Ramme 15 inneholder Helse- og omsorgsdepartementets budsjettkapitler. Departementets samlede budsjettforslag er om lag 139,2 mrd. kroner. Dette er fordelt med 115,1 mrd. kroner under programområde 10, Helse og omsorg, og 24,1 mrd. kroner under programområde 30, Stønad ved helsetjenester.

Samlet foreslås det å bevilge om lag 5,5 mrd. kroner, eller 4,1 prosent, mer sammenliknet med saldert budsjett 2011. Bevilgningsforslaget for 2012 er påvirket av at det er overført om lag 5,6 mrd. kroner til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett knyttet til innføring av kommunal medfinansiering og kommunalt betalingsansvar for utskrivningsklare pasienter. Videre medfører endrede anslag for pensjonskostnader og pensjonspremier for regionale helseforetak at utgiftene på statsbudsjettet øker med vel 3,3 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett 2011. I tillegg settes inntektskravet knyttet til driftskreditter ned med 550 mill. kroner. Til sammen gir dette nær 3,9 mrd. kroner i netto økte bevilgninger knyttet til pensjoner i helseforetakene. Budsjettforslaget tar høyde for pris- og kostnadsvekst, herunder virkning av takstoppgjøret for leger, psykologer og fysioterapeuter. Sett bort fra disse forholdene, samt enkelte oppgaveoverføringer mellom departementene, innebærer budsjettforslaget en reell økning i bevilgningsnivået på om lag 3,9 mrd. kroner, eller om lag 2,9 prosent sammenliknet med saldert budsjett 2011. Realveksten fordeler seg med om lag 3,1 mrd. kroner under programområde 10 Helse og omsorg og om lag 800 mill. kroner under programområde 30 Stønader ved helsetjenester. Om lag 1 mrd. kroner av realveksten under programområde 10 gjelder økt lånetilskudd til prosjekter som allerede inngår i låneordningen. I tillegg foreslås å styrke budsjettet under Kommunal- og regionaldepartementet med 225 mill. kroner til ulike helse- og omsorgstiltak (økt pasientbehandling i sykehus, oppfølging i kommunene etter 22. juli og investeringstilskudd til 1 500 flere heldøgns omsorgsplasser).

Innledende merknader fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Thomas Breen, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, og fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, viser til at Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for 2012 er foreslått med 139,2 mrd. kroner. Dette er en vekst på 4,1prosent eller om lag 5,5 mrd. kroner sammenlignet med saldert budsjett for 2011. Korrigert for forventet pris- og kostnadsvekst og oppgaveendringer er dette en reell økning på 3,9 mrd. kroner, eller 2,9 prosent sammenlignet med saldert budsjett for 2011. Flertallet er tilfreds med denne veksten og støtter regjeringens forslag.

Flertallet vil vise til undersøkelser utført av Commonwealth Funds og OECD, som viser at Norge har det største offentlige helsebudsjett og flest leger per innbygger. Rapportene forteller at Norge scorer godt på helsehjelp utenfor kontortid, på fastlegeordningen og på at primærlegen er tilgjengelig samme dag man blir syk. Vi må lære av andre land når det gjelder kvalitet, pasientopplevelser og sikkerhet. Flertallet er tilfreds med at disse utfordringene tas på alvor.

Å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging

Flertallet vil peke på at Perspektivmeldingen 2009, jf. St.meld. nr. 9 (2008–2009), har som én av ti hovedstrategier «å vri ressursinnsatsen fra reparasjon til forebygging». Denne strategien er et viktig formål med Samhandlingsreformen, som Stortinget i 2011 har vedtatt og konkretisert i form av ny folkehelselov, ny helse- og omsorgstjenestelov og Nasjonal helse- og omsorgsplan 2011–2015. Det er store muligheter for å bedre helsetilstanden i befolkningen gjennom økt satsing på forebygging, tidligere og raskere behandling av helseplager, samt bedre samhandling mellom aktører og mellom kommuner og helseforetakene. Flere behandlinger skal flyttes nærmere der folk bor. Flertallet har merket seg at både kommunesektoren, helseforetakene og brukerorganisasjonene framhever det positive som kan oppnås, og at det trengs økt ressursinnsats i en innføringsperiode for at de store gevinstene skal kunne oppnås.

Flertallet vil understreke at det er de helsehensyn som tas i den enkeltes hverdag, på arbeidsplassen og på alle andre politikkområder, som avgjør om helsetilstanden i befolkningen bedres. Det er bedring av levekår som påvirkes av inntekt, arbeid, utdanning, bolig, miljø, ernæring, fysisk aktivitet og rusmiddelbruk, som gir mest effekt.

I lang tid har helsetjenestene og helsepolitikerne hatt for stor oppmerksomhet rettet mot det akutte og på å behandle sykdom og seinkomplikasjoner. Men årsakene til at pasientstrømmen likevel øker, har vi gjort for lite med. Over statsbudsjettet bruker vi mindre enn alle andre naboland på forebygging og mer enn alle andre på reparasjon.

Flertallet er glad for at det nå er større forståelse for at det må satses mye mer på å forebygge helseplager og sykdom og på å innarbeide helsehensyn på alle politikkområder både på globalt, nasjonalt og lokalt nivå. Realiseringen av forslagene i Samhandlingsreformen vil bidra til dette. Flertallet deler det engasjement og den utålmodighet som den offentlige debatten om denne store omleggingen viser.

Flertallet vil understreke at tiltak for bedre helsetilstand gir gevinster på mange andre sektorer og politikkområder – og omvendt.

• En avbrutt utdanning gir risiko for dårlig helse, dårlig økonomi og lav levealder. Fravær av helseplager gir bedre skoleresultater.

• En god start for ungene i heim, barnehage og skole er avgjørende for god helse og et godt liv.

• En friskere (og større) arbeidsstokk gir økt verdiskaping, styrker næringslivet, bedrer arbeidsmiljøet.

• Færre syke gir et bedre og billigere helsevesen med kortere ventetider.

• Bedre helse gir færre på trygd, færre fattige og reduserer forskjellene.

• Flere som går og sykler, er bra for helsa, for miljø og klima. Mindre biltrafikk gir mer effektiv transport og bidrar til mindre astma og kols.

• Mer frukt og grønt gir bedre helse og bedre læringsmiljø i skolen.

• Mindre bruk av alkohol og andre rusmidler gir bedre helse, mindre kriminalitet, færre i fengsel og på sykehus.

• Bedre helse gir økt trivsel og mer motstandskraft mot sykdom.

• Friskere eldre betyr mindre krevende eldreomsorg og ledig arbeidskraft til andre behov.

