Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Søketips
Til forsiden
Søketips
PDFVis hele publikasjonen på en side

5. Stortinget og underliggende institusjoner

Stortingets administrasjon skal gjennom sine støtte- og servicefunksjoner legge til rette for at stortingsrepresentantene kan konsentrere seg om det politiske verv de er valgt til, og at Stortinget og dets organer på en effektiv måte kan ivareta sine funksjoner.

Stortinget har i 2010 holdt 100 møter. Det ble behandlet 313 innstillinger fra presidentskap og komiteer i plenum. Videre ble det innlevert 1 815 spørsmål til skriftlig besvarelse i tillegg til spørsmålene i muntlig spørretime. 98 interpellasjoner ble behandlet. Det ble gitt 9 redegjørelser for Stortinget.

Budsjettet omfatter den parlamentariske virksomheten i vid forstand, medregnet Stortingets deltakelse i internasjonale parlamentarikerforsamlinger, øvrige reiser og stortingsrepresentantenes godtgjørelser. Budsjettet omfatter også den administrative drift og vedlikehold av Stortinget.

Foruten de konstitusjonelle oppgavene ivaretas Stortingets internasjonale aktiviteter gjennom besøksutvekslinger til og fra Norge. Stortinget ønsker også å bidra til demokratiutvikling og styrke parlamentenes rolle i nye demokratier.

Det er en viktig målsetting for Stortinget å sikre at dokumentasjonen av Stortingets konstitusjonelle og administrative virksomhet blir bevart på en hensiktsmessig og rasjonell måte for gjenfinning til samtidig og fremtidig bruk. Det er et mål å vedlikeholde og videreutvikle de servicemessige, tekniske og administrative tjenester, systemer og installasjoner på Stortinget.

Stortingets budsjettforslag, eksklusive tilskudd til partigruppene, viser en total vekst på 152,2 mill. kroner (15,7 pst.) fra 2011 til 2012. I forslag til kostnader for 2012 inngår delbetalinger for kjøp av 38 pendlerboliger med 90 mill. kroner og større bygningsmessige arbeider utover normalt vedlikehold 36,4 mill. kroner samt fullføring av ekstraordinære informasjons- og kommunikasjonsutviklingsprosjekter som er beregnet til 15 mill. kroner. I løpet av 2013 og 2014 vil 42 pendlerboliger bli solgt slik at netto budsjettbelastning er beregnet til ca. 16 mill. kroner. Salget skjer i senere budsjetterminer. Ser man bort fra kjøp av pendlerboliger og ekstraordinært bygningsmessig vedlikehold, er den nominelle veksten på 2,7 pst.

Kap. 41 blir ikke tilført midler fra den sentrale lønnsreserven i staten, og det må følgelig legges inn en viss lønnsreserve i budsjettet.

Posten omfatter lønn og godtgjørelser for stortingsrepresentanter og ansatte, og utgifter til Stortingets kjøp av varer og tjenester. Posten omfatter også utgifter til reiser og deltakelse i faste internasjonale parlamentarikerforsamlinger. Utgifter til trykking av Stortingets publikasjoner, drift av Stortingets bibliotek og arkiv, samt vedlikehold og drift av bygninger og Stortingets tjenesteboliger inngår i denne posten.

Her føres kjøp av pendlerboliger. Stortinget har tidligere besluttet å bytte ut en del av tjenesteboligene, jf. Innst. 308 S (2010–2011).

Her budsjetteres kjøp av teknisk utstyr, fornyelse og videreutbygging av Stortingets IKT-systemer, kjøp av kunst, ombyggingsarbeider, større vedlikeholdsarbeider mv. i Stortingets bygningsmasse.

Posten omfatter Stortingets tilskudd til partienes gruppesekretariater. Tilskuddet til hver stortingsgruppe avhenger av partiets representasjon på Stortinget. Det gis et fast, felles grunntilskudd til hver partigruppe samt et tillegg per stortingsrepresentant.

