2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner.

V

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

• 1. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 50,81 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 90,71 mill. euro.

• 3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksisterende eksportkredittordning, den såkalte 108-ordningen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige underskudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2012. Fullmakten har som forutsetning at:

• • a) Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2012 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rentevilkår og kredittider som OECD tillater. (Arrangement on Officially Supported Export Credits).

  • b) Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordningen må godkjennes av Nærings- og handelsdepartementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 200 mill. kroner.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om:

• 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.

• 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

XII

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000, å:

• 1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlig lån til egenkapital

• 2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån

• 3. godkjenne salg av et såkornfond

• 4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.

XIII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2012 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

2.2 Rammevedtak rammeområde 9

Ved Stortingets vedtak av 24. november 2011 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 fastsatt til kr 5 100 895 000. Dette er likt med framlegget fra regjeringen Stoltenberg II i Prop. 1 S (2011–2012).

2.3 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.3.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedmålet med regjeringens politikk er arbeid til alle. Målet med næringspolitikken er derfor å legge til rette for god verdiskaping, lønnsomme og konkurransedyktige bedrifter og framtidsretta arbeidsplasser over hele landet. Regjeringen vil fortsatt prioritere satsinger på områder der Norge har spesielle forutsetninger for å lykkes. De fem områdene energi, miljø, reiseliv, marin- og maritim sektor utgjør fundamentet i regjeringens aktive næringspolitikk, som bla innebærer en bred satsing på forskning og utvikling.

Den norske modellen har fungert godt. Flertallet viser til at de siste 20 årene, har veksten i verdiskapingen vært høyere i Norges fastlandsøkonomi enn i USA, og klart over veksten i OECD-området og i de nordiske landa. Mesteparten av veksten kan forklares med en god utvikling i produktiviteten. Denne utviklingen er understøttet av universelle, fellesfinansierte velferdsordninger, et høyt utdanningsnivå, god omstillingsevne, høy kvinnelig yrkesdeltakelse og et tett samarbeid med partene i arbeidslivet. Flertallet vil vektlegge dette som viktige byggesteiner som grunnlag for en positiv utvikling i næringspolitikken og for å trygge en fortsatt positiv utvikling i velferdsproduksjonen

Flertallet viser til at Norge i dag har den laveste ledigheten i Europa, men ser det som viktig at situasjonen i næringslivet nå følges særskilt nøye. Spesielt er det viktig å føre en politikk som bidrar til konkurransedyktige betingelser for den eksportrettede og konjunkturutsatte delen av norsk næringsliv. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen den 18. november 2011 varslet at den ville foreslå å opprette en eksportfinansieringsordning i statlig regi hvor formålet er å sikre et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud til norsk industri, jf. Prop. 34 S (2011–2012) og Prop. 42 S (2011–2012). Flertallet er meget tilfreds med dette og mener en statlig eksportfinansieringsordning vil være robust, pålitelig og kostnadseffektiv slik at den vil sikre norsk eksportindustri konkurransedyktige vilkår. Flertallet legger til grunn at en ny ordning bygger videre på høy servicegrad og fleksibilitet ovenfor industrien.

Flertallet viser til at mulighetene for å opprettholde og utvikle gode velferdsordninger henger sammen med en stor konkurranseutsatt eksportrettet sektor som bidrar til store eksportinntekter. Flertallet vil peke på betydningen av at den økonomiske politikken innrettes innenfor økonomiske ansvarlige rammer for best å kunne ivareta næringslivets konkurranseevne. Flertallet viser til at budsjettet er godt tilpasset dagens situasjon, og mener situasjonen fortsatt tilsier høy sysselsetting og lav ledighet.

Verden står overfor store klimautfordringer, og Stortinget har vedtatt ambisiøse klimamål. Dette skaper nye omstillingsbehov og nye muligheter for norsk industri. Norsk industri har gjennomgående moderne teknologi og høy miljøstandard, og har gode forutsetninger for å møte de nye utfordringene og de nye mulighetene på en offensiv måte. Det er viktig med relevante støtteordninger og et godt samarbeid mellom næringslivet og myndighetene for å møte klimautfordringene og videreutvikle en bærekraftig norsk industri.

Flertallet viser til at det nå er på plass en ordning for langsiktige kraftkontrakter til den kraftforedlende industri. Flertallet viser blant annet til at Norsk Industri på sin nettside 5. mai 2011 uttaler at det er med glede man konstaterer at stadig flere langsiktige kraftkontrakter kommer på plass. Flertallet vil understreke den betydning Statkraft har hatt og har i forhold til slike avtaler.

Flertallet har merket seg at Norsk Industri i sin konjunkturrapport for 2011 viser til nedgang i industriens investeringsomfang samtidig med at industriproduksjonen har gått noe ned etter finanskrisa. Flertallet mener det er grunn til å følge denne situasjonen særskilt nøye i tiden framover. Flertallet vil peke på betydningen av at investeringstakten i norsk industri holdes på et høyt nivå for å bedre produktiviteten i årene fremover. I den forbindelse vil flertallet vise til Innst. 370 S (2009–2010) hvor en samlet komité ovenfor Norsk Hydro ASA uttaler følgende:

«Fornyelse og utvikling av produksjonslinjer nasjonalt vil være av betydning for selskapets naturlige nasjonale tilknytning over tid. Komiteen forventer derfor at selskapet vektlegger dette området i sin tilnærming til fastsatt strategi.»

Flertallet legger til grunn at Norsk Hydro ASA følger opp de forventninger Stortinget har lagt til grunn for selskapet.

Flertallet vil understreke betydningen av at Norge skal være en attraktiv arena for framtidige industrielle investeringer. Flertallet vil i den forbindelse vise til at Regjeringen i Soria Moria-erklæringen slår fast at utslipp fra kraftintensiv industri skal reguleres innenfor EUs kvotesystem. Flertallet har merket seg at den vedtatte ordningen for langsiktige kraftkontrakter til industrien har hatt en svært positiv effekt. Flertallet vil understreke betydningen av at regjeringen følger utviklingen i Europa på dette området nøye, og eventuelt vurderer tiltak som sikrer konkurransekraft på linje med Europa.

Flertallet vil videre peke på betydningen av at norske industribedrifter som baserer sin produksjon på vannkraft samlet sett har lave CO2-utslipp pr. produsert enhet i forhold til mange sammenlignbare industribedrifter hvor produksjonen baseres på fossile energikilder. Kraftforedlende industribedrifter er viktige bedrifter og viser seg gode innen omstilling, miljø og teknologiutvikling. Flertallet vil derfor be regjeringen legge til rette for at disse virksomhetene, som er ledende innen kompetanse, arbeidsmiljø, innovasjon, klima og energieffektiv produksjon, kan videreutvikles med gode og konkurransedyktige rammebetingelser i Norge.

Flertallet viser til at strenge miljøkrav og samarbeid mellom myndigheter og norsk industri har bidratt til at bedriftene har satset på nye teknologiske løsninger som i dag fremstår som viktige konkurransefortrinn. En stadig sterkere global konkurranse utfordrer dette, og understreker behovet for en framtidsrettet industri- og næringspolitikk som sikrer norsk konkurranseevne. Flertallet viser i denne sammenheng til at norsk industri utfordres av industri som er etablert i lavkostland med en lavere miljøstandard.

Flertallet konstaterer at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning. Frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende år. Dette tallet ventes å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon med stort omstillingsbehov i industrien både på grunn av den usikre økonomiske situasjonen og de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig å støtte fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er et stort og voksende behov for virkemidler som kan bringe kompetanse og teknologi fra forskning til pilotstadiet og videre til industriell produksjon. Flertallet viser ellers til at det er etablert et programstyre for miljøteknologisatsingen, og ser fram til innspill fra programstyret om fremtidige behov.

Flertallet mener det er viktig å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell videreutvikling av denne.

Flertallet viser til at næringslivet i økende grad samarbeider i ulike former for nettverk, blant annet i program som NCE og ARENA. Dette bidrar til økt innovasjon og bedre konkurranseevne i det internasjonale markedet. Flertallet vil derfor be om at miljøteknologiordningen også kan gi støtte til nettverk av bedrifter.

Flertallet er opptatt av at naturressursene skal underlegges en god industriell utnyttelse i Norge til arbeidsplasser, verdiskaping og vekst i fremtidsrettede og miljømessig bærekraftige virksomheter, og at regjeringen jobber videre med å sikre konkurransedyktige rammebetingelser for å bidra til dette.

Flertallet ser det som et mål å styrke de kommersielle muligheter som mange gode ideer og forskningsresultater gir. I den forbindelse er det helt nødvendig med god tilgang på risikovillig kapital i alle deler av en utviklingsprosess fra idé til kommersiell produksjon. Flertallet vil derfor understreke betydningen av at de nye landsdekkende såkornfondene som regjeringen varslet i forbindelse med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap blir etablert så raskt som mulig og ber regjeringen følge dette opp for Stortinget på egnet måte.

Flertallet vil også understreke at det er i lavkonjunkturfasene det er viktig å legge til rette for omstilling og ny virksomhet som følge av en naturlig utvikling av lavkonjunkturfasen. Formålet er å fremme bedriftenes verdiskaping og konkurransekraft ved å være tidlig ute med å ta i bruk FoU som sikrer konkurransekraft, økt produksjon, økt innovasjonsgrad, restrukturering av driften eller tilrettelegging for helt ny produksjon.

Flertallet viser til at Norge med sin teknologiske og industrielle kompetanse vil kunne oppnå en sterk tiltrekningskraft på uttesting av ny teknologi ved etablering av fysisk infrastruktur for pilotering/testanlegg for industriutvikling. Formålet er å bedre muligheten for kommersialisering av forskningsresultater og de mange gode ideer som oppstår i bedriftene, og flertallet ber regjeringen vurdere dette.

Flertallet viser til at en av de nasjonale satsingsområdene der Norge har en spesiell forutsetning for å lykkes er innenfor reiseliv. Flertallet er derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi og mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien vektlegge en helhetlig og tydelig samordning av Norge som reiselivsdestinasjon. Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting og muligheter for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter må vies stor oppmerksomhet.

Flertallet viser til at regjeringen har tallfestet et mål for å redusere kostnadene bedriftene har med å følge opp alle krav fra myndighetene. Målet er at man innen utgangen av 2015 skal ha redusert belastningene på det norske næringslivet med 10 mrd. kroner. Om lag halvparten skal være oppnådd i nåværende stortingsperiode. Reduksjonsmålet er gyldig fra og med 1. januar inneværende år, og målet er et nettomål slik at både reduksjoner og økninger regnes med. Flertallet er svært tilfreds med at regjeringen har fastsatt et så ambisiøst mål for forenklinger og understreker at en innfrielse av dette målet vil ha stor betydning for næringslivet og evnen til framtidig verdiskapning.

Konkurranse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, viser til at konkurranse kan være et viktig virkemiddel for å nå målet om en god og rimelig vare – og tjenesteproduksjon, samtidig som det stimulerer til innovasjon og forbrukerrettet produktutvikling. Det gjør næringslivet mer konkurransedyktig. Flertallet understreker at konkurranse skal være et virkemiddel der dette virker effektivt, men at konkurranse er ikke et mål i seg selv. Flertallet ønsker å bygge på felleskapsløsninger og offentlig styring fremfor kommersialisering og privatisering innen viktige områder som helse, omsorg og utdanning.

Flertallet viser til at regelverket om offentlig anskaffelser og kravet til kunngjøring av offentlige kontrakter er viktig både for det offentlige og næringslivet. Dette er et regelverk som skal bidra til effektiv ressursbruk og økt verdiskaping i samfunnet, gjennom konkurranse. Det skal også bidra til at det offentlige kjøper riktig kvalitet til riktig pris. Flertallet har merket seg at det offentlige kjøper inn for nesten 400 mrd. kroner i året når vi inkluderer oljesektoren. Det er derfor viktig at det offentlige opptrer som en profesjonell og ryddig innkjøper, som følger relevante lover og regler. Offentlig sektor skal sørge for at alle potensielle leverandører har like muligheter til å få kontrakter med det offentlige. Flertallet er videre opptatt av at bedrifter som leverer inn offentlige anbud skal kunne gjøre det på en så enkel måte som mulig.

Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpene ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige hensyn ved anskaffelsen, og klausuler mot sosial dumping. Regelverket skal også bidra til å forebygge korrupsjon.

