4.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 11

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan:

• 1.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks- og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubenyttede merinntekter fra salg av eiendom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen.

III

Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltninga, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i forbindelse med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein.

IV

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

V

Salg av fast eiendom

Stortinget samtykker i at Landbruks- og matdepartementet i 2012 kan

• a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner.

• b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter i tilknytning til eiendommen.

4.2 Rammevedtak rammeområde 11

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 11 fastsatt til kr 15 745 239 000. Dette er kr 300 000 mer enn framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2011–2012) med Tillegg 2.

4.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter fra de ulike fraksjoner

4.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til regjeringens målsetting om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet, å videreutvikle inntekts- og velferdspolitikken i landbruket fra forrige periode, og et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Flertallet viser til at landbruket og ressursene knyttet til landbrukseiendommene spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting i store deler av landet, og vil legge til rette for at næringa kan utvikle seg på en positiv måte framover.

Flertallet vil understreke at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning og trevirke/råstoff til bygninger, konstruksjoner og energiproduksjon. De siste års matkriser viser betydningen av dette. Flertallet vil derfor peke på viktigheten ved å styrke norsk sjølforsyningsgrad, basert på norske ressurser. Flertallet viser til avlingssituasjonen på Østlandet i inneværende år, som har ført til store tap for mange gårdbrukere. Dette viser at landbruket er avhengig av robuste erstatningsordninger, hvis vi skal opprettholde og styrke norsk matproduksjon over hele landet.

Landbruks- og matpolitikken legger grunnlaget for næringer og opplevelser innen utmark, reiseliv, næringsmiddelindustri, åpne kulturlandskap og biologisk mangfold. Den norske matjorda er en begrenset ressurs som det er et nasjonalt ansvar å ta vare på for våre etterkommere. Målet er å opprettholde et levende og mangfoldig jordbruk og et bærekraftig skogbruk over hele landet som gir attraktive arbeidsplasser og sikrer rekruttering. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er nødvendig for å sikre et aktivt og variert landbruk over hele landet. Styrking av velferdsordningene er særlig viktig for å bedre rekrutteringen til landbruket.

Flertallet viser til at det gjennom den videre konkretiseringen av arbeidet med etablering av nye næringer i landbruket er viktig å se nærmere på hvordan potensialet i fjellområdene kan utnyttes bedre, i samspill med andre næringer. Satsing på regional mat og matkultur, gardsturisme og næringsutvikling knytt til reiseliv og opplevelser, jakt- og fisketurisme står etter flertallets syn sentralt i denne sammenhengen.

Mulighetene som ligger i koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpreget kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må også utnyttes bedre.

Flertallet viser til at dette er viktig for å gi næringsmiddelindustrien, landbrukssamvirket og landbruksproduksjon økt bærekraft, konkurranseevne og medvirking til utvikling av nye markeder, produkter og tjenester.

Skog

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at regjeringen legger til grunn at det innenfor miljømessig forsvarlige rammer er mulig å øke den årlige avvirkningen i norske skoger til 15 mill. kubikkmeter. Flertallet viser til at god infrastruktur i skogbruket gir kostnadseffektiv transport som er helt avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke på at dette forutsetter at det legges stor vekt på miljøhensyn i næringen.

Flertallet viser til at god infrastruktur i skogbruket – som sikrer reduserte transportkostnader – er avgjørende for at norsk tømmer skal kunne konkurrere i et internasjonalt tømmermarked. Flertallet vil peke på at en videre utvikling av infrastrukturen i skogbruket må skje ved gode avveiinger mellom næringens transportbehov og behovet for å sikre at viktige miljøkvaliteter ikke ødelegges.

Flertallet har merket seg at skogbruket selv har avdekket at det har skjedd hogst i flere nøkkelbiotoper eller livsmiljøer som skogeierne har avsatt som et ledd i næringens miljøstandard som ligger til grunn for miljøsertifisering av skogbruket. Flertallet er enig med skognæringen i at dette er negativt for næringens omdømme. Flertallet er glad for at næringen har tatt aktivt tak i dette og har tillit til at næringen rydder opp i dette ved å identifisere hvilke biotoper som eventuelt er skadet, etablere erstatningsbiotoper og sette i verk tiltak for å unngå at slik hogst skjer i framtida.

Flertallet viser til at skog og skogsjord utgjør viktige karbonlagre og at det er viktig å ta vare på og utvikle disse videre. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv forvaltning av skogressursene kan bidra til å øke dette opptaket. Flertallet viser til at for å sikre størst mulig nytte av skogens evne til å ta opp CO2 og binde karbon framover er det viktig å føre en skogpolitikk som stimulerer til aktiv bruk av skogressursene.

Flertallet viser til målområdet Mangfaldige skogar i Miljøverndepartementets Prop. 1 S (2011–2012). Flertallet forutsetter at skogbruk følges opp i tråd med St. meld nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. 100 S (2009–2010). Flertallet legger til grunn at dette håndteres i Meld. St. 9 (2011–2012) om Landbruks- og matpolitikken Velkommen til bords, og i de årlige budsjettproposisjonene fra Landbruks- og matdepartementet.

4.3.2 Fremskrittspartiet

For et aktivt landbruk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er behov for en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlag for en robust norsk matproduksjon. Disse medlemmer mener at landbruket må gis rammebetingelser som gjør at man offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Dagens umoderne landbrukspolitiske styringssystem er et hinder for å utvikle matproduksjon i retning av konsumenthensyn og bort fra byråkratiske begrensninger gjennom regelverk og økonomiske tilskuddsordninger.

Disse medlemmer mener at tiden er overmoden for et oppgjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå og ivaretakelse av kulturlandskap. Jordbruksnæringen har vært igjennom store omveltninger de siste tjue årene og antallet produksjonsenheter er mer enn halvert. Til tross for en negativ utvikling med lave inntekter og nedleggelser har man fortsatt politikken med produksjonsreguleringer og strenge begrensninger i eiendomsretten.

Disse medlemmer mener det haster med å innføre en ny landbrukspolitikk der den private eiendomsretten og næringsfrihet står sentralt.

Disse medlemmer fremmer i dette budsjettet forslag om å skille nærings- og distriktspolitikk og sørge for å gi bonden næringsfriheten tilbake gjennom en fullverdig eiendomsrett og rett til å styre egen matproduksjon. Konkurranse er den viktigste forutsetning for et godt entreprenørmiljø og derfor må de etablerte ordningene som hindrer dette, avvikles, slik som jordbruksavtalen og de forvaltningsoppgaver den finansierer.

Disse medlemmer fremmer en rekke forslag for å styrke bondens næringsfrihet, som å myke opp rigide produksjons- og markedsreguleringer som begrenser konkurransen og hindrer produsenter fra å utvikle sin produksjon.

Disse medlemmer mener det skal være friere etableringsrett i alle produksjoner og at det ved organisering av produksjonen og omfanget av produksjonen bør hensyntas veterinære og miljømessige hensyn.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets budsjettforslag som legger til rette for moderne rammebetingelser som vil skape nye muligheter for norsk matproduksjon.

Fremskrittspartiets budsjett for 2012 viser en politikk med nye muligheter for landbruksnæringen, med styrket eiendomsrett og ved at produksjonsfriheten skal gjeninnføres.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve konsesjonsloven.»

Disse medlemmer fremmer følgende tilleggsforslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å oppheve lov om regulering av svine- og fjørfeproduksjonen.»

Jordbruksavtalen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er motstandere av den form for jordbruksforhandlinger vi har hatt innen landbruket siden 1950-tallet. Disse medlemmer er skeptiske til at enkelte organisasjoner for næringsaktører har særavtaler med staten utenom budsjettbehandlingen men som får konsekvenser for statsbudsjettet i det nåværende budsjettår og legger klare budsjettmessige bindinger for det kommende år.

Disse medlemmer mener at budsjettåret skal følge kalenderåret. Dette skal også gjelde for landbruksområdet, hvor eventuelle forhandlinger skal inngå i den ordinære budsjettbehandlingen i Stortinget.

Disse medlemmer vil ha bort denne form for særavtaler med staten og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett der det belyses hvilke helårsvirkninger budsjettet har for landbruket i det kommende budsjettår.

Forbrukervennlige matpriser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er sterkt kritiske til at matmomsen igjen økes. De siste 6 årene er momssatsen for matvarer økt med 4 prosentpoeng av denne regjeringen. Disse medlemmer vil påpeke at økt matmoms er særlig negativt for lavinntektsgruppene. Disse medlemmer er av den formening at momsøkningen vil svekke vår konkurranseevne og bidra til økt grensehandel.