Her føres tilskudd til Nobelinstituttets bibliotek.

Her føres kontingentene til Nordisk Råd, OSSE og IPU.

Under dette kapitlet budsjetteres blant annet salgsinntekter og leieinntekter. Salgsinntektene kommer stort sett fra kafeteriaene.

Komiteen viser til at det er vedtatt å redusere rammeområde 14 med 30 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag (som igjen bygger på Presidentskapets forslag). Komiteen foreslår at dette kuttet tas på kap. 41 Stortinget, og at det fordeles med 5 mill. kroner på post 1 Driftsutgifter og 25 mill. kroner på post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2010–2011) foreslo å redusere tilskuddet til partigruppene med 30 mill. kroner i kap. 41 post 70. Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i finansinnstillingen.

Komiteens medlem fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere rammeområde 14 med 45 mill. kroner. Dette medlem viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti sluttet seg til regjeringens forslag til bevilgning på rammeområde 14, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative budsjett har foreslått å redusere rammeområde 14 med 45 mill. kroner og at dette kuttet tas på kap. 41, post 32 Kjøp av leiligheter. Dette medlem viser til Venstres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen.

Ombudsmannsnemnda skal bidra til å sikre de allmennmenneskelige rettigheter for Forsvarets personell og ved sitt arbeid søke å medvirke til å effektivisere Forsvaret. Nemndas leder benevnes som Ombudsmannen for Forsvaret, er årslønnet og leder Ombudsmannens administrasjon.

Personellet i Forsvaret kan bringe inn alle typer saker for Ombudsmannen, dersom de mener seg urettmessig, urimelig eller urettferdig behandlet av Forsvarets ordinære forvaltningsorganer. Antall henvendelser til Ombudsmannen er mange, og de fleste henvendelser løses ved dialog og på lavest mulig nivå. Antall henvendelser fra vernepliktige, ansatte og veteraner til Ombudsmannen innenfor det som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» har de siste årene vist sterkt økende tendens, det samme har henvendelser fra personellorganisasjonene. Ombudsmannen merker et økende antall henvendelser fra kvinner på førstegangstjeneste og fra personell i Heimevernet.

Saker av prinsipiell karakter, eller som har særlig allmenn interesse, forelegges nemnda etter forberedelse av Ombudsmannen.

Stortinget, forsvarsministeren og forsvarssjefen kan forelegge saker for nemnda til uttalelse.

Som ledd i tilsyn og kontroll av tjenesteforholdene i Forsvaret foretar Ombudsmannsnemnda rutinemessige inspeksjoner (befaringer). Medlemmer av Forsvarets ombudsmannsnemnd er også medlemmer av Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige. Utgifter vedrørende sistnevnte nemnd dekkes også over kap. 42.

Ombudsmannsnemnda sender årlig melding om sin virksomhet til Stortinget (Dokument 5). Gjenpart av meldingen sendes Forsvarsdepartementet. Nemnda kan også, når den finner det ønskelig, sende melding til Stortinget om enkeltsaker i årets løp.

Ved inspeksjoner søker Ombudsmannsnemnda å bidra til en effektivisering av Forsvaret og bedring av tjenesteforholdene i Forsvaret.

Ombudsmannsnemnda for sivile vernepliktige sender innberetning til Stortinget hvert fjerde år.

Komiteen har merket seg at antallet henvendelser til Ombudsmannsnemnda som kan rubriseres som «rådgivende funksjon» er sterkt økende. Det samme er tilfellet når det gjelder innspill fra fagforeningene i Forsvaret.

Komiteen har videre merket seg at kvinner som avtjener førstegangstjeneste i økende grad tar kontakt med ombudsmannen. Med utgangspunkt i politisk enighet om å øke kvinneandelen i Forsvaret og Norges oppfølging av S-resolusjon 1325, vil komiteen be Ombudsmannsnemnda gi en bredere redegjørelse for henvendelsene fra kvinnene i førstegangstjeneste i neste årsrapport fra nemnda.