Ett viktig forhold for fagutdanningen i Norge er at bedrifter med god kompetanse blant de ansatte påtar seg den viktige rollen det er å være lærebedrift. Flertallet mener at de bedrifter som naturlig kan påta seg rollen som lærebedrift bør påta seg et slikt ansvar. Flertallet anser det som viktig at lærebedrifter generelt og bedrifter som tar inn lærlinger spesielt bør vurderes positivt i det offentlige innkjøpssystemet. Flertallet ber regjeringen vurdere hvordan dette kan gjennomføres. Flertallet forventer at staten gjennom sin virksomhet og styringssignaler til underliggende etater tar sitt ansvar ved at det stilles krav til at antall lærlingeplasser økes og at dette gjenspeiles i de eksisterende årlige rapporteringene.

Flertallet ser det også som viktig at offentlige anskaffelser kan medvirke til at leverandørmarkedet utvikler seg og til at det skapes nye løsninger som kan være bedre, billigere, mer effektive og mer miljøvennlige. Gjennom å kreve innovasjon i offentlige innkjøp kan det offentlige stimulere til et mer konkurransedyktig norsk næringsliv. Flertallet ser det som viktig at offentlig sektor benytter seg av det handlingsrommet som ligger i norsk og internasjonalt regelverk for å skape et marked for norsk næringsliv, blant annet innen helsesektoren, og for å legge til rette for at også små og mellomstore bedrifter kan delta i konkurranser om offentlige kontrakter.

Flertallet har videre merket seg at regjeringen vil styrke samarbeidet med ideelle organisasjoner innenfor helse- og omsorgssektoren. Målet er best mulige tjenester for innbyggerne i tillegg til mer forutsigbare rammebetingelser for leverandørene. Flertallet viser til at mange frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører. Med et økende behov for pleie – og omsorgstjenester – og økende krav til kvalitet og innhold – vil behovet for en samhandling med ideelle og frivillige organisasjoner være økende i årene som kommer.

Flertallet har merket seg at lov om offentlige anskaffelser gir grunnlag for å oppnå en god kombinasjon mellom velferdsproduksjonen i offentlig og frivillig sektor. Flertallet har merket seg at mange frivillige organisasjoner er viktige tjenesteleverandører, og at det er viktig at det offentlige kan nyttiggjøre seg av den kompetansen disse organisasjonene kan tilby. Flertallet ser det som viktig at staten benytter det handlingsrommet som ligger i EØS-reglene til å samarbeide med disse organisasjonene, i tråd med politiske føringer.

Flertallet har merket seg at regjeringen i Prop. 1 S (2011–2012) fra FAD varsler at det skal settes i verk en rekke tiltak, slik som utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav, utarbeidelse av veileder om handlingsrommet for anskaffelser av helse- og sosialtjenester og lengre kontraktsperioder der dette er hensiktsmessig.

2.3.2 Fremskrittspartiet

En næringspolitikk for morgendagens næringsliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens forslag til budsjett i liten grad tar inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer. Selv om Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående finanskrisen så er det dessverre slik at det ikke er grunn til å tro at dette vil kunne vedvare særlig lenger. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser nå en større pessimisme hva gjelder troen på en vekst i bedriftenes omsetning og økonomisk vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen av norsk næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen situasjon enn andre europeiske land grunn våre naturgitte forhold med stor olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid som gjør det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig. Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for å møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv. Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Det er derfor med en viss undring man kan lese av budsjettet at regjeringen nærmest har avvist at Norge kan rammes av den pågående krisen. Når regjeringen i sitt budsjettforslag endrer permitteringsreglene i negativ retning, ikke endrer formuesskatten eller forbedrer skattefunnordningen så sender dette et negativt signal til bedriftene. Når vi så i tillegg ser alle de problemer regjeringens manglende reservasjon mot EUs kapitalkravdirektiv medførte, så er det all mulig grunn til å stille spørsmål ved hvilken kurs regjeringen har tenkt å følge i tiden som kommer. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken. En ser ingenting igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører nærings- og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering i regjeringens forslag til budsjett for Nærings- og handelsdepartementet. Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag innenfor dette departementets område. Det legges opp til en betydelig vekst innenfor byråkratiet som øker langt utover den generelle lønns- og prisveksten for dette departementet. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor Nærings- og handelsdepartementets, Landbruks- og matdepartementets og Fiskeri- og kystdepartementets driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse medlemmer legger inn en effektivisering av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet i langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid. Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er viktig at man bruker ressursene best mulig og det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes arbeidsstyrke.

Forenklingstiltak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet til det videre forenklingsarbeidet i staten, følges dette ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig å opprette en internettside der en kan få råd og innspill, dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer har gjennom denne stortingsperioden fremmet en rekke forslag til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort monn både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved om hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere. Disse medlemmer foreslår en øremerket bevilgning på dette feltet slik at en kan få fortgang i forenklingsarbeidet.

Ungt entreprenørskap

Et av de områdene som virkelig har virket positivt de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de ønsker å få satt ut i livet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den formening at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Det man investerer i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan en kan kunne skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem fremtidige gründere som ønsker å skape noe.

Virkemiddelapparatet

Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet til det å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser ser det ut som om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet, enten det har en positiv effekt eller ikke, i påvente av den varslede evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært glade for at det nå vil komme en slik evaluering da dette er på høy tid. Det brukes svært mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon Norge mer er blitt et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy. Dette kommer tydelig til syne når man går inn og ser på hvilke bindinger som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad enn i dag legger vekt på selve ideen og dennes mulighet til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv. Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune, eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar idé men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital.

I denne tidlige innovasjonsfasen har mange behov for hjelp med å kunne få på plass tilstrekkelig med midler. Det er viktig at myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Disse medlemmer mener derfor at det er viktig at en prioriterer å tilføre mer såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått tom for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital, men følger ikke opp såkornfondene i tilstrekkelig grad.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett foreslo at det skulle tilføres ny såkornkapital inn i disse fondene.

Det vises til de gode erfaringene med Argentum fondsinvesteringer AS og fond-i-fondinvesteringer og en ser viktigheten av at disse videreutvikles gjennom flere nye fond. For å styrke risikokapitaltilgangen til norsk næringsliv, fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentum-modellen med fond-i-fond-investeringer til tre nye fond.»

Forskning og utvikling (FoU)

Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være konkurransedyktig i fremtiden er det helt avgjørende at det blir satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn, og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning og utvikling. Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en fremtidig konkurranse i stedet for å måtte sende hele beløpet inn til staten som skatt eller avgift, for så å igjen måtte søke om statlige midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget effektive.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative budsjett der det ble foreslått å øke bevilgningen til BIA samt at man fremmet forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.

Sysselsetting av sjøfolk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen reduserer bevilgninger på dette feltet som en følge av at antallet sjøfolk innenfor denne ordningen er gått ned det siste året. Ifølge tall fra Maritimt Forum som ble lagt frem under næringskomiteens høring til statsbudsjettet 2012,så gikk antallet sjøfolk under ordningen ned med 7 pst. bare i perioden 2009–2010. Dette er meget urovekkende, men ikke overraskende utvikling all den tid at denne refusjonsordningen stadig svekkes sett i forhold til de land vi konkurrerer med når det gjelder skipsfarten. Når vi i Norge har innført et system der det som omtales som en «nettolønnsordning» har et øvre tak på 198 000 kroner, så er det ingen nettolønnsordning, men en refusjonsordning. Dette taket har heller ikke vært justert siden 2008, og foreslås heller ikke justert for neste år. Dette medfører at denne ordningen blir ytterligere svekket. Stortinget har til behandling et representantforslag fra medlemmer fra Fremskrittspartiet om å innføre en lovfestet nettolønnsordning for sjøfolk, i tråd med det en blant annet har i Danmark, slik at de norske sjøfolkene ikke kommer vesentlig dårligere ut enn sine kolleger. Inntil dette blir vedtatt foreslår disse medlemmer at taket i nettolønnsordningen heves tilsvarende som den gjennomsnittlige lønnsveksten på land slik at ordningen ikke taper seg i forhold til andre lands ordninger.

Reiseliv

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av den negative økonomiske utviklingen vi ser innenfor en rekke europeiske land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra. Når vi i Norge har en betydelig økning i utgiftene knyttet til sykefravær og lønnsutbetalinger, samtidig med at antallet arbeidsledige i en rekke land øker, så sier det seg selv at en vil kunne får en betydelig utfordring med å opprettholde vår posisjon som en stor reiselivsnasjon.

Disse medlemmer mener at det er et behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett, og viser til at Fremskrittspartiet foreslår dette i sitt alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

Små og mellomstore bedrifter

Norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en gründer har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé og derigjennom skape nye arbeidsplasser, økt verdiskaping og sysselsetting. Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap der også eier er nødt til å bidra i produksjonen for å kunne gå med et overskudd. Det er nettopp denne typen bedrifter som virkelig rammes av et skjemavelde og krav til innrapporteringer som er så stort at det truer bedriftenes eksistens.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at de små og mellomstore bedriftene er så viktige at man har fremmet forslag om en egen stortingsmelding om dette feltet for nettopp å kunne diskutere hvordan vi som storting kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for denne typen bedrifter, jf. Dokument 8:50 S (2009–2010).

Avsluttende merknad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012).

2.3.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. For disse medlemmer er det et avgjørende næringspolitisk perspektiv, ved siden av at næringspolitikk handler om frihet til å skape og mulighet til å trygge jobber, verdier og ideer for seg selv og egne ansatte. Den norske velferdsstaten er tuftet på verdier skapt i privat sektor, og når regjeringen Stoltenberg heller ikke i statsbudsjettet for 2012 har en klar strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes, mener disse medlemmer dette er en trussel for vår velferdsmodell. Allerede i 2020 vil det være så mange pensjonister her i landet at utgiftene vil være større enn både skatteinntekter og avkastningen fra Statens pensjonsfond utland. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk i fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse medlemmer finner grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon i sin høringsuttalelse til statsbudsjettet 2012 uttaler at:

«Budsjettets hovedsvakhet er at vekstfremmende tiltak ikke er tilstrekkelig prioritert. Veksten i sysselsettingen i privat sektor i Norge er svak, og trues av den internasjonale utviklingen.»

Disse medlemmer viser til at veksten i sysselsettingen skjer i offentlig sektor, mens privat sektor taper arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at norsk produktivitet er i motbakke. En rapport som hovedorganisasjonen Virke har utarbeidet viser at norsk økonomi nå opplever en historisk lav produktivitetsvekst. Regjeringen har lagt til grunn en årlig produktivitetsvekst på 2 pst. frem til 2060. I Mandag Morgen nr. 34 2011 sies dette slik: «Norsk produktivitet vil kun vokse med 1 prosent i 2011 – det er ikke nok til å trygge velferden.»

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og fremst svikter i statsbudsjettet 2012. Med statsbudsjettet 2012 gjør regjeringen Norge enda mer avhengig av oljeinntektene. Disse medlemmer mener at fremfor å gjøre Norge mer avhengig av oljeinntektene, er det behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft i internasjonale markeder preget av uro. Rent konkret vil disse medlemmer vise til at dette betyr at det må satses på næringsrettede forsknings- og innovasjonsfremmende tiltak som Skattefunn, BIA, såkornfond og generelle vekstfremmende skattelettelser. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst. 2 S (2011–2012).

Industri

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig berørt av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Selv om den pågående finanskrisen ikke har slått inn for fullt i norsk industri, mener disse medlemmer at vi ikke kan ha en tilbakelent holdning overfor denne delen av norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser, og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at vårt kostnadsnivå ligger nær 50 pst. over våre handelspartneres, noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil særlig styrke industriens konkurransekraft gjennom en senking av formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.

Disse medlemmer har registrert at regjeringen har foreslått å endre reglene for permittering tilbake til det de var før finanskrisen i 2008–2009, som implisitt tilsier at regjeringen mener norsk økonomi er tilbake til det normale. Disse medlemmer vil understreke at det kan bli nødvendig å innføre unntaksreglene på nytt dersom det viser seg at verden går inn i en ny, alvorlig nedgangsperiode, hvor særlig norsk industri vil være utsatt. Disse medlemmer har merket seg at endringene i regelverket i 2009 burde ha kommet på et tidligere tidspunkt, da det allerede høsten 2008 ble klart at verdensøkonomien var i ferd med å gå inn i en svært betydelig lavkonjunktur. Disse medlemmer støtter derfor forslaget under den forutsetning at regjeringen vil agere raskere enn i 2008–2009 dersom økonomien igjen skulle forverre seg.

Maritim næring og eksportindustri

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at med nærmere 100 000 ansatte og en årlig verdiskaping på mer enn 132 mrd. kroner, er maritim næring Norges nest største internasjonale næring etter olje og gass. Disse medlemmer reagerer på at regjeringen i årets statsbudsjett sier at den vil tilby eksportnæringen gode låne- og garantiordninger, samtidig som regjeringen unnlater å omtale den svært krevende situasjonen Eksportfinans er oppe i som følge av at regjeringen mener regelverket må endres som følge av et EU-direktiv. En slik regelverksendring vil redusere Eksportfinans' muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring fra nærmere 7 mrd. kroner i dag til 1,3 mrd. kroner til samme kunde.

Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg 18. november 2011 la frem forslag om å erstatte dagens eksportfinansieringsordning med en ordning i statlig regi, jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering. Disse medlemmer viser til at det var i siste time at regjeringen la frem en løsning for eksportindustrien, og så desperat som situasjonen var nå for enkelte bedrifter ønsket Høyre avklaringen velkommen. Disse medlemmer har registrert at regjeringen med statsminister Stoltenberg i eksportfinanssaken utøver selvros og taler om høy beredskap i denne saken. Sannheten er at regjeringen dro bena etter seg i denne saken. Regjeringens orienteringer til Stortinget har i beste fall vært mangelfulle. Den usikkerhet regjeringen ved sin håndtering skapte lot Eksportfinans bli nedgradert og skapte usikkerhet om milliardkontrakter og tusenvis av arbeidsplasser langs hele kysten. Per 15. november 2011 måtte Eksportfinans stenge finansiering for sine 8–10 største kunder ifølge Norsk Industri, og da den statlige ordningen ble lansert uttalte Norsk Industri at det er flaks hvis kontrakter ikke har gått tapt.

Disse medlemmer viser til at Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité har stilt spørsmål til saken. Disse medlemmer viser til at Høyre har ment at handlingsrommet for å få unntak fra EUs kapitaldekningsdirektiv har vært større enn det regjeringen først har gitt uttrykk for, noe som under sakens gang ble understøttet av to uavhengige juridiske utredninger utarbeidet på vegne av Norsk Industri og Rederiforbundet.

Disse medlemmer vil understreke at forslaget fra regjeringen er et forslag til en overgangsordning før overgangsordningen til den permanente ordningen, og forslaget er lite konkretisert. Det gjenstår å se hvordan ordningen står seg i forhold til EU-regelverk om ulovlig statstøtte og om det blir langvarige prosesser rundt det. Høyre hilste imidlertid den etterlengtede avklaringen av næringslivets eksportfinansiering velkommen. At disse medlemmer mener regjeringen burde forsøkt å sikre den velfungerende ordning vi hadde, fremfor å bruke 30–70 mrd. kroner på en statlig ordning, betyr ikke at disse medlemmer ikke vil gi sin støtte til eksportordninger som kan redde de truede arbeidsplassene særlig langs kysten. Imidlertid var disse medlemmer tydelige på at når det var regjeringens hensikt å konstruere en helstatlig løsning burde denne kommet langt tidligere slik at mye uvisshet for næringslivet kunne vært unngått.

Disse medlemmer forutsetter at den ordning som kommer på plass er like god som ordningen vi har hatt, og at den kompetansen som er opparbeidet i Eksportfinans ikke går tapt. Det vises for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 34 S (2011–2012) og Høyres merknader i den forbindelse.

Disse medlemmer viser til at regjeringen burde informert styret i Eksportfinans atskillig tidligere enn en time før den statlige løsningen ble lansert. Det var en uprofesjonell håndtering og har bidratt til at det var for dårlig oversikt over konsekvensene av den løsningen som ble lasert. Dette bidro til internasjonal usikkerhet om statens vilje til å slutte helhetlig opp om selskapets ansvar, og medførte nye nedgraderinger. Disse medlemmer viser til at den manglende dialog med Eksportfinans på forhånd også har bidratt til at det måtte fremmes en tilleggsproposisjon til Stortinget om flere forhold som var uavklart i Prop. 34 S (2011–2012) Disse medlemmer henviser til sine merknader til tilleggsproposisjonen Prop. 42 S (2011–2012).

Næringsrettet forskning og utvikling

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning. Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at Høyre mener vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft skapes utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke første gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår hvor viktig forskning er for Norges fremtid. Disse medlemmer viser til Forskningsrådets høringsuttalelse til statsbudsjettet 2012, hvor det fremheves at:

«I forslag til statsbudsjett 2012 ønsker regjeringen å gi forskningssektoren et løft, men setter ikke Forskningsrådet i stand til å styrke norsk næringsliv utover Rådets nåværende aktivitet.»

Disse medlemmer viser til at Høyre vil videreføre forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte mer.

Innovasjon og entreprenørskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at næringslivets muligheter til innovasjon og entreprenørskap henger nært sammen med spørsmålet om næringsrettet forskning og utvikling. Samtidig er et godt offentlig virkemiddelapparat av stor betydning. Disse medlemmer viser til at Nærings- og handelsministeren i svar på budsjettspørsmål fra Høyres finansfraksjon varslet at en sak vil bli fremlagt for Stortinget om SIVA og Innovasjon Norge i løpet av våren 2012. Disse medlemmer mener det er viktig at de svakheter som ble påpekt i evalueringene blir håndtert på en god måte, og ser frem til å få saken til behandling som varslet.

Små og mellomstore bedrifter

Små og mellomstore bedrifter er ryggraden i norsk næringsliv, og komiteens medlemmer fra Høyre undres derfor over at denne delen av norsk næringsliv ignoreres av Stoltenbergs regjering. Disse medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som regjeringen Stoltenberg avviser av ideologiske årsaker. Særlig for mange små og familieeide bedrifter i distriktene er formuesskatten og arveavgiften tyngende. Disse medlemmer viser til at Høyres kritikk av formuesskatten, som innebærer at bedrifter tappes for egenkapital, får større og større tilslutning. I forkant av fremleggelsen av årets statsbudsjett viste også LO-leder Roar Flåthen til formuesskattens negative sider, og uttalte blant annet til Dagens næringsliv at «Problemstillingen er at dette hindrer investeringer i Norge og satsinger på norsk industri». Disse medlemmer mener det er skuffende at regjeringen avviser LO-lederens invitasjon om å gjennomgå formuesskatten, men at det også kan tyde på at det i regjeringen er mangel på innsikt i utfordringene norske bedrifter daglig står overfor.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen etter flere års brutte løfter, konkretiserte sitt mål for forenkling. Dette skjedde i valgkampen 2011, da statsråd Trond Giske lovet 10 mrd. kroner i reduserte kostnader knyttet til det såkalte skjemaveldet. Disse medlemmer forventer at regjeringen raskt følger opp med konkrete forslag til forenklinger. Dette er av stor betydning for særlig små og mellomstore bedrifter. Men disse medlemmer vil understreke at det også er av betydning for samfunnsøkonomien. Som svar på budsjettspørsmål 465 fra Høyre om provenyeffekten av å redusere næringslivets administrative kostnader, svarte finansdepartementet at en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 5 pst. vil øke skatteinntektene med om lag 340 mill. kroner påløpt i 2012, en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 15 pst. vil med disse forutsetningene øke skatteinntektene med om lag 1,0 mrd. kroner i 2012, mens en reduksjon i næringslivets administrative kostnader på 25 pst. med disse forutsetningene vil øke skatteinntektene med om lag 1,7 mrd. kroner i 2012.

Statlig eierskap

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at eierskapsmeldingen som ble fremlagt i april i år ikke svarte til Høyres forventninger om en strategi for en reduksjon av det statlige eierskapet i norsk næringsliv, for å styrke det norske private eierskapet, som svekkes på bekostning av utenlandsk og statlig eierskap. Disse medlemmer er forundret over at regjeringen ikke tar inn over seg hvor avhengig landets fremtidige velferd er av at vi kan opprettholde og skape nye miljøer – små og store – som kan bidra med ideer, kunnskap og skatteinntekter i fremtiden.

Konkurransepolitikk

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre er opptatt av at det skal være et sterkt og selvstendig tilsyn med konkurransen i norsk næringsliv og norsk økonomi. Høyre mener også det er viktig med et effektivt tilsyn for offentlige anskaffelser. Disse medlemmer viser til at Høyre ved de senere års budsjetter har funnet grunn til å øke bevilgningene til Konkurransetilsynet og KOFA, noe som også er tilfelle for statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer viser for øvrig til Høyres forslag og merknader i forbindelse med behandlingen av Representantforslag 151 S (2010–2011) og Representantforslag 136 S (2010–2011).

Oppsummering

2.3.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti derfor ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring i forhold til å sikre en langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter.

Dette medlem mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti, i sitt alternative budsjett, å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Kristelig Folkeparti foreslo derfor, i sitt alternative budsjett, å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel om lag 800 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Dette medlem vil påpeke at møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser. Derfor foreslo Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.

Kristelig Folkeparti styrket dessuten oppfølgingsarbeidet av sykefraværet, i sitt alternative budsjett, og ga selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie – og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.

Dette medlem viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det også ble foreslått å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i refusjonsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.

Dette medlem vil understreke behovet for å få til en løsning når det gjelder innføringen av EUs kapitaldekningsdirektiv (Direktiv 2006/48/EF). Ett av elementene i det endrede direktivet vil redusere Eksportfinans’ muligheter til å yte langsiktig finansiering til norsk eksportnæring mot bankgaranti. Eksportfinans har kun fått et midlertidig unntak fra de nye reglene. Dette medlem viser til at det er 17 EU-land som har unntak fra direktivet i dag, jf. direktivets artikkel 2. For eksempel har Danmark gitt unntak fra direktivet for Danmarks Skibskredit.

Dette medlem forventer at regjeringen gir arbeidet med å sikre norsk eksportindustri en permanent og god løsning høyeste prioritet.

2.3.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2011–2012) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.4 Komiteens merknader til de enkelte budsjettka-pitlene under rammeområde 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2011–2012) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.4.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handels-departementet

Det foreslås bevilget kr 288 788 000 på kap. 900 og kr 105 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil vise til den bekymring mange i næringslivet nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser i antallet industriarbeidsplasser. Dette skjer som en konsekvens av manglende lønnsomhet ved å produsere i Norge sett i forhold til det det vil koste å produsere i en del andre land som har betydelig lavere arbeidskostnader enn vi har i Norge. Et slikt skille vil det alltid være mellom norske arbeidskostnader og de aller fleste andre land grunnet vår velferdsoppbygging og høye levestandard. Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på, er de naturgitte fordelene vi har knyttet til olje- og gassfeltet, vannkraft og en relativt høyt utdannet befolkning. Det handler med andre ord om å kunne utnytte de fortrinn man måtte ha på en best mulig måte. Disse medlemmer er av den mening at dersom vi skal forhindre en ytterligere nedbygging av norsk industri må man sørge for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv enn det som er tilfelle i dag. Det dreier seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena) slik at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden. Det er på de teknologiske løsningene og effektive produksjonsprosesser vi kan konkurrere med lavkostland, ikke på lønninger. Man må videre fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at en viser at man ønsker å satse på det lokale og norske eierskapet i et lengre perspektiv der en ikke blir straffet dersom man er norsk eier, kontra utlendinger som ikke betaler formuesskatt. Vi ser dessverre også svært ulike signaler fra regjeringen når det gjelder det å kunne ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn til å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene til rette for Alcoa i Finmark. Vi ser også nå meget faretruende signaler knyttet til at den finanskrisen vi ser pågår i Europa etter all sannsynlighet på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse medlemmer mener det er på høy tid å diskutere rammevilkårene for norsk industri i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi gjør gjennom å behandle enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at en i stedet for å legge forholdene til rette i forkant før en eventuell krise oppstår, i stedet velger å komme med såkalte redningspakker i ettertid. Disse medlemmer har gitt sin tilslutning til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært helt nødvendig, og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å ta en bredere diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for norsk industri og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet av 2012.»

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 185 588 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige besparelser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er rom for å gjøre det store byråkratiet i Norge mer effektivt, og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012), der Høyre reduserte bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter, (kan overføre-s)

Det foreslås bevilget kr 68 100 000 på post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé, produkter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 73 Ungt Entreprenørskap, (kan overføre-s)

Det foreslås bevilget kr 12 000 000 på post 73.

Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at entreprenørskap i opplæringen arbeider bevisst for å inkludere jenter bl.a. gjennom programmet «Jenter i ledelse».

Flertallet støtter en økning i bevilgningen til Ungt Entrepenørskap på 1 mill. kroner, til 12 mill. kroner over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett. Flertallet er også kjent med at det gis tilskudd fra Kommunal- og regionaldepartementet og Kunnskapsdepartementet til Ungt Entreprenørskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv. Disse medlemmer registrerer imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og verdiskaping på sikt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 8 000 000 kroner ut over regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sitt alternative budsjett med forslag om en økning av bevilgningen med 5 mill. kroner for 2012.

