Komiteen viser til at Stortingets grunnlovsfestede rett og plikt til å kontrollere den utøvende myndighet, forutsetter at Stortinget har tilgang til relevant informasjon. Som en del av Stortingets kontroll med forvaltningen gjennomgås statsrådsprotokollene. Her refereres blant annet utevning av norske ambassadører.

Komiteen viser til at ambassadører som hovedregel skal utnevnes av Kongen i statsråd. Ambassadør i særlig oppdrag skal også utnevnes av Kongen, jf. utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 første ledd, med mindre det gjelder «spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter» hvor slik utnevning kan foretas av Utenriksdepartementet, jf. utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 annet ledd. Det er en vanlig forutsetning at bruken av tittelen begrenses til tidsrommet for oppdragets varighet som så vidt mulig bør angis i det enkelte tilfelle.

Komiteen har i brev til utenriksministeren datert 24. mai 2011 bedt om å få opplysninger knyttet til bruken av den fullmakt Utenriksdepartementet er gitt i medhold av Utenriksinstruksen kapittel 2 § 16 annet ledd. Utenriksministeren har opplyst at det er utnevnt seks ambassadører uten behandling i statsråd i perioden 1. juli til 31. desember 2010. Samtlige titler er tildelt fra en bestemt dato og inntil videre.

Utenriksministeren har videre opplyst at det i tillegg var 12 personer som var tildelt tittel som ambassadør i særlig oppdrag, uten behandling i statsråd. Av disse var 8 personer tildelt tittelen fra en bestemt dato og inntil videre. Av de tildelte titler med bestemt sluttdato varte utnevningen for samtlige mer enn 16 måneder. En av oppnevningene skjedde i 2004, uten definert sluttdato og for et oppdrag av svært lang varighet.

Komiteen finner grunn til å vise til at ambassadør i særlig oppdrag skal oppnevnes av Kongen i utgangspunktet for et nærmere avgrenset tidsrom. I helt spesielle tilfeller, når oppdraget gjelder spesielle og meget kortvarige oppdrag, særlig av seremoniell karakter, kan slik oppnevning foretas av Utenriksdepartementet. Komiteen viser til at den praksis Utenriksdepartementet har etablert ved utnevning av ambassadør i særlig oppdrag synes å være langt videre enn Utenriksinstruksen gir rom for, og praksisen kan derfor bidra til å gjøre Stortingets kontrolloppdrag vanskeligere enn nødvendig. Komiteen ber utenriksministeren gjennomføre endringer som bringer disse prosessene innenfor rammen av Utenriksinstruksen. Komiteen viser for øvrig til korrespondansen vedlagt innstillingen.

Komiteen viser til at det er etablert en praksis med oversendelse av utvidede søkerlister i forbindelse med redegjørelsen for embetsutnevnelser. Komiteen registrerer likevel at enkelte departementer, til tross for tidligere anmerkninger, senest i Innst. 123 S (2009–2010), bare har oversendt offentlige søkerlister, der søkere som ikke vil ha sitt navn offentliggjort, er skjermet fra Stortingets innsyn. Komiteen vil understreke at dersom Stortinget skal kunne danne seg en begrunnet oppfatning av prosedyrene ved embetsutnevnelser, er det nødvendig at utvidede søkerlister følger med oversendelsen.