Mattrygghet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe disse medlemmer ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Økonomiske støtteordninger

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at større næringsfrihet vil gi bedre inntektsmuligheter for matprodusentene enn passive støtteordninger. Disse medlemmer foreslår derfor reduserte næringsoverføringer.

Disse medlemmer fremmer samtidig forslag om et milliardbeløp i omstillingsstøtte for landbruket, som skal bidra til omstilling og innovasjon.

Disse medlemmer mener at landbruksnæringen må finne sin plass blant vanlige produksjonsvirksomheter som søker et marked i friest mulig konkurranse så vel nasjonalt som internasjonalt.

Disse medlemmer er kritiske til at Norge har verdens dyreste skjermingsstøtte. De fleste andre land i verden har redusert sin skjermingsstøtte fordi støtten forstyrrer produksjon og handel og bidrar relativt lite til å øke produktiviteten og konkurransen. Disse medlemmer vil påpeke at dette ikke vil bedre en bærekraftig utvikling eller til å sette bøndene i stand til å tåle risiko.

Skogbruksnæringen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at skog er en viktig bidragsyter til klimaregnskapet gjennom binding av CO2. Skogbruket utgjør i dag en beskjeden del av BNP, men er fortsatt viktig for den norske befolkningen. Ikke noe annet fornybart råstoff har det samme potensialet som trevirke for å erstatte olje, stål, betong og andre energikrevende produkter. Økt bruk av tre er derfor en del av løsningen på klimautfordringen.

Disse medlemmer mener at foredling av trevirke skaper store økonomiske verdier, noe som gir skognæringen en stor samfunnsøkonomisk betydning med en årlig verdiskaping på om lag 40 mrd. kroner og sysselsetter ca. 30 000 årsverk.

Imidlertid hugges mindre enn halvparten av den årlige tilveksten. Disse medlemmer mener derfor at det er stort potensial for å øke uttaket av trevirke fra norske skoger. Disse medlemmer er av den formening at dette vil gi økt verdiskaping, økt sysselsetting og en klimagevinst.

I den forbindelse vil disse medlemmer liberalisere konsesjonsvilkårene for skogeiendommer samt fjerne boplikten for å gjøre det mer attraktivt for næringsaktører å drive skogbruk.

I forbindelse med Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla ASA sine skogeiendommer i 2010, forutsetter disse medlemmer at Statskog følger opp og intensiverer arbeidet med arronderingssalg av skogeiendommer i hele landet slik at private næringsaktører kan få muligheten til å kjøpe disse for enten å etablere eller utvide sin skogbruksvirksomhet.

Dyrevelferd

Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Disse medlemmer konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Bærekraftig reindriftsnæring

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindriften og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder.

Disse medlemmer har merket seg at reindriften er utsatt for tap av ulike årsaker. Hovedårsaken til at reindriftsnæringen er spesielt utsatt for tap grunnet rovvilt, er at beitingen skjer i utmark året igjennom. Dette innebærer at driftsformen i seg selv medfører større tapsrisiko, og gjør næringen spesielt sårbar ved en økning i rovviltstammene.

Disse medlemmer er kritiske til dagens manglende individmerking av tamrein, noe som gir alvorlige negative konsekvenser for både dyrevelferd, mattrygghet og naturressurser. Disse medlemmer mener at slik merking vil gi grunnlag for en vesentlig forbedret sporing i matkjeden. Individmerking vil også åpne for effektiv telling av dyr på vidda og antall dyr per siida.

Disse medlemmer registrerer at det er strid om lovfortolkninger, slik at mange opplever at rein beiter på arealer som skal være fredet fra reinbeite.

Disse medlemmer ser med bekymring på interne konflikter i næringen der noen aktører etterlyser en strukturering slik at det blir mulig å drive lønnsomt, mens andre mener at eierskap kun basert på en blanding av historisk hevd og kulturell bærekraft, må være tilstrekkelig.

Disse medlemmer viser til at de fleste reindriftsaktører utøver sin virksomhet meget godt. Det er mange utøvere og distrikter som produserer store kvanta reinkjøtt av førsteklasses kvalitet. Deres driftsform er bærekraftig både hva gjelder økonomi, økologi og når det gjelder å ivareta den samiske kultur. Det er viktig å peke på at også disse utøvernes næringsvirksomhet lider når hverdagen preges av konflikt og negativ omtale.

Avsluttende merknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

4.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil ha et landbruk preget av fremtidstro, omstillingsvilje, nytenkning og en redusert avhengighet av offentlige tilskudd. Disse medlemmer viser til landbruksmeldingen «Velkommen til bords» (Meld. St. 9 (2011–2012)) som regjeringen la frem 2. desember 2011. Disse medlemmer registrerer at meldingen ble fremlagt etter store forsinkelser og langvarig tautrekking i regjeringen. Slik disse medlemmer ser det inneholder meldingen mange fromme ønsker for norsk landbruk, men mangler nytenkning, nye grep og konkrete løsninger.

Meldingens hovedambisjon er økt matsikkerhet ved økt produksjon. Dette er et ønske det er lett å dele. Men for å øke produksjonen må bondeyrket være attraktivt. Disse medlemmer mener regjeringen svikter bonden når den i hovedsak bare vil videreføre gjeldende politikk. Disse medlemmer vil peke på at for å møte utfordringene ved økende effektivitet og produktivitet vil landbruket ha behov for større investeringsevne over tid. Norges Bondelag har anslått det til ca. 15 mrd. kroner over en tiårsperiode. Høyre har pekt på at bare det å fjerne formuesskatten vil bety ca. 1,7 mrd. kroner i lettelser og økt investeringsevne i landbruket hvert år. Disse medlemmer ønsker en lønnsom og mest mulig effektiv produksjon av kvalitetsråvarer til matproduksjon i Norge. Vi deler ønsket om å bli mest mulig selvforsynte med de produkter vi har naturgitt grunnlag for lønnsom produksjon av, til beste både for landbruket og for den viktige norske matindustrien. Men i en selvforsyningsdebatt hører også tilgangen av fiskeprodukter med. Disse medlemmer mener at innretningen på tilskuddene i landbruket må bli mer målrettet mot selve produksjonen av råvarer for matproduksjon og mindre mot arealer. Det vil, sammen med dereguleringer innen kvoteordninger og bruk av egen eiendom, kunne gi mer effektiv og lønnsom økt produksjon, uten tilsvarende økt kostnad for samfunnet. Disse medlemmer vil understreke at også Høyre mener at tollvernet i overskuelig fremtid er en bærebjelke for norsk jordbruk og for norsk matindustri, men i motsetning til regjeringen mener vi at dette vil komme under press som følge av WTO-avtaler og økt globalisering. Derfor må norsk landbruk gradvis forberedes på de endringer som uansett vil komme.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i landbruksmeldingen varsler forsiktige lempninger av den rigide eiendomspolitikken landbrukseiendommer lider under. Disse medlemmer mener dette vanskelig kan forstås på en annen måte enn at regjeringen med dette tar selvkritikk på sin eiendomspolitikk. 1 av 10 nordmenn bor på en landbrukseiendom, samtidig som 35 000 bruk med bolighus står tomme. Disse medlemmer mener derfor det er positivt at regjeringen nå har fått øynene opp for de negative utslag av egen eiendomspolitikk på bygdene, men disse medlemmer kritiske til at regjeringen ikke tar konsekvensen av sine egne analyser. Disse medlemmer mener vi åpenbart må gå lenger, og disse medlemmer vil oppheve priskontrollen, boplikten og gjøre delingsforbudet mindre rigid. Plan- og bygningsloven må forenkles.

Disse medlemmer viser til at Høyre i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 vil redusere de direkte overføringene til jordbruksavtalen med 1,96 mrd. kroner, noe disse medlemmer anser som en realistisk reduksjon. Disse medlemmer viser i denne forbindelse til at Høyre har andre prioriteringer som vil styrke bøndenes lønnsomhet, og at Høyre vil bort fra byråkratiske ordninger med store forvaltningskostnader, noe som vil frigjøre midler til annet bruk. Dette i kombinasjon med at Høyre gjør endringer som vil øke bøndenes muligheter til å forbedre sin lønnsomhet og investeringsevne. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt budsjettalternativ fremmet en rekke investeringsstimulerende skatteforslag som også vil bidra til økt investeringsevne og økt lønnsomhet i landbruket. Investeringsfondsordningen begrenses til 10 pst. av årets overskudd og begrenset til 100 000 kroner.