2.4.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industri-elle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 216 200 000 på kap. 901 post 1 og kr 52 700 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerer nå 245 årsverk pr. 1. mars 2011 mot 241 årsverk pr. 1. mars 2010. Komiteen registrerer at det for 2012 er fastsatt to hovedmål for etaten:

• 1. Behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid.

• 2. Bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Komiteen er kjent med at overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse og innovasjonsevnen i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Komiteen er tilfreds med at Patentstyret skal ha særlig fokus på små og mellomstore bedrifter.

Komiteen merker seg at Patentstyrets organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler i dag er regulert i en lov som er over 100 år gammel og at det er behov for en omfattende modernisering selv om det underveis har vært visse endringer. Komiteen registrerer at det har vært justeringer på nivået på ulike avgifter og gebyrer og at disse er i tråd med gjeldende regelverk som trådte i kraft 1. januar 2011. Komiteen merker seg at det foreslås en fullmakt for Patentstyret til å kunne overskride driftsbevilgninger mot tilsvarende merinntekter. Komiteen mener det må være et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at man også med dette budsjettet er langt fra å gå i balanse og viser til målsettingen om at driften skal være selvfinansierende.

2.4.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 106 900 000 på kap. 902 og kr 71 000 000 på kap. 3902.

Komiteen registrerer at Justervesenet disponerte 85 årsverk pr. 1. mars 2011 mot 84 årsverk pr. 1. mars 2010. Etaten har hovedkontor på Kjeller samt fem distriktskontorer i Tromsø, Trondheim, Bergen og Stavanger. Komiteen merker seg at etaten har kapasitetsproblemer når det gjelder kontorplass, men at det er mulig å utvide dagens bygg på eksisterende tomteareal.

Komiteen ser at antall tilsyn er økende slik som tilsyn med måleinstrumenter på bensinpumper, butikkvekter og andre automatiske vekter. Av 34 000 kontrollerte, var 1 500 ikke godkjente, noe som tilsvarer 4,4 pst. Komiteen er tilfreds med at antall måleredskaper som ikke er godkjente, er synkende. Komiteen merker seg at innen 2012 skal alle taxier (ca. 7 700) ha installert nye taksametre som oppfyller kravene i den nye forskriften. Justervesenet skal også prioritere arbeidet som tilsynsorgan for edelmetallkontroller. Komiteen påpeker at Justervesenet skal sikre lovens krav om at det nasjonale behovet for referanser for måleenheter skal være dekket. Komiteen registrerer at det foreslås at bevilgningen kan overskrides mot tilsvarende merinntekter under kap. 3902 postene 1 og 3.

Komiteen merker seg at det er fastsatt tre hovedmål for Justervesenets virksomhet for 2012. Dette er å sørge for forsvarlig regelverksforvaltning, tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, hvor Fremskrittspartiet reduserte posten med kr 10 000 000.

2.4.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 34 200 000 på kap. 903 og kr 27 500 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen, og at Norsk Akkreditering har som målsetning å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

2.4.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysund-registrene

Det foreslås bevilget kr 478 400 000 på kap. 904 og kr 495 200 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets opp-gave-belastning.

Komiteen viser til at pga. auka arbeidsmengde vedrørande blant anna bortfall av revisjonsplikt vart Brønnøysundregistra tilført ekstra midlar i revidert budsjett 2011 på 6,5 mill. kroner, noko komiteen støtta. Komiteen er kjend med at ekstrakostnader i samband med omlegginga av aksjeloven vil ein komme attende til i revidert statsbudsjett 2012. Men det vert forutsett at dei endra kostnadane vert dekka via justering av gebyra. Komiteen vil peike på at Altinn er eit viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil også peike på at det er eit riktig grep at Altinn også har fått brukarguide, forklaring av regelverk og dokumentmalar for etablerarar og næringsdrivande frå 31. oktober 2011. Dette var tidlegare Bedin, som no er integrert i Altinn. Komiteen ser på dette som nok eit positivt forenklingsgrep.

Komiteen er opptatt av at Altinn II kan innførast så raskt som mogeleg. Komiteen vil særlig peike på behovet for raskt å få realisert dei mogelegheiter for forenkling som ligg i at all rapportering frå næringslivet kan skje elektronisk, og at dobbeltrapportering i størst mulig grad vert avgrensa.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer allikevel at registrene har store utfordringer, ettersom mange ikke fikk levert selvangivelsen i mars 2011. Nettportalen Altinn driftes fra Brønnøysund. Disse medlemmer forventer at en nettløsning skal kunne håndtere naturlige svingninger i systemet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 311 200 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre forutsetter at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere post 1 med 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2012.»

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 167 200 000 på post 22.

2.4.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 240 500 000 på kap. 905 og kr 71 500 000 på kap. 3905.

Forretningsideen til NGU er «Geologi for samfunnet». NGU har følgjende hovudformål:

• Berekraftig verdiskaping frå geologiske resursar

• Auka bruk av geofagleg kunnskap i arealplanlegging og utbygging

• Betre kunnskap om oppbygging av landet og om geologiske prosessar

• Effektiv forvaltning og formidling av geologiske data og kunnskap

Komiteen er nøgd med at det femårige programmet med geofysiske målingar frå fly og helikopter i Nord-Noreg skal vidareførast, og at det blir løyvd 25 mill. kroner til dette over neste års budsjett. Komiteen viser til at formålet er å få fram geofysiske og geologiske grunnlagsdata som ein nødvendig basis for industrien for påvising og utvikling av nye førekomstar. Komiteen viser til at programmet inngår i satsinga «Nye byggesteiner i nord», og vil stimulere til auka prospektering i områda. Dette aukar moglegheitene for å finne nye drivverdige førekomstar, og dermed grunnlag for næringsutvikling og verdiskaping.

I forbindelse med utarbeiding av ein mineralstrategi og satsing på mineralnæringa i åra framover må dette skje innafor rammene av miljø- og berekraftprinsipp.

Komiteen merkar seg også at grunnvassdatabasen skal bli utvikla vidare. Grunnvatn er ein viktig naturressurs som må sikrast for framtida.

Komiteen merkar seg vidare at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk Sjø skal vidareføre Mareano-programmet. I revidert nasjonalbudsjett for 2011 blei det gitt auka rammer for kartlegging i tidlegare omstridde område i Barentshavet. Løyvingane til Mareano-programmet blir foreslått auka med 36 mill. kroner i 2012 i høve til saldert budsjett for 2011. Samla ramme for 2012 blir på 88,4 mill. kroner, og av dei går 26,47 mill. kroner over NGU sitt budsjett. Komiteen merkar seg at kartlegginga skal vidareførast etter faglege kriterium utvikla i samarbeid mellom Miljøverndepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Olje- og energidepartementet.

Komiteen konstaterer at NGU vil fortsetje utviklinga www.ngu.no for å gjere geofaglege data tilgjengelege for ulike brukargrupper. Komiteen ser positivt på at forskingsdata blir gjort offentleg tilgjengelege.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at bergindustrien er en næring med stort potensial, og viser i denne sammenhengen til Høyres forslag om tiltak for bergindustrien (Dokument 8:153 S (2010–2011)), hvor blant annet behovet for ytterligere kartlegging er fremhevet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 169 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet øker denne posten grunnet ønsket om en større satsing på kartlegging av mineralressurser ikke bare i Nord-Norge, men hvor dette kan være aktuelt i resten av landet, nettopp for å styrke næringsgrunnlaget i ellers svake distrikter. I tillegg ønsker disse medlemmer at kartleggingen også skal omfatte Svalbard.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.4.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 88 700 000 på kap. 906 og kr 700 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning sin virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes til det beste for samfunnet.

Komiteen viser til at bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i svalbardbudsjettet.

Komiteen har videre merket seg etatens fire hovedmål for den utadrettede virksomheten, og er enig i at det må legges stor vekt på betydningen av god måloppnåelse av disse.

Komiteen har merket seg at det også i 2010 har vært en nedgang i antall mutingssøknader, fra 821 søknader i 2009 til 235 søknader i 2010, noe som bl.a. har sin årsak i mindre tilgang til risikokapital og redusert global mineralleting. Komiteen har videre merket seg at det ble behandlet 48 søknader om undersøkelsesrett i Finnmark i 2010, mot 69 i 2009, og at det er behandlet en søknad om utvinningsrett (utmål) i fylket. Komiteen har merket seg at det ikke lengre er høring på søknader om undersøkelsesrett, og at dette forenkler saksbehandlingen.

Komiteen viser til at Direktoratet for mineralforvaltning har fullmakt på vegne av Nærings- og handelsdepartementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten. Komiteen understreker at det er viktig at denne forvaltningen skjer på en fremtidsrettet måte og i nær dialog med lokale/regionale myndigheter.

Komiteen har merket seg at Direktoratet for mineralforvaltning viser til at det fullskala våtmarksanlegget for rensing og utfelling av tungt metall på Røros fungerer som forventet, og at målingene viser reduksjon av metalltransporten i Orva sammenlignet med tidligere målinger.

Videre viser komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, til at regjeringen avventer beslutning i Klima- og forurensingsdirektoratet når det gjelder hvilke tiltak som skal iverksettes i Folldal og Sulitjelma.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har varslet at det skal lages en nasjonal strategi for mineral- og bergnæringen, noe dette flertallet er tilfreds med. Dette flertallet er videre kjent med de utfordringene næringen står overfor når det gjelder tilgang på kompetent arbeidskraft og ber regjeringen ha fokus bl.a. på dette i sitt arbeid med strategien, samt at det blir lagt vekt på å utnytte de mineralske ressursene til verdiskaping på en bærekraftig og miljømessig god måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen omsider har varslet en nasjonal strategi for mineral- og bergnæringen og ser positivt på det. Disse medlemmer mener det er viktig å konkretisere mest mulig i denne strategien og viser i den forbindelse til representantforslag fra medlemmene fra Høyre, Dokument 8:153 S (2010–2011), hvor det er pekt på en rekke viktige tiltak som nasjonal kartlegging, ansvaret for konsekvensutredninger og virkninger av skattesystemet på bergindustrien.

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 500 000 på post 30.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte relatert til driften.

Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma, har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.

Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for forurensingen som staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding av egen forurensing i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen av ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma samfunnet en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, legge frem en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm kan starte.»

Post 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 61 400 000 på post 31.

Komiteen viser til regjeringens forslag til bevilgning til de forurensingsbegrensende tiltakene på Løkken Verk, på 61,4 mill. kroner, og til fullmakten til å pådra staten forpliktelser ut over budsjettåret på inntil 190 mill. kroner. Komiteen støtter dette.

2.4.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at denne regjeringen har lagt stabile rammevilkår for den maritime næringen. I 2007 ble for første gang en maritim strategi «stø kurs» lagt. Den var et viktig bidrag til å støtte opp under videre vekst og utvikling av de norske maritime næringene.

Flertallet viser til at tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk (nettolønnsordningen), er et viktig tiltak som regjeringen har satset på, knyttet til den maritime næringen.

Nettolønnsordningen har fra 2007 har blitt gjort gjeldende for all konkurranseutsatt fart i NOR, og sikkerhetsbemanningen på Hurtigruta. Dette har gitt stabilitet og vært et bidrag til en satsing på rekruttering og opplærling av norsk mannskap.

Flertallet viser til at regjeringen også viderefører denne tilskuddordningen i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår at gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk videreføres med de samme kriterier i 2012 som for inneværende år. De kriterier som er gjeldende for ordningen er at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen som er innbetalt i inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet og det er i budsjettet for 2012 foreslått å avsette 1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er en reduksjon i forhold til saldert budsjett for 2011 på 46,6 mill. kroner. Dette skyldes at det har vært en nedgang i antallet sjøfolk som er ombefattet av ordningen.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn 500 kroner per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i Prop. 1 S (2011–2012) fra Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjelde fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil vise til at en dessverre har sett en negativ trend hva gjelder antallet sjøfolk som er innbefattet av ordningen. Mens en ved utgangen av 2010 hadde omlag 10 900 personer som ble omfattet av ordningen, antar regjeringen en ytterligere nedgang til 10 100 personer neste år. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid at disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har ikke bare like gode ordninger som Norge, men mange har også betydelig bedre ordninger.

Disse medlemmer viser til at mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, så er det flere av de land vi konkurrerer med som har en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene.

Disse medlemmer mener at den negative utviklingen vi nå ser hva gjelder antallet sysselsatte sjøfolk som er innenfor ordningen ikke kan fortsette. Det må derfor settes i verk tiltak som kan stanse denne utviklingen. Disse medlemmer mener at tiden nå er inne for å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har på lik linje med våre konkurrenter. Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan oppnås enighet på dette området, bør også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til Dokument 8:9 S (2011–2012) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, som nå ligger til behandling i Stortinget. Disse medlemmer er innforstått med at det kan ta noe tid å få på plass et endelig lovverk hva gjelder en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn be regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted da til og med lønnsoppgjørene våren 2012.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2012 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2012.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at refusjonsordningen skal bestå. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mrd. kroner til ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning av de enkelte støttebeløp. Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser også til at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.