I siste omgang er det i samfunnsøkonomien vi vil finne de virkelig store gevinstene av at den enkelte fatter sunnere valg i sin hverdag. Flertallet ønsker mer langsiktighet i den økonomiske politikken, med bedret folkehelse både som et hovedmål og et hovedvirkemiddel for å nå andre hovedmål.

Flertallet vil særlig peke på at staten kan bidra til økt fysisk aktivitet og sunnere kosthold ved å tilrettelegge for at flere trygt kan gå og sykle til jobb og skole, og ved i større grad enn i dag bruke skatter og avgifter til å påvirke den enkeltes valg i hverdagen.

Flertallet vil understreke at det langsiktige målet med det forebyggende arbeidet og videreutvikling av helse- og omsorgstjenestene er å løfte hele befolkningen nærmere det nivået som de med best helse har. Flertallet vil framheve de store sosiale helseforskjellene som en hovedutfordring. Det er nær sammenheng mellom utdanning og sosial ulikhet i helse. På denne bakgrunn er det store frafallet i videregående skole ekstra betenkelig. Flertallet mener det er viktig å styrke skolehelsetjenesten og få økt oppmerksomhet i barnehage og grunnskole på å fange opp barn som trenger ekstra hjelp.

Flertallet er kjent med at Helsedirektoratet i en ny rapport har beregnet at tobakken koster samfunnet om lag 80 mrd. kroner i året når verdien av tapte leveår regnes med. For hver prosent av røykerandelen som går ned, vil samfunnets gevinst være 2–3 mrd. kroner i året. Det er positivt at disse beregningene legges til grunn for regjeringens arbeid med en ny tobakksstrategi.

Flertallet er tilfreds med at det nå er igangsatt et prosjekt for å beregne de samfunnsøkonomiske effektene av økt fysisk aktivitet, og imøteser at det samme gjøres når det gjelder andre faktorer som kan redusere forekomsten av livsstilssykdommer.

Flertallet mener omlegging av helse- og omsorgspolitikken i tråd med Samhandlingsreformen er avgjørende også for å få nok personell til gode tjenester innen pleie og omsorg i framtida.

Flertallet vil peke på at regjeringen foreslår å bevilge 740 mill. kroner til oppfølging av Samhandlingsreformen i 2012, en økning på 150 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2011. 85 mill. kroner av disse foreslås til elektronisk samhandling. Totalt foreslås det i 2012 å overføre 5,7 mrd. kroner fra regio-nale helseforetak til kommunenes rammetilskudd. Midlene skal dekke kommunenes utgifter til sykehusbehandling og til å bygge opp tilbud til utskrivingsklare pasienter. Det skal i tillegg overføres 130 mill. kroner til etablering av et nytt tilskudd til oppretting av et døgntilbud for øyeblikkelig hjelp i kommunene. Flertallet er tilfreds med denne satsingen.

Spesialisthelsetjenesten

Helseforetakenes bevilgninger til drift foreslås styrket med 1 408 mill. kroner sammenlignet med saldert budsjett 2010. Dette innebærer at det leggs til rette for en gjennomsnittlig vekst i pasientbehandlingen på 1,4 prosent på nasjonalt nivå i forhold til anslått nivå for 2011. Innenfor poliklinisk aktivitet som omfatter psykisk helsevern, rusbehandling, laboratorier og radiologi, er det lagt til rette for en vekst på 6,5 prosent. Flertallet har merket seg at økte pensjonskostnader i helseforetakene håndteres innenfor etablert modell.

Flertallet er tilfreds med at ventetider for tjenester i ulike deler av helsevesenet er redusert, og at regjeringen vil øke bevilgningene til pasientbehandling for å oppnå ytterligere reduksjon. Flertallet er kjent med at private behandlingsforsikringer er et stadig mer populært frynsegode, og at personer med god råd eller slike forsikringer kjøper seg forbi de offentlige helsekøene. Flertallet er opptatt av at de offentlig betalte helsetjenestene skal være av så god kvalitet og med så korte ventetider at behovet for private helseforsikringer skal være minimalt. Dette gjelder både undersøkelser, behandling og opptrening.

Flertallet har merket seg at det vil bli stilt ytterligere krav om at ventetidene skal reduseres, og at arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet skal styrkes. Flertallet vil understreke viktigheten av dette ut fra de senere statistikker som viser at vi per i dag har store utfordringer i forhold til land det er naturlig at vi sammenligner oss med. Flertallet ser arbeidet med stortingsmeldingen om kvalitet og pasientsikkerhet som en viktig del av dette arbeidet.

Flertallet vil vise til en ny OECD-rapport som viser at Norge har fått stor framgang i kreftoverlevelse for de fire kreftformene som er undersøkt. Norge er nå best i Skandinavia og godt over gjennomsnittet i OECD. Flertallet vil peke på at en raskere oppstart av behandling vil gi enda bedre behandlingsresultat. Flertallet er derfor tilfreds med etableringen av veiledende forløpstider for kreftbehandling, der det settes som mål at 80 prosent av pasientene skal ha startet behandling innen 20 virkedager. Flertallet mener det også er nødvendig med økt oppmerksomhet på å fjerne unødig ventetid i diagnostisering ved kreftmistanke.

Investeringer og omstillinger i helseforetakene

Flertallet er tilfreds med at det foreslås å bevilge 350 mill. kroner i lån til nye byggeprosjekter i 2012 ved Universitetssykehuset i Nord-Norge og ved Oslo universitetssykehus. Dette kommer i tillegg til større byggeprosjekt som er i gang ved sykehus i Østfold, Stokmarknes, Bergen og Stavanger.

Flertallet vil samtidig vise til at Riksrevisjonen i en rapport konkluderer med at det er et vedlikeholdsetterslep når det gjelder sykehusbygg i deler av landet. Vedlikehold og fornyelse av bygninger og utstyr understøtter rasjonell drift og behandling. Flertallet vil understreke at omstillingsprosesser i helseforetakene må ledes og gjennomføres på en slik måte at alle involverte kan bidra positivt. Flertallet er glad for at deler av helseforetaksmodellen skal evalueres. Flertallet er opptatt av at også finansieringsmodellen blir gjennomgått for å sikre at hensynet til god og rask pasientbehandling alltid skal være viktigst. Flertallet mener det er viktig med stedlig ledelse der lokale forhold tilsier dette.

Flertallet vil peke på at det treårige nasjonale prosjektet ved Nordfjord sjukehus, «Framtidens lokalsykehus», skal gi nyttige resultater for å utvikle tidsmessige lokalsykehus som også skal være samhandlingsarenaer i sin region.