Disse medlemmer viser til at Høyre ønsker å fjerne boplikten, priskontrollen på landbrukseiendommer, delingsforbudet i jordlova og modernisere lov om odelsretten og åsetesretten. Av samme grunn er det nødvendig å styrke det kommunale selvstyret og særlig reversere uheldige innstramminger i plan- og bygningsloven som er gjort i senere år.

Reindriftsnæringen

Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer at reindriftsnæringen er en næring som har mange og store utfordringer. Næringen er i reindriftsloven pålagt å drive ikke bare økologisk og økonomisk bærekraftig, noe som bør være en selvfølge, men er i tillegg underlagt krav om å drive kulturelt bærekraftig. Dette kan være utfordrende all den tid begrepsdefinisjonen må sies å være alt annet enn avklart. Dette vises også tydelig i debatten rundt næringen. Disse medlemmer har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravene. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringen de siste år.

Disse medlemmer viser til at reindriften er en kulturbærende næring som ikke må gå tapt, men at både samfunnet og næringen er i endring og at mål og virkemidler må ses i lys av det. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett for 2012 bevilget 20 mill. kroner slik at snøscootere kan likestilles med traktorer avgiftsmessig. Dette da Høyre mener næringen har alt å tjene på å bli behandlet som annen næring. Også for å gjøre det lettere å oppfylle kravet om å bli økonomisk bærekraftig.

4.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at det fastsettes et konkret inntektsmål, og at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer.

Dette medlem viser til forslaget om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir mindre bruk enda dårligere økonomi. Dette medlem går derfor mot forslaget til økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det derfor ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett foreslo å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er et av få eksempler.

Dette medlem er kjent med at praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.

Dette medlem viser til behovet for å styrke klimarelaterte tiltak utover regjeringens satsing. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner til Bioenergiprogrammet.

Dette medlem viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

GMO

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at ingen genmodifiserte organismer (GMO) foreløpig er godkjent til mat i Norge. De multinasjonale selskapene Monsanto og Bayer CropScience har søkt om å få selge to typer genmodifisert mais. Å godkjenne to typer med GMO-mais til mat og fôr vil være noe helt nytt i Norge, og det vil bryte en viktig barriere med GMO-fri mat som et konkurransefortrinn for norsk matproduksjon. Dette medlem peker på at verdensleder neste år igjen samles til et stort toppmøte, 20 år etter Rio 1992. Rio+20 markeres med «grønn økonomi» som et hovedtema. Dette medlem mener Norge bør benytte denne muligheten til å avslå søknaden om omsetning av genmodifisert mais i Norge.

4.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 11

Tabellen viser budsjettforslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

4.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 11

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) med tillegg 2 (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under det enkelte kapittel.

4.4.1 Kap. 1100 og kap. 4100 Landbruks- og matdepartementet

Det foreslås bevilget kr 147 971 000 på kap. 1100 og kr 103 000 på kap. 4100.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 4.3

Hest som næring

Komiteen har merket seg at regjeringen tidligere har lagt til grunn at hestehold med rimelige utsikter til å gi økonomisk overskudd, skal bli behandlet som næring i skatte- og avgiftsmessig sammenheng. Komiteen er enig i dette. Komiteen ønsker at den skatte- og avgiftsmessige håndteringen av hestehold blir utredet i et utvalg med representasjon fra berørte departement (FIN, LMD og NHD). Komiteen ber om at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med saken på egnet måte.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 144 121 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at partiets forslag til forenklinger i landbrukspolitikken vil redusere departementets arbeidsoppgaver og gi effektivitetsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 26 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2012.»

«Stortinget ber regjeringen bidra til at arbeidet med utvikling av nisje- og spesialprodukter i landbruket samt markedsføring av disse, intensiveres.»

«Stortinget ber regjeringen utrede de konkurransemessige sidene ved dagens ordning med opplysningskontorer for landbruket.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for reduksjoner i norsk landbruksbyråkrati og viser i den forbindelse til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert med 15 mill. kroner.

4.4.2 Kap. 1112 og kap. 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet

Det foreslås bevilget kr 167 783 000 på kap. 1112 og kr 18 850 000 på kap. 4112.

Under dette kapittelet blir det løyvd midlar til Veterinærinstituttet til kunnskapsutvikling for beredskap, dyrehelse, mattryggleik og dyrevelferd. Det blir vidare løyvd midlar til Bioforsk til arbeid med å gi fagleg støtte til forvaltinga og resten av verksemda i landbruks- og matsektoren.

Komiteen har merka seg at Veterinærinstituttet bur seg på å møte nye sjukdomsutfordringar knytt til endringar innan klima, næringsstruktur og internasjonal handel, og er samd i at dette er ein viktig del av beredskapen.

Komiteen konstaterer at Veterinærinstituttet har påvist ulovleg GMO i ris og soya i 2010 og er tilfreds med at Veterinærinstituttet vidarefører arbeidet med å vidareutvikle metodar for påvising og mengdebestemming av GMO. Komiteen er også tilfreds med at Veterinærinstituttet vil arbeide med å utvikle metodar for å oppklare utbrot av sjukdom som smittar gjennom mat.

Komiteen ser positivt på at Veterinærinstituttet vil leggje vekt på å utvikle kunnskap som kan fremme velferd hos dyr. Dette er viktig for å følgje opp den nye lov om dyrevelferd. Komiteen er positiv til at instituttet vidarefører drifta av sekretariatet for NORECOPA. Arbeidet med alternativ til dyreforsøk er eit svært viktig dyrevelferdstiltak, og det må ha eit sterkt fokus i tida framover.

Hovudvekta av aktiviteten til Bioforsk ligg på effektiv og konkurransedyktig planteproduksjon i heile landet, inkludert økologiske, miljøvennlege produksjonsformer og god plantehelse.

Komiteen konstaterer at JOVA-programmet blir vidareført i tråd med rammeplanen for 2010–2015.

Komiteen ser positivt på arbeidet med biogass frå husdyrgjødsel og avfall, samt restprodukt etter energiuttak.

Fagsentra under Bioforsk skal bidra til lokal og regional næringsutvikling innafor landbruk og miljø. Komiteen er tilfreds med at aktiviteten blir vidareført og at tilknytinga til andre FoU-miljø i regionen skal verte styrka.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at det nå er 10 år siden den norske kornpolitikken ble liberalisert og kornlagrene avskaffet. Manglende beredskapslagring av korn gjør oss sårbare dersom noe uforutsett skulle skje. Også naturlig variasjon i kornhøsten truer matvaresikkerheten. Dette medlem mener det er behov for å gjeninnføre beredskapslagring av korn.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.»

Post 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk

Det foreslås bevilget kr 63 760 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert offentlig engasjement innenfor sektoren for å frigjøre ressurser til andre sektorer med større verdiskapning og fremtidsmuligheter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 20 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.3 Kap. 1115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 1 173 952 000 på kap. 1115.

Komiteen viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet, dyrs helse og velferd, og at helse, kvalitet og forbrukerhensyn blir fulgt i hele matproduksjonskjeden. Komiteen vil peke på at regelverket på forvaltningsområdet i stor grad er harmonisert over landegrenser.

Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe komiteen ser på som positivt.

Komiteen viser til at dyrevelferden i Norge generelt er god sammenlignet med mange andre land. Det er stor oppmerksomhet rundt dyrevelferd, og selv om dyrevelferden generelt er svært god, så avdekker tilsynet enkelte uheldige hendelser i næringen. Komiteen vil peke på at Mattilsynet i juni 2010 lanserte en varslingsknapp på hjemmesiden til Mattilsynet for bekymringsmeldinger innen dyrevelferd og matvarer, som gjør det lettere for publikum å følge varslingsplikta i lov om dyrevelferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at hovedmålet for Mattilsynet er å medvirke til å sikre trygg mat gjennom å føre tilsyn med etterleving av regelverket knyttet til mattrygghet og dyrs helse og velferd. Mattilsynet har siden etableringen i 2004 fått redusert bevilgningene som følge av krav om effektivisering i matforvaltningsreformen, men fått særskilte omstillingsmidler for å bedre effektiviteten. Bruken av ressurser til styring og intern administrasjon er redusert i forhold til 2006. Dette har frigjort ressurser til utøvende tilsyn og rettledning, noe dissemedlemmer ser på som positivt. Disse medlemmer viser til at Mattilsynet har en viktig rolle gjennom rådgivning, tilsyn, kartlegging og overvåking i hele produksjonen, og i omsetningsleddet. Maten skal være trygg når den når forbrukerne, uavhengig av om den er produsert innenlands eller i utlandet.