Komiteen har ikke ytterligere merknader, viser til proposisjonen og slutter seg til budsjettforslaget.

Som Stortingets tillitsmann skal Sivilombudsmannen føre kontroll med at det i den offentlige forvaltning ikke blir gjort urett eller feil mot den enkelte borger. Ombudsmannen skal også bidra til at forvaltningen respekterer og sikrer menneskerettighetene. Disse oppgavene ivaretas først og fremst gjennom undersøkelser og behandling av klager fra enkeltpersoner, organisasjoner og selskaper. Ombudsmannen tar også opp saker på eget initiativ, i hovedsak basert på kjennskap til forhold i forvaltningen det kan være grunn til å ta opp særskilt. Han foretar besøk til offentlige etater, hos fylkesmenn, kommuner, i fengsler og andre lukkede institusjoner. Der det er behov for det, blir besøkene fulgt opp for å få bedret forholdene. For borgerne er Sivilombudsmannen et alternativ og et supplement til domstolskontrollen med forvaltningen. Gjennom sine meldinger til Stortinget gir Sivilombudsmannen informasjon om hvordan Grunnloven, lover og Stortingets vedtak i praksis blir anvendt i forvaltningsvirksomhet.

Antall klagesaker har vært jevnt økende de senere år. Det kom inn i alt 2 959 klager i 2010, en økning på 9,8 pst. i forhold til året før. Om lag 50 pst. av henvendelsene ble realitetsbehandlet og 50 pst. av sakene ble avvist, mot hhv. 53 pst. og 47 pst. året før.

I 2012 ønsker ombudsmannen å ta opp flere saker av eget tiltak. Det tas også sikte på flere besøk i forvaltningen. Målet med besøkene er å skaffe seg kunnskap om forholdene i den type institusjoner ombudsmannen mottar klager på.

Ombudsmannen vil i 2012 videreutvikle den interne mål- og resultatstyringen. Viktige mål for virksomheten vil være å sikre prioritering av de viktigste sakene, effektiv saksbehandling, god juridisk kvalitet og tillit i samfunnet, gode og effektive interne rutiner og støtteaktiviteter, samt videreutvikling av ombudsmannskontoret som en god arbeidsplass.

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Sivil-ombudsmannens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen hos Sivilombudsmannen forventes å følge lønnsutviklingen i staten.

Under dette kapitlet føres refusjon av foreldrepenger.

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Stortingets ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen) for 2012. Komiteen støtter forslaget, og forutsetter at rammevilkårene som stilles til disposisjon for Sivilombudsmannen er tilstrekkelige til å følge opp de føringer som følger av Stortingets behandling av årsmeldingen for 2010, jf. Innst. 391 S (2010–2011).

Komiteen viser til at Sivilombudsmannen tidligere har uttrykt bekymring for en utstrakt bruk av varetekt i Norge, med et urovekkende høyt antall overskridelser av todøgnsfristen for å overføre arrestanter til fengsel, noe en enstemmig komité påpekte i Innst. 391 S (2010–2011). Komiteen ba da ansvarlig departement følge dette særlige spørsmålet aktivt opp. Komiteen ber Sivilombudsmannen på en fyllestgjørende måte beskrive utviklingen på dette området i sin årsmelding for 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i Innst. 2 S (2011–2012) foreslo å øke Sivilombudsmannens budsjett med 3 mill. kroner i tråd med Sivil-ombudsmannens opprinnelige budsjettforslag for 2012 som ble sendt til Stortingets presidentskap. Som følge av økt saksmengde hos Sivilombudsmannen er det behov for å styrke saksbehandlingskapasiteten.