Det er viktig at omstillinger ved lokalsykehus skjer i dialog med de aktuelle kommuner og med utgangspunkt i de lokale behov for helsetjenester. Flertallet vil peke på at dette må iakttas både ved større omstillinger og ved den tilpasning av kapasiteten som skal skje når sykehus og kommuner i fellesskap skal tilby flere tjenester nærmere der folk bor, slik Samhandlingsreformen forutsetter.

Rusomsorg og psykisk helsevern

Flertallet vil uttrykke bekymring for det høye tallet på overdosedødsfall og for at mange må vente på et tilbud i rusomsorgen. Flertallet har merket seg at stortingsmeldingen om rusmiddelpolitikken skal oppsummere erfaringene med opptrappingsplanen som ble forlenget til utgangen av 2012, følge opp Stoltenberg-utvalgets rapport, samt peke på hovedutfordringer og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Flertallet støtter at det i budsjettforslaget satses mest på oppbygging av kapasitet i det kommunale tjenestetilbudet.

Flertallet er opptatt av at satsingen på psykisk helsearbeid blir videreført også etter at den tiårige opptrappingsplanen nå er avsluttet. Psykiske lidelser er sammen med muskel- og skjelettplager de viktigste årsakene til sykmelding og uføretrygding. Det er svært viktig at det på et tidlig stadium satses tilstrekkelig på forebygging og god behandling av denne type lidelser. Dette må skje på kommunenivået.

En bedre omsorgstjeneste – Omsorgsplan 2015

Flertallet mener de utfordringer som følger av at eldre lever stadig lenger, er samfunnets beste luksusproblem. Det må være et hovedmål at økt levealder skal følges av at vi samtidig legger til rette for en meningsfull og trygg alderdom. De eldre selv, deres pårørende og samfunnet har felles interesser i dette. Politikken på dette området må bygge på det som er den enkeltes ønsker og behov. Det er viktig at de praktiske løsninger blir utformet lokalt i et samarbeid mellom kommunen, den eldre og de nærmeste.

Det er godt dokumentert at de fleste eldre ønsker å bo i egen bolig og greie seg selv så lenge som mulig. Mange greier seg livet ut uten hjelp av andre. Mange har familie og venner som kan gi praktisk hjelp og tilsyn som gir trygghet i hverdagen. Det er beregnet at den uformelle omsorgen fra familie og pårørende er på størrelse med den offentlige omsorgen. Flertallet mener det er avgjørende for å lykkes med å tilby gode tjenester i offentlig regi til dem som får behov for dette, at viljen og evnen til selvhjelp blir stimulert. Både for den som har behov for hjelp i heimen, og for pårørende som gir slik hjelp, er muligheten for avlastning i perioder viktig.

Flertallet vil vise til at det i 2011 er lagt fram to viktige offentlige utredninger som vil danne grunnlag for å drøfte framtidas omsorgsutfordringer: NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg og NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg. Flertallet har merket seg at det her både pekes på store utfordringer og framsettes gode forslag til nye tiltak.

Flertallet mener regjeringen har fulgt opp Omsorgsplan 2015 og avtalen om gjennomføringen som ble inngått med Kristelig Folkeparti og Venstre 30. november 2007, på en god måte. Verdighetsgarantien er nå fastsatt som forskrift, og utfordringene for kommunene på dette området er lagt til grunn for tiltakene innenfor Omsorgsplan 2015. En bedre statistikk på kommunenivå om behovet for omsorgstjenester er i ferd med å komme på plass. Tilskuddssatsene for utbygging og renovering er økt. Fylkesmannens prioritering av hvilke kommuner som skal få tilskudd, er opphevet. Alt dette skal bidra til at målet om tilsagn om tilskudd til 12 000 heldøgns omsorgsplasser innen utgangen av 2015 kan bli nådd. For 2012 foreslår regjeringen at det bevilges 120 mill. kroner til 1 500 heldøgns omsorgsplasser i omsorgsboliger eller sykehjem.

Flertallet har merket seg at departementet har lagt fram en revidert utgave av Demensplan 2015, og at Nevroplan 2015 er en ny delplan under Omsorgsplan 2015. Denne siste sendes ut i løpet av 2011 og handler om personer med nevrologiske lidelser som utgjør en stor del av brukere under 67 år i omsorgstjenestene. Flertallet har merket seg at det siden 2010 er bevilget 10 mill. kroner årlig til utvikling av Nevroplan 2015.

Den reviderte Demensplan 2015 viser den styrking av innsatsen for personer med demens som regjeringen planlegger for perioden 2012–2015, med hovedvekt på dagaktivitetstilbud, tilpasset botilbud og økt kunnskap og kompetanse. Flertallet er tilfreds med den satsingen som har vært fra regjeringen og i kommunene, etter at Norge som det første land i verden la fram en slik plan i 2007. For 2012 foreslår regjeringen å øremerke 150 mill. kroner for å bygge ut dagaktivitetstilbud til mennesker med demens. Dette vil sikre om lag 5 000 flere et tilbud deler av uka.

Videreføring av Stortingets prioriteringer fra 2011

Flertallet er tilfreds med at tilleggsbevilgninger som ble gitt i budsjettinnstillingen for 2011 på totalt 53,1 mill. kroner, er videreført i budsjettforslaget for 2012. Disse økningene ble gitt med bakgrunn i komiteens budsjetthøringer og var følgende:

• 1 mill. kroner til Institutt for sjelesorg – Modum Bad

• 15 mill. kroner til styrking av «pårørendeskoler for demente»

• 6 mill. kroner til Demensomsorgens ABC – opplæringstilbud til de kommunale helse- og omsorgstjenestene

• 0,5 mill. kroner til styrking av stiftelsen «Livsglede for eldre»

• 2,1 mill. kroner til utvidelse av hørselshjelpsordningen i regi av Hørselshemmedes Landsforbund

• 2 mill. kroner i støtte til sykehjemsprosjektet NOKLUS

• 3 mill. kroner til Demensfyrtårnene – videreføring av tre utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester med fyrtårnstatus

• 5 mill. kroner til prosjekt knyttet til forebyggende hjemmebesøk til eldre

• 3 mill. kroner til Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors sykehjem

• 8 mill. kroner til tiltak innen lindrende behandling

• 1,5 mill. kroner til Røde Kors besøkstjeneste for eldre

• 0,5 mill. kroner til økt støtte til Demenslinjen i regi av Nasjonalforeningen for folkehelsen

• 2,5 mill. kroner til tilskudd til Kirkens Bymisjons arbeid for eldre

• 3 mill. kroner til forskning på eldreomsorg

Flertallet vil peke på at en tilleggsbevilgning på 5 mill. kroner til Senter for Livsmestring på Haraldsplass/Jølster ble gitt for 2011 med forutsetning om at finansieringen for senere år skal skje i samarbeid mellom helseforetaket og kommunene.