Gjennom den nye lov om dyrevelferd som ble vedtatt av Stortinget våren 2009 har en fått et bedre grunnlag for å følge opp utfordringene knyttet til dyrevelferd. Mattilsynet har ansvar for tilsyn med dyrevelferd både for produksjonsdyr og familie- og sportsdyr. Ansvaret omfatter både fisk og landdyr.

Dyrevelferd har viktige etiske aspekt. Samtidig er dyrevelferd et viktig element for produktiviteten i næringene. Disse medlemmer legger til grunn at Mattilsynet har en aktiv oppfølging av dyrevelferd i samsvar med lov om dyrevelferd av 2009.

Disse medlemmer konstaterer at Mattilsynet legger vekt på å videreutvikle samarbeidet med andre offentlige aktører, og at det legges vekt på den plikt alle har til å melde fra om mishandling og alvorlig vanstell av dyr.

Disse medlemmer ser også positivt på det arbeidet som frivillige organisasjoner gjør i forbindelse med dyrevelferd.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Mattilsynet med regjeringens forslag reelt får redusert sitt driftsbudsjett med i overkant av to prosent. Avsløringene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordringer med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen, gjør at kuttet virker uforståelig tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningene med 5 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 1 162 596 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil fremheve Mattilsynets viktige oppgaver i en tid med mye usikkerhet knyttet til matkvalitet uavhengig av hvilket opprinnelsesland matproduktene kommer fra, og mener at dette arbeidet skal prioriteres innenfor rammen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 112 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er rom for å redusere driftsutgiftene i Mattilsynet og viser til Høyres alternative budsjett hvor denne posten ble foreslått redusert med 125 mill. kroner.

4.4.4 Kap. 4115 Mattilsynet

Det foreslås bevilget kr 127 024 000 på kap. 4115.

4.4.5 Kap. 1138 og kap. 4138 Støtte til organisasjonar m.m.

Det foreslås bevilget kr 28 826 000 på kap. 1138.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at det over statsbudsjettet bevilges forholdsvis store beløp til frivillige lag og organisasjoner. Flertallet mener dette er et positivt bidrag til blant annet å opprettholde et sterkt demokrati, underbygge organisasjoners mulighet til å gjøre en samfunnsviktig god oppgave samt fremme ulike interesseområder innenfor rammene av ytringsfrihet. Flertallet ber på denne bakgrunn om at det foretas en gjennomgang av kriteriene for ordningen, for å sikre mest mulig forutsigbarhet, og en helhetlig vurdering av årlig tildeling av støtte til organisasjoner.

Flertallet viser til den viktige jobben en rekke dyrevernorganisasjoner gjør for å fremme god dyrevelferd og dyrenes interesser, og viser til at Stortinget har vedtatt å øke bevilgningen til Dyrevernalliansen med 200 000 kroner på neste års budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Landbruks- og matdepartementet to år på rad har sitert næringskomiteens anbefaling om å etablere et fond for alternativer til dyreforsøk, uten å realisere dette. Norges plattform for alternativer, Norecopa, har kun midler til en halv stilling. EUs nye forsøksdyrdirektiv trer snart i kraft og medfører større satsing på alternative metoder i Norge. Da Norecopa ble stiftet, sa statssekretæren i LMD at oppfølging av plattformen skulle prioriteres.

Disse medlemmer mener regjeringen bør gjøre alvor av å følge opp næringskomiteens anbefaling om å styrke arbeidet med alternativer til dyreforsøk. Disse medlemmer ber regjeringen i forbindelse med revidert statsbudsjett for 2012 øke satsingen på alternative dyreforsøk ved å styrke Norecopa.

Disse medlemmer viser til at formålet med ordningen er å støtte landsdekkende organisasjoner som driver med opplysningsvirksomhet innen landbruk. Disse medlemmer viser til at organisasjonene arbeider med blant annet informasjon, ungdomsarbeid og dyrevern. Størrelsen på driftstilskuddene blir fastsatt ut i fra en vurdering av organisasjonene sitt aktivitetsnivå, deres finansielle situasjon og annen finansiering organisasjonene mottar. Oppfølging og kontroll foregår ved kontroll av innsendte årsrapporter og regnskap godkjent av revisor og eventuelt andre vilkår lagt til grunn for tildeling av tilskudd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til den viktige jobben dyrevelferdsorganisasjoner, herunder Dyrevernalliansen, gjør for å trygge dyrevelferden i Norge. Disse medlemmer er av den formening at det bør kunne foretas en omfordeling innenfor rammen, som gir mulighet for å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen til 500 000 kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dyrevernorganisasjonene gjør en viktig jobb for å trygge dyrevelferden i Norge og mener regjeringen burde funnet rom til økte bevilgninger. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 0,6 mill. kroner fordelt på forskjellige dyrevernorganisasjoner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sitt alternative budsjett hvor Kristelig Folkeparti foreslo å øke tilskuddet til Dyrevernalliansen og Dyrebeskyttelsen med totalt 400 000 kroner.

Post 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 23 647 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett foreslår å bevilge 23 647 000 kroner til støtte til organisasjoner m.m. Norge har en rekke forskjellige frivillige lag, foreninger og organisasjoner som gjør en betydelig innsats gjennom ulike aktiviteter for å sette fokus på viktige samfunnsområder. Dette er et viktig arbeid for på en god måte å kunne være med på å markere blant annet næringsliv, jordbruk, skogbruk og kulturarv i hele landet. Det er imidlertid, slik disse medlemmer ser det, vanskelig å kunne plukke ut at det er nettopp de organisasjoner som fremkommer i proposisjonen som er de eneste rette til å få tilskudd over Landbruks- og matdepartementets fagbudsjett. Disse medlemmer mener at tilskudd til organisasjoner må samles inn under relevant fagdepartements område slik at en ikke får en fragmentert og uoversiktlig tildeling av midler til ulike kulturinstitusjoner.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn overføre ansvaret for tildeling av støtte til organisasjoner, til Kulturdepartementet. Støtte skal gis etter objektive kriterier.

4.4.6 Kap. 1139 Genressursar, miljø- og ressursregistreringar

Det foreslås bevilget kr 37 670 000 på kap. 1139.

Det er nødvendig med god kunnskap om og god oversikt over miljøverdiar og ressursar for å få til berekraftig arealbruk og næringsverksemd.

Komiteen merkar seg at departementet vil vidareføre arbeidet med markslagskart, og med å forbetre miljø- og ressurskunnskapen.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, er nøgd med at departementet vil vidareføre satsinga på MiS-prosjekta om biologisk mangfald og om kulturminne, samt slike miljøregistreringar i skogbruksplanlegginga, slik at skogbruk og utmarksnæring har best mogeleg kunnskap om miljøverdiane i skogen og kan ta omsyn til desse.

I eit internasjonalt perspektiv trugar einsrettinga av planteutvalet i moderne jordbruk den genetiske variasjonen i matplanter som er utvikla gjennom tusenårig jordbruksdrift. Det same gjeld utviklinga innan husdyrhald. Klimaendringane er ei ny stor utfordring. Derfor er det viktig å ta vare på genmateriale.

Fleirtalet er nøgd med at regjeringa aktivt vil følgje opp samarbeidet under Nordisk ministerråd og i Nordisk genressurssenter (NordGen), samt følgjer opp engasjementet i Svalbard globale frøhvelv.

Fleirtalet ser positivt på arbeidet med å ta vare på dei nasjonale hesterasane Fjordhest og Nordlandshest/Lyngshest.

4.4.7 Kap. 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innan miljø- og næringstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 118 112 000 på kap. 1141.

Komiteen viser til at norsk landbruks- og skogbruksnæring vil møte store kompetanseutfordringer i årene som kommer og viser til de betydelige ambisjoner som ble uttrykt fra en samlet komité under behandlingen av St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – Landbruket en del av løsningen. Komiteen vil understreke viktigheten av at det utdannes mennesker som kan bidra til å utvikle bedrifter og nye næringer i et miljø- og klimaperspektiv innen landbruk og skogbruk.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at studier av typen «Grønn næringsutvikling» som finnes ved Høgskolen i Nord-Trøndelag, nettopp kan bidra til utdanning av slik spesialkompetanse. Disse medlemmer vil understreke at regjeringen bør følge opp dette studiet særskilt, som er det eneste av sitt slag i Norge, og som nå er i ferd med å måtte bygges ned og avvikles på grunn av manglende finansiering. Disse medlemmer imøteser derfor at regjeringen og spesielt landbruksministeren vurderer dette svært positive studieprosjektet i forbindelse med prioriteringer i RNB 2012.