EOS-utvalget skal føre regelmessig tilsyn med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste som utføres i den sivile og militære forvaltning (EOS-tjeneste). Kontrollutvalgets oppgaver er å gjennomføre inspeksjoner, undersøke alle klager og ta opp saker av eget tiltak som utvalget ut fra formålet finner det riktig å behandle. Hovedformålet er å ivareta den enkeltes rettssikkerhet og se til at tjenestene respekterer menneskerettighetene.

Stortingets kontrollutvalg (EOS-utvalget) har i 2010 gjennomført 28 inspeksjoner av ulike etater og avdelinger. Det er avholdt 22 interne arbeidsmøter. Videre er det gjennomført 11 inspeksjoner av ytre ledd. Det har i 2010 innkommet 21 klagesaker til utvalget, og utvalget har tatt opp 23 saker av eget tiltak.

Nærmere opplysninger om virksomheten er gitt i utvalgets årsmelding for 2010 (Dokument 7 (2010–2011)).

Utvalgets hovedoppgave er å føre løpende kontroll med EOS-tjenestene. Kontrollen utøves i form av inspeksjoner, behandling av klagesaker og behandling av saker som tas opp av eget tiltak. Utvalgets faglige virksomhet styres i hovedsak av hva som fremkommer gjennom inspeksjonsvirksomheten og klagesaker, samt av de signalene Stortinget gir ved behandlingen av utvalgets årsmeldinger.

Utvalget vil i 2012 gjennomføre flere prosjektrettede undersøkelser, som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. Styrkede ressurser i sekretariatet muliggjør dette. Utvalget vil fortsette samarbeidet med kontrollmyndigheter og relevante fagmiljøer både internasjonalt og i Norge.

Komiteen viser til at EOS-utvalget over tid har fått økte bevilgninger for å styrke staben, noe som gjør at utvalget for 2012 kan gjennomføre flere prosjektrettede undersøkelser som et supplement til den løpende inspeksjonsvirksomheten. EOS-utvalgets budsjett for 2012 er i tråd med utvalgets eget budsjettforslag som ble oversendt Stortingets presidentskap 23. mars 2011.

Komiteen er kjent med at utvalget har fått en ekstrabevilging for å dekke merkostnadene forbundet med undersøkelsen av Treholt-saken jf. særskilt melding fra EOS-utvalget om POTs metodebruk i Treholt-saken (Dokument 7:2 S (2010–2011)). Komiteen har tidligere gitt uttrykk for viktigheten av at EOS-utvalget gjennomfører utvidede undersøkelser i saker som har stor allmenn interesse eller i saker som utvalget selv mener er viktige å undersøke. Komiteen mener at det både er viktig og rimelig at eventuelle ekstrakostnader forbundet med slike undersøkelser dekkes av Stortinget ved forespørsel.

Komiteen har ingen ytterligere merknader og slutter seg til budsjettforslaget.

Riksrevisjonen skal gjennom revisjon, kontroll og veiledning bidra til at statens inntekter blir innbetalt som forutsatt og at statens midler og verdier blir brukt og forvaltet på en økonomisk forsvarlig måte, og i samsvar med Stortingets vedtak og forutsetninger, jf. riksrevisjonsloven § 1.

Riksrevisjonen kan også etter avtale påta seg revisjons-, kontroll- eller bistandsoppdrag internasjonalt. Stortinget kan pålegge Riksrevisjonen å sette i gang særlige undersøkelser. Oppgavene er nærmere utdypet i instruksen om Riksrevisjonens virksomhet.

Rapporteringen for 2010 viser at revisjonen i hovedsak er gjennomført i tråd med planen. Uforutsette forhold medfører imidlertid alltid et behov for enkelte omprioriteringer av ressurser. Omprioriteringer er basert på vurdering av vesentlighet og risiko for feil og mangler.

I 2010 ble 67 pst. av ressursene brukt på revisjonsfaglige aktiviteter (66 pst. i 2009), 4 pst. på internasjonale aktiviteter (5 pst. i 2009), 5 pst. på kompetanseutvikling (tilsvarende i 2009) og 24 pst. på administrasjon og andre støttefunksjoner, som IKT, arkiv, bibliotek, renhold, resepsjon og sentralbord (tilsvarende i 2009).