Innledende merknader fra Fremskrittspartiet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Jon Jæger Gåsvatn, Kari Kjønaas Kjos og Per Arne Olsen, mener det er behov for omfattende endringer knyttet til struktur, finansiering og virkemidler i norsk helsepolitikk.

Behovet for økt samhandling mellom ulike forvaltningsnivå i helse- og omsorgstjenestene er stadig mer påkrevet. Den vedtatte Samhandlingsreformen svarer ikke i tilstrekkelig grad på utfordringene i helsevesenet. Disse medlemmer viser til Innst. 212 S (2009–2010) der en samlet opposisjon foreslår en rekke tiltak som ville forbedret samhandlingen i helsevesenet til det beste for den enkelte pasient.

Disse medlemmer understreker at dersom man skal få et helhetlig helsevesen, er det en forutsetning at det samlede finansieringsansvaret blir lagt til ett forvaltningsnivå. Disse medlemmer mener finansieringsansvaret for hele helse- og omsorgssektoren må legges til det statlige forvaltningsnivået for på den måten å sikre et likeverdig pasienttilbud i hele landet, samt sørge for en effektiv og hensiktsmessig bruk av ressurser på det mest hensiktsmessige tjenestenivå. Videre mener disse medlemmer at det er behov for å legge ned de regionale helseforetakene, som har utviklet seg til å bli svært kostnadskrevende og byråkratiske institusjoner. Det er et paradoks at mens helsekøen vokser, er det i dag flere ansatte som arbeider i administrasjon med tjenester som ikke er tilknyttet pasientbehandling, enn det er leger ansatt i sykehusene. Disse medlemmer mener derfor man bør erstatte de regionale helseforetakene med et statlig sykehusdirektorat, slik at både ansvaret og planleggingen blir et statlig anliggende.

Disse medlemmer ser med sterk bekymring på utviklingen knyttet til økende ventelister og ventetider både innenfor ordinære spesialisthelsetjenester og innenfor rehabiliteringstjenesten og rusomsorgen. Disse medlemmer mener det er uholdbart at om lag 280 000 mennesker sto i helsekø ved utgangen av 2010. Dette er spesielt betenkelig all den tid det er mye ledig kapasitet i det private helsevesenet som ikke blir brukt av ideologiske årsaker.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det foreslås en rekke tiltak for å styrke og bedre helsesektoren i 2012. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet foreslår å styrke pasientbehandlingen for 2012 med om lag 2,5 mrd. kroner i sitt alternative statsbudsjett. Som en del av dette foreslår Fremskrittspartiet å likestille private og offentlige tilbydere, noe som medfører at den totale kapasiteten i helsevesenet vil bli benyttet. Det blir videre foreslått å bevilge 800 mill. kroner til kjøp av behandlingskapasitet i private sykehus. Disse tiltakene vil føre til kortere ventelister og reduserte ventetider. For å sikre økt pasientbehandling og effektivitet økes også den innsatsbaserte finansieringen (ISF) fra 40 prosent til 50 prosent i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012. Dette skjer som en konsekvens av enigheten mellom Fremskrittspartiet og Høyre i Innst. 212 S (2009–2010). Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett har satt av 600 mill. kroner til kjøp av medisinsk-teknisk utstyr, noe som ikke bare ville bidratt til mer moderne utstyr i sykehusene, men også til økt pasient-behandling og et bedre pasienttilbud. Samlet vil dette gi en nedgang i ventelistene på 25 000 pasienter ut over estimatene i regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til nedbyggingen av antall rehabiliteringsplasser som er i ferd med å gjennomføres flere steder i landet. Dette står i sterk kontrast til regjeringens uttalte målsetting om å satse på forebygging, habilitering og rehabilitering, slik det blir tatt til orde for i St.meld. nr. 47 (2008–2009.) Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det øremerkes 300 mill. kroner til kjøp av rehabiliteringsplasser, slik at kapasiteten hos både offentlige, private og ideelle institusjoner kan benyttes, samt at behovet for disse tjenestene dekkes. I tillegg vil den betydelige satsingen på sykehusenes økonomi sørge for å frigjøre midler til økt satsing på rehabilitering. Disse medlemmer mener rehabilitering er svært samfunnsøkonomisk lønnsomt, samtidig som det øker livskvaliteten for den enkelte.

Disse medlemmer viser til at godt over 4 500 rusmiddelavhengige står i kø for å få hjelp. Dette skjer samtidig som private institusjoner har ledig kapasitet som ikke blir benyttet. Disse medlemmer viser derfor til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, der det satses om lag 300 mill. kroner på rusomsorg, noe som vil medføre langt flere behandlingsplasser, bedre muligheter for forebyggende tiltak og ikke minst et adekvat og godt ettervernstilbud i kommunene. Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der etablering av boliger for rusmiddelavhengige innlemmes i tilskuddsordningen for bygging av omsorgsboliger.

Disse medlemmer mener regjeringen bryter sine løfter når det også i år blir foreslått å øke egenandelstaket. Økte egenandeler rammer først og fremst dem som ikke har store økonomiske ressurser, og bidrar slik til å øke forskjellene i Norge. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet reduserer egenandelstak 1 til 1 880 kroner i sitt alternative statsbudsjett. Dette reverserer økningen som regjeringen foreslår for 2012.

Disse medlemmer viser også til regjeringens forslag om å fjerne ordningen med skattefradrag for store sykdomsutgifter som i dag eksisterer. Fremskrittspartiet mener at den beste måten å skjerme kronikerne for store sykdomsutgifter på er å gjeninnføre sjablongfradraget. Fremskrittspartiet foreslår derfor å gjeninnføre dette fra 2013 og reverserer regjeringens forslag til innstramming fra 2012.

Disse medlemmer er av den oppfatning at det er behov for å styrke den medisinske forskningen i Norge. I Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 foreslås det en økt innsats på forskning og utvikling i helsetjenesten. Disse medlemmer ønsker å presisere at diabetes-, demens-, kreft-, ADHD- og stamcelleforskning er prioriterte områder for Fremskrittspartiet.

Disse medlemmer mener videre at Norge har mye å lære av andre nasjoner når det kommer til det vi i Norge definerer som «eksperimentell» behandling. Det er etter disse medlemmers syn behov for å åpne for mer utprøvende behandling i helsevesenet for pasienter som ikke har nytte av ordinær behandling.

