Brev fra Forsvarsdepartementet v/statsråden til utenriks- og forsvarskomiteen, datert 1. juni 2011

Svar på spørsmål fra utenriks- og forsvarskomiteen oversendt i brev av 25. mai 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop. 110 S. (2010–2011)

1. Under punkt 3.1.6 i proposisjonen refereres det til kostnader. Vi ber om en samlet og sammenlignbar oppstilling over følgende tall: Innkjøpskostnadene per fly og samlet; de totale anskaffelseskostnadene per fly og samlet; og de totale levetidskostnadene per fly og samlet. Det bes om at departementet setter opp hva de forventede kostnadene var i 2008, hva de forventede kostnadene er per i dag, og hva eventuelle prisøkninger skyldes. Samtlige tall bes oppstilt i både 2008-kroner og i 2011-kroner. Det bes om at tallene settes opp så lett sammenliknbare som mulig.

Svar:

Høsten 2008 ble F-35 valgt som erstatning for dagens F-16 kampfly. Til grunn for denne beslutningen lå det en grundig kostnadsanalyse av kandidatene, herunder analyse av totale levetidskostnader (Life cycle cost/LCC) og total anskaffelseskostnad for F-35 og den andre kandidaten JAS GRIPEN NG.

Total anskaffelseskostnad for F-35 (fly, initiell logistikk og våpen) var i 2008 beregnet til om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner. Dette tilsvarer om lag 50 mrd. 2008-kroner uten neddiskontering.

I tabellen under angis F-35 programmets totale anskaffelseskostnad og total anskaffelseskostnad pr. fly. Med total anskaffelseskostnad menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig tilleggsutstyr, initiell logistikk og våpen. I de tilfeller kostnader pr. fly oppgis er det lagt til grunn gjennomsnittlig kostnad pr. fly for 56 fly anskaffet i tråd med henholdsvis planlagt leveringsplan i 2008 og oppdatert leveringsplan fra 2011. Disse kostnadene er oppgitt slik de ble beregnet i 2008, og slik de nå er beregnet i den oppdateringen av kostnadsbildet som det er redegjort for i pkt. 3.1.6 i Prop. 110 S. (2010–2011). I tillegg er totalberegningen i 2008 oppdatert til 2011-kroner for lettere å kunne sammenligne reell endring (midtre kolonne).

I begge tabellene under er alle tall oppgitt i reelle kroner, det vil si uten neddiskontering, i det års kroneverdi som er angitt øverst i hver kolonne. Tallene er avrundet.

Anskaffelseskostnad:

Den reelle endringen i kostnadsbildet, som også redegjort for i proposisjonen pkt. 3.1.6, er om lag én mrd. kroner. Denne endringen skyldes primært at amerikanske myndigheter har flyttet en andel av sine flyleveranser til noe senere i produksjonsfasen enn opprinnelig planlagt.

Tabellen under viser innkjøpskostnad for flyene. Med innkjøpskostnad menes kostnadene for selve flyet inkludert nødvendig tilleggsutstyr, men uten initiell logistikk og våpen.

Innkjøpskostnad:

Levetidskostnader (Life Cycle Cost – LCC) var i 2008 beregnet til 145 mrd. nåverdi 2008-kroner. Det er ikke gjennomført en oppdatert LCC-analyse etter beregningen som ble gjort i 2008. Den oppdateringen av kostnadsbildet som er redegjort for i Prop. 110 S (2010-2011) omfattet kun anskaffelseskostnadene. Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Dette er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

Både Norge og de andre partnerne har et sterkt fokus på levetidskostnadene og amerikanske myndigheter har blant annet igangsatt en såkalt "Sustainment Baseline Review" som nettopp har til hensikt å identifisere kostnadsdrivere med iverksetting av påfølgende tiltak for å redusere kostnadene. I Norge har F-35-programmet iverksatt en gjennomgang av drifts- og operasjonskonsept for å oppnå en mest mulig kosteffektiv drift. Levetidskostnadene vil også avhenge av hvilken vedlikeholdsløsning som legges til grunn. Kosteffektiviteten til vedlikeholdsløsningen avhenger av en fremtidig optimal basestruktur i Luftforsvaret.