Riksrevisjonen har i forbindelse med utviklingsarbeidet innrapportert 10 087 471 kroner som bistandsmidler (DAC-midler) til OECD via NORAD i 2010. I 2009 var dette tallet 9 963 000 kroner.

Det ble i 2009 vedtatt en ny strategisk plan som skal gjelde for perioden 2010–2014. Det er definert fem strategiske hovedmål for perioden:

  • Riksrevisjonen har allmenn tillit, og rollen og oppgavene er godt kjent i Stortinget og forvaltningen.

  • Revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og holder høy faglig kvalitet.

  • Riksrevisjonen har kompetanse til å gjennomføre arbeidsoppgavene på en effektiv og tilfredsstillende måte.

  • Riksrevisjonen er en ledende aktør innenfor utvikling av offentlig revisjon internasjonalt.

  • Riksrevisjonen er en god arbeidsplass som tiltrekker seg og beholder kompetente og engasjerte medarbeidere.

I 2012 skal det nye revisjonsstøtteverktøyet, nye internasjonale standarder og elektronisk saksbehandling implementeres i Riksrevisjonen. Det nye revi-sjonsverktøyet skal gi økt kvalitet på gjennomføring av revisjonen ved å legge til rette for bedre samhandling og informasjonsdeling i hele organisasjonen. Verktøyet må være fleksibelt med hensyn til endringer i revisjonsmetodikken. Dette er nødvendig for å sikre at revisjonen gjennomføres på en enhetlig måte og fortsatt holder høy faglig kvalitet.

Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner vil i 2012 videreføres og videreutvikles. Riksrevisjonen vil også samarbeide tett med IDI (INTOSAI Development Initiative), spesielt når det gjelder å bygge kapasitet i regionale INTOSAI-organisasjoner. Det ble i 2009 opprettet et globalt partnerskap mellom INTOSAI og det internasjonale donorsamfunnet. Partnerskapet har som målsetting å bygge kapasitet og styrke riksrevisjoner i utviklingsland. Riksrevisjonen har med sin bistandserfaring et spesielt godt utgangspunkt og forpliktelse til å bli en sentral bidragsyter i denne sammenheng. IDI er sekretariat for det globale partnerskapssamarbeidet. Norad skal finansiere administrasjonen av ordningen. Det vises til omtale i Dokument 2 (2009–2010).

Riksrevisjonen ser det fortsatt som et prioritert område å bidra til en bedre global miljøforvaltning blant annet gjennom å lede EUROSAIs arbeidsgruppe for miljørevisjon. Revisjon av internasjonale organisasjoner der Norge er medlem, er også en prio-ritert og voksende oppgave for Riksrevisjonen i denne strategiske perioden.

Posten omfatter lønnsutgifter og utgifter til Riksrevisjonens kjøp av varer og tjenester. Lønnsutviklingen i Riksrevisjonen forventes å følge lønnsutviklingen i staten for øvrig. Økningene i utgifter til varer og tjenester dreier seg i hovedsak om nytt revisjonsstøttesystem og Riksrevisjonens utviklingssamarbeid med andre lands riksrevisjoner.

Riksrevisjonen vil motta refusjoner i forbindelse med inngått leieavtale med IDI-sekretariatet og internasjonale revisjonsoppdrag. Det kan også bli refusjoner på enkelte bistandsoppdrag i 2012.

Komiteen viser til forslaget til budsjett for Riksrevisjonen for 2012 og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlem fra Høyre viser til Høyres merknader i Innst. 2 S (2011–2012) fra finanskomiteen, og til Høyres forslag om kutt på 15 mill. kroner i Riksrevisjonens budsjett.

Forrige kapittelNeste kapittel