2.4.9 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 332 050 000 på kap. 910 og kr 203 600 000 på kap. 3910.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til grunn at regjeringen fremover aktivt vil sikre at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

Komiteen har merket seg at regjeringen har besluttet en sammenslåing av Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012. Komiteen merker seg videre at den nye sjøfartsadministrasjonen skal organiseres med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt skal være lokalisert i Bergen.

Komiteen merker seg at departementet og Sjøfartsdirektoratet i 2012 særlig skal ha fokus på å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.

2.4.10 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen viser til at det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2012. Komiteen støttar at formålet med det statlige tilskotet er at Standard Norge skal sikra ein effektiv infrastruktur for standariseringsarbeidet i Norge og ivareta norske næringsinteresser i nasjonalt og internasjonalt standariseringsarbeid. Komiteen viser til at arbeidet som Standard Norge utfører gjer det lettare for våre verksemder å sikre adgang for norske produkt til internasjonale marknader.

2.4.11 Kap. 920 Norges forskningsråd

Bevilgningen behandles av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen.

Komiteen vil peike på viktigheita av ei god utnytting av forskningsmidlane, bl.a. ved sjølvgåande tiltak som BIA og Skattefunn. Komiteen ber om at regjeringa vurderer mogelegheiter for å auke kommersialisering av forskingsresultat, og ser det som naturleg at dette blir eit tema i stortingsmeldinga om virkemiddelapparatet som er bebuda i 2012.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at forskning og utvikling har vært stemoderlig behandlet over flere år av den rød-grønne regjeringen. Regjeringens forslag om å avvikle forskningsfondet og gaveforsterkningsordningen vil føre til at Norge går baklengs inn fremtiden. Disse medlemmer viser til at Høyre sammen med Kristelig Folkeparti, Venstre og Fremskrittspartiet har utarbeidet en ny modell for forskningsfondet som innebærer at avkastningen fra 100 mrd. kroner innenfor Statens pensjonsfond utland øremerkes til forskning. Dette vil gi forskningsmiljøene forutsigbarhet, og sikre at det stadig utvikles ny kunnskap som kan stimulere næringslivet og verdiskapningen i landet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre vil investere mer i forskning, som gir grunnlag for fremtidens verdiskapning. Høyre økte i sitt alternative budsjett satsingen på forskning med omlag 800 mill. kroner totalt, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til prioriteringen av BIA (brukerstyrt Innovasjonsarena), hvoretter kap. 920 post 50 ble foreslått økt med 50 mill. kroner.

2.4.12 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 661 100 000 på kap. 922.

Komiteen viser til at det satses betydelig på internasjonal romvirksomhet gjennom deltakelse i romfartsprogrammer i ESA og gjennom det felles-europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo. Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet utløser en rekke kontrakter og oppdrag for norske høyteknologiske bedrifter, både gjennom ESA-programmene og på det kommersielle markedet.

Komiteen har merket seg at regjeringen har framforhandlet en avtale med Europakommisjonen om deltakelse i satellittnavigasjonssystemet Galileo, og Stortinget har gitt sin tilslutning til Norges deltakelse i utbygging av systemet, jf. St.prp. nr. 54 (2008–2009), Innst. S. nr. 258 (2008–2009). Komiteen viser til at Galileo er et felleseuropeisk navigasjonsprosjekt som vil ha stor betydning for utviklingen innen europeisk romindustri og for nedstrømsmarkedet knyttet til tjenester innen satellittnavigasjon. Komiteen ser det som viktig at norsk industri er godt posisjonert for å få leveranser til systemet og til å utnytte norsk infrastruktur og kompetanse i et voksende marked.

Komiteen viser til at Norge har en gunstig geografisk plassering for utforskning av atmosfæren og det nære verdensrom. I samarbeid med andre land er det foretatt investeringer i infrastruktur ved rakettskytefeltene på Andøya og Svalbard, radaranlegget EISCAT, laseranlegget ALOMAR på Andøya og Nordlysstasjonen i Longyearbyen. Komiteen viser også til at Svalbard Satellittstasjon er blitt verdens ledende bakkestasjon for nedlesing av data fra polarbanesatellitter.

Komiteen mener GMES er et viktig prosjekt for Norge. Komiteen mener det er viktig at Norge er med på utviklingen av et av de største miljøovervåkingsprosjektene i verden. Samtidig kan GMES bidra til suverenitetshevding i nordområdene, og kan gi store muligheter for norsk industri.

Komiteen merker seg at eventuell full norsk deltaking i GMES vil kunne gi verdifulle data knyttet til miljø- og klimaendringer. Komiteen mener at data fra GMES vil kunne inngå som en viktig del av Barents Watch.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser fram til at Norge skal delta fullt ut i GMES 2.

Komiteen har videre merket seg at EU gjennom Lisboatraktaten har fått en viktig rolle i europeisk rompolitikk. Komiteen ser at dette kan skape utfordringer for Norge, som har kanalisert sitt europeiske romfartssamarbeid gjennom ESA. Komiteen legger derfor vekt på at det er viktig for Norge å være med i de første store romprosjektene i EU for forsatt å ha en viktig rolle i europeisk romfart. Komiteen ser norsk deltagelse i GMES også i dette perspektivet.

Komiteen viser til at satsing på romvirksomhet inngår som et viktig ledd i regjeringens nordområdepolitikk og at Norsk Romsenter derfor i 2012 skal ha særlig fokus på arbeid relatert til nordområdene. Komiteen viser videre til at Andøya Rakettskytefelt også i 2012 skal tildeles midler over de nasjonale følgemidlene, og er tilfreds med at regjeringen prioriterer dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at bevilgninger over post 72 Nasjonale følgemidler, er svært viktig for å stimulere nasjonal romrelatert virksomhet og vil uttrykke bekymring for konsekvensene av en så vidt stor reduksjon som regjeringen foreslår.

Disse medlemmer vil understreke at deltagelsen i GMES er svært viktig for overvåking av både hav- og landområder og forutsetter at de nødvendige midler stilles til disposisjon gjennom de årlige budsjetter. Når systemet er fullt operativt betyr det rundt 150 mill. kroner årlig og for 2012 og 2013 vil kostnaden ligge på 10–15 mill. kroner årlig. Det forutsettes at kostnaden for 2012 dekkes over andre poster eller ved nødvendige tilleggsbevilgninger i revidert nasjonalbudsjett for 2012.

Jordobservatorium Ny Ålesund

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at regjeringen i mai 2010 bevilget 60 mill. kroner til en fiberoptisk kabel mellom Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard. Vedtaket om fiberkabel henger sammen med Statens kartverks foreslåtte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund. Statens kartverks Geodetiske Observatorium i Ny-Ålesund og VLBI-antennen er av avgjørende betydning for all jordobservasjon og klimaovervåking. Herfra kartlegges bevegelsene på jordoverflaten, hvor fort jorda roterer og jordas nøyaktige plassering i verdensrommet. Dette gir grunnlag for nøyaktig posisjonering og navigasjon både på jorda, til havs. Målinger herfra bidrar også til nøyaktig posisjonering av ulike satellitter som igjen er viktig for gode data og stor nøyaktighet i kommunikasjon, jordobservasjon, klimaforskning og overvåking. VLBI-antennen (Very Long Baseline Interferometry) i Ny-Ålesund nærmer seg slutten av sin levetid, og utstyret trenger snarlig modernisering.

Det geodetiske observatoriet er en del av et globalt nettverk bestående av ca. tretti liknende stasjoner.

Flertallet viser til at VLBI-antennen nærmer seg slutten av sin levetid og utstyret trenger snarlig modernisering. Gjennom sin plassering på 79 grader nord fremstår stasjonen i Ny-Ålesund som en av de viktigste stasjonene i nettverket, og det vil være kritisk om den på grunn av alder ikke lenger kan levere målinger til blant annet NASA. Det er gjort vesentlige tekniske fremskritt i antenneteknologien som en følge av brukernes behov for mer presise data gjort raskere tilgjengelig.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener regjeringen snarest må sikre tilstrekkelig finansiering av den planlagte modernisering og utbygging av nytt jordobservatorium og antenne i Ny-Ålesund.

2.4.13 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utvikling-sprogrammer

Det foreslås bevilget kr 35 000 000 på post 70.

Komiteen viser til at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel til Marco Polo-programmet, der hovedmålet med Marco Polo-programmet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, bl.a. ved å redusere vegtransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport.

EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP) – delprogram for Entrepenør-skap og Innovasjon (EIP)

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er kjent med at Innovasjon Norge er det nasjonale kontaktpunktet for ovannemde program, og skal mellom anna informere norske aktørar om mogelegheitene knytt til CIP-EIP, og å mobilisere til størst mulig norsk utteljing frå programmet. Fleirtalet er også kjent med at IN kan gje prosjektetableringsstøtte for ytterlegare å auke norsk utteljing her, og IN skal sikre god koordinering av den nasjonale oppfølginga av CIP mot oppfølginga av norsk deltaking i EU sitt rammeprogram for forsking og teknologisk utvikling.

EIP skal medverke til å betre rammevilkåra for næringsverksemd og stimulere til auka tilgang til finansiering, teknologi og innovasjon. Fleirtalet er innforstått med at det er vanskeleg å måle konkrete resultat av norsk deltaking då programmet i stor grad verkar eller fungerar indirekte gjennom å skape betre policy og praksis og å styrke nettverk, klynger og møteplassar for erfaringsutveksling. Men fleirtalet vil peike på at ved evalueringa i 2011 framkom CIP programmet som noko kostbart samanlikna med utbytte dei andre nordiske landa oppnådde. Fleirtalet ber regjeringa følgje nøye med på utviklinga og vurdere tiltak for å sikre større utteljing for norske bedrifter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er skuffet over at regjeringen mangler visjoner og vilje nok til å få faset mer av dagens godstransport over fra veg til sjø og bane, i tråd med intensjonene i Marco Polo-programmet, hvor hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, blant annet ved redusert tungtransport på veg. Disse medlemmer viser til at transport av gods på veg tvert imot har hatt en kraftig økning i Norge de siste årene, og at blant annet Cargo Net nå planlegger å redusere avgangene på Raumabanen, med stor fare for fremtidig nedlegging, noe som vil bety en anslått økning på 10 000 kjøretøy med tungtransport opp og ned Romsdalen og Gudbrandsdalen pr. år. Disse medlemmer mener at det haster med å følge opp Stortingets vedtak om å få mer av tungtransport over fra veg til bane og sjø, der det ligger naturlig til rette for det, og på den måten bidra til en viktig og god miljøutvikling innenfor logistikk.

2.4.14 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 36 800 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse som arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent med at Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både innenfor industri og tjenesteytende næringer, og arbeider aktivt gjennom rådgivning og formidling av designkompetanse, og at Norsk Designråd samarbeider med Innovasjon Norge.

Flertallet støtter den prosessen som er startet med sikte på ytterligere konkretisering av samarbeidet mellom Norsk Designråd og Norsk Form. Prosessen vil avklare en eventuell sammenslåing av institusjonene.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at en rekke bedrifter har nytt godt av regjeringens satsing på design, jf. møbelindustrien, og støtter tilskuddet på 36, 8 mill. kroner til Norsk Designråd i 2012, og at DIP (Designdrevet innovasjonsprogram) blir videreført på omtrent samme nivå som tidligere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Norsk Designråd er en privat stiftelse. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Disse medlemmer er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 16 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for dette gjennom økte oppdragsinntekter.

2.4.15 Kap. 934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 462 000 000 på kap. 934.

Komiteen støtter at regjeringen også i 2012 gir støtte til internasjonaliseringstiltak, og ser det som viktig å stimulere til næringslivsrettede aktiviteter ved utenriksstasjonene gjennom støtte til konkrete samarbeidsprosjekt mellom stasjonene, virkemiddelapparatet og næringslivet.

Komiteen har merka seg at regjeringa har vedteke at Noreg skal delta på EXPO 2012, der temaene er maritim- og marin sektor, energi, miljø og kultur. Komiteen ser fram til evalueringa av EXPO 2010 og reknar med at erfaringane derifrå vert vektlagt ved deltaking på EXPO 2012. Komiteen peikar vidare på at det er viktig at næringslivet vert meir involvert i EXPO 2012 enn kva tilfelle var på EXPO 2010.

