende og på den måten får gitt viktig historisk refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–45 tynnes ut. Dette stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor et vesentlig ansvar i forhold til at kommende generasjoner får mulighet til å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen. Den fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre verdenskrig.

Disse medlemmer viser til at nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009, på grunn av regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film på nett til gratis bruk i historieformidling.

Disse medlemmer mener at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.

Komiteen viser til sin merknad i Innst. 2 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold stilles spørsmål ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes innsats spesielt er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner, pensum og undervisning».

I debatten i Stortinget 11. november 2011 ble det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for trukket frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse krigsseilernes historie til elever i ungdomsskolen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–45 regnes både opptakten til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 22 S (2011–2012) om Fremskrittspartiets forslag om å utarbeide undervisningsmateriell om norske krigsseileres innsats under andre verdenskrig.

Med bakgrunn i den store enighet som kom frem om viktigheten av at historien blir kjent blant ungdomsskoleelever, viser disse medlemmer til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det foreslås 1,5 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet til utarbeidelse av skolemateriell om krigsseilerne.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 64 296 000 under dette kapitlet.

Komiteen merker seg den viktige rollen Vox har som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikken. Komiteen er kjent med at dette er et område hvor det skjer mye nasjonalt, men også innen for EU. Feltet voksenopplæring og livslang læring er områder som får stadig mer oppmerksomhet i alle de europeiske landene. Komiteen er kjent med at noe av hovedgrunnen til dette er at det er avgjørende for Norge og EU-landene å lykkes med kompetansepolitikken og livslang læring for å opprettholde omstillingskraften i økonomien. Komiteen slutter seg ellers til departementets vurderinger, og mener det er positivt at det nå settes i gang et forskningsprosjekt mellom Vox og Utdanningsdirektoratet for å se på voksne som tar grunnskoleopplæring. Komiteen vil også i den sammenheng trekke fram BKA som et særlig viktig tiltak for å heve voksnes kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger stor vekt på betydningen av voksenopplæring og livslang læring, og vil derfor at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring som tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk med særlig vekt på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der tilskuddet på denne posten økes med 2 mill. kroner til organet for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring i samarbeid med statlige organer og andre voksenopplæringsaktører.

Departementet foreslår en overførbar bevilgning på kr 88 953 000 i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).

Komiteen er godt fornøyd med at økt og målrettet samarbeid med utvalgte bransjer i næringslivet har gitt god deltagelse. Det er derfor viktig at dette samarbeidet fortsetter slik at nye målgrupper får del i programmet. Komiteen merker seg også at samarbeidet med Posten Norge AS skal følges opp for å måle effekter av deltagelsen både for den enkelte deltager og for de avdelinger som deltar, og ser med spenning frem til den kunnskap dette kan gi som resultater av programmet. Komiteen peker på viktigheten av å utvikle gode modeller for samarbeid med og mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter.

Komiteen merker seg at tallet på søknader er sterkt økende, og at det er et stort antall kvalifiserte søknader som ikke er innvilget. Dette viser behov for fortsatt satsing og oppfølging innenfor de grupper en nå retter tilbudet mot, samtidig som det i programmet må være mulighet for å gjøre regionale tilpasninger og utvide til andre yrkesgrupper med lavt utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette byr ofte på utfordringer for å mestre jobb og hverdagsliv.

Disse medlemmer vil vise til de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet. Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for å kunne ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet. BKA-programmet ivaretar dette på en god måte. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, der post 70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere av de kvalifiserte søknadene kan gjennomføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre på bakgrunn av dette foreslo en ytterligere økning av bevilgningene til BKA-programmet i sitt alternative budsjett med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan imøtekommes.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende ferdigheter i lesing og tallforståelse. En av fem arbeidstakere behersker ikke data. Dette medlem har merket seg at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette medlem ser dette som et viktig tiltak og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det, på bakgrunn av de positive erfaringene med BKA og de mange kvalifiserte søknadene, ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene til BKA med 15 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 51 408 000 under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på feltet livslang læring.

Komiteen mener at analyser, forskning, dokumentasjon og utredninger av utdanningspolitikken gir viktig informasjon for å oppnå de mål som Norge setter seg som en ledende kunnskapsnasjon. Verden er i stadig utvikling, og livslang læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet. Komiteen mener det er viktig at endringer av politikk på området er grundig fundert i analyser og forskning, og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger som bidrar til at rette endringer blir gjort.

Komiteen viser til at mennesker er Norges viktigste ressurs. I Norge utgjør den menneskelige kapitalen om lag 84 pst. av nasjonalformuen etter de nyeste beregningene. Å gi hver enkelt mulighet til å utvikle seg hele livet gjennom livslang læring er viktig for videreutvikling av kunnskapssamfunnet og er helt sentralt for å sikre et kunnskapsbasert arbeids- og næringsliv.

Komiteen er positiv til at det settes i gang et femårig forskningsprosjekt som tar sikte på å finne ut mer om hva som skal til for at flere voksne deltar i voksenopplæring. Kunnskap om dette vil kunne få flere voksne til å delta i opplæring, og dermed lettere få tilgang til arbeidslivet.

Komiteen viser til at rapporten som er utført av Proba Samfunnsanalyse, «Utfall på arbeidsmarkedet for personer som fullfører videregående opplæring», og Senter for økonomisk forsknings rapport «Kostnader av frafall i videregående opplæring», viser hvilken betydning utdanning og redusert frafall i videregående utdanning betyr for den enkelte og for samfunnet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, vil understreke at endringene i den nye voksenopplæringsloven der bl.a. minimum varighet for et kurs ble redusert fra 12 til 8 timer, innebar et ønske om mer fleksibilitet for kursdeltaker og arrangør, og et mål om at det skulle bli flere kurs for flere deltakere totalt sett. SSBs statistikk for 2010 viser vekst i både antall kurs, kurstimer og deltakere hos studieforbundene. Flertallet registrerer at det er stor aktivitet i studieforbundene. Flertallet mener det er vanskelig å sammenligne de nye og gamle kursformene etter endringene som er gjort i loven. Flertallet vil derfor følge aktivitetsutviklingen nøye og mener utviklingen tilsier at det ligger til rette for at studieforbundene gjennom målrettet arbeid vil øke aktiviteten ytterligere.