Post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse

Det foreslås bevilget kr 23 142 000 på post 50.

Komiteen viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at post 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse omfatter Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsknings (NILF) kunnskapsutvikling m.m. for statsforvaltningen.

Disse medlemmer mener offentlig støtte til utredninger og analyser i landbruket skal reduseres til fordel for andre sektorer. Dersom landbruket gjennom sine organisasjoner vil opprettholde dagens aktivitetsnivå mener disse medlemmer at de også i større grad må bidra med finansieringen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressursar, skog og landskap

Det foreslås bevilget kr 94 970 000 på post 52.

Komiteen viser til at midlene på post 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap skal nyttes til å få frem kunnskap om ressurser og miljøverdier. Midlene på posten blir i hovedsak tildelt Norsk Institutt for skog og landskap som er et nasjonalt institutt for kunnskap om arealressurser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det må frigjøres ressurser til forskning og kunnskapsformidling innenfor sektorer med et større verdiskapingspotensial.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.8 Kap. 1143 og kap. 4143 Statens landbruksforvaltning

Det foreslås bevilget kr 348 386 000 på kap. 1143 og kr 36 726 000 på kap. 4143.

Komiteen viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 174 995 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Statens landbruksforvaltning (SLF) er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale landbrukspolitiske virkemidlene, og at SLF er et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet.

Disse medlemmer viser til ulike forslag som vil innebære en deregulering av næringen. Disse medlemmer forventer at en regelforenkling vil medføre rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak innen landbruks- og matforvaltningen, som igjen vil gi effektiviseringsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Frem-skritts-partiet fremmet forslag om å redusere posten med 35 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å redusere byråkratiet i landbruksnæringen og viser til Høyres alternative budsjett hvor bevilgningen ble foreslått redusert med 30 mill. kroner.

4.4.9 Kap. 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 6 592 000 på post 77.

Komiteen viser til at målet med bevilgningen er å styrke arbeidet i forbindelse med desentralisering av ansvar og myndighet til kommunene på landbruksområdet, styrke Fylkesmannens funksjon som kompetansesenter og å styrke Fylkesmannen og kommunene sin innsats innen miljø- og ressursforvaltning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at slike oppgaver i hovedsak skal finansieres av næringsutøverne selv og foreslår på denne bakgrunn å avvikle ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 6 592 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.10 Kap. 1147 og kap. 4147 Reindriftsforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 61 787 000 på kap. 1147 og kr 37 000 på kap. 4147.

Komiteen viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet. Reindriftsforvaltninga har også en rådgivende rolle.

Komiteen har merket seg at reindriftsforvaltninga, med hjemmel i ny reindriftslov, har prioritert å få på plass godkjente bruksregler i reinbeitedistrikta, og forutsetter at dette kommer på plass innen utgangen av året.

Komiteen legger til grunn at når bruksreglene er på plass vil det bli satt fortgang i arbeidet med å tilpasse dyretallet til beitegrunnlaget der dette ennå ikke er i orden.

Komiteen har merket seg at regjeringa har bestemt at det skal gjennomføres endringer i organiseringa av den offentlige forvaltninga av reindrifta, og at den sentrale forvaltninga blir videreført med lokalisering i Alta og får navnet Statens reindriftsforvaltning. Komiteen viser videre til at Reindriftsstyret beholdes, men at områdekontora under reindriftsforvaltninga legges til Fylkesmannen og at dette gjennomføres i 2012. Av hensyn til framdrifta i arbeidet blir overføringa av midler fra kap. 1147 til kap. 1510 gjennomført først i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at reindriftsforvaltninga er et utøvende forvaltningsorgan for de sentrale reindriftspolitiske virkemidlene, og et støtte- og utredningsorgan for Landbruks- og matdepartementet, samt at forvaltningen også skal ha en rådgivende rolle.

Disse medlemmer ser med bekymring på regjeringens manglende handlekraft for å påse at reindriftsnæringen etterlever kravet om en forsvarlig ressursforvaltning i reinbeitedistriktene. Disse medlemmer viser til rapport om økologiske reintallskriterier utarbeidet av et utvalg nedsatt av Landbruks- og matdepartementet i 2007–2008. Under punkt 4.2.4 i rapporten heter det:

«Ut fra det kunnskapsgrunnlaget man har i dag innebærer det at slaktevekten for kalv i gjennomsnitt er på 20 til 21 kg.

Ressursregnskapet for reindriften i 2007/2008 viser at kun 8 av 46 reinbeitedistrikt hadde slaktevekt på kalv på over 20 kg. I enkelte distrikt er man nede i en slaktevekt på rundt 15 kg.»

Disse medlemmer har ved flere anledninger påpekt overfor regjeringen at man må bringe reintallet i balanse med beite- og ressursgrunnlaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser med bekymring på dyrevelferden i reindriftsnæringen, ved at vi daglig i media registrerer og ser at dyr pines og dør av sult på Finnmarksvidda.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det igangsettes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 42 723 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag om en deregulering av reindriftsnæringens rammebetingelser. Disse medlemmer mener at et mer markedsstyrt system vil redusere Reindriftsforvaltningens arbeidsoppgaver.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 22 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en stortingsmelding om reindrift i løpet av 2012.»

Post 70 Tilskott til fjellstover

Det foreslås bevilget kr 702 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser det ikke som en offentlig oppgave å gi støtte til slike prosjekt, og fremmer signal om å avvikle denne støtten.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 702 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 904 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter ikke vedvarende omstillingstiltak i enkelte regioner uten målbare resultater, og vil derfor avvikle denne ordningen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2010–2011) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 8 904 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.11 Kap. 1148 Naturskade – erstatningar og sikring

Det foreslås bevilget kr 150 000 000 på kap. 1148.

Statens naturskadeordning gir erstatning for naturskadar som det ikkje er mogeleg å forsikre seg i mot gjennom alminnelege forsikringsordningar. Regjeringa foreslår å løyve 150 mill. kroner og gi ei tilsegnsfullmakt på 77 mill. kroner i 2012.

Komiteen merkar seg at regjeringa reknar med eit auka omfang av naturskadar i åra framover blant anna på grunn av klimaendringane og legg til grunn at regjeringa følgjer denne utviklinga nøye.

4.4.12 Kap. 1149 Verdiskapings- og utviklingstiltak i landbruket

Det foreslås bevilget kr 73 248 000 på kap. 1149.

Post 51 Tilskott til Utviklingsfondet for skogbruket

Det foreslås bevilget kr 3 271 000 på post 51.

Komiteen viser til at post 51 Tilskott til utviklingsfondet for skogbruket i sin tid ble opprettet for å gi støtte til prosjekt som er rettet mot verdiskaping og ressursforvaltning i skogsektoren innenfor forskning og utstyr, utviklingsprosjekt, informasjon, opplæring og stipend, og har Statens landbruksforvaltning som sekretariat.

Komiteen har merket seg at midlene fra fondet i første rekke går til brukerrettet FOU-virksomhet med formål å styrke og utvikle skogbruket som en rasjonell, økonomisk og bærekraftig næring. Komiteen støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skognæringen.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF intensiverer arronderingssalget over hele landet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006 fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked, og mener at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen må fjernes.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Post 71 Tilskott til verdiskapings- og klimatiltak i skogbruket, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 69 977 000 på post 71.

Komiteen viser til at skogbruket er ledd i flere helhetlige verdikjeder der førstehåndsverdien av tømmer i 2010 var 3 mrd. kroner, men der den samla produksjonsverdien fra skogbruk og foredlingsindustri utgjorde mellom 40 og 50 mrd. kroner. Verdiskapingen skjer i hele verdikjeden fra skogproduksjon via transportsektoren fram til foredling til papir, biobrensel, konstruksjonsvirke mv. Komiteen viser videre til den betydning økt bruk av bioenergi og økt bruk av tre framfor mer energikrevende materialer har for å redusere utslippa av klimagasser.

Komiteen viser til at post 71 omfatter tilskudd til tiltak for økt verdiskaping og tiltak retta mot klima og fornybar energi, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at Trebasert innovasjonsprogram har som formål å få økt innovasjon og produktutvikling knyttet til tre, og at det vesentlige av midlene er nyttet til omstilling og opplæring i trebedrifter. Dette har gitt gode resultater ved at permitteringer er unngått, midlene har hatt kompetansehevende effekt og ny sysselsetting er skapt.