2.4.16 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen er positiv til at regjeringen fortsetter å satse på reiseliv og engasjementet i forbindelse med etableringen av et nytt nordnorsk reiselivsselskap, som skal profilere Nord-Norge, og bidra til at veksten i reiselivsnæringen i nord fortsetter. Komiteen påpeker at som en del av regjeringens satsing i nord avsettes 15 mill. kroner til markedsføringen av Nord-Norge som reisemål gjennom Innovasjon Norge.

Komiteen er videre positiv til videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbard. Komiteen viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard, og komiteen vil understreke viktigheten ved å videreutvikle reiselivsnæringen som grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for bosetningen i Longyearbyen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.

På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse, men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt, er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke tilskudd til reiseliv på Svalbard med 2 000 000 kroner, utover regjeringens forslag til budsjett.

2.4.17 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statli-g eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap. 950 post 21.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til Stortingsmelding nr 13 (2010–2011) om Aktivt eierskap, der et flertall i Stortinget slo fast at eierskapet skal opprettholdes på om lag dagens nivå og at hovedmål i statens eierskapsforvaltning ligger fast. Flertallet legger vekt på at staten fortsatt skal være en aktiv og langsiktig eier. Flertallet ser det som viktig at intensjonene i eierskapsmeldinga om flere lærlinger i de statseide selskapene blir fulgt opp. Flertallet støtter at Nærings- og handelsdepartementet si eierskapsavdeling blir styrkt gjennom økt ressurstilgang i 2012. Flertallet har merket seg at det er aktuelt å styrke kompetansen i eierskapsforvaltningen på flere områder, bl.a. på strategisk og økonomisk oppfølging av selskapene, utvelgelse og evaluering av styrene, eierstyring og selskapsledelse. Det vises videre til at det i meldingen legges vekt på selskapenes samfunnsansvar, inkludert miljø- og klimaansvar, og flertallet ser det som naturlig at eierskapsforvaltningen styrker sin kompetanse også på dette området.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat eierskap i norsk næringsliv. Et økt privat eierskap kan skje gjennom bedre rammevilkår for privat kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner i statlige selskaper. Disse medlemmer viser til at økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper gir disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at Meld.St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig til sine merknader i eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Disse medlemmer viser til at når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement, vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien knyttet opp imot eierskapet. Disse medlemmer viser til at det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering i forvaltning av statlig eierskap i de øvrige departement slik disse medlemmer forutsetter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 10 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende eier.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda sterkere.

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler om at selskapet er på vei ut av oljesand.

Dette medlem mener det er galt at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær, satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesandaktiviteter i Canada.

2.4.18 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 17 500 000 på kap. 953.

Komiteen er kjent med at det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesunds posisjon som ein av verdens fremste arktiske forskningslandsbyar, og støttar bevilgninga på 17 500 000 kroner. Dei polare strøk er godt egna for klimaforskning, og komiteen ser det som viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin.

2.4.19 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.

Komiteen støttar at det vert sett av 8,2 mill. kroner for å oppfylle dei varsla pålegga frå KLIF, og at det vert gitt ei fullmakt til å overskride denne løyvinga innafor ei gitt garantiramme på 124 mill. kroner. Dersom fullmakten benyttes vil forslag til endra bevilgning bli fremma i ein endringsproposisjon i vår- eller haustsesjonen 2012.

2.4.20 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurranse-tilsynet

Det foreslås bevilget kr 90 905 000 på kap. 1550 og kr 231 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Komiteen mener derfor det er viktig med et sterkt konkurransetilsyn i offentlig, uavhengig regi slik at det skapes en sunnest mulig konkurranse. Det er derfor avgjørende at tilsynet hele tiden er godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Konkurransetilsynet skal føre tilsyn med konkurranseforholdene i norsk økonomi. Klare prioriterte oppgaver har vært og er, forebygging og avdekking av kartellvirksomhet. Derfor har Konkurransetilsynet tidligere fått økte midler for å følge opp dette arbeidet.

Flertallet viser til at denne satsingen videreføres og at den har gitt resultater i form av flere lempingssøknader, klager og tips om saker som kan omhandle brudd på forbudsbestemmelsene i konkurranseloven.

Dette er en tydelig prioritering for 2012. Flertallet viser til at dette kan være med å bidra til at lempingsinstituttet virker og tydeliggjøre at det nytter å klage til tilsynet. Flertallet viser også til at vedtak om sanksjoner kan ha en avskrekkende effekt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at Konkurransetilsynet arbeider fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.

Disse medlemmer viser til at en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk inngripen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett hvor Høyre foreslo å styrke Konkurransetilsynets virksomhet med 3 mill. kroner, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 83 179 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med 5 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelse-r

Det foreslås bevilget kr 7 726 000 på post 23.

Komiteen har merket seg at antall nye saker til KOFA har vært økende over lang tid og ser det som viktig at KOFA skal kunne behandle klager innen rimelig tid. Komiteen ber regjeringen følge utviklingen nøye i tiden som kommer, likeledes at det foretas en gjennomgang av ressurssituasjonen og at regjeringen kommer tilbake med en orientering om dette for Stortinget på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen i Prop. 12 L (2011–2012) har fremmet forslag om endringer i lov om offentlige anskaffelser og kommuneloven (gjennomføring av EUs håndhevelsesdirektiv i norsk rett). Flertallet har merket seg at lovproposisjonen medfører skjerpede regler for håndhevelse av offentlige anskaffelser, og at det skal bli lettere for leverandører som ikke har nådd opp i konkurransen å sikre sine rettigheter. Reglene skal også bekjempe grove brudd på regelverket, bl.a. brudd på kravet til åpne konkurranser om offentlige anskaffelser.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at saksbehandlingstiden har vært for høy i KOFA og ville derfor prioritere virksomheten ved å øke bevilgningen med 3 mill. kroner, jf. Høyre sitt alternative budsjett, jf. Innst. 2 S (2011–2012).

Leveranser av helse- og sosialtjenester fra ideelle organisasjoner

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til regjeringens gjennomgang av vilkårene for ideelle aktørers institusjonsdrift i budsjettproposisjonen fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet). Flertallet vil i denne sammenhengen vise til behandlingen av Dokument 8:136 S (2009–2010) Representantforslag om rammevilkårene for ideelle aktører som driver helse-, omsorgs- og barnevernstjenester, der stortingsflertallet uttrykte ønske om forbedringer på området og en gjennomgang av disse spørsmålene. Flertallet viser til at medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, understreket i innstillingen (Innst. 149 S (2010–2011)) at

«… det haster med å få etablert mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår for de ideelle virksomhetene.»

Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen slår fast at den vil videreutvikle samhandlingen mellom offentlig sektor og frivillige aktører og ideelle organisasjoner. Dette flertallet er tilfreds med at regjeringen nå varsler at den vil gjennomføre flere tiltak for å sikre at de ideelle non-profitbaserte aktørene på helse- og velferdsfeltet fortsatt skal være en del av velferdstilbudet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at til tross for lange og økende ventetider, samt økt behov for behandlingskapasitet innenfor en rekke velferdstjenester, er en lang rekke ideelle og andre private behandlingsinstitusjoner lagt ned de senere årene, og flere står i fare for å bli lagt ned. Disse institusjonene er et viktig bidrag til det samlede norske velferdstilbudet, og når de forsvinner, blir tilbudet mindre mangfoldig. Et mangfold av ulike institusjoner kan tilby forskjellige metoder for ulike pasienter og diagnoser. Det bidrar til målsettingen om å gi alle den best mulige kvalitet på velferdstjenestene. Disse medlemmer viser til nedleggelsene av de mange ideelle og andre private behandlingsinstitusjonene, og beklager de vanskelige forhold disse har fått under Stoltenberg II-regjeringen.

Samarbeidsavtale

Komiteen viser til at deler av ideell sektor har fremmet forslag om en samarbeidsavtale mellom offentlig sektor og ideell sektor som tjenesteleverandør, med overordnede prinsipper for en god samhandling. Komiteen vil i denne sammenheng vise til merknadene i Innst. 294 S (2009–2010) der en samlet helsekomité skriver:

«Komiteen er kjent med KS', Frivillighet Norges og HSHs engasjement på feltet og tanker om utvalgsarbeid og samfunnskontrakt. Komiteen mener at frivillig og offentlig sektor i fellesskap bør utarbeide en avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre en god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor.»

Komiteen vil også vise til samarbeidsplattformen Frivillighet Norge og KS har utarbeidet i fellesskap, som en modell til anvendelse i kommunene. Komiteen slutter seg til regjeringens siktemål om å inngå en slik avtale på nasjonalt nivå, samt til regjeringens oppfordring til kommunene om å inngå tilsvarende samarbeid med ideelle og frivillige organisasjoner i kommunen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til representantforslag om mer mangfold, kvalitet og valgfrihet i velferdssektoren (Dokument 8:79 S (2010–2011)), jf. Innst. 294 S (2009–2010). Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i merknader her viste til at det ble foreslått å utarbeide en samfunnskontrakt for å kunne gi ideell sektor en større grad av forutsigbarhet, på linje med det en har i en rekke andre land i Europa. Dette mindretallet viste til at det er signaler om at store deler av tilbudet fra ideell sektor innen tjenesteyting relatert til helse, omsorg og sosiale tjenester kan bli borte i løpet av 5–10 år. Samtidig ble det etterlyst regjeringens initiativer for å sikre at frivillig og offentlig sektor i fellesskap utarbeider samfunnskontrakt eller avtale med overordnede prinsipper og retningslinjer for å sikre god samhandling mellom frivillig og offentlig sektor, jf. enstemmig komitémerknad i Innst. 294 S (2009–2010). Som statsråden nevner i sitt brev av 15. mars 2011 til helse- og sosialkomiteen, varslet hun ved behandlingen av Dokument 8:68 S (2009–2010) 9. juni 2010 at det var behov for å se nærmere på ulike aspekter ved samfunnskontrakter. I hvilken grad arbeidet med å etablere avtaler er satt i verk, fremstår som uklart. Det ble fremholdt at det er viktig med et mangfold av tjenesteleverandører nettopp fordi den norske befolkningen representerer ulike grupper og ulike behov. Disse partier mente den politiske innsatsen må rettes mot å sikre befolkningen kvalitativt gode tilbud. Dette mindretallet mente at valgfrihet er en av de grunnleggende friheter, og har på denne bakgrunn lagt vekt på å legge til rette for fritt sykehusvalg og fritt sykehjemsvalg.

Kontaktforum

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ønsker at dialogen om en samarbeidsavtale blant annet skal munne ut i etableringen av et kontaktforum mellom regjeringen og de ideelle organisasjonene. Flertallet støtter opprettelsen av et slikt forum.

Flertallet vil i denne sammenheng vise til det nyopprettede nettverket Ideelt Nettverk (IN). Nettverket er stiftet av Kirkens Bymisjon, Kirkens Sosialtjeneste, Lukas Stiftelsen, Frelsesarmeen, Blå Kors, N.K.S. Kløverinstitusjoner, Manifestsenteret og Furukollen psykiatriske senter. Nettverket kan med sin kompetanse og bakgrunn bli en viktig partner i et slikt kontaktforum og i de kommende prosessene.

Lønns- og arbeidsvilkår

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at ideelle organisasjoner ofte har andre lønns- og arbeidsvilkår, herunder pensjonsvilkår, enn andre aktører, og at dette gjør at ideelle aktører må få andre vilkår enn rent kommersielle aktører. Dette medlem vil i denne sammenheng vise til at familie- og kulturkomiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, i forbindelse med behandlingen av familiebudsjettet for 2011 understreket at:

«… ideelle aktørers særpreg og særegne kvaliteter gir dem andre utfordringer og andre forutsetninger enn kommersielle og offentlige aktører. Flertallet mener derfor at de ideelles rolle, kompetanse og særpreg må verdsettes aktivt ved at de gis andre vilkår enn rent kommersielle aktører.»

Dette medlem vil understreke at et hovedpunkt i å sikre de ideelle organisasjonene langsiktige og forutsigbare rammebetingelser er at samtlige pensjonskostnader må dekkes fullt ut, også historiske kostnader. Dette medlem vil understreke at alle kontrakter som inngås må slå fast at oppdragsgiver – som i sin tid påla offentlig-like pensjonsordninger – også dekker de framtidige reguleringspremiene denne pensjonsordningen medfører, dersom kontraktene avsluttes.

Utvikling av gode kvalitetskriterier og -krav

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen i budsjettproposisjon fra FAD (Prop. 1 S (2011–2012) Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet beskriver hvordan konkurransegrunnlaget skal være for at de ideelles særpreg skal verdsettes. Dette medlem mener det er positivt at regjeringen ser behovet for bedre kvalitetskriterier og -krav, men vil sette spørsmålstegn ved selve forutsetningen om at konkurranse er nødvendig på disse områdene. Dette medlem viser til at stortingsflertallet tidligere har slått fast at (Innst. 359 S (2009–2010), jf. Dokument 8:109 S (2009–2010)):

«Flertallet viser til at helse-, omsorgs- og sosialsektorene er dårlig egnet for anbudskonkurranser, der kortsiktige økonomiske kriterier oftest blir avgjørende. Særlig innen barnevernet er det viktig med kvalitet og langsiktighet.»