Disse medlemmer mener at psykiatritilbudet i Norge fortsatt har en lang vei å gå for å kunne fungere tilfredsstillende. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 hvor dette feltet økes med 100 mill. kroner.

Disse medlemmer finner det nødvendig å minne regjeringen om dens eget løfte fra tidligere valgkamper, da det har blitt lovet at det skal skinne av eldreomsorgen. Dagens situasjon for de eldre viser at det løftet på ingen måte er innfridd. Disse medlemmer mener det er behov for en stor opptrapping på dette viktige området. Det er derfor skuffende at regjeringen ikke øremerker midler til drift av eldreomsorgen i kommunene. Fremskrittspartiet ønsker primært en omlegging til statlig finansiering av eldreomsorgen, der behovet for tilbud av pleie- og omsorgstjenester utløser finansiering. En slik ordning vil sikre et likeverdig tilbud over hele landet. Frem til en slik ordning er på plass, mener disse medlemmer at det må øremerkes minst 1,5 mrd. kroner årlig til drift av eldreomsorgen, og dette foreslås derfor bevilget i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012.

Disse medlemmer viser til at det i perioden 2005–2010 har vært en svært lav tilvekst i antallet sykehjemsplasser. De mest optimistiske tallene som finnes om dette, er hentet fra Statisistisk sentralbyrå og viser en netto tilvekst på 1 146 sykehjemsplasser i løpet av disse årene. Dette viser at situasjonen er alvorlig, og at det er på tide å endre virkemiddelbruken. Det synes derfor etter disse medlemmers syn åpenbart at finansieringen av driften av sykehjemsplasser er til alvorlig hinder for videre utbygging av plasser. Dette viser at regjeringens politikk ikke virker, og derfor foreslår Fremskrittspartiet å endre dette i sitt budsjettforslag.

Videre mener disse medlemmer at det er på høy tid at man får en lovfestet rett til sykehjemsplass. Fremskrittspartiet kommer derfor til å fortsette å arbeide for en slik juridisk rett i 2012. Det vises i denne sammenheng også til Innst. 212 S (2009–2010) der disse medlemmer blant annet foreslår å gi leger rett til å tildele sykehjemsplass.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative helse- og omsorgsbudsjett for 2012.

Innledende merknader fra Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre, lederen Bent Høie, Erna Solberg og Sonja Irene Sjøli, mener at den offentlige helse- og omsorgstjenesten skal sørge for at alle tilbys gode helse- og omsorgstjenester når de har behov for det. Disse medlemmer viser derfor til at Høyres alternative statsbudsjett styrker dette målet ved å redusere helsekøer og ventetider, satse på rehabilitering og på et kompetanseløft i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Det øremerkes 50 mill. kroner for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet. Disse medlemmer foreslår også en bedre låneordning for finansiering av plasser i sykehjem og omsorgsboliger.

Disse medlemmer mener de økonomiske virkemidlene regjeringen innfører i oppfølgingen av Samhandlingsreformen fra 1. januar 2012, vil gi usikkerhet og uforutsigbarhet for kommunene og pasientene. Derfor vil disse medlemmer reversere disse til fordel for målrettede satsinger på samhandlingstiltak og pilotprosjekter med øremerkede midler.

Kortere helsekøer og ventetider

Disse medlemmer viser til at helsekøene under regjeringen Stoltenberg II har økt med ca. 74 000 per andre tertial 2011, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Dette gir et dårligere helsetilbud, der flere pasienter må vente lenger på å få den hjelpen de bør forvente. Dette gir redusert livskvalitet for pasientene, samtidig som det gjør at flere mennesker må stå lenger utenfor arbeidslivet. Høyere sykefravær har store kostnader for både stat og næringsliv. En av årsakene til denne utviklingen er regjeringens motvilje mot å samarbeide med private aktører og utnytte deres kompetanse og ledige kapasitet. Disse medlemmer er bekymret for at dette akselererer en utvikling mot en mer klassedelt helsetjeneste, der den ledige private kapasiteten kun blir tilgjengelig for dem med best råd eller privat helseforsikring.

Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å bevilge 330 mill. kroner til kjøp av tjenester fra private aktører. Dette anslås å kunne redusere helsekøene med om lag 20 000 gjennom at de som står i kø, kan få behandling i private klinikker på statens regning. Dette vil redusere belastningen ved å vente på behandling som syk og bidra til at flere kan komme raskere tilbake i arbeid.

Disse medlemmer har basert dette på en enhetspris på 60 prosent av DRG-kostnad, og det vises i denne sammenheng til strategiplan for kjøp av private tjenester i Helse Sør-Øst, som viser at enhetsprisen for kjøp av private helsetjenester er redusert til ca. 50 prosent av DRG i 2005. Utredningen viste ikke forskjeller mellom offentlige og private tjenester med hensyn til hvor ressurskrevende behandlingen av pasientene var.

Habilitering og rehabilitering

Disse medlemmer viser til at opptreningstilbudet svikter i alle ledd. Dette fører til at pasienter mister muligheten til å trene seg opp etter sykdom, skade eller ved funksjonshemning. Disse medlemmer viser til at Høyre mener at den neste helsepolitiske hovedsatsingen må være innenfor habilitering og rehabilitering. Et bedre opptreningstilbud vil sikre at flere mennesker får mulighet til å mestre hverdagen og delta i arbeids- og samfunnsliv. Samtidig er dette god samfunnsøkonomi, fordi det gir flere mennesker mulighet for å delta i arbeidslivet og reduserer behovet for omsorgstjenester.

Disse medlemmer vil øremerke 400 mill. kroner av bevilgningen til økt aktivitet i helseforetakene til bedre tilbud om habilitering og rehabilitering, herunder rusbehandling. Videre skal dette særlig sikre bedre hjelp til kronisk syke og funksjonshemmede barn. Dette vil blant annet bidra til etablering av flere lærings- og mestringssentre, som kan drives sammen med frivillige organisasjoner. Videre skal denne bevilgningen sikre reversering av vedtak om nedleggelse av bassengtrening og andre tilbud om opptrening som følger av regjeringen Stoltenbergs avvikling av refusjonsordningen for poliklinisk fysioterapi. Høyres forslag om en økt satsing på habilitering og rehabilitering vil også legge til rette for bedre utnyttelse av kapasiteten i opptreningsinstitusjoner med god kvalitet og ledig kapasitet. Innenfor rammen av denne bevilgningen går Høyre også inn for å utvide tilbudet av behandlingsreiser til utlandet, blant annet for MS-pasienter som kan ha god effekt av slike tiltak, jf. rapporten «Evaluering av behandling med fysioterapi i varmt klima for pasienter med multippel sklerose» fra november 2009, utarbeidet i samarbeid mellom flere universitetssykehus.