Disse medlemmer legger vekt på at Trebasert innovasjonsprogram videreføres, at det bygger opp under næringspolitiske, miljøpolitiske og distriktspolitiske målsettinger og at det således bygger opp under regjeringens helhetlige strategi for næringsutvikling knyttet til landbruket.

Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets næringspolitikk samt harmonisering av regelverket med andre land som viktig bidrag til å utvikle en robust og lønnsom skogsnæring.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere kap. 1149 post 71 med 36 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å styrke de klimarelaterte tiltakene som skogkultur og bioenergi. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen med 4 mill. kroner utover regjeringens forslag til verdiskapings- og klimatiltak i landbruket.

4.4.13 Kap. 1150 og kap. 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.

Det foreslås bevilget kr 13 729 102 000 på kap. 1150 og kr 27 700 000 på kap. 4150.

Komiteen viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Komiteen viser til at jordbruksavtalen er en næringsavtale om bl.a. produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Komiteen viser videre til at avtalen ble inngått med Norges Bondelag den 16. mai 2011, og at Norges Bonde- og Småbrukerlag brøt forhandlingene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser også til at årets avtale er en videreføring av den nivåheving av inntektene som bøndene fikk fra satsingen som startet i 2006 og bemerker at avtalen også er en videreføring av en klar distriktsprofil med styrking av det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjon for å nå målet om et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at hovedmålet for landbruks- og matpolitikken er å holde ved like et levende landbruk over hele landet som grunnlag for økt verdiskaping og livskvalitet basert på bærekraftig og klimariktig forvaltning av landbruket og bygdene sine ressurser. Dette flertallet viser videre til at landbrukets viktigste rolle er å produsere trygg mat for egen befolkning på en bærekraftig måte.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen gjennomførte en forvaltningsrevisjon om måloppnåing og styring i jordbruket i 2010, som ble behandlet i Stortinget ved at Kontroll og konstitusjonskomiteen la fram Innst. 77 S (2010–2011). Der ble det bl.a. pekt på behovet for å klargjøre forutsetningene for god måloppnåelse, og flertallet pekte også på behovet for å operasjonalisere de overordnede målene.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen fulgte opp merknadene fra komiteen i Prop. 126 S (2010–2011) og at det nå bare er de overordnede målene det henvises til og som beskrives. Flertallet er tilfreds med dette.

Flertallet viser til at nedgangen i antall gårdsbruk har flatet noe ut etter 2005, men at reduksjonen i samlet sysselsetting er relativt stabil på ca. 3,5 pst. pr. år, og at andel leiejord ligger på 41 pst. av det totale jordareal i drift. Flertallet har merket seg at den totale produksjonen i jordbruket holder seg stabil pga. dette.

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at stiftelsen KSL Matmerk har som mål å styrke konkurranseevnen i norsk matproduksjon og at dette blir gjort bl.a. gjennom arbeid med merkeordninger, kvalitetssystem og kompetanse for å synliggjøre konkurransefortrinn overfor forbrukerne og markedet. Dette flertallet understreker viktigheten av dette arbeidet.

Dette flertallet har merket seg at VSP Mat ble avsluttet som program i 2010 og at partene i jordbruksforhandlingene, med bakgrunn i de gode resultatene, ble enige om å videreføre arbeidet i et nytt utviklingsprogram fra 2011: Utviklingsprogrammet for matspesialiteter fra norsk landbruk (Lokalmatprogrammet). Dette flertallet er positiv til dette.

Dette flertallet viser til utfordringene med å nå målene om økologisk produksjon og forbruk og har merket seg at det er store regionale variasjoner i delen av jordbruksareal som er i økologisk drift, noe som også kan være en spore til en sterkere regionalisering av satsing. Offentlige innkjøp kan være en mulighet for å øke omsetningen.

Dette flertallet viser til at tiltakene innenfor skogbruk og bioenergi får en ramme på 244 mill. kroner. Dette er en økning på 15 mill. kroner fra 2010.

Et tredje flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser videre til at det kan være hensiktsmessig å styrke ulike regionale kompetansemiljø for å sikre utviklingsmuligheter for økologisk produksjon.

Dette flertallet er kjent med at det foreligger planer for Tingvoll Økopark. Dette flertallet ber Landbruks- og matdepartementet vurdere prosjektet nærmere.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser på dette som positivt.

Videre viser et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, til St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen, der det slås fast at det er nødvendig med økt opptak av karbon i skog, noe som gir nye utfordringer i arbeidet med skogkultur. Dette flertallet vil adressere denne problemstillingen som en utfordring i forhold til praktisk veiledning og informasjonsvirksomhet i skogbruket og som et viktig innspill i forhold til klimameldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at norsk matjord er en begrenset ressurs som bør utnyttes best mulig til effektiv matproduksjon. Disse medlemmer viser til at økologisk produksjon i dag krever et forholdsmessig større jordbruksareal enn annen jordbruksproduksjon. Dette kan forklares ved mindre avlinger pr. enhet og større svinn. Dette betyr at dersom målsettingen om 15 pst. økologisk forbruk innen 2020 skal nås, vil det uten relativt storstilt nydyrking medføre en total avlingsnedgang. Disse medlemmer mener dette synes risikabelt i forhold til mål om en økt totalproduksjon for å dekke en voksende befolknings behov for mat.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har som mål at innen 2020 skal 15 pst. av produksjon og forbruk være økologisk. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble i 2010 omsatt økologiske varer for totalt 1 200 mill. kroner, dette tilsvarer ca. 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk, er et av få eksempler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at de årlige vedtak om jordbrukets rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter. De betydelige avvik mellom lovet og forventet inntektsutvikling i jordbruket i de enkelte oppgjør og oppnådd utvikling viser at beregningsgrunnlaget som legges til grunn for oppgjørene, er heller tynt. Disse medlemmer mener at bøndene, som andre næringsdrivende, har ansvar for egen verdiskaping ut fra de rammebetingelser samfunnet og markedet setter. Disse medlemmer mener det er viktig å gi landbruket nye muligheter til å etablere og utvikle seg og redusere avhengigheten av offentlig støtte. For at behandlingen avoppgjøret skal kunne ses i sammenheng med andre politiske prioriteringer, er det ryddig at oppgjøret behandles i forbindelse med statsbudsjettet og følger kalenderåret. Disse medlemmer mener at staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag.

Disse medlemmer viser til at landbruksnæringen er en viktig næring og at den norske bonden bør ha et mest mulig lønnsomt yrke til å være stolt av. Disse medlemmer mener imidlertid at dette ikke kan bety at landbrukspolitikken ikke må endres i takt med tiden, noe som også følger av at den politikk som har vært fulgt, ikke har gitt de ønskede resultater.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at jordbruksavtalen er basert på at landbrukets organisasjoner har en forhandlingsrett med staten om priser, tilskudd og andre forhold knyttet til produksjon og omsetning innenfor jordbruket. Disse medlemmer viser videre til at dette er en næringsavtale bl.a. om produktpriser det kan være mulig å oppnå i markedet.

Disse medlemmer viser til at stiftelsen KSL Matmerk har ansvar for ordninger og oppgaver som er viktige for å øke næringsutvikling på matområdet. Disse medlemmer har merket seg at stiftelsen i 2011 i større grad skal bidra til at varemottagerne følger opp avvik fra HMS-kravene i KSL med relevante sanksjoner, samt arbeide med å formidle bruk av HMS-standarden i KSL. Videre merker disse medlemmer seg at stiftelsen er blitt en viktig aktør i arbeidet med å utvikle og gjennomføre utviklingsprogram for norske matspesialiteter, som skal utvikle og formidle spisskompetanse innen markedsarbeid og tilgang til markedet.

Disse medlemmer viser videre til videreutviklingen av Verdiskapingsprogrammet for matproduksjon der det nå etableres et utviklingsprogram for matspesialiteter fra norsk landbruk. Disse medlemmer er tilfredse med at hovedformålet er å bidra til utvikling, produksjon, kommersialisering og salg av norske matspesialiteter.

Disse medlemmer mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer viser for øvrig til representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om oppsigelse av hovedavtalen for jordbruket, Dokument 8:118 S (2009–2010) og Fremskrittspartiets merknader til Innst. 444 S (2010–2011) om jordbruksoppgjøret 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig for dette medlem at bønder får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Dette medlem vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle familiebruk og gir mulighet for ulike samarbeidsformer. Dette medlem viser til merknader fra Kristelig Folkeparti i innstillingen til årets jordbruksoppgjør, jf. Innst. 444 S (2010–2011), hvor dette medlem blant annet foreslo å be regjeringen gjennom jordbruksoppgjøret legge til rette for at bøndenes inntekt får samme kronemessige utvikling som andre grupper i samfunnet.

