13. Tilskudd til bygdeutvikling
Departementet foreslår at tilskudd innenfor det distriktspolitiske virkeområdet til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr innenfor rammen av bygdeutvikling (BU-midler) fra og med inntektsåret 2012 skal beskattes på samme måte som tilskudd til investering i distriktene innenfor rammen av Kommunal- og regionaldepartementets regional- og distriktspolitiske virkemidler.
Det innebærer at tilskudd til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr etter ordningen ikke skal anses som skattepliktig inntekt for mottakeren, og at kostprisen på driftsmidler i forbindelse med avskrivninger ikke skal reduseres med et beløp tilsvarende tilskudd til erverv av driftsmiddelet. Tilskuddet skal imidlertid regnes som del av vederlaget ved realisasjon av driftsmidlet dersom dette skjer innen fem år etter at det ble ervervet.
Det vises til forslag til endring av skatteloven § 5-31 a, § 14-42 annet ledd a siste punktum og § 14-44 første ledd annet punktum. For alle endringene gjelder at investeringen må være foretatt i en kommune som er omfattet av § 3 a i forskrift 15. desember 2006 nr. 1455.
Investeringsstøtte innenfor BU-ordningen kan, i tillegg til investeringer i faste anlegg og tilhørende produksjonsutstyr av varig karakter, også gis som rentestøtte og som tilskudd til tapsfond og rentestøttefond. Forslaget her omfatter bare tilskudd til investeringer i faste anlegg og produksjonsutstyr av varig karakter.
Forslaget vil bidra til mer kompliserte skatte-regler. Utover dette antas ikke forslaget å ha vesentlige administrative konsekvenser.
Forslaget innebærer at det i tillegg til den direkte støtten som gis gjennom BU-midlene, gis støtte ved at disse midlene i praksis vil kunne avskrives.
En ytterligere skattelettelse oppstår ved at BU-midlene som ennå ikke er avskrevet, i motsetning til i dag, vil inngå i skjermingsgrunnlaget i foretaksmodellen. En noe større del av næringsinntekten vil dermed bli skjermet fra trygdeavgift og eventuell toppskatt.
I proposisjonen om jordbruksoppgjøret 2011 (Prop. 126 S (2010–2011)) framgår det at innvilgningsrammen for fylkesvise BU-midler i 2012 er fastsatt til 503 mill. kroner, herav 443 mill. kroner er bedriftsrettede midler i regi av Innovasjon Norge. De bedriftsrettede midlene er i hovedsak investeringsstøtte. Disse omfatter også noe rentestøtte (63 mill. kroner i 2012), som ikke vil inngå i avskrivningsgrunnlaget.
Avskrivningsadgang for investeringer finansiert med BU-midler uten fradrag for tilskuddet betyr at investeringskostnadene i sin helhet vil komme til fradrag over avskrivningsperioden. I dag gjelder ingen fradragsrett for tilskuddsdelen av slike investeringer. Provenytapet i 2012 er (i hovedsak) skatteverdien av avskrivningene dette året. Med utgangspunkt i tallene ovenfor anslås dette til 12 mill. kroner påløpt og bokført.
Det reelle provenytapet, eller skatteutgiften, av fradragsretten består imidlertid av nåverdien av kostnadsføringen av den totale tilskuddsdelen, og ligger dermed høyere enn provenytapet i 2012. Samlet anslås skatteutgiften til 82 mill. kroner. Det er dette anslaget som legges til grunn for skatteløftet.
Fylkesvise bedriftsrettede BU-midler kan gis som støtte til investeringer i driftsapparatet, eller til utvikling av alternativ næring, med inntil 30 pst. av godkjent kostnadsoverslag. Øvre tak for tilskuddet ble økt fra 750 000 til 900 000 kroner i årets jordbruksoppgjør. Det er ikke noe øvre tak for investeringstilskudd i Nord-Norge og Namdalen. De foreslåtte endringene vil dermed kunne medføre en betydelig skattelettelse for den enkelte næringsdrivende.
Departementet foreslår at endringene trer i kraft fra og med inntektsåret 2012.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at regjeringen finner stadig nye «distriktspolitiske virkemidler» som i realiteten innebærer en subsidiering av næringer eller områder som ikke er i stand til å produsere varer på markedsmessige vilkår. Disse medlemmer ser at regjeringen velger å omtale disse virkemidlene som skattelettelser, noe disse medlemmer mener er et misbruk av begrepet. At mottakere av offentlige tilskudd slipper å innrapportere dette som inntekt, innebærer naturligvis at den enkelte tilskuddsmottaker betaler mindre i skatt, men i realiteten er dette en skattelette som fellesskapet og markedsmessige lønnsomme næringer må betale to ganger, først gjennom tilskudd, og dernest gjennom fravær av inntektsskatt. Disse medlemmer registrerer også at regjeringen innrømmer at forslaget vil bidra til mer kompliserte skatteregler, og finner det bekymringsfullt at regjeringen med viten og vilje fremmer forslag som ytterligere kompliserer skattereglene. Disse medlemmer vil derfor gå imot forslaget fra regjeringen.