Flertallet har merket seg at ordningen med Kompetansetillitsvalgt er viktig for å øke kompetanse på arbeidsplassen. Ordningen ble satt i gang for første gang i statsbudsjettet i 2011. Ordningen administreres gjennom Vox, men arbeidet gjøres av ulike fagforeninger etter søknad. Det er et mål at de penger som settes av til dette tiltaket kommer ut til direkte anvendelse på bedriftene. Flertallet mener det er viktig at denne ordningen i statsbudsjettet for 2013 omtales i sterkere grad fra Kunnskapsdepartementets side.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til det femårige forskningsprosjektet om voksnes kunnskaper og deltagelse i opplæring og Ny GIV-satsningen der en har forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen for ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgs- og barnehagesektoren. Disse tiltakene er svært viktige, og disse medlemmer forventer at studieforbundene som er stor aktør innen voksenopplæring blir omfattet av forskningsprogrammet. Studieforbundene er også en stor og god leverandør og av utdanning til ufaglærte.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt tilbud som ivaretar livslang læring uansett hvor en bor i landet. Disse medlemmer registrerer at flere av utdanningstilbyderne påpeker at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning er uoversiktlig og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.

For å legge forholdene best mulig til rette for et helhetlig tilbud viser komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget 2 mill. kroner på denne posten for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring/livslang læring i samarbeid med andre aktuelle aktører.

Regjeringen foreslår en bevilgning på 239,8 mill. kroner til videre opptrapping av studieplasser etablert i 2009 og 2011, som tilsvarer en økning på ca. 2 600 plasser. Grunnbevilgningene til universiteter og høyskoler økes med ca. 28,4 mill. kroner i 2012 for å videreføre de nye grunnskolelærerutdanningene i kategori D i finansieringssystemet.

Ny rammeplan skal iverksettes for å bedre kvaliteten på førskolelærerutdanningen. Det foregår også et arbeid for å styrke lærerutdanningen rettet særlig mot trinn 8–13 inkludert faglærerutdanningene, yrkesfaglærerutdanningene og PPU. Til arbeidet med dette foreslås samlet 10 mill. kroner.

Bevilgningen til ulike SAK-prosesser videreføres med 50 mill. kroner. Til nye studentboliger er bevilgningen ca. 242 mill. kroner. Prosjektet «eCampus», som skal oppgradere IKT-infrastrukturen i sektoren og sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning, er tilgodesett med 12 mill. kroner i budsjettforslaget. 6 mill. kroner bevilges til oppgradering av IT-systemene ved Samordna opptak.

Regjeringen gir ellers i proposisjonen en tilstandsvurdering og skisserer strategier og tiltak i forhold til målene om at universiteter og høyskoler skal holde internasjonal kvalitet på nærmere angitte felt og deres samfunnsrolle.

Regjeringen ønsker god og effektiv infrastruktur ved universiteter og høyskoler og foreslår 1,3 mrd. kroner til bygg som er under oppføring. I tillegg er det foreslått startbevilgning til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø på 30 mill. kroner i 2012 over Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementets budsjett. Samlet utgjør utstyrsbevilgningene til nybygg for Høgskolen i Bergen og sentrumsbyggene ved Universitetet i Oslo 196,1 mill. kroner. Videre foreslås 31,5 mill. kroner i husleiekompensasjon for bygg for sykepleie ved Høgskolen i Oslo og Akershus og nytt bygg ved Høgskolen i Sogn og Fjordane.

Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor under punkt 5.1 (forskning i hele statsbudsjettet). Avviklingen av fondsmekanismen for bevilgninger til forskning er omtalt under punkt 5.2 (forskning under Kunnskapsdepartementet).

For fagutdanning er regjeringens mål at den godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om utdanning, jf. også omtale under kap. 276 nedenfor.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 26 091 046 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at norsk høgare utdanning skal vere kjenneteikna av høg kvalitet som utviklar kunnskap og kompetanse for den einskilde og samfunnet.

Sektoren har eit særskilt ansvar for å utvikle demokratiske verdiar som skapar motvekt mot fordommar og kunnskapsløyse.

Komiteen vil peike på at det er viktig med tilstrekkeleg studiekapasitet og ein desentralisert universitets- og høgskulestruktur for å kunne sikre lik tilgang til høgare utdanning i heile landet. Komiteen meinar at det er viktig å arbeide vidare med samarbeid, arbeidsdeling og fagleg konsentrasjon (SAK) i sektoren for å oppnå høg internasjonal kvalitet i utdanninga og forskinga.

Komiteen understrekar at universitet og høgskular skal vere tydelege samfunnsaktørar som medverkar til internasjonal, nasjonal og regional utvikling, formidling, innovasjon og verdskaping.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal kvalitet. Disse medlemmer merker seg at budsjettforslaget heller ikke denne gangen legger opp til ett løft for finansieringen av de teknologiske utdanningene. Disse medlemmer mener at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske utdanningene av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av bedre finansiering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre legger til grunn at en kandidat med treårig bachelor-nivå skal ha samme kunnskapsnivå som en kandidat som er ferdig med de tre første årene av en masterutdanning, og være faglig kvalifisert til å søke seg inn på relevante master/siv.ing.-programmer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre merker seg at regjeringen legger opp til å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra inneværende år. Men disse medlemmer mener dette ikke vil være tilstrekkelig i forhold til den forventete økningen i årskullene og sammenfallende økt studietilbøyelighet.

Disse medlemmer viser til at mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere pr. studieplass, og en gjennomføringsgrad på normert tid på over 90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden 8 000 kandidater innen teknologifagene. En økning på 30 studieplasser innen teknologiutdanningene i 2011 og ingen i 2012 er ikke er i nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer frykter at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen om arbeidskraften.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil også vise til at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på et fast beløp pr. avlagt vekttall er den resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler og universiteter. Men disse medlemmer finner det svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått kraftig ned.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det de senere år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet. God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig, og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 260 post 50 ble foreslått styrket med 160 mill. kroner utover regjeringens forslag, fordelt slik:

160 nye studieplasser innen 3-årig teknologiutdanning

11,36 mill. kroner

160 nye studieplasser innen 3-årig helsefagligutdanning

9,76 mill. kroner

Økning i «resultatbasert omfor-deling»

67,7 mill. kroner

Ny kategoriplassering for 3-årig teknologiutdanning etter ny modell (E–D)

9,2 mill. kroner

Tilskudd til drift av bygnings-massen ved Høyskolesenteret i Kristiansund

2 mill. kroner

Styrking av basisfinansieringen av UH-sektoren

60 mill. kroner

Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad på normert tid på den enkelte institusjon ønsket disse medlemmer å tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende fordeling mellom institusjonene:

Ingeniørutdanninger:

NTNU

50

Universitetet i Agder

40

Høgskolen i Bergen

30

Høgskolen i Sør-Trønderlag

20

Høgskolen i Østfold

20

Sykepleierutdanninger:

Universitetet i Nordland

25

Diakonhjemmet høgskole

20

Høgskolen i Buskerud

20

Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid)

20

Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid)

15

Høgskolen i Gjøvik (heltid)

15

Høgskolen i Gjøvik (deltid)

15

Høgskolen i Sogn og Fjordane

15

Høgskolen Stord/Haugesund

15

Komiteens medlemmer fra Høyre er sterkt bekymret for at det allerede reduserte handlingsrommet til universitet og høyskoler heller ikke i dette budsjettet rettes opp, og at høyere utdanning på flere områder melder om konkret forverring av muligheten til å levere god kvalitet til studentene. Dette betyr at ansatte får dårligere arbeidsforhold, at studentene får et dårligere tilbud, og at institusjonene får vanskeligheter med å følge opp kvalitetsreformen.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett der Høyre styrket sektoren med 105 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen ikke bevilger midler til nye studieplasser i budsjettforslaget for 2012. I budsjettet for inneværende år (2011) ble det bevilget midler tilsvarende om lag 2 200 nye studieplasser, mens det i budsjettet for 2010 ble bevilget midler til om lag 2 600 nye studieplasser. Dette medlem mener det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser neste år, all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-fremskrivinger vet at studenttallet vil øke betydelig i årene som kommer. Videre er det verdt å merke seg at dersom man legger til grunn en økning i studietilbøyeligheten på 5 pst. fordelt over åtte år, så anslår Kunnskapsdepartementet selv at økningen fra 2011 til 2012 vil være på om lag 4 700 studenter. Det er med andre ord helt nødvendig å øke antallet studieplasser i 2012.

Dette tydeliggjør etter dette medlems mening behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten opprettholdes.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å øke bevilgningene ut over regjeringens forslag tilsvarende ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten 2012.

Komiteen viser til de store utfordringer det er med å skaffe nok kvalifisert personale innen helsesektoren. Behovet vil øke i årene som kommer, og komiteen er glad for den varslede stortingsmeldingen om utdanning til fremtidens velferdsyrker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norsk Sykepleierforbund over tid har varslet om behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap om eHelse. Implementeringen av teknologi i helsevesenet vil være en sentral faktor for å utløse effektive løsninger og god oppfølging av den enkelte pasient og må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse medlemmer viser i den sammenheng til at det ved enkelte universitet er satset på å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant annet er det ved NTNU et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning i helseinformatikk spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet i Agder er det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi» med et eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for satsingene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene, spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene, men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres forskningsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger som gjennom forholdsmessig fordeling vil være et viktig bidrag til å løfte forskningen ved disse universitetene.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om å øke bevilgningene til UH-sektoren med 300 mill. kroner, jf. nærmere omtale nedenfor. En slik økning vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig. I tillegg foreslås det å bevilge midler tilsvarende 500 nye stipendiatstillinger og 100 post.doc.-stillinger. Også disse forslagene vil kunne bidra til å øke forskningskapasiteten ved de «nye» universitetene betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at når basisbevilgningene til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen, at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene fort vil komme i en varig skvis i forhold til pålagte oppgaver og finansieringen av disse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til universitet og høyskoler med 200 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn ble foreslått å bevilge 300 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren. 15 mill. kroner av styrkingen (5 pst.) øremerkes private høyskoler, noe som er i tråd med behovet i sektoren gitt tidligere års bevilgningsprofil i budsjettsammenheng. Det er videre særlig viktig å sikre de «nye» universitetene (UiA, UiS og UiN) sin forskningskapasitet, noe en slik økning i bevilgningen vil kunne bidra til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2012 ikke er satt av midler til noen nye rekrutteringsstillinger. Dette vil i så fallkunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger de tre siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Etter disse medlemmers mening er det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall post.doc.-stillinger, slik at doktorgradstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon i påvente av en fast stilling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener hovedutfordringen er å få de beste forskertalentene til å bli værende i universitets- og høyskolesektoren, og viser til at det i Fremskrittspartiets alternative budsjett over kap. 285 post 52 innenfor en økning på 335 mill. kroner ble foreslått å styrke det nasjonale programmet «Yngre fremragende forskere» (YFF) med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner ekstra til stipendiater og post.doc.-stillinger.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 146,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 500 nye stipendiatstillinger, samt å bevilge 29,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger, forholdsmessig fordelt på institusjonene fra høsten 2012.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det innenfor kunstfeltet er et spesielt behov for å bygge opp forskerkompetanse. Stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid er en parallell til forskerutdanningene organisert som doktorgradsprogrammer. Programmet skal sikre kunstnerisk utviklingsarbeid på høyeste nivå og skal føre fram til kompetanse som førsteamanuensis.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til dette formål, teknisk ført over kap. 260 post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at Høgskolen i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2012 tildeles husleiekompensasjon for sine lokaler i Drammen. Virksomheten i Drammen er i et spennende kompetansemiljø og er en viktig del av høyskolens virksomhet. Det er urimelig at denne avdelingen ikke får kompensasjon for husleien, og disse medlemmer ber regjeringen ivareta høyskolens behov for lokaler gjennom husleiekompensasjon.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er opptatt av at det etableres nye studier som gir kompetanse innen framtidens utfordringer og behov. En av de store utfordringene Norge har foran seg er å redusere klimautslipp. Derfor er det viktig å utvikle nye studier som gjør det mulig å utnytte kravene til klimareduksjon til utvikling av nye produkter og tjenester.

Disse medlemmer har merket seg bachelorstudiet «Grønn næringsutvikling» ved Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT). Næring, utdanning, FoU og forvaltning har arbeidet sammen for å skape en relevant og framtidsrettet utdanning.

Disse medlemmer er opptatt av at studiet sikres statlig finansiering gjennom tildeling av nye studieplasser.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, registrerer at departementet foreslår en teknisk endring i budsjettstruktur for Studiesenteret Finnsnes, der Universitetet i Tromsø får et forvalteransvar for studiesenteret. Studiesenteret Finnsnes fyller en viktig funksjon for å sikre kompetanseheving i Troms ved å tilby kurs og andre voksenopplæringstiltak som alternativ eller supplement til ordinære studietilbud. Flertallet mener det er viktig at senteret viderefører sitt samarbeid med utdanningsinstitusjonene i regionen, og ber departementet videreføre eksisterende budsjettstruktur der Studiesenteret Finnsnes har en egen budsjettpost.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår å flytte tilskuddet på 3,988 mill. kroner under kap. 260 post 50 til kap. 254 post 72. Flertallet viser til merknad under kap. 254 og oversikten over forslag til bevilgningsendringer for 2012 under punkt 6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at Studiesenteret Finnsnes ble etablert for å styrke tilgangen på høyere utdanning i Midt-Troms. Dette er en av regionene i landet hvor lavest andel av befolkningen har høyere utdanning. Tiltaket har vært en suksess og Studiesenteret har de siste årene hatt i gjennomsnitt ca. 300 registrerte studenter som har tatt alt fra hele profesjonsstudier (sykepleie, lærer, vernepleier m.fl.), videreutdanninger og til enkeltemner. Senteret hadde i 2010 åtte desentraliserte høgskolestudium i samarbeid med Universitetet i Tromsø, og høgskolene i Harstad og Finnmark. Disse medlemmer er kjent med at de desentraliserte profesjonsutdanningene har bidratt til å øke studietilbøyeligheten i regionen og sørget for verdifull kompetanse til regionens kompetanseintensive virksomheter innenfor offentlig og privat sektor. Det forutsettes at Studiesenterets arbeid med å styrke tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys av utdanningsinstitusjonenes arbeid med en samfunnskontrakt, som skal være en konkretisering av den rolle norsk høyere utdanning skal spille som kompetanseleverandør.

Disse medlemmer forutsetter også at Studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse medlemmer kan blant annet vise til forskjeller ved tildeling av nye studieplasser og manglende tilskudd til infrastruktur for private høyskoler.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene, finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur i private høyskoler.»

Disse medlemmer viser til at Ansgar teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høyskoler. Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Disse medlemmer viser videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk. Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom de hadde forblitt friskoler. Disse medlemmer mener det ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine tilbud skal bli straffet økonomisk. Disse medlemmer vil peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall institusjonen hadde.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner for å rette opp disse kuttene.

Dette medlem viser videre til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått å bevilge 30,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt med 100 til offentlige universitet og høyskoler og 10 til private høyskoler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det i stor grad er blitt en likere behandling mellom private og offentlige høyskoler og er fornøyd med den utviklingen. Disse medlemmer vil imidlertid presisere at målet om full likebehandling mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger, må følges nøye opp, slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmer viser til at andelen basisfinansiering til de private høyskolene er lavere enn tilsvarende ved de statlige høyskolene.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil spesielt peke på utfordringene private høyskoler har med å få på plass infrastruktur i forbindelse med nye studieplasser og de store studentkullene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir overført til studentene gjennom økte studieavgifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått å styrke post 70 med 20 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett vil bevilge 5 mill. kroner ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere utdanning.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det nå er avgjørende å styrke undervisningsdelen av sektoren. Vi trenger å styrke fagmiljøene, øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving til de vitenskaplig ansatte, samt sikre relevant praksis.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke grunnbevilgningen til private høyskoler med 21 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til sin merknad vedrørende basiskompensasjon til private høyskoler under post 50.

Komiteen er glad for startløyvinga til nytt teknologibygg ved Universitetet i Tromsø og for løyvinga på om lag 1,3 mrd. kroner til vidareføring og avslutning av seks ordinære byggjeprosjekt i universitets- og høgskolesektoren.

Komiteen vil vise til samfunnet sitt behov for fleire gode universitets- og høgskulekandidatar. Det er viktig å sikre føremålstenlege lokale og bygg som kan ta imot aukinga i studentar i åra framover, og komiteen føreset at departementet legg til rette for å auke nivået på investeringar i nye bygg.

I den samanhengen har komiteen mellom anna merka seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen.

Komiteen har merket seg at Statsbygg er i gang med forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes i anledning grunnlovsjubileet i 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser at det er et stort behov for mer bygningsmasse i universitets- og høyskolesektoren og at bygg for tiden er en begrensende faktor i mange av de områdene som har størst antall førsteprioritetssøkere, spesielt i og rundt de store byene. Etterslepet setter studiekvaliteten under press, og gjør det også vanskelig å møte det forventede økende antall studenter.

Disse medlemmer har merket seg at det er betydelig uro knyttet til flyttingen av Veterinærhøyskolen til Ås, knyttet til blant annet det areal og romprogram som ny skole er tiltenkt. Disse medlemmer viser til St.prp. nr. 30 (2007–2008) hvor det ble understreket at anslag på investeringskostnadene knyttet til flyttingen av NVH og VI var usikre. Disse medlemmer har merket seg pressemeldingen datert 25. november 2011 hvor det står at «nye anslag kan tyde på et høyere bevilgningsbehov enn tidligere anslått, blant annet som følge av endrede krav til smittesikring». Disse medlemmer forutsetter at Stortinget orienteres om dette så raskt som mulig.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre vil videre understreke at flertallet i Innst. S. nr. 176 (2007–2008) uttalte at: «Flertallet forutsetter videre at NVH og VIs arealbehov på Ås i hovedsak skal dekkes av nybygg med utgangspunkt i fremtidige veterinærmedisinske behov». Disse medlemmer ser det som avgjørende at sammenslåingsprosessen følges tett fra departementets side, og at det samtidig føres en kontinuerlig dialog med institusjonene for å sikre at sammenslåingen gjennomføres på en best mulig måte for ansatte, studenter og hele det veterinærfaglige miljøet i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke kap. 1580 post 31 med til sammen 117 mill. kroner til oppstartsbevilgning til nytt teknologibygg ved Høgskolen i Sør-Trøndelag, og renovering av hovedbygningen på Universitetet for miljø- og biovitenskap, samt finansiering av nytt laboratoriebygg ved Universitetet i Stavanger.

Komiteens medlem fra Venstre merker seg at det heller ikke i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett ligger noen avklaring for de statlige midlene til nytt veksthus på Tøyen, og at det heller ikke settes av midler til nødvendig vedlikehold for øvrige bygninger ved Naturhistorisk museum ved UiO. Dette medlem viser til at den rød-grønne regjeringen flere ganger har utsatt å bevilge de nødvendige midlene til nytt veksthus, og at det haster med å få fortgang i realiseringen av prosjektet.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det ble foreslått å bevilge 10 mill. kroner til igangsettelse av UiOs prosjekt med nytt veksthus på Tøyen i 2012.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 329 784 000 under dette kapitlet.

Komiteen påpeker at det fremover vil bli stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse. I tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra positivt til studie- og forskningskvalitet, fordi det gir nye impulser og legger ytterligere grunnlag for samarbeid over landegrensene.

Komiteen viser også til nye prioriteringer fra regjeringen under kap. 2410 om Statens lånekasse for utdanning.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser videre til sin merknad under kap. 2410 nedenfor om BRIKS-landene og om språkstøtte.

Komiteen mener at studentvelferdstiltak er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser til at studentvelferdstiltak er prioritert i budsjettet gjennom studentsamskipnadene.

Komiteen viser til at forsknings- og høyere utdanningsministeren har tatt initiativ til en levekårsundersøkelse blant studenter som blir ferdigstilt i 2012. Komiteen legger til grunn at resultatene fra undersøkelsen, inkludert helserelaterte spørsmål, følges opp. Første del av denne rapporten ble lagt frem 11. november 2011. Resultatene man nå allerede har for hånden må danne grunnlaget for videre oppfølging av studentenes situasjon.

Komiteen vil påpeke viktigheten av kontinuerlig og målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter. Studenters psykososiale rammer har avgjørende betydning for den enkelte student, samt for utbyttet av studietiden, og kan ha følger for videre utdanning og arbeidsdeltakelse. Komiteen viser til at dette også er en viktig del av levekårsundersøkelsen departementet fikk overlevert i november 2011. Komiteen vil understreke viktigheten av at studentsamskipnadene får tilstrekkelige midler til å ivareta dette arbeidet. Hensikten er å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon, og forhindre at det blir nødvendig med for stor grad av egenbetaling fra studentenes side.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Statistisk Sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt siden 2005. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig økonomi. Disse medlemmer mener at sykdom, fravær grunnet sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale elementer som kan medføre et økende press på studenter. Disse medlemmer er bekymret over at studentsamskipnadene mange steder har sett seg nødt til å øke semesteravgiften eller andelen til psykososial seksjon for å kunne opprettholde et tilfredsstillende tilbud til studentene, uten for stor grad av egenbetaling. Disse medlemmer mener det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift av blant annet psykososial seksjon.

Disse medlemmer mener det er viktig at studenter med barn har gode ordninger slik at de kan kombinere familieliv og studieliv. Disse medlemmer mener derfor at permisjonstiden for foreldrestipend for studenter med barn må følge lengden til den ordinære foreldrepermisjonsordningen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett rammeområde 15.

Komiteen mener tilbudet om studentbarnehage er viktig for barns utviklingsmuligheter og for at småbarnsforeldre skal ha muligheten til å kombinere omsorg for barn med utdanning. Studentbarnehager er ikke som andre barnehager ved at tilbudet der er bedre tilpasset studerende foreldres behov for fleksibilitet.

Komiteen mener derfor det er av særlig viktighet at studentbarnehagene opprettholdes og satses på.

Komiteen mener at denne utviklingen må følges nøye og at eventuelle tiltak må vurderes dersom studentbarnehageplasser står i fare for å gå tapt.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet de senere år, og at dette medlem har uttrykt bekymring over dette. Dette medlem viser til at SiO nå må kutte 95 plasser på grunn av manglende tilskudd. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik mulighet til utdanning. Dette medlem viser til at studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at 23 studentsamskipnader i Norge pr. i dag driver til sammen om lag 2 400 barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning, med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og viser til at Venstre sitt alternative statsbudsjett for 2012 foreslo å øke bevilgningene til studentbarnehager over kap. 270 post 74 med 5 mill. kroner.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til viktigheten av at det også bygges universelt utformede studentboliger, for å ivareta behovet til studenter med nedsatt funksjonsevne, samt studenter som kan ha nedsatt funksjonsevne i ulike faser av studieløpet.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen også i år sikrer midler til 1 000 nye studentboliger. Økning i studentboliger er et treffsikkert tiltak overfor de studentene som trenger det mest.

Flertallet viser til at universelt utformede studentboliger er viktig, og at byggeforskriftene nærmere angir hvordan dette skal praktiseres.

Flertallet påpeker at en høyere andel universelt utformede studentboliger ikke nødvendigvis trenger å medføre økte utgifter pr. enhet, såfremt dette planlegges inn i forkant.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at stadig flere studenter står uten boligtilbud ved studiestart, og støtter Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig bygging av nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen legger frem en ny plan for bygging av studentboliger for å nå målet om 20 prosent dekning.

Disse medlemmer har merket seg at Kristiansand endelig er blitt definert som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, men finner det underlig at Bodø – på tross av lav studentboligdekning og høye byggekostnader – ennå ikke har oppnådd tilsvarende status. Disse medlemmer viser til at Studentsamskipnaden i Bodø har planer om 70 nye studentboliger, men at disse ikke lar seg realisere uten at kostnadsgrensen og tilskudd økes. Disse medlemmer har merket seg at Husbanken mener at Bodø bør defineres som et pressområde.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen definere Bodø som pressområde i kostnadsrammeberegningen for studentboligbygging, senest i revidert nasjonalbudsjett for 2012, samt videre å følge opp problemstillingen ved å utarbeide nye regler og satser som ivaretar den reelle situasjonen i byggemarkedet.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er kjent med at det i 2011 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler og at den foreslåtte bevilgningen for 2012 er på samme nivå. Disse medlemmer mener imidlertid at nye byggeforskrifter og krav om universell utforming av alle studenthyblene ikke vil gjøre det mulig å bygge 1 000 nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget til studenthybler. Disse medlemmer mener at alle studenter med funksjonshemming i form av redusert mobilitet eller motoriske evner samt studenter med redusert syn eller hørsel skal ha rett til bolig med samme standard og samme husleie som andre aleneboende studenter. Disse medlemmer mener imidlertid at det er unødvendig fordyrende å gjøre samtlige studenthybler universelt utformede, og mener vurderingen av behovet for andelen universelt utformede hybler i større grad burde overlates til de lokale samskipnadene, gjerne med et minstekrav om 25 pst. universelt utformede hybler.

Disse medlemmer er også kjent med at det for eksempel i Storbritannia er vanlig at pensjonsfond bygger og driver studenthybler. Disse medlemmer mener at det burde legges til rette for at pensjonsfond engasjerte seg i studenthybelbygging også i Norge.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 56 868 000 under dette kapitlet, til i alt 14 fagskoler. Midlene til drift av hhv. databasen for fagskoleutdanning og sekretariat for Fagskolerådet er lagt under kap. 281 post 1.

Departementet vil komme tilbake med en vurdering av videre finansiering av fagskolene i kommuneproposisjonen for 2013, jf. Innst. 429 S (2010–2011).

Komiteen merker seg at dette kapitlet kun omhandler 14 fagskoler og at disse er de fagskolene som tidligere var kjent som 6A-skoler. Komiteen er fornøyd med det arbeidet regjeringen har gjort med å ta disse inn igjen på statsbudsjettet etter at de i likhet med de andre fagskolene var overført til fylkeskommunene. Dette er i tråd med komiteens merknad under forrige budsjettbehandling der det ble påpekt at det var nødvendig at statsråden fulgte situasjonen for fagskolene nøye etter at kompetansen på feltet var flyttet ned et nivå. Komiteen vil understreke at det fortsatt er viktig at statsråden følger utviklingen. Komiteen slutter seg ellers til de anbefalinger og vurderinger som kommer til utrykk i proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glade for at de tidligere 6a-skolene som valgte å bli fagskoler nå er sikret tilskudd gjennom statlige overføringer, men vil samtidig minne om at det også for disse skolene må være mulighet for utvikling og utvidelse uten at dette blir stoppet av tilskuddrammene. Spesielt vises det til Oslo Bible College som var godkjent for et utvidet studenttall før overgangen, men som nå ikke får tilskudd til dette som fagskole. Denne uforutsigbarheten rammer tilbudet til studentene og truer eksistensgrunnlaget for det fagskoletilbudet som ble planlagt på grunnlag av den tidligere godkjenningen. Disse medlemmer forventer at regjeringen griper fatt i situasjonen og sikrer tilbudet til studentene.

Disse medlemmer viser til at formålet med fagskoleloven er å sikre fagskoleutdanninger av høy kvalitet gjennom en offentlig godkjenningsordning. Loven skal også bidra til at studenter ved fagskoleutdanninger får tilfredsstillende vilkår. Disse medlemmer viser til at fagskoleloven skiller mellom godkjenning og offentlig finansiering. Godkjenning som fagskoleutdanning er en forutsetning for å kunne få offentlig tilskudd, men det følger ingen rett til tilskudd med en godkjenning. Utdanningen kan tilbys av stiftelser og andre private tilbydere, og av institusjoner eid av kommuner, fylkeskommuner eller staten.

Finansieringssystemet for de forskjellige fagskolene er derfor veldig varierende og har store mangler. Det vil etter disse medlemmers syn være behov for en gjennomgang av finansieringen av forskjellige typer fagskoler. Fagskolenes utdanning er viktige for samfunnets behov for utdanning, og disse medlemmer vil fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomgå finansieringssystemet for fagskolene og komme tilbake til Stortinget med en egen sak.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at fagskoletilbudet er et viktig utdanningstilbud som vil ha en sentral plass i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger forutsigbare rammer.

Disse medlemmer peker på det urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor at regjeringen sørger for at de øvrige fagskolene fra neste studieår sikres forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres til staten.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 364 681 000 under dette kapitlet.

Komiteen viser til at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna Opptak (SO), utvikling og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling gjennom Artsdatabanken og utvikling av fleksible utdanningstilbud i UH-sektoren gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens biblioteksystem er i hovedsak brukerfinansiert men mottar også støtte over kapitlet. Komiteen har merket seg at Senter for internasjonalisering av høgre utdanning (SIU), som blant annet har oppfølging av det bilaterale samarbeidet med Russland og Kina som arbeidsområde, har blitt evaluert. Komiteen har merket seg at evalueringen gav SIU gode tilbakemeldinger, men at SIU-styrets strategiske rolle og forankring samt forankringen av strategier i sektoren bør få økt fokus.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra Kunnskapsdepartementet skriver: «Departementet legg til grunn at NOKUT særleg vil arbeide med tilsyn av eksisterande utdanningar i 2012». Disse medlemmer har også merket seg at NOKUT i brev 21. november 2011 til Kunnskapsdepartementet skriver at: «Vi må dessverre konstantere at vi har kommet i den situasjonen vi tidligere har varslet om, nemlig at vi som nasjonalt tilsynsorgan står uten reell mulighet til å føre tilsyn med de om lag 5 000 utdanningstilbudene som finnes ved norske universiteter, høyskoler og fagskoler». Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at regjeringens fremstilling i proposisjonen ikke gir et riktig bilde av hvilket aktivitetsnivå NOKUT kan forvente å ha overfor etablerte utdanningstilbud i 2012.

Disse medlemmer vil påpeke behovet for å kontrollere og utvikle kvaliteten i den forskningsbaserte utdanningen som finner sted i våre høyere utdanningsinstitusjoner og behovet for systematiske evalueringer for å sikre kvaliteten. Disse medlemmer mener at NOKUT på sikt bør settes i stand til å gjennomføre evalueringer, både av disipliner på landsomfattende basis og av enkeltinstitusjoner med jevnere mellomrom enn tilfellet er i dag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor post 1 ble foreslått styrket med 5 mill. kroner.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 363 745 000 under dette kapitlet.

Komiteen understreker viktigheten av å styrke lærerrollen, da læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring.

Komiteen viser til at det blir foreslått en rekke ulike tiltak knyttet til føreskolelærer- og lærerutdanningen over dette kapitlet i 2012, blant annet i forbindelse med strategi for entreprenørskap, evaluering og oppfølging av den nye grunnskolelærerutdanningen, rettledningen av nyutdannede lærere og videreføring av midlene til Senter for fremragende utdanning innenfor lærerutdanningen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen slik følger opp intensjonene i St.meld. nr. 11 (2008–2009) Læreren – rollen og utdanningen, med penger og at satsingen på lærerutdanningen videreføres.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at regjeringen har vektlagt en rekke tiltak som til sammen styrker kvaliteten på de nye fireårige grunnskolelærerutdanningene. Dette gjelder blant annet stimulering av det regionale samarbeidet om disse utdanningene, økt grunnbevilgning til grunnskolelærerutdanningene, og følgegruppen som vurderer utviklingen i grunnskolelærerutdanningene regionalt og nasjonalt.

Dette flertallet er kjent med at Høgskolen i Lillehammer på oppdrag fra departementet har gjennomført en kartlegging av masterstudier som kan knyttes til grunnskolelærerutdanningene.

Dette flertallet ber departementet benytte kartleggingen og følgegruppens rapporter i oppfølging av forslaget i Innst. S. nr. 185 (2008–2009) om å utrede en eventuell overgang til femårig grunnskolelærerutdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at desentralisert utdanning er et godt tilbud i mange regioner, og mener det er spesielt viktig å opprettholde slike tilbud i områder med gjennomgående lavt utdanningsnivå. Høgskolesenteret i Kongsvinger kan vise til gode resultater, og har spesielt gjennom sitt tilbud innen sykepleie vært med på å avhjelpe behovet for kvalifiserte medarbeidere innen pleie og omsorg i regionen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det foreslås å styrke Høgskolesenteret i Kongsvinger med 1,5 mill. kroner for å sikre at dette tilbudet opprettholdes med god kvalitet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre mener at det er på høy tid at det fastsettes en tydelig overgangsdato for når grunnskolelærerutdanningen skal utvides til fem år. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til Dokument nr. 8:36 (2007–2008) og Innst. S. nr. 215 (2007–2008). Disse medlemmer registrerer at følgegruppen for den nye grunnskolelærerutdanningen i en rapport har fremhevet at en «vurdering og rask avklaring på spørsmålet om femårig lærarutdanning og eventuell modell for denne, er nødvendig». I St.meld. nr. 11 (2008–2009) fremgår det bl.a. at departementet vil «utrede overgang til femårig masterutdanning for lærere til grunnskolen». I den tilhørende innstillingen til meldingen, Innst. S. nr. 185 (2008–2009), skriver flertallet bl.a. følgende:

«For å sikre at det utvikles mastergradstilbud som utdanningsinstitusjonen har behov for og som imøtekommer faglige krav knyttet til masternivået, viser flertallet til at departementet vil nedsette et utvalg som blant annet skal utrede:

  • innhold i og organisering av utdanningen

  • behovet for ulike spesialiseringer på masternivå i bredde og fordypning - samarbeid mellom ulike lærerutdanningsinstitusjoner, herunder utfordringer for de minste høyskolene

  • om og eventuelt når det er hensiktsmessig med en full overgang til en femårig utdanning for alle lærere til grunnskolen.»

Komiteens medlem fra Venstre etterlyser fortgang i dette arbeidet, jf. Dokument nr. 15:843 (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Disse medlemmer mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ser det som avgjørende for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være et avgjørende bidrag til dette.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår for nye lærere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener det er svært viktig å satse på desentraliserte utdanningstilbud og vil peke på at Studiesenteret.no er et godt tiltak i så måte. Flertallet foreslår derfor å øke bevilgningen til Studiesenteret.no med 0,7 mill. kroner, i tråd med disse partiers forslag i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Studiesenteret.no skaper 1 500 studenter pr. år, har 100 kommuner som eiere og medlemmer, og har 55 aktive studiesentra og campus som arbeider svært effektivt og samtidig leverer gode læringshverdager til mennesker i distriktene. I 2010 hadde Studiesenteret.no en omsetning på 10 mill. kroner, der kommunene bidro med ca. 5 mill. kroner i medlemskontingent og Stortinget bidro med 2 mill. kroner. Det er fem årsverk som samordner hele nettverket, og både brukerundersøkelser og faktiske resultater viser høy gjennomstrømning, gode karakterer, og høy tilfredshet blant studentene.

Disse medlemmer mener at en satsing på Studiesenteret.no vil være en viktig og treffsikker måte å møte denne utfordringen på. Hovedstrategien vil fremdeles være å styrke den eksisterende strukturen/organiseringen ved høyskoler og universitet. Disse medlemmer mener det er viktig å ta i bruk ny teknologi for å jobbe innovativt i nettverk ved bruk av moderne teknologier, og at dette vil åpne for at mange flere mennesker i Norge kan ta utdanning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at en økt statlig medvirkning raskt vil gi en proporsjonal økning i antall studenter. Med nettverket legges det en mer finmasket, nasjonal struktur for høyskoleutdanning og livslang læring. Studiesenteret.no er av stor betydning for dem som ønsker å ta høyere utdanning gjennom nettstudier. I rapporten «Tilbud og etterspørsel etter høyere utdannet arbeidskraft fram mot 2020» framkommer det at studentstrømmen vil kreve opp mot 20 000 nye studieplasser innen 2020.

Disse medlemmer vil derfor styrke dette arbeidet og registrerer at bevilgningen til Studiesenteret.no i forslaget fra regjeringen er redusert med 0,3 mill. kroner. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kap. 254 post 71 er styrket med 2 mill. kroner til nettverket Studiesenteret.no.

Komiteen mener det er riktig å prioritere entreprenørskap i utdanningen. Dette blir gjort gjennom midlene som går til «Handlingsplan for entreprenørskap i utdanningen – fra grunnskole til høyere utdanning 2009–2014». En slik prioritering har betydning for å utvikle en kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke. For å sikre vår fremtidige innovasjonsevne og verdiskaping trenger vi nytenkning i etablerte og nye virksomheter.

Komiteen viser til at det er bred enighet om at entreprenørskap i opplæring og utdanning skal være et satsningsområde i norsk skole. Komiteen viser til at regjeringen Bondevik I i 1997 la frem en strategiplan hvor entreprenørskap og etableringsperspektivet skulle være en integrert del av opplæringen. Komiteen mener entreprenørskap skal være et redskap for en mer åpen og nyskapende skole der elevene utvikler kreativitet og pågangsmot. Det handler like mye om en tenkemåte som et tiltak eller en metode. «Oppdragelse» til entreprenørskap krever engasjement, ikke bare fra skolens side, men også fra foreldre, nærings- og arbeidsliv, offentlige etater og fra frivillige organisasjoner. Komiteen mener det er viktig at skolene benytter seg av de potensielle samarbeidspartenes innsikt og kompetanse for å bedre kunne styrke de unges deltagelse i utvikling av både skolen og lokalmiljøet. Da er det også viktig at lærerutdanningen vektlegger entreprenørskap og forbereder studentene på dette.

Komiteen har merket seg at det både starter og fullfører flere kvinner enn menn på bachelor- og masterutdanningene, samt at noen flere kvinner enn menn også tar ph.d., mens det fortsatt er overvekt av menn i nye post.doc.-stillinger og stillingskategorier på høyere nivå i den akademiske karrierestigen. Komiteen mener at mye av forklaringen på dette ligger i at karrieren i akademia er preget av midlertidighet og usikkerhet, noe som nok påvirker kvinner til å ta andre og sikrere yrkesvalg enn menn. Komiteen mener at kampen mot midlertidighet også må sees i et likestillingsperspektiv, og legger vekt på at det arbeidet institusjonene sammen med nasjonale myndigheter gjør for å redusere bruken av midlertidighet, følges opp.

Komiteen er tilfreds med at det settes av midler til tiltak for å øke andelen kvinner i forskningen, fordi likestilling i akademia ikke kommer av seg selv.

Departementet foreslår en bevilgning på kr 11 146 787 000 under dette kapitlet (eksklusiv overslagsbevilgningen for økte lån under post 90, som behandles av finanskomiteen).

Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften i støtten til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for undervisningsåret 2012–2013 vil være 92 500 kroner.

I proposisjonen foreslås flere mindre justeringer av utdanningsstøtten, bl.a. i ordningen med å omgjøre utdanningslån til stipend. Hensikten er å bidra til at regelverket blir mer smidig. Med sikte på økt internasjonalisering av utdanning foreslår departementet bl.a. en ny ordning med støtte til språkopplæring for studenter i enkelte land og å utvide antallet elevgrupper på videregående nivå som kan få utdanningsstøtte til utvekslingsopphold i utlandet.

Komiteen er glad for at moderniseringsarbeidet som er gjort i Statens lånekasse for utdanning så langt ser ut til å innfri forventningene og gi bedre og raskere saksbehandling for kundene. De mål Lånekassen satte seg for gjennomføring av saksbehandlingen er i stor grad oppnådd, og disse resultatene vil etter all sannsynlighet bli bedret ytterligere i løpet av 2011 og framover. Fullføringen av moderniseringsprogrammet ser igjen ut til å ta lenger tid enn planlagt, og komiteen peker på de ulemper dette kan føre til for brukerne. Komiteen peker også på viktigheten av å sørge for at det legges til rette for bruk av stadig nye digitale enheter. Komiteen har forståelse for at det i dette arbeidet er nødvendig å inngå avtaler som forplikter utover det bevilgede beløp for 2012.

Komiteen viser til Lånekassens stadig økende antall kunder som et resultat av økningen i antall elever og studenter. Lånekassen har nå ca. 898 000 kunder. Av disse er ca. 547 600 i tilbakebetalingsfasen. I undervisningsåret 2010–2011 var det ca. 461 000 elever, lærlinger og studenter, og av disse fikk ca. 370 000 støtte fra Lånekassen.

Komiteen minner om Lånekassens viktige oppgave med å medvirke til at hver enkelt står fritt i valg av utdanning uavhengig av geografiske forhold, alder, kjønn, funksjonsevne eller økonomisk og sosial bakgrunn.

Komiteen peker i tråd med dette på viktigheten av å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften opprettholdes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre minner om at forutsigbarhet er viktig for de som mottar studiefinansiering. Det bør derfor opprettes permanente ordninger for justering av studiefinansieringen som sikrer en årlig utvikling i tråd med utviklingen av lønns- og kostnadsnivået i samfunnet for øvrig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen. Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt. Disse medlemmer viser til gjeldende ordning for konvertering av studielån til stipend der 40 prosent av studielånet konverteres til stipend ved fullført utdanning. Studenter som må betale studieavgift får lån til å dekke dette, men denne delen av lånet er ikke med i beregningen av stipendet. Dette resulterer i at disse studentene sitter igjen med en større lånebelastning etter endt utdanning. Disse medlemmer mener dette er urimelig og bør ryddes opp i.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik at en større del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009 gikk til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså med 10 pst. utover pris- og lønnsvekst, men heller ikke denne gangen foreslår disse partiene en bedring i studentenes kjøpekraft. Det er etter disse medlemmers oppfatning en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort noe alle var enige om. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor posten ble foreslått økt med 52,1 mill. kroner for å gi en kjøpekraftutvikling på 1,8 pst.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten til 11 måneder.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og med høsten 2012.»

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å innfase 11 måneders studiestøtte for studenter.

Dette medlem mener at studiestøtten for 2012–2013 må indeksreguleres med utgangspunkt i støttenivået i 2005, og foreslår å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål. Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005–2006 og alle påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2012 med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått budsjett. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det foreslås å bevilge 52,1 mill. kroner til dette formål.

Dette medlem viser til ordningen med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen, men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem går derfor imot de foreslåtte bevilgningene til gratis læremidler, og viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det heller foreslås å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole. Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialististisk Venstreparti og Senterpartiet, ber departementet om å åpne for utdanningsstøtte til det første året i bachelorutdanningen i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina), ved utdanningsinstitusjoner av høy kvalitet. Kvalitetskriteriene bør være plassering på internasjonalt anerkjente rankinglister. Samtidig foreslår flertallet at departementets forslag om ettårig språkstøtte til BRIK-landene begrenses til å gjelde kun Russland og Kina. Flertallet foreslår å bevilge 520 000 kroner til støtte til første året i BA-utdanningen i BRIK-landene og 680 000 kroner til språkstøtte i Kina og Russland, samlet 1,2 mill. kroner. Dette vil erstatte de 1,2 mill. kronene departementet har foreslått til språkstøtte til alle BRIK-landene.

Flertallet foreslår kap. 2410 postene 50, 71 og 72 og kap. 5617 post 80 justert i samsvar med dette, jf. oversikten under punkt 6.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Statsråd Trond Giske har også påpekt behovet for å få flere studenter til å ta utdanning i Kina, og statsråd Tora Aasland har gjentatte ganger pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen i forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store ungdomskullene utløser. Det er positivt at det i budsjettet er lagt inn midler til finansiering av 1-årige språkstudier i noen land, men disse medlemmer vil minne om at første år (Freshmanyear) ved studier i USA og ikke-vestlige land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering av dette vil etter disse medlemmers mening kunne utløse langt større andel studenter som velger studier i utlandet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene, særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Disse medlemmer er kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter støtte til 1. året av en bachelorgrad i disse landene. Disse medlemmer har merket seg at i fagproposisjonene fra Fiskeridepartementet, Næringsdepartementet og Kunnskapsdepartementet er samarbeidet omtalt slik: Russland nevnt 89 ganger, Kina nevnt 57 ganger og Brasil 43 ganger. Disse medlemmer tolker dette som om regjeringen vil skape inntrykk av at de tar disse relasjonene på alvor, men finner det noe underlig at det ikke legges til rette for at studenter kan ta hele bachelorgrader i disse landene. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiet budsjett hvor det ble foreslått å styrke kap. 2410 med 11,7 mill. kroner slik at det kan innvilges støtte til førsteåret på bachelorstudier også i land med 4-årig bachelor, for eksempel BRIK-landene, Sør-Afrika og USA.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der det bevilges 11,7 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land, samt støtte til Freshman-året i USA.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett for 2012 hvor det på denne bakgrunn foreslås å samlet bevilge 11,7 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til Freshman-året i USA og reell mulighet til første års utdannelse i ikke-vestlige land.

Forrige kapittelNeste kapittel