Dette medlem viser til forslaget om å øke trygdeavgiften til 11,1 pst. mot en økning i jordbruksfradraget. Dette medlem vil påpeke at bønder med lave næringsinntekter ikke får utnyttet jordbruksfradraget fullt ut, noe som gir småbønder enda dårligere økonomi. Dette medlem viser til Innst. 2 S (2011–2012) hvor Kristelig Folkeparti gikk i mot forslaget om økningen i trygdeavgift for jordbruk og skogbruk.

Dette medlem vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Samtidig bør det satses på alternativ næringsutvikling, for å gi grunnlag for en mer robust og framtidsrettet landbruksproduksjon over hele landet. Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke støtten til «Inn på tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner. Dette medlem vil peke på at reiselivet er en viktig distriktsnæring og Kristelig Folkeparti foreslo også å styrke reiselivssatsingen under rammeområde 9 med 20 mill. kroner.

Dette medlem viser til at målene for økologisk produksjon langt fra er nådd. Regjeringen har som mål 15 pst. av produksjon og forbruk skal være økologisk innen 2020. Tall fra SLF viser at i 2010 var 4,7 pst. av jordbruksarealet godkjent økologisk. Ytterligere 1 pst. av arealet var under omlegging. Det ble omsatt økologiske varer for 1,2 mrd. kroner. Dette tilsvarer om lag 1,5 pst. av matvareomsetningen. Dette medlem vil påpeke at Norge ligger langt etter Danmark og Sverige hva angår satsing på økologisk mat, ettersom forbruket av økologisk mat er tre ganger så stort i Sverige og seks ganger så stort i Danmark. Dette medlem viser til at erfaringene fra disse landene har vist at det er behov for en aktiv politikk og støtte til konkrete tiltak for å lykkes med målsettinger knyttet til økologisk produksjon og forbruk av mat. Dette medlem vil påpeke at det er få eksempler på langvarige norske satsinger på slike tiltak. Tingvoll Økopark, som er knyttet til det nasjonale kompetansesentret Bioforsk Økologisk er et av få eksempler. Dette medlem mener det ikke er realistisk å nå en målsetting om 15 pst. uten sterke og mer målrettede virkemidler. Dette medlem viser til Innst. 444 S (2010–2011) hvor dette medlem ba regjeringen foreta en gjennomgang av virkemidlene til økologisk landbruk innen neste års jordbruksoppgjør.

Dette medlem er kjent med at praksisen knyttet til tildelingen av midler fra kommunale næringsfond er svært ulik, og at landbruksnæringen kommer dårlig ut i mange tilfeller. Videre er dette medlem kjent med at effekten av de kommunale næringsfondene skal evalueres i 2012. Dette medlem forventer at praksisen knyttet til likebehandling av næringer inngår som en viktig del av den nevnte evalueringen.

Post 50 Fondsavsetningar

Det er bevilget kr 1 038 653 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres et markedsbasert system for jordbrukets rammebetingelser. Disse medlemmer er av den formening at et slikt markedsbasert system forutsetter mindre reguleringer fra landbruks- og matforvaltningen som igjen vil medføre mindre overføringer av økonomiske virkemidler over statsbudsjettet grunnet et mer velfungerende marked for landbruksprodukter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 700 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 220 mill. kroner.

Post 70 Marknadsregulering, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 190 900 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det må etableres fri konkurranse for matvarer og vil derfor avvikle ordningen med administrerte priser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 73 Pristilskott, overslagsløyving

Det foreslås bevilget kr 2 290 100 000 på post 73.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at pristilskudd er feil ressursbruk og mener markedet må få fungere fritt og uavhengig av offentlig påvirkning gjennom økonomiske tilskuddsordninger, som igjen er med på å skape markedsfordeler for enkelte aktører i markedet på bekostning av andre.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 1 700 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 400 mill. kroner.

Post 74 Direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 8 351 319 000 på post 74.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at tilskudd basert på beliggenhet eller produksjonssektor er feil bruk av ressurser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 4 500 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 1 300 mill. kroner.

Post 77 Utviklingstiltak, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 233 526 000 på post 77.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at selektive tiltak gjennom tilskudd gir feil ressursbruk.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 150 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett for 2012 hvor det ble fremmet forslag om å redusere posten med 40 mill. kroner.

Post 78 Velferdsordningar, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 1 584 604 000 på post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil at velferdsgodene i landbruket i større grad må bli lik de som gjelder for andre næringsdrivende.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 500 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.14 Kap. 1151 Til gjennomføring av reindriftsavt-alen

Det foreslås bevilget kr 102 000 000 på kap. 1151.

Komiteen viser til at forhandlingene om reindriftsavtalen 2011/2012 ikke førte fram til avtale, da NRL valgte å bryte forhandlingene på bakgrunn av markedsregulerende tiltak.

Komiteen bemerker at det da, i samsvar med hovedavtalen for reindrifta og sluttprotokollen fra forhandlingene, er statens siste og reviderte tilbud som danner grunnlag for oppgjøret i 2011/2012.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at reindriftsavtalen, ved siden av reindriftsloven, er det viktigste virkemidlet for å følge opp målene og retningslinjene i reindriftspolitikken.

Flertallet viser til at markedssituasjonen for reinkjøtt har vært svært vanskelig siden høsten 2009, og at dette i første rekke gjaldt reineiere, slakteri og videreforedlingsbedrifter i Finnmark. Flertallet har merket seg at dette førte til iverksetting av en rekke ekstraordinære tiltak som har gjort at situasjonen nå er lettere, og ser positivt på dette.

Flertallet finner likevel grunn til å understreke betydningen av at reindrifta skal drives på en miljømessig og bærekraftig god måte, noe som er tilfelle i de fleste distrikter. Flertallet vil allikevel påpeke at dette forholdet er utfordret i noen områder og forutsetter at driften i disse områdene snarest får driftsforhold som er i tråd med god miljømessig og bærekraftig drift.

Flertallet ser med bekymring på de meget store regionale forskjellene i det økonomiske resultatet av reindrifta og ber departementet vie disse utfordringene betydelig oppmerksomhet i tida framover for å sette inn tilgjengelige og relevante virkemidler for å bedre resultatet der dette er mulig.

Flertallet har merket seg at mange reineiere nå viser stor vilje til å øke slaktuttaket sitt og anser det som en meget positiv utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det har vært problemer med avsetningen av reinkjøtt. Dette er forventet å bli bedre når man har fått innført alle bruksreglene slik at antallet dyr på beite blir i tråd med bærekraftskravet. Disse medlemmer vil tillegge at innføringen av bruksregler har tatt uforholdsmessig lang tid, og at en strammere styring fra departementet ville ha gjort at man unngikk noen av problemene som har preget næringa de siste år.

Disse medlemmer viser til at de mål og retningslinjer som ligger til grunn for reindriftsavtalen er trukket opp i St.meld. nr. 28 (1991–1992) og Innst. S. nr. 167 (1991–1992) samt de justeringer og momenter som er vektlagt ved Stortingets årlige behandling av reindriftsavtalen og statsbudsjettet. Disse medlemmer minner om at målsettingen, slik den er nedfelt i den nye reindriftsloven, er å skape en reindrift som har økologisk, økonomisk og kulturell bærekraft.

Disse medlemmer har videre merket seg at det er meget store regionale forskjeller når det gjelder det økonomiske resultatet av reindrifta og at reintallet ikke står i forhold til ressursgrunnlaget i noen områder. Disse medlemmer forutsetter at dette er noe regjeringen vier den største oppmerksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er prinsipielt betenkelig at enkeltnæringer forhandler egne rammevilkår direkte med staten og inngår avtaler med store økonomiske konsekvenser utenom den ordinære budsjettbehandlingen.

Disse medlemmer mener at de årlige vedtak om reindriftsnæringens rammebetingelser ikke er et lønnsoppgjør, men en fastsettelse av muligheter for å skape inntekter.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at forhandlingene kommer inn som en del av budsjettprosessen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 355 S (2010–2011) om reindriftsoppgjøret 2011/2012.