Dette medlem vil videre peke på barnevernspanelets anbefaling om å erstatte dagens anbudsordning med langvarige driftsavtaler, og at man avvikler bruk av aktører med profittmotiv. Dette medlem viser til at panelet mener:

«… at en viktig målsetting er å bevare ideelle aktører innen barnevernet og å legge til rette for forhold som gir stabilitet, forutsigbarhet, trygghet og ro for barn og unge som får et tilbud gjennom ideelle aktører i barnevernet og også for de ansatte der.»

Panelet viser til at:

«… markedstenking med konkurranseutsetting og anbudsordninger i barnevernet skaper uro og mangel på forutsigbarhet for barn og unge, og for dem som skal drive tiltakene. Stabilitet og kontinuitet trues i virksomheter som har som mål å skape akkurat det.»

Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere, og at det eksisterende handlingsrommet må benyttes slik at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse. Dette medlem vil i denne sammenheng også peke på avgjørelsen som Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) traff 13. juli 2011. Dette medlem viser til at regjeringen mener denne avgjørelsen vil kunne gi økt fleksibilitet ved anskaffelser og at FAD vil foreta en nærmere analyse av de muligheter for økt handlingsrom avgjørelsen gir.

Veiledning om handlingsrommet for anskaffels-er av helse- og sosialtjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig at departementet nå gjør en nærmere analyse av handlingsrommet det offentlige har når innkjøp skal foretas. Det er viktig at en veileder utarbeides slik at det blir minst mulig rom for tvil og forvirring rundt hvilke muligheter som foreligger. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig at de ideelle organisasjonene får anledning til å delta i dette arbeidet.

Aktiv styringsdialog med underliggende etate-r for å sikre gode tjenester

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er svært viktig at departementene gjennom styringsdialog aktivt sikrer at det gjennomføres gode anskaffelsesprosesser i samsvar med samarbeidsavtalen og sikrer forutsigbare rammevilkår for leverandørene.

Forutsigbare rammevilkår

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at for mange tjenester er langsiktige relasjoner og stabilitet over tid viktig. Disse medlemmer mener det på denne bakgrunn alltid bør vurderes å benytte lengre kontraktsperioder. Disse medlemmer mener stabilitet og kontinuitet er avgjørende for brukere, for ansatte og for organisasjonene, og ønskelig for det offentlige, særlig innen barnevernet og i helse- og sosialsektoren for øvrig.

Aktiv kontraktsoppfølging

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er enig i at aktiv kontraktsoppfølging gjennom hele kontraktsperioden er viktig. Dette medlem vil understreke at dette også gjelder det økonomiske, altså at samarbeidsavtalene må inneholde bestemmelser som sikrer langsiktig og forutsigbar dekning av alle kostnader tilknyttet de tjenester samarbeidet skal omfatte. Dette medlem mener langsiktige og løpende avtaler bør inngås, og at de bør inneholde gode og relevante kriterier og krav, samt retningslinjer for nødvendige justeringer underveis. Kostnadsøkninger som partene ikke kan kontrollere eller forutse ved kontraktsinngåelse bør kompenseres full ut underveis. Dette medlem mener det er nødvendig med slik kontraktsoppfølging for at begge parter skal sikres forutsigbarhet og et godt samarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er tilfredse med at regjeringen inkluderer Frivillighet Norge, Virke og andre relevante organisasjoner i det videre arbeidet, deriblant i etableringen av en rammeavtale for samarbeid mellom offentlig sektor og de ideelle aktørene.

Disse medlemmer vil videre peke på at Helse Sør-Øst har besluttet å inngå løpende avtaler innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling. Disse medlemmer mener det er positivt og viktig at Helse Sør-Øst har valgt at det skal inngås løpende, langsiktige avtaler for ideelle organisasjoner, avtaler som sikrer forutsigbare rammer for drift og videreutvikling av virksomhetene. HSØ har valgt å kalle dette for samarbeidsavtaler og fremhever at løpende avtaler er valgt fordi man mener det er den beste løsningen for dette fagfeltet da det vil gi større rom for samarbeid, fleksibilitet og utvikling av tjenestene.

Disse medlemmer vil også peke på at BLD og Bufdir arbeider for bedre avtaler for ideelle barnevernstiltak og ideelle fosterhjem.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til innspill fra Frivillighet-Norge i forbindelse med budsjetthøringen og vil understreke at det er viktig at regjeringen i gjennomføringen av de varslede tiltakene skiller tydelig mellom kommersielle aktører og ideelle non-profitbaserte aktører i utvikling av avtaleverk og innkjøpsveiledere. Det er viktig at det tydelig uttales at det offentlige, når det er aktuelt å kjøpe helse- og velferdstjenester, skal foretrekke å kjøpe av ideelle aktører så fremt disse finnes og holder forsvarlig kvalitet. Det er videre viktig at regjeringen bidrar aktivt til at offentlige innkjøpere bruker det handlingsrommet som EØS-regelverket gir rom for, for å inngå direkte innkjøpsavtaler. Dette medlem viser videre til at Frivillighet-Norge understreker at myndighetene, når det likevel avvikles åpne anbudskonkurranser, må bidra aktivt til at offentlige innkjøpere etterspør den merverdien og den kvaliteten de ideelle aktørene står for, at det offentlige tar ansvaret for de ideelle aktørenes historiske pensjonskostnader, slik at de ideelle og kommersielle aktører konkurrerer på like vilkår, samt sikrer at offentlige innkjøpere bruker handlingsrommet i lovverket og inngår avtaler med en varighet som skaper den nødvendige forutsigbarheten for at ideelle aktører kan opprettholde stabil drift.

Dette medlem vil videre vise til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg, avgitt til Helse- og omsorgsdepartementet 16. juni 2011. Dette medlem viser til at utvalget mener det bør være en målsetning at 25 pst. av den samlede virksomhet i omsorgssektoren blir organisert og drevet som ideell virksomhet innen 2025. Dette medlem slutter seg til utvalgets anbefaling og vil understreke at det må være et mål å øke de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet i fremtiden.

Dette medlem viser til at det er mange gjenstående utfordringer på dette området, og at arbeidet med bedre rammevilkår for ideelle aktører må fortsette. Dette medlem viser til at mange virksomheter er i en akutt situasjon og vil kunne bli nedlagt i løpet av kort tid. Derfor må tiltak iverksettes raskt for å forhindre at de ideelle aktørenes andel av omsorgstilbudet blir mindre i tiden som kommer. Dette medlem mener løpende avtaler med ideelle tjenesteleverandører må utvides til å gjelde flere. Dette medlem ber regjeringen sikre at det eksisterende handlingsrommet benyttes og at flest mulig innkjøp av helse- og sosialtjenester skjer gjennom direkteanskaffelser fra ideelle aktører, uten konkurranse.

2.4.21 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 1 475 700 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 194 200 000 på kap. 5325 postene 50–70.

Komiteen vil peike på at hovudmålsettinga for Innovasjon Norge er å fremja bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i heile landet og utløyse dei ulike distrikta og regionane sine næringsmessige styrker gjennom å medverke til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Komiteen ser på det som viktig å fremme innovasjon og nytenking i heile landet, spesielt innanfor områder der Noreg har kompetanse eller fortrinn. Samtidig må vi legge til rette for at virkemiddel- apparatet ivaretek både eksisterande og nye næringar.

Komiteen er kjend med at det er varsla ei stortingsmelding om virkemiddelapparatet i 2012, og ser fram til handsaminga av denne. Komiteen vil påpeike viktigheita av å ta omsyn til dei innspela som er komne i høyringa, slik at ordningane vert oversiktlege og lett tilgjenglige for bedriftene og etablerarane.

Reiseliv

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, peker på at reiseliv er en av 5 satsingsområder der Norge som nasjon har store forutsetninger for å lykkes. Flertallet er derfor opptatt av at regjeringen arbeider videre med sikte på å videreutvikle og forsterke Norge som reiselivsdestinasjon. Flertallet har merket seg at regjeringen arbeider med en revidert reiselivsstrategi og mener dette er et særlig viktig arbeid for å styrke Norge som reiselivsdestinasjon og reiselivets mulighet som framtidsrettet næring i Norge. Flertallet vil be regjeringen i forbindelse med revisjonen av reiselivsstrategien vektlegge betydningen av en helhetlig og tydelig samordning av Norge som reiselivsdestinasjon. Mulighetene for verdiskaping, helårssysselsetting og muligheter for innovasjon og utvikling av nye lønnsomme reiselivsprodukter må vies stor oppmerksomhet.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, har merka seg betydningen av regionale reiselivsselskap, som for eksempel Fjord Norge og Nordnorsk Reiseliv, for utvikling og marknadsføring av reiselivet, og vil framheve viktigheita av slike selskap i tida framover for heile landet. Dette fleirtalet er opptatt av at regjeringa vidareutviklar den nasjonale reiselivsstrategien bygd på nærhet til natur og norsk kultur som tar vare på satsinga på grønt reiseliv og reiselivsnæringa som distriktsnæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens varslede stortingsmelding om virkemiddelapparatet og forutsetter at meldingen tar særskilt for seg måloppnåelsen i Innovasjon Norge og om virkemiddelapparatet kan møte store satsinger på en bedre måte, samt forbedre sitt bidrag til innovasjon og nyskaping.

Disse medlemmer peker på at det ikke har vært en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen siden St.meld. nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember 1999. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en aktiv norsk reiselivspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi, til tross for at landet har de beste forutsetninger for en sterk og vekstkraftig næring. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring, Dokument 8:118 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å øke støtten til «Inn på Tunet» og Grønt Reiseliv med i alt 3 mill. kroner.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post 50.

Innovasjon Møbel

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer med stor skuffelse at regjeringen heller ikke i budsjettet for 2012 følger opp sine egne lovnader og garantier knyttet til at «Innovasjon Møbel»-programmet skulle videreføres og ikke minst at dette skulle kunne få en ramme på i størrelsesorden 10–20 mill. kroner i årlige midler slik tidligere næringsminister Sylvia Brustad gav inntrykk av under et besøk hos møbelbedrifter på Sunnmøre under sist stortingsvalgkamp. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader om bevilgninger til dette programmet ville disse midlene igjen ha utløst betydelige midler innenfor bransjen selv, slik at en ville kunnet få på plass et svært nødvendig og virkningsfullt program som kan være med å drive møbelindustrien enda et stykke videre inn i fremtiden. Dersom regjeringen hadde fulgt opp sine lovnader og samtidig bedret Skattefunn-ordningen ville en kunne klart å få på plass de nødvendige omstillinger i bransjen som må til uten at for mange risikerer å måtte redusere eller legge ned sin virksomhet. Disse medlemmer mener at den bevilgningen på 1 mill. kroner som gis gjennom Innovasjon Norge-systemet, ikke vil kunne være tilstrekkelig for å få på plass et godt og fremtidsrettet innovasjonsprogram som er tilpasset det faktiske behovet for omstilling og nytenkning som er til stede for å kunne drive bransjen enda et stykke videre. Møbelbransjen er en svært viktig bransje for Norge all den tid den sysselsetter svært mange personer, både i distriktet, men også i mer sentrale strøk, og bidrar også med betydelige inntekter til staten i form av skatter og avgifter. Videre er det også grunn til å påpeke at denne bransjen også er en svært viktig bransje for å kunne fremheve norsk design innen industrien, noe som igjen gir Norge en betydelig positiv markedsføring i utlandet.

Disse medlemmer viser til at norsk møbel- og interiørindustri utgjør en stor del av designindustrien i Norge, og at spesielt mange små og mellomstore bedrifter har utfordringer med å posisjonere seg i det internasjonale markedet. Disse medlemmer viser videre til at programmet Innovasjon Møbel har ført til innovasjon og internasjonalisering av norsk møbelindustri.

Disse medlemmer mener det er alvorlig at næringsminister Trond Giske ikke følger opp regjeringens løfter, til tross for at han i Sunnmørsposten 23. mars 2010 ble sitert på følgende: «Næringsministeren mener at det nå er så mye penger i Innovasjon Norge-systemet at det ikke bør være problemer å fullfinansiere dette arbeidet». Videre: «Innovasjon Norge har i år så stort budsjett at dette burde ikke by på problemer».

Disse medlemmer mener at dette er alvorlige løftebrudd som rammer hele den norske møbelbransjen og deres underleverandører.