2. I henhold til proposisjonen forventer Forsvarsdepartementet at leveranse av 4 treningsfly i 2016 skal koste rundt 800 millioner kroner for hvert enkelt fly (3,2 milliarder totalt), mens Norge kun to år senere forventer å kunne ta imot de første serieproduserte flyene til en betydelig lavere stykkpris. Føler Forsvarsdepartementet seg sikre på at denne prisreduksjonen nå faktisk kan skje, og over et så kort tidsrom?

Svar:

Tilbudet fra amerikanske myndigheter av april i 2008 bygger på at prisen beveger seg nedover i en kurve etter hvert som produksjonstakten øker, den såkalte lærekurveeffekten. Prisutviklingen frem til nå har fulgt denne nedadgående kurven – i tråd med våre forventninger. Det er siden 2007 og frem til i dag inngått fire kontrakter (ingen norske foreløpig) for leveranser av til sammen 63 serieproduserte fly. De tre første kontraktene som er inngått er såkalte kostnadskontrakter med tak, mens den fjerde inngåtte kontrakten er en priskontrakt med incentiver. Overgangen til priskontrakt (som for øvrig skjedde to år før opprinnelig planlagt) gir bedre forutsigbarhet i forhold til en forventet prisutvikling i henhold til forventet lærekurve.

Før de fire første norske flyene skal leveres forventes i underkant av 200 fly å være produsert. Før hovedleveransen starter, er det forventet produsert i overkant av 400 fly. Forsvarsdepartementet forventer at stykkprisen fortsatt følger den forventede nedadgående kurven.

3. Amerikanske myndigheter opererer med gjennomsnittspriser for sine estimater, noe som gjør disse vanskelige å bruke i en norsk sammenheng, da vi kun skal betale kostnadene i det året de norske maskinene bygges. For å bedre forståelsen for de reelle kostnadene som forventes fra norsk side, kan Forsvarsdepartementet gi Stortinget en indikasjon på hvilken stykkpris, inkludert integrerte systemer og sensorer, norske myndigheter forventer å måtte betale for sine maskiner fra 2018 og videre? Hvis ikke, kan Stortinget forvente å få denne informasjonen forelagt før en endelig avgjørelse blir tatt?

Svar:

Det vises til svar på spørsmål 1 over. Der er forventningskostnaden i gjennomsnitt pr. fly for for den norske anskaffelsen oppgitt. Et oppdatert beslutningsgrunnlag vil bli lagt frem for Stortinget som en del av beslutningsgrunnlanget for hovedanskaffelsen. Dette er planlagt lagt frem for Stortinget våren 2012.

4. Det vises til Forsvarsdepartementets brev til Stortingets forsvarskomité av 6. mars 2009, svar nr. 4. I svaret skisserer departementet totale forventede levetidskostnader for F-35 på 145 milliarder kroner. Dette skal dekke "forventede kostnader til våpen, infrastruktur, erstatningsfly, drivstoff, organisasjon inkludert lønninger, utdanning med mer." Har endringene i F-35-programmet og forskyvningen i tid endret størrelsen på eller forholdet mellom faktorene i de forventede levetidskostnadene i forhold til de opprinnelige anslag fra 2008? Hvis så ber vi om en oversikt over disse endringene.

Svar:

Det er ikke gjennomført en fullstendig oppdatering av totale levetidskostnader (LCC) etter 2008. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen. I forhold til usikkerhetsanalysen (UA), som ble gjennomført i 2008, ser vi at enhetsprisen har økt noe totalt sett på grunn av færre produserte fly på det tidspunktet Norge anskaffer fly. Samtidig ser vi at enkelte andre faktorer endres noe i motsatt retning. Samlet sett er vår vurdering at det samlede levetidskostnadsbildet ikke er vesentlig endret.

Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

5. Forventede driftsutgiftene for F-35 synes fortsatt forbundet med betydelig usikkerhet. Flere analyser viser at driftsutgiftene vil bli betydelig høyere enn tidligere forespeilet, og da også betydelig høyere enn det som i dag er tilfelle for F-16. I henhold til enkelte estimater over 33 pst. høyere.

a. Mener Forsvarsdepartementet at forventede driftsutgifter fortsatt befinner seg innenfor usikkerhetsavsetningen som ble gjort i 2008?

Svar:

I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også estimater knyttet til drift av flyene. Det er ikke gjennomført en fullstendig oppdatering av totale levetidskostnader (LCC) etter 2008. Dette arbeidet pågår og vil ferdigstilles som grunnlag for fremleggelse av den totale kampflyanskaffelsen, planlagt neste år. Det er Forsvarsdepartementets vurdering at kostnadsbildet ikke er vesentlig endret og befinner seg innenfor usikkerhetsestimatet fra 2008, både når det gjelder anskaffelseskostnader og driftskostnader.

Stortinget vil få seg forelagt en oppdatert LCC-analyse som en del av beslutningsgrunnlaget for hovedanskaffelsen av F-35. Denne er planlagt lagt frem for Stortinget som en del av den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

b. Hva er kostnad pr. flytime for F-16 i dag, og hvilken kostnad pr. flytime for F-35 ligger til grunn for de estimater man har foretatt av den totale levetidskostnaden for F-35?

Svar:

Med utgangspunkt i dagens struktur og aktivitetsnivå er marginalkostnaden pr. flytime for F-16 beregnet til om lag 63 000 kroner. Tilsvarende og med samme drivstoffpriser og valutakurs er marginalkostnaden pr. flytime for F-35 beregnet til om lag 89 000 kroner.

c. Dersom det skulle vise seg at driftsutgiftene til F-35 blir 33 pst. høyere enn til F-16, hva vil den totale levetidskostnaden bli sammenliknet med estimatene som ble gjort i 2008?

Svar:

I levetidskostnadsberegningene fra 2008 inngikk også estimater knyttet til drift av flyene. Korrigert for ulike drivstoffpriser, valutakurser og aktivitetsnivå, viste disse at driftskostnadene for F-35 kunne øke med inntil 40 % i forhold til dagens F-16.

Det er samtidig viktig å understreke to forhold i denne sammenheng. For det første inneholder driftskostnadene for F-35 en andel kostnader som for F-16 håndteres som investeringskostnader. Driftstall for F-16 og F-35 er derfor ikke direkte sammenlignbare. Dernest er det lagt meget konservative forutsetninger til grunn i beregningene. Dette har sin bakgrunn i at vesentlige faktorer som påvirker driftskostnadene ennå ikke er klarlagt. Dette skyldes blant annet at:

• det pågår fortsatt betydelig arbeid i det flernasjonale programmet for å drive driftskostnadene ved systemet ned

• det er ikke fra norsk side konkludert med hvordan den nasjonale delen at understøttelsen skal innrettes, herunder også hvilke deler av dagens støttevirksomhet som eventuelt vil bli overflødiggjort med implementeringen av F-35

• det er ikke konkludert med hvorvidt de norske flyene skal driftes ut fra en eller to baser.

Etter vår vurdering ligger det et betydelig potensiale for å redusere driftskostnadene gjennom smarte valg og kostnadseffektive løsninger i det videre arbeidet. Vi forventer også at det sterke fokuset som er lagt på kostnadsreduksjoner, særlig fra amerikanske myndigheter den senere tiden, vil gi positive resultater i denne sammenheng.

Da F-35 har et vesentlig større spekter av evner og funksjoner enn dagens F-16, vil en viktig del av det videre arbeidet også være å identifisere overlappende evner i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, og realisere kostnadsreduksjoner dette kan åpne for.

d. Har departementet analysert hvilke konsekvenser eventuelle økte driftsutgifter for F-35 kan ha for driftsbudsjettene for Luftforsvaret spesielt og Forsvaret generelt?

Svar:

Som redegjort for tidligere vil regjeringen legge frem en helhetlig anbefaling knyttet til anskaffelse og implementering av nye kampfly, som en del av den nye langtidsplanen. Denne anbefalingen vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

e