Post 51 Tilskott til Utviklings- og investeringsfondet

Det foreslås bevilget kr 32 800 000 på post 51.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets standpunkt om å avskaffe næringsavtaler og tilhørende støtteordninger for å få en overgang til drift på forretningsmessige vilkår.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 18 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 72 Tilskott til organisasjonsarbeid

Det foreslås bevilget kr 6 100 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om en deregulert reindriftsnæring uten næringsavtale, hvilket vil medføre mindre behov for slike tilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 2 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 75 Kostnadssenkande og direkte tilskott, kan overførast

Det foreslås bevilget kr 60 000 000 på post 75.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ordningene bidrar til utjevning av inntekter mellom driftsenheter. Disse medlemmer er av den formening at slike støtteordninger innebærer feil ressursbruk av offentlige midler og hindrer at reindriftsnæringen kan forholde seg til samt opptre i et fritt marked.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

4.4.15 Kap. 1152 post 70 (Nytt)

Post 70

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til forslag om nye rammebetingelser med produksjonsfrihet og bevilgningsreduksjoner som vil bety en omstilling innenfor landbruket. I tillegg til en deregulering av landbruket, foreslår disse medlemmer å innføre en økonomisk kompensasjonsordning i en overgangsperiode som skal fokusere på nyskaping og innovasjon innen landbruket.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 1 500 000 000 kroner til kompensasjonstiltak.

4.4.16 Kap. 1161 Statskog SF – forvaltningsdrift

Det foreslås bevilget kr 21 969 000 på kap. 1161.

Komiteen understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Komiteen er også positiv til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer. Flertallet legger til grunn at regjeringen vil bidra til å løse disse utfordringene i samråd med foretaket.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Statskog SF har en viktig rolle i å forvalte statens eiendommer på en miljøvennlig, areal- og ressursmessig tjenlig måte for samfunnet. Disse medlemmer er også positive til at Statskog SF ønsker å legge til rette for friluftsliv på foretakets areal.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er rimelig fornøyde med Statskog SF sin forvaltning av sine områder. Dette gjelder både i henhold til allemannsretten og friluftsloven. Det disse medlemmer ikke er like fornøyde med, er omfanget og tidsperspektivet med salg av deler av Statskog i forbindelse med norgeshistoriens største skogskjøp. I samband med Statskog SF sitt kjøp av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS, var det en forutsetning for videre salg av store områder nettopp for å styrke skognæringen. Dette skulle være spredte skogeiendommer i Sør og Midt-Norge og ble ytterligere utvidet med arealer i Nordland og Troms. Salget startet i september 2011 og noen eiendommer er solgt. Disse medlemmer er av den formening at et slikt salg bør kunne intensiveres og at salg av de siste eiendommer på Østlandet og i Midt-Norge innen 2017 er for lang tid. Et salg skal styrke Statskog SFs økonomi samt styrke næringsgrunnlaget for private aktører, kommuner og allmenninger. Derfor mener disse medlemmer at det burde være mulig å få gjennomført et slikt salg på mye kortere tid.

Disse medlemmer viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Disse medlemmer stilte seg kritisk til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid. Disse medlemmer mener at skatteregimet for skogeiendommer ble kraftig strammet inn i forbindelse med skattereformen 2004–2006, fordi mulighetene til å drive skogbruk som ren kapitalforvaltning ble avskåret. Gevinst ved realisasjon av skogeiendommer eiet gjennom enkeltpersonsforetak, blir etter dette beskattet etter den nye foretaksmodellen som personinntekt med toppskattsatser, dersom avkastning på virksomheten går ut over en skjermingsrente tilsvarende en normalavkastning fastsatt av departementet.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer mest optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer har merket seg at det er et generelt etterslep på vedlikehold av åpne bygninger som kan benyttes av allmennheten. Mange av disse ble tidligere benyttet til næringsvirksomhet, og bør holdes ved like av kulturelle årsaker. Statskog SF har også utfordringer med vedlikehold av damanlegg, boliger, stiger og bruer.

Disse medlemmer har større tro på at markedskreftene fungerer optimalt i et fritt marked.

Disse medlemmer erkjenner at konkurransevridende forhold som følger av konsesjonslovgivningen, må fjernes, og skatteregimet for skogeiendommer må endres.

Disse medlemmer forutsetter at Statskog SF tar større ansvar i forbindelse med forsknings- og utviklingstiltak i skogsnæringen.

Disse medlemmer mener at næringen selv må ta et større økonomisk ansvar for verdiskapings- og utviklingstiltak, noe som også vil gi større eierskap til de prosessene som iverksettes.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet å intensivere arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.»

Post 75 Oppsyn i statsallmenningar

Det foreslås bevilget kr 9 296 000 på post 75.

Komiteen mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Komiteen viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Komiteen viser til at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjelloppsynet har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet.

Komiteen mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Komiteen mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Fjellstyrene

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ha et Statens naturoppsyn (SNO) som skal ta vare på de nasjonale miljøverdiene og forebygge miljøkriminalitet. Statens naturoppsyn har også viktige oppgaver i forbindelse med rovviltforvaltningen, bl.a. bestandsregistrering og skadedokumentasjoner, og et overordnet ansvar for lakseoppsynet og Skjærgårdstjenesten. Ansvaret omfatter også uttak av skadedyr og kvotejakt. Disse medlemmer viser også til de tiltak som gjøres i naturvern- og kulturlandskapsområder med bl.a. tilrettelegging og skjøtsel for å ivareta naturmangfoldet.

Disse medlemmer viser til at fjellstyrene trenger langsiktige avtaler med SNO for å opprettholde en nødvendig bemanning og kompetanse. Det er også viktig for SNO å dra nytte av den lokale kunnskapen som fjellstyrene har. Ressurssløsing i form av dobbeltarbeid må unngås. Et godt samarbeid vil gi SNO lokal legitimitet. Disse medlemmer har merket seg at det pågår en gjennomgang av refusjonsordningen for fjellstyrene. Gjennomgangen skal finne fram til enkle og objektive kriterier for fordeling av midler.

Disse medlemmer mener det er viktig at oppgavene gjennom tjenestekjøp er mest mulig like fra år til år, slik at fjellstyrene kan bygge opp kompetanse for å kunne utføre oppgavene tilfredsstillende. Disse medlemmer mener at fjellstyrenes funksjoner er viktige og ser behovet for stabilitet i fjellstyrenes finansiering for å utvikle en stabil høg kompetanse på de tjenester som skal selges til SNO.

Disse medlemmer viser til Landbruks- og matdepartementet og Miljøverndepartementets avklaring i brev av 25. november 2010 om forholdet mellom Statens naturoppsyn (SNO) og fjellstyrene vedrørende naturoppsynsoppdrag. Disse medlemmer er tilfredse med denne avklaringen, som vil legge til rette for at det så snart som mulig inngås en avtale mellom Norges Fjellstyresamband og Statens naturoppsyn, og som kan danne rammene for et framtidsrettet samarbeid mellom partene.

4.4.17 Kap 1162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011). Flertallet er tilfreds med at Statskog SF har startet arronderingssalget av spredte skogteiger som Statskog SF eier i dag. Flertallet legger til grunn at inntektene fra arronderingssalget holdes utenfor utbyttegrunnlaget slik at disse i sin helhet kan benyttes til tilbakebetaling av det statlige lånet, som forutsatt ved Stortingets behandling av Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF og Innst. 153 S (2010–2011).

Flertallet har merket seg at departementet, som følge av kapitaløkningen i samband med Statskog SFs kjøp av selskap fra Orkla ASA, vil gjøre en ny vurdering av avkastnings- og utbyttekravene til foretaket, og legge denne vurdering fram for Stortinget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til Statskog SF sitt oppkjøp av Orkla sine skoger, Prop. 11 S (2010–2011).

Disse medlemmer stiller seg kritiske til oppkjøpet og mener at det ikke er en statlig oppgave å eie skog. Disse medlemmer er av den formening at skog på private aktørers hender gir den beste skogforvaltning over tid.

4.4.18 Kap. 5576 Sektoravgifter under Landbruks- og matdepartementet, jf. også Prop. 1 S (2011–2012) Skatte-, avgifts- og tollvedtak

Det foreslås bevilget kr 242 000 000 på kap. 5576.

Komiteen viser til at regjeringa foreslår å fjerne sektoravgiftene i matforvaltninga fra 1. januar 2012, jf. omtale i Prop. 126 S (2010–2011) og Prop. 1 LS (2010–2011) fra Finansdepartementet, noe som er meget positivt både for bøndene og matvareindustrien.

Post 70 Avgifter i matforvaltninga

Det foreslås bevilget kr 117 000 000 på post 70.

4.4.19 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 11 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 11.