14. Eiendomsskatt for kraftanlegg mv.
Kommunene kan velge å skrive ut eiendomsskatt på verk og bruk, herunder kraftproduksjonsanlegg. For store kraftanlegg er grunnlaget for eiendomsskatten i utgangspunktet anslått nåverdi av anleggets framtidige nettoinntekter. Imidlertid kan ikke eiendomsskattegrunnlaget være lavere eller høyere enn henholdsvis 0,95 kroner pr. kWh og 2,35 kroner pr. kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon de siste syv årene. Disse reglene omtales gjerne som maksimums- og minimumsreglene. For små kraftanlegg under 10 000 kVA beregnes eiendomsskatten etter egne regler. Maksimums- og minimumsreglene omfatter ikke slike anlegg.
Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) har i flere henvendelser til Finansdepartementet foreslått å fjerne maksimumsgrensen i eiendomsskatten for store kraftanlegg. I statsbudsjettet i fjor ble virkningene av å avvikle maksimums- og minimumsreglene beskrevet. Samtidig ble det varslet en høring der berørte parter, først og fremst vertskommuner, eierkommuner og kraftprodusenter ville bli hørt, og at saken skulle presenteres i statsbudsjettet for 2012.
I lys av dette sendte departementet på høring et forslag om å justere maksimums- og minimums-reglene i årene framover. I høringsnotatet diskuterer departementet også kapitaliseringsrenten som benyttes ved verdsetting av store kraftanlegg.
Regjeringen foreslår å øke maksimumsgrensen slik at vertskommunene kan få større inntekter fra eiendomsskatt fra kraftsektoren. Konkret foreslår regjeringen at maksimumsgrensen økes med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012. Dette vil øke vertskommunenes inntekter med om lag 100 mill. kroner i 2012. Regjeringen foreslår videre å øke maksimumsgrensen ytterligere med 11 pst. for eiendomsskatte-året 2013. I tillegg foreslår regjeringen at kapitaliseringsrenten settes til 4,5 pst. for inntektsåret 2011 (eiendomsskatteåret 2013). Forslaget vil øke vertskommunenes inntekter med ytterligere 220 mill. kroner i 2013. Samlet innebærer regjeringens forslag at vertskommunenes inntekter øker med om lag 420 mill. kroner når man ser toårsperioden 2012 og 2013 under ett målt i forhold til videreføring av dagens regler. Departementets beregninger indikerer at alle vertskommuner vil tjene på den samlede omleggingen sammenlignet med en videreføring av dagens regler.
Økningen i kapitaliseringsrenten medfører et provenytap for staten på 15 mill. kroner knyttet til lavere formuesskatt, påløpt 2011 og bokført 2012.
Regjeringen vil ta stilling til spørsmålet om justering av maksimums- og minimumsreglene og fastsettelsen av kapitaliseringsrenten for årene etter 2013 i forbindelse med de ordinære budsjettprosessene.
Departementets forslag om oppjustering av maksimumsgrensen for kraftanlegg med 5 pst. for eiendomsskatteåret 2012 betyr at dagens grenseverdi i eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd økes fra 2,35 til 2,47 kroner pr. kWh. For eiendomsskatteåret 2013 foreslår departementet en ytterligere økning med 11 pst., som innebærer at maksimumsgrensen økes til 2,74 kroner pr. kWh.
Departementet viser til forslag til endring av eigedomsskattelova § 8 fjerde ledd første punktum.
Forutsatt at Stortinget vedtar forslaget om å øke maksimumsgrensen for kraftanlegg, legger departementet opp til å endre kapitaliseringsrenten i FSFIN § 18-8-4 slik at rentesatsen for inntektsåret 2011 blir 4,5 pst. Endringen får effekt for eiendomsskatteåret 2013.
Anlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10 000 kVA, blir ikke påvirket av departementets forslag.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre anser fastsettelse av eiendomsverdier på kraftverk som svært viktig både for vertskommune, eierkommuner (selskaper) og staten. Disse medlemmer er enige i at maksimums- og minimumsreglene opprettholdes med de justeringer som regjeringen foreslår. Disse medlemmer mener imidlertid også at verdifastsettelsen er så sentral at kapitaliseringsrenten ikke bør være gjenstand for årlige vedtak. Av hensyn til langsiktigheten og stabiliteten i systemet er det uheldig at det foretas ubegrunnede endringer i så sentrale forutsetninger som risikopåslaget. Disse medlemmer er ikke komfortable med at regjeringen skriver at «det foreslås at kapitaliseringsrenten økes noe for å nærme seg et riktigere nivå». Selv små endringer i kapitaliseringsrenten gir store utslag for så langsiktige investeringer som kraftverk, og departementets omtale er svært uakademisk sett i et slikt perspektiv.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med en sak der man analyserer risikotillegg og rentefastsettelse for kraftverk som grunnlag for en mer transparent, langsiktig fastsettelse av kapitaliseringsrenten enn i dag.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at vertskommunene ønsker å fjerne maksimumsgrensen for eiendomsskatt slik at de kan få større inntekter fra kraftsektoren. Dette medlem mener at dette kan være et rimelig krav, siden vertskommunene får lokale naturinngrep som følge av kraftutbygging som det bør kompenseres for.
Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å fjerne maksimumsgrensen for eiendomsskatt fra kraftsektoren i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.»