15. Nytt utskrivingsalternativ i eiendomsskatten
Eiendomsskatten er viktig for mange kommuner, og dagens regelverk åpner for en rekke ulike utskrivingsalternativer. Fleksibiliteten i eiendomsskatten har økt vesentlig de senere årene. Fra 2007 ble det adgang til å skrive ut eiendomsskatt på all eiendom i hele kommunen, og fra 2011 ble det åpnet for å skrive ut eiendomsskatt på all næringseiendom i hele kommunen.
En fleksibel eiendomsskatt gir kommunene mulighet til best mulig å tilpasse skatten til lokale forhold. Etter gjeldende rett blir utskrivingen av eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom begrenset dersom kommunen vil unnta næringseiendom fra utskrivingen, ettersom eiendomsskatt på bolig- og fritidseiendom da bare kan skrives ut i bymessig strøk. Det er uheldig, fordi skjerming av næringseiendom bør være mulig selv om kommunen ut fra likhetshensyn vil skattlegge all bolig- og fritidseiendom.
Departementet foreslår å øke fleksibiliteten i eigedomsskattelova ytterligere ved å innføre et nytt utskrivingsalternativ. Forslaget innebærer adgang til å skrive ut eiendomsskatt på faste eiendommer i hele kommunen, unntatt på verk og bruk og annen næringseiendom.
Departementet viser til forslag til endring av eigedomsskattelova § 3 første ledd.
Næringsdelen av jord- og skogbrukseiendom er separat unntatt fra skatteutskrivingen etter eigedomsskattelova § 5 bokstav h, og påvirkes derfor ikke av lovforslaget nå.
Departementet foreslår at endringen i eigedomsskattelova trer i kraft fra og med skatteåret 2012. Det vises til forslag til bestemmelse om ikrafttredelse.
Eiendomsskatt skal i henhold til eigedomsskattelova § 14 første ledd «så langt råd er, vera utskriven før 1. mars i skatteåret». For å overholde fristen må takseringen av de aktuelle eiendommene være avsluttet noe tid i forveien. Det er kommunene selv som vil være ansvarlig for å foreta taksering, med unntak for kraftverk. For sen iverksettelse eller gjennomføring av takseringen gir normalt ikke grunnlag for å oversitte fristen. Utskriving etter fristen kan innebære at utskrivingen blir ugyldig.
For kommuner som ikke tidligere har skrevet ut eiendomsskatt, eller ikke har taksert bolig- og fritidseiendom mv., kan det bli vanskelig å overholde fristen for utskriving. Departementet foreslår derfor en overgangsregel som gir frist til utgangen av juni 2012 for kommunene til å skrive ut eiendomsskatt etter det foreslåtte nye alternativet. Senere år vil den ordinære fristen i eigedomsskattelova § 14 gjelde.
Departementet har tidligere lagt til grunn at innføring av et nytt utskrivingsalternativ innebærer et «særegent forhold» som gir grunnlag for å gjennomføre ny alminnelig taksering, jf. Prop. 1 LS (2010–2011) avsnitt 14.5.2. Etter departementets vurdering vil dette også være tilfelle ved innføring av nytt alternativ for utskriving med unntak for næringseiendom. Det kan være hensiktsmessig å gjennomføre en fullstendig taksering, eksempelvis hvor kommunen tidligere bare har skrevet ut i bymessig område, men nå ønsker å skrive ut på bolig- og fritidseiendom mv. i hele kommunen. Alternativt kan takseringen begrenses til ikke tidligere takserte eiendommer. Takseringen må da tilpasses det eksisterende takstnivået i kommunen.
Det vises til forslag til overgangsregel under V i utkastet til lov om endringer i eigedomsskattelova.
Innføring av et nytt utskrivingsalternativ kan føre til at kommuner som tidligere ikke har hatt eiendomsskatt, velger å skrive ut slik skatt. Videre kan kommuner som har skrevet ut skatt etter eksisterende alternativer, velge å benytte den nye muligheten.
Førstnevnte forhold kan medføre en økning i provenyet fra eiendomsskatten. Den sistnevnte muligheten kan føre til en reduksjon i eiendomsskatteinntektene, særlig i de tilfeller hvor det finnes større næringseiendommer i kommunen som i dag ilegges eiendomsskatt. Det er ikke mulig å forutsi de valg kommunene her vil foreta. Departementet har derfor ikke grunnlag for å tallfeste virkningene av de foreslåtte endringene for kommunenes samlede eiendomsskatteinntekter.
For kommuner som ikke tidligere har hatt eiendomsskatt, vil det påløpe administrative kostnader til taksering og etablering av et apparat i kommunen til håndtering av utskriving og innkreving av skatten. I den sammenheng vises det til proposisjonens avsnitt 27.1 hvor det gis en orientering om arbeidet med å vurdere bruk av de ligningsmessige formuesverdiene som skattegrunnlag ved utskriving av eiendomsskatt.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er enige med regjeringens forslag om å øke kommunenes fleksibilitet ved utskriving av eiendomsskatt og at næringseiendom skal kunne unntas. Disse medlemmer viser imidlertid til Dokument 8:126 S (2010–2011) der disse medlemmer etterlyste en begrensning i takstverdiene på næringseiendom. I mange kommuner brukes tekniske verdier i stedet for markedsverdier. I mange næringssvake kommuner har dette gitt som resultat at eiendomsskattegrunnlaget er langt høyere enn markedsverdi. Disse medlemmer hadde forventet at regjeringen hadde kommet med forslag på en begrensningsregel i verdifastsettelsen i dette statsbudsjettet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er imot eiendomsskatt, og ønsker å avvikle lov om eiendomsskatt, jf. Dokument 8:137 LS (2010–2011) om å avvikle eiendomsskatten og Innst. 359 L (2010–2011). Disse medlemmer ønsker derfor ikke å utvide eiendomsskattegrunnlaget på dette området.