Disse medlemmer viser til at møbel- og interiørindustrien har bedt om å få videreført prosjektet Innovasjon Møbel, og er skuffet over at det ikke er bevilget midler til dette formålet. Disse medlemmer vil påpeke at møbel- og interiørindustrien, som sysselsetter 10 000 årsverk, møter sterk konkurranse fra land med et lavere kostnadsnivå. Derfor er det viktig å legge til rette for innovasjon og nyskaping i bedriftene. En markant satsning på møbel- og interiørindustrien kan gi robuste bedrifter og sikrere arbeidsplasser.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at næringsministeren gjennom sitt tildelingsbrev til Innovasjon Norge legger til grunn at Innovasjon Norge tildeler 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkeparti sitt alternative budsjett, der det ble foreslått å bevilge 7 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Runde Miljøsenter i løpet av de to siste årene har bygd opp en internasjonal miljøforskningsstasjon. Disse medlemmer mener at om en i fremtiden skal kunne skape livskraftige arbeidsplasser, vil forskning på miljø og ny teknologi være stadig viktigere. Disse medlemmer ser positivt på utviklingen til Runde Miljøsenter, som tar mål av seg til å være en katalysator for utvikling av den høyteknologiske industrien i regionen, samt ivareta og koble kompetanse og erfaringer som er unike i verdensmålestokk innenfor både bølgekraft, oppdrett og all annen maritim næring i havet hvor det fortsatt ligger store ressurser som ennå ikke er utnyttet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er en klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett, som kan øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser derfor til at Høyre i sitt alternative budsjett, jf. Innst S 2 (2011–2012), foreslo å øke rammene for den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 100 mill. kroner og avsette en tapsavsetning på 33 mill. kroner, samt foreslo en bevilgning på 10 mill. kroner til Innovasjon Møbel og 15 mill. kroner til økt satsing på miljøteknologi, øremerket maritime næringer.

Post 51 Såkornfond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Disse medlemmer viser til at en samlet komité ved fjorårets budsjettbehandling anførte at avsatt såkornkapital var i ferd med å bli brukt opp, og komiteen ba regjeringen om å følge utviklingen i såkornfondene svært nøye av den grunn og vurdere behovet for tiltak. Disse medlemmer registrerer at intet er skjedd med såkornfondene siden den gang, annet enn at manglende kapital er omtalt både i revidert nasjonalbudsjett for 2011 og i eierskapsmeldingen i mai/juni 2011.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor det foreslås en betydelig økning av såkornkapital.

Disse medlemmer viser til at såkornfondene skal medvirke til å styrke kunnskap og eierskap og sikre god tilgang på såkornkapital og kunnskap i Norge. Disse medlemmer er av den formening, at staten må fylle på med kapital i såkornfondene, da disse ikke har mer tilgang på kapital til å kunne gå inn i nye prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre oppfatter etter den felles komitémerknad i fjor at regjeringen for sin del likevel ikke ser noe behov for økning i tilgangen på såkornkapital og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett ville bevilge 125 mill. kroner i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under IN med til sammen 500 mill. kroner, jf. Innst. S 2 (2011–2012).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti foreslo, i sitt alternative budsjett, å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forskings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 60 mill. kroner.

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 311 000 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Disse medlemmer ser frem til at vi i løpet av 1. halvår 2012 får fremlagt en sak i Stortinget om Innovasjon Norge. Disse medlemmer viser til en tidligere evaluering av Innovasjon Norge og SIVA, hvor det ble reist kritikk mot IN, særlig på områdene innovasjon og risikoprosjekter hvor det var manglende satsing.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener dette er svært viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.»

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er svært viktig at virkemiddelbruken er kostnadseffektiv og mest mulig prosjektorientert og viser til Høyres alternative budsjett hvor det ble foreslått å redusere Innovasjon Norges administrasjon med 21 mill. kroner.

Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanse – programmer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 380 700 000 på post 71.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke kr 15 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk. For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge 15 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer vil bemerke at det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i en slik finansiering all den tid at dette er et prosjekt rettet inn mot det å selge inn Norge som et reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2012 sørge for at det avsettes 5 mill. kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo bevilget 10 mill. kroner mer til reiseliv og profilering enn regjeringens opplegg, og henviser til Innst. S 2 (2011–2012).

Post 72 Forsknings- og utviklings-kontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2012, hvor en i større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 30 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener at økt satsing på kunnskap og forskning vil øke vår konkurransekraft og viser til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen til forsknings- og utviklingskontrakter med 25 mill. kroner.

Post 73 Tilskot til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft

Det foreslås bevilget kr 5 000 000 på post 73.

Post 76 Miljøteknologi

Det foreslås bevilget kr 257 000 000 på post 76.

Komiteen konstaterer at miljøteknologiordningen i Innovasjon Norge har blitt en ettertraktet ordning. Frem til 1. oktober 2011 har 62 bedrifter søkt om støtte inneværende år. Dette tallet ventes å øke en del frem til årsskiftet. I en situasjon med stort omstillingsbehov i industrien både på grunn av den usikre økonomiske situasjonen og de store miljøutfordringene vi står overfor, er det viktig å støtte fremtidsrettet teknologiutvikling. Det er et stort og voksende behov for virkemidler som kan bringe kompetanse og teknologi fra forskning til pilotstadiet og videre til industriell produksjon. Komiteen viser ellers til at det er etablert et programstyre for miljøteknologisatsingen, og ser fram til innspill fra programstyret om fremtidige behov.

Komiteen mener det er viktig å videreføre gjeldende miljøteknologiordning og ser fram til en eventuell videreutvikling av denne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke denne posten med kr 50 000 000 utover regjeringens forslag. For Fremskrittspartiet er satsing på miljøteknologi svært viktig og noe som på både kort og lang sikt vil være godt anvendte midler. Dette vil styrke norsk industris konkurranseevne. Målsetningen er at alle bedrifter som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter, skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme. Disse medlemmer viser til at skal Norge være konkurransedyktig overfor utlandet, må det hele tiden bl.a. satses på miljøteknologi.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2011–2012) hvor Fremskrittspartiet fremmer forslag om å øke posten med kr 50 000 000 utover regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer viser videre til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2012 slik det fremkommer i Innst 2 S (2011–2012) hvor det legges opp til en økt satsing på Enova SF. Da de grønne sertifikatene innføres på nyåret 2012 ønsker disse medlemmer å disponere midlene annerledes, da Enova sin rolle må omdefineres som følge av dette. Midlene er tenkt brukt som følger:

• varmesatsing,

• prosjekt i industrien,

• subsidier for ENØK

• samt at man vil utvide ordningen til luft/luft-varmepumper samt vedovner.

Disse medlemmer viser til at det i regjeringens forslag til budsjett for 2012 legges opp til en økning som øremerkes til strategiske konsekvensutredninger for fornybar energiproduksjon til havs, herunder Demo 2020 vedrørende havvindmølleteknologi.

2.4.22 Kap. 5460 og kap. 5614 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Bevilgningen behandles av finanskomiteen.

Komiteen viser til at GIEK er et meget viktig virkemiddel på vegne av den norske stat, som bidrar til konkurransedyktige rammevilkår for norsk eksportrettet næringsliv, og er viktig for verdiskaping og sysselsetting i Norge.

Dette statlige garantitilbudet har vært spesielt viktig gjennom finanskrisen, og komiteen viser til situasjonen i Europa rundt gjeldskrisen, som kan påvirke markedene til eksportrettet næring. Det forsterker behovet for dette virkemiddelet også framover, ikke minst på grunn av at det vil være et viktig supplement til det private markedet.

Komiteen merker seg at etterspørselen etter GIEKs garantier er økende i omfang og mer komplekse. Et viktig marked framover for eksportrettet næringsliv er Brasil, noe som også gjenspeiles i andelen garantier.

Komiteen viser til omtalen GIEK får i departementets fremleggelse av Prop. 1 S (2011–2012).

2.4.23 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

Komiteen viser til at tilskuddet til SIVAs innovasjonsaktiviteter økes med 5,9 mill. kroner, til totalt 44,5 mill. kroner, en økning på over 15 pst. Økningen gir selskapet mulighet til å videreutvikle og styrke sitt inkubatorkonsept.

Komiteen er svært opptatt av næringslivets tilgang på kapital i ulike faser av en bedrifts utvikling. Komiteen viser i den forbindelse til at det er viktig å sikre god tilgang på kapital for å realisere de gode prosjektene. Komiteen ber regjeringa vurdere dette forholdet nøye og om nødvendig tilføre kapital, slik at det er tilgang på kapital i alle ledd av en bedrifts utviklingsfase.

Komiteen er kjent med at SIVA opererer ulike inkubatorprogram som finansieres av forskjellige departementer. Komiteen er opptatt av at potensialet for å utvikle nye kunnskapsbaserte bedrifter må være styrende for SIVAs satsinger. Komiteen ser det som svært positivt at både NHD og KRD nå ser inkubatorene i sammenheng, vektlegger betydningen av inkubasjonsprogrammene til SIVA og sammen ønsker å bidra til en videre utvikling av dette virkemiddelet. Komiteen vektlegger betydningen av at departementene i størst mulig grad samordner seg om målet med SIVA som virkemiddel, noe som kan bidra til at man får en mer optimal bruk av de samlede midlene som bevilges til virkemiddelapparatet over statsbudsjettet. Komiteen ser det som viktig å ha fokus på dette i den varslede stortingsmeldingen om virkemiddelapparatet.

Komiteen viser til den varsla stortingsmeldingen om SIVA og Innovasjon Norge. Komiteen ser fram til ei brei vurdering av moglegheita og behovet for å forsterke og utvide SIVA sitt kapitalgrunnlag og investeringsmandat, med bakgrunn i SIVA si spesielle kompetanse og erfaring innafor industriell utvikling.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den etterlysning etter såkornkapital til Innovasjon Norge som fremkommer av en samlet komités merknad foran og vil minne om at komiteen samlet etterlyste påfyll i såkornfond også høsten 2010, uten at noe i det mellomliggende år har skjedd.

Investinor AS

Komiteen støtter forslaget om å tilføre Investinor 1,5 mrd. kroner til ytterligere investeringskapital, for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til framvekst av nye internasjonalt konkurransedyktige bedrifter.

Komiteen har merket seg at selskapet ved utløpet av andre kvartal 2011 har investert i 25 selskaper, fordelt på 10 fylker. Komiteen viser til at Investinor i løpet av tre år har bygd opp en investeringsorganisasjon med formål å investere i vekstselskaper over hele landet. Komiteen viser til at Investinor gjennom sitt mandat skal foreta aktive investeringer i de prioriterte satsingsområdene miljø, energi, reiseliv, marin og maritim sektor og at selskapet skal ha spesiell oppmerksomhet mot klima - og miljøprosjekter. Komiteen har merket seg, og er enig i, at regjeringen ser nærmere på en eventuell utvidelse av selskapets satsingsområder og viser til helseteknologi som eksempel på et eventuelt nytt satsingsområde.

Komiteen er enig med regjeringen i at en viktig målsetting med selskapets investeringsvirksomhet må være å bidra til fremvekst av norske internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Komiteen ser positivt på at dette skjer i samarbeid og samspill med private investorer, slik at statlig og privat eierskap i fellesskap kan medvirke til å løfte norske bedrifter i et internasjonalt marked. For å oppnå dette mål mener komiteen det er viktig at selskapet har et mandat med tilstrekkelig fleksibilitet, og får tilført den kapital som trengs for å ivareta mandatet på en tilfredsstillende måte.

Komiteen viser videre til at staten i eierskapsmeldinga (St. meld. 13 2010–2011) varslet at staten, etter venturefasen, kan forbli en langsiktig investor i enkelte utvalgte bedrifter som er viktige i et nasjonalt perspektiv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er nødvendig med en gjennomgang av Investinors mandat og strategier slik at ikke viktige fremvoksende næringer ekskluderes. Dette gjelder særlig selskaper med teknologiske nyvinninger innenfor eksempel helse og life-science. Disse medlemmer mener videre at en gjennomgang av mandatet bør se på selskapets egen arbeidsform og strategier i forbindelse med deltagelse i nye porteføljeselskaper. Disse medlemmer mener at et helstatlig selskap som forvalter så betydelige midler må opptre med en meget streng nøytralitet i forhold til hva nye porteføljebedrifter betyr i markedet for den generelle konkurranse. Det innebærer at det må utvises stor varsomhet ved initiativer fra selskapet selv for å skape nye slagkraftige, konkurransedyktige selskaper i eksisterende, tradisjonelle markeder.

2.4.24 Oppsummering av fraksjonenes bevilgnings-forslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 9 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 9.