Ventetiden for rusbehandling har økt betydelig siden 2006, og tross en gledelig nedgang det siste året står fortsatt nesten 2 600 rusmiddelavhengige og venter på tverrfaglig spesialisert behandling per andre tertial 2011. Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremerke 100 mill. kroner ut over regjeringens forslag til å sikre raskere og bedre behandling av rusmiddelavhengige, samt bedre oppfølging av barn som pårørende til rusmiddelavhengige og psykisk syke.

Disse medlemmer viser også til forslaget om å bevilge 2 mill. kroner til en ordning med personlig ombud for rusmiddelavhengige, psykisk syke og andre med dårlige levekår.

Kvalitet i helse- og omsorgstjenesten

Disse medlemmer mener det er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne et bedre tilbud. Det er først og fremst behov for å styrke kompetansen i den kommunale helse- og omsorgstjenesten, slik at den er rustet til å gi pasientene et bedre tilbud, i tråd med Samhandlingsreformens målsettinger. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 150 mill. kroner ut over regjeringens forslag. Videre skal bevilgningen styrke helsestasjonenes arbeid med utsatte familier og sikre bedre omsorg ved livets slutt. Tilbudet i regi av Livsglede for eldre styrkes.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil styrke kvaliteten i omsorgstjenesten både for unge og eldre gjennom å gi de ansatte bedre kompetanse. Dette er viktig for å ruste kommunene til å ta et større ansvar for helse- og omsorgstjenesten, i tråd med Samhandlingsreformens intensjoner. En rapport fra Telemarksforskning for KS har også vist at kompetanse lønner seg, da kompetent personell bl.a. jobber mer effektivt. Høyre starter et kunnskapsløft for ansatte i omsorgstjenesten, som skal sette kommunene i bedre stand til å gi eldre og andre verdig omsorg.

Bedre kapasitet i omsorgstilbudet

Disse medlemmer foreslår en bedre tilskuddsordning for bygging av nye plasser i sykehjem og omsorgsboliger. Disse medlemmer er bekymret for at takten i utbyggingen av kapasitet i eldreomsorgen verken nå eller i fremtiden holder tritt med behovet.

Disse medlemmer viser til at regjeringen har lovet full sykehjemsdekning, men neppe vil nå tidsfristen den har satt for seg selv. Disse medlemmer oppfattet det som et viktig skritt i riktig retning da regjeringen tidlig i 2011, slik Høyre lenge har ønsket, åpnet for at også private som bygger ut omsorgskapasiteten, skal få kommunale tilskudd.

Disse medlemmer vil at det offentlige skal samarbeide mer med private for å sikre bedre sykehjemsdekning, slik det var helt nødvendig å gjøre for å oppnå full barnehagedekning. Høyre vil styrke tilskuddsordningen for bygging av sykehjemsplasser for å gi kommunene bedre muligheter for faktisk å bygge flere plasser. Høyre foreslår samme ordning for bygg av sykehjemsplasser som for idretts- og skolebygg. Det betyr at kommuner kan få fem års rentefrie lån til dette i tillegg til tilskuddet fra staten. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett setter av en låneramme på 2,5 mrd. kroner til dette formålet.

Nye behandlingstilbud

Disse medlemmer mener at norske pasienter må få raskere tilbud om nye behandlingstilbud som er dokumentert trygge og kostnadseffektive. Statens legemiddelverk har vurdert at en rekke nye legemidler bør omfattes av refusjonsordning.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:146 S (2010–2011), Høyres representantforslag om bedre og raskere tilgang til legemidler. Særlig vil disse medlemmer vise til forslaget om at regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet redegjør for hvilke nye legemidler som Statens legemiddelverk anbefaler omfattet av refusjonsordingene, og foreslå nødvendige bevilgninger for å følge opp disse.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett der det foreslås offentlig støtte til ny behandling for pasienter med Restless legs syndrom, Alzheimer uten adferdsforstyrrelser og atrieflimmer. Dette vil bedre pasientenes livskvalitet og samtidig gi en bedre bruk av helsetjenestens ressurser ved å redusere behovet for annen behandling. Disse medlemmer viser til at regjeringen i en tilleggsproposisjon til statsbudsjettet for 2012 har fremmet forslag om forhåndsrefusjon også for legemiddel mot akutt koronarsykdom (hjerteinfarkt og ustabil angina). Disse medlemmer viser også til at Høyre i Dokument 8:146 S (2010–2011) tok til orde for en betydelig heving av bagatellgrensen.

Kutt i administrasjon og effektivisering av støttetjenester

En arbeidsgruppe sammensatt av representanter fra de regionale helseforetakene har ment at bedre samordning av stabs- og støttefunksjoner kan gi netto kostnadsreduksjoner med om lag 1 mrd. kroner årlig. Disse medlemmer forutsetter fortgang i dette arbeidet og legger til grunn at det kan realiseres et effektiviseringspotensial tilsvarende 100 mill. kroner i 2012. Videre viser disse medlemmer til at Høyre foreslår at det innføres nøytral momsordning for staten, herunder helseforetakene. Beregninger fra NHO har anslått at dette kan frigjøre om lag 3,2 mrd. kroner for helseforetakene gjennom konkurranseutsetting av støttetjenester. Ut fra et nøkternt anslag forutsettes det at dette tiltaket vil frigjøre 325 mill. kroner til økt pasientbehandling og bedre helsetjenester.

Disse medlemmer viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i svar på budsjettspørsmål 280 opplyser at de regionale helseforetakene brukte om lag 682 mill. kroner årlig på kjøp av konsulenttjenester. Disse medlemmer mener det er nødvendig å redusere bruken av slike tjenester og andre administrative utgifter, og forutsetter at dette kan frigjøre 150 mill. kroner. Til sammen forutsetter disse medlemmer at det gjennom ovennevnte tiltak kan frigjøres om lag 575 mill. kroner, som skal sikre raskere helsehjelp og reduserte helsekøer, samt innføring av nye behandlingsmetoder og tiltak for å styrke kvalitet og pasientsikkerhet.

Samhandlingsreformen

I tillegg viser disse medlemmer til at Høyre legger til rette for bedre samhandlingsutvikling i kommune- og spesialisthelsetjenesten ved å reversere regjeringens byråkratiske finansieringsordninger og heller satse målrettet på god samhandling. Regjeringen overfører i 2012 om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd – 5 007 mill. kroner for ordningen med kommunal medfinansiering og 560 mill. kroner for kommunalt finansieringsansvar for utskrivningsklare pasienter – og om lag 262 mill. kroner til et tilskudd for oppretting av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp, som i sin helhet belastes bevilgningene til de regionale helseforetakene.

Disse medlemmer viser til Høyres posisjoner i Stortingets behandling av Prop. 91 L (2010–2011), Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Høyre gikk imot ordningen med kommunal medfinansiering, som skaper usikkerhet for kommuner og pasienter og har tvilsom effekt, og vil reversere overføringen til dette. Disse medlemmer viser også til at Høyre var skeptisk til den økonomiske effekten av døgntilbud for øyeblikkelig hjelp og ville at denne skulle dokumenteres før det skulle kuttes i spesialisthelsetjenesten. Disse medlemmer viser derfor til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett reverserer belastningen for de regionale helseforetakene for å finansiere dette, beregnet til 262 mill. kroner. Slik disse medlemmer ser det, vil kommunene stå sterkere rustet til å innfri Samhandlingsreformens grunnleggende målsettinger om de ikke blir utsatt for økt økonomisk usikkerhet og heller kan fokusere på det faktiske tjenestetilbudet og kvaliteten i dette.

Disse medlemmer viser til at regjeringens budsjettforslag anslår den samlede bevilgningen til oppfølging av Samhandlingsreformen til å være om lag 740 mill. kroner. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett øker denne satsingen med 370 mill. kroner, som skal gå til å utvikle pilotprosjekter og tiltak for god samhandling, særlig i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

IKT-satsing

Disse medlemmer vil vise til den utfordrende omstillingsprosessen ved Oslo universitetssykehus (OUS). I denne sammenheng vil disse medlemmer særlig bemerke at det er kommet klare tilbakemeldinger om at det mangler nødvendig infrastruktur, som for eksempel felles IKT-systemer. Dette er ikke bare et problem ved OUS, men for hele helsetjenesten. Disse medlemmer viser til at investeringsnivået på IKT i helsetjenesten i Norge har ligget i underkant av i sammenlignbare land. Manglende felles IKT-infrastruktur blir et stort problem når det blir større oppgavedeling mellom sykehusene, og det hindrer samhandling mellom delene av helsetjenesten.

Disse medlemmer viser til rapporten Investeringer i spesialisthelsetjenesten i Norge av 11. januar 2011, utarbeidet av McKinsey & Company for Norsk sykepleierforbund og Den norske legeforening. Der synliggjøres det betydelige gevinstpotensial innen både pasientsikkerhet, kvalitet og ressursutnyttelse ved et IKT-løft i helsetjenesten.

Disse medlemmer mener helseforetakene ikke alene kan bære kostnaden med en nasjonal IKT-satsing i helsetjenesten innenfor dagens system. Derfor bør det etableres en statlig finansieringsordning for IKT-satsing i helsetjenesten, som innebærer at det stilles 10 mrd. kroner til rådighet for alle helseforetakene til etablering av felles IKT-infrastruktur og -tjenester i løpet av en periode på fem år, gitt i form av en rentekompensasjonsordning. Disse medlemmer viser for øvrig til Representantforslag 24 S (2011–2012) om tiltak for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet under omstillingsprosessen ved Oslo Universitetssykehus.

Innledende merknader fra Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, mener eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet, å komme ut og lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en verdighetsgaranti for eldreomsorgen, som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007. Da verdighetsgarantien ble sendt på høring i juni 2009, var det et sentralt punkt at kommunene må kompenseres for de økte utgiftene dette medfører. Dette medlem synes det er uheldig at regjeringen ikke fulgte opp den delen av høringsnotatet da verdighetsgarantien trådte i kraft 1. januar 2011.

Det foreslås derfor i Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2012 en satsing på eldreomsorgen på nær 1 mrd. kroner for å oppfylle verdighetsgarantien. Dette medlem mener at den statlige andelen ved utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger må økes. Det må være medisinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få sykehjemsplass. I dag synes terskelen for å få sykehjemsplass å være for høy. Dette medlem er bekymret for at utbyggingen av sykehjemsplasser går for tregt.

Dette medlem mener derfor at det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av omsorgs- og sykehjemsplasser bør øke fra 35 til 40 prosent. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative statsbudsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger ut over regjeringens forslag for 2012, totalt 2 000 plasser, og en bevilgning på 63 mill. kroner og økt til-sagns-bevilgning på 630 mill. kroner.

Dette medlem mener det er behov for å øke de frie inntektene til kommunene med 750 mill. kroner slik at kommunene kan øke kvaliteten i eldreomsorgen ved blant annet å ansette flere i hjemmetjenesten og på sykehjemmene. Ifølge KS er regjeringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Den gir ikke rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antall pleietrengende. Dette medlem mener kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen.

Dette medlem peker på regjeringens bevilgning til etableringen av dagtilbud for hjemmeboende demente. Dagtilbud gir mening i hverdagen og avlaster pårørende, noe som kan utsette behovet for institusjonsplass. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår en bevilgning ut over regjeringens budsjett på 20 mill. kroner i stimuleringstilskudd til etablering av dagtilbud for demente.

For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen er det avgjørende å forske mer på demens. Kristelig Folkeparti vil derfor styrke Norges forskningsråd med 10 mill. kroner.

Det er etablert undervisningssykehjem og undervisningshjemmetjenester i alle landets fylker. Disse skal bidra til økt kvalitet i omsorgstjenestene ved å fokusere på forskning, fagutvikling og kompetanseheving. 265 000 mennesker mottar pleie- og omsorgstjenester, 43 000 av disse bor på institusjon. Derfor vil dette medlem satse på undervisningshjemmetjenestene og undervisningssykehjemmene, der ansatte er nær pasientene. Det er behov for 8 mill. kroner for å heve faglig nivå og faglig prestisje, herunder midler til Verdighetssenteret på Røde Kors sykehjem i Bergen.

Sentralt i verdighetsgarantien er rett til lindrende behandling eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale hospiceplasser i året vil behovet være dekket etter 4 år. Dette medlem mener derfor at 150 slike plasser kan inngå under byggingen av totalt 2 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger i 2012, det vil si 500 plasser ut over regjeringens forslag. Kristelig Folkeparti vil også stimulere til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving på lindrende behandling i hele helsetjenesten, med til sammen 50 mill. kroner i sitt alternative statsbudsjett.

Dette medlem mener dagens forvaltning av sykehusene krever endringer som bedrer helsetilbudet til hver enkelt pasient. En bedre sykehuspolitikk krever en ny finansieringsordning som henger bedre sammen på tvers av nivåene, sammen med en forsterket politisk styring med innholdet i helsepolitikken. Dette innebærer mer rammefinansiering og mindre stykkpris. Tjenestene må forankres sterkere lokalt. På sikt bør de regionale helseforetakene legges ned, og mer myndighet bør overføres til de lokale helseforetakene. Samtidig må det bli mer likeverdig behandling i hele landet. I dag er det for store variasjoner i behandlingstilbud avhengig av hvor man bor i landet. Myndighet fra de regionale helseforetakene bør derfor legges til departementet for mer helhetlig styring og prioritering for en enhetlig sykehustjeneste.

Dette medlem mener samfunnet står foran store endringer i struktur og innhold som følge av den medisinske utviklingen i årene fremover. Dette medlem vil understreke at alle endringer skal gi et bedre helsetilbud. Dette handler om følgetjeneste for gravide, akutt- og stabiliseringsbehov, vurdering av hva transport utgjør av belastning for syke, og hvilke menneskelige og medisinske kostnader som er knyttet til dagens tilbud og et eventuelt endret tilbud.

I en rekke pågående prosesser i de regionale helseforetakene tas funksjoner bort fra flere sykehus. Sykehusene i Lærdal, Nordfjordeid, Volda, Molde og Kristiansund er blant dem som er berørt av strategiprosesser. Funksjoner tas bort, for eksempel akuttkirurgi og fødetilbud, uten at befolkningen ser hva som kommer i stedet. Å tømme sykehus for funksjoner vil for mange av de berørte bli ansett for å være en nedleggelse. Det er avgjørende å ha gode desentraliserte sykehustjenester. Disse må være faglig gode og forsvarlige. Dette medlem mener de pågående prosesser må stoppes inntil vi får på plass tydelige føringer for hvilke sykehustjenester vi ønsker hvor, sett i en helhet. Derfor mener dette medlem at det er behov for at det utarbeides en nasjonal sykehusplan som tar for seg hele landets sykehusstruktur.

Dette medlem mener flere rusmiddelavhengige må få et behandlingstilbud raskere. Over 4 000 står i kø; samtidig har ideelle rusinstitusjoner ledig kapasitet. Dette skyldes blant annet manglende satsing og regjeringens anbudspraksis. Dette medlem viser til alternativt statsbudsjett der Kristelig Folkeparti foreslår 75 mill. kroner til rusbehandling i institusjoner som ikke har fått avtale med regionale helseforetak, og 10 mill. kroner til rusforebygging i frivillig regi.

Dette medlem mener det er avgjørende med en kunnskapsbasert innsats mot rus, og denne bør i stor grad foregå i frivillige organisasjoner og institusjoner. Dette medlem viser videre til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og økning i bevilgning til Albatrossen Ettervernsenter og stiftelsen Retretten på henholdsvis 1 mill. kroner og 3,4 mill. kroner.

Frivillig innsats bør også stimuleres i det abortforebyggende arbeidet. Kristelig Folkeparti foreslår derfor i alternativt statsbudsjett å øke støtten til abortforebyggende tiltak, herunder stiftelsen Amathea, med 10 mill. kroner.

Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer for å forebygge helseplager hos barn og unge, da særlig psykiske lidelser. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett vil styrke skolehelsetjenesten med 50 mill. kroner.

Dette medlem vil vise til at mange pasienter får avslag på søknad om behandlingsreiser til utlandet. Det er uheldig, siden mange har svært god effekt av slike behandlingsreiser, blant annet kan flere stå i jobb, og medisinbruk kan reduseres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås 13,4 mill. kroner til behandlingsreiser for kronisk syke ut over regjeringens forslag.

Studenters psykiske helse må tas på alvor, og dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om å styrke bevilgningene til Samskipnaden i Oslo og Akershus, Samskipnaden i Agder og Samskipnaden i Stavanger med til sammen 3 mill. kroner.

Mange har ikke råd til å gå til tannlegen, noe som kan ha uheldige konsekvenser for tannhelsen. Dette medlem mener langtids sosialhjelpsmottakere og personer i kvalifiseringsprogram bør fritas for egenandeler for tannhelsetjenester fra 1. juli 2012, og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om 142,5 mill. kroner til dette.

Språket er kanskje den største barrieren for integrering i Norge. Derfor vil en innføring i norsk språk gi muligheter til raskere integrering og økt deltakelse i samfunnet for barn av innvandrere. Dette medlem peker på helsestasjonenes språkstimulerende arbeid blant innvandrerbarn og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om 5 mill. kroner til dette.

Dette medlem viser til at det så sent som i slutten av oktober 2011 kom ny og banebrytende forskning som kan revolusjonere behandlingen av CFS/ME-pasienter. Dette medlem peker på behovet for mer forskning på dette området og viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om 5 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem mener at personer som har nedsatt funksjonsevne, som alle andre må få leve slik de selv ønsker. Livskvalitet og mestring av hverdagen må være målet, og BPA kan være ett av midlene for å nå det. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om en økning på 150 mill. kroner i de kommunale rammene for å bedre tilbudet om BPA.

Dette medlem peker på Norsk Pasientforenings arbeid med å bistå og gi pasienter råd i alle deler av helsevesenet og foreningens oppfølging av klagesaker gjennom klageorganene. Dette medlem ser på dette som et viktig arbeid, både som pasient-hjelper og korrektiv til helsevesenet, og ser behov for en større synlighet og sterkere oppmerksomhet rundt dette arbeidet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett og forslag om en økning på 1,6 mill. kroner til dette formålet.

Egenandeler til helsetjenester og medisiner kan være en belastning for lavinntektsgrupper. Dette medlem mener uføretrygdede og minstepensjonister bør fritas helt for slike egenandeler, det vil si egenandelstak 1. I alternativt statsbudsjett foreslår Kristelig Folkeparti å øke egenandelstak 1 for andre til 3 700 kroner, samtidig som de nevnte grupper fritas helt. Dette er et provenynøytralt forslag, som innebærer en omprioritering på 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslår å redusere apotekavansen med 1 prosent, det vil si 65 mill. kroner.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett der det foreslås å øke bevilgningen under ramme 15 med 527,4 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis primæralternativ nedenfor som ble nedstemt ved Stortingets behandling 24. november 2011:

Kristelig Folkepartis prioriteringer i alternativt statsbudsjett (påplussinger og kutt i forhold til Prop. 1 (2011–2012) med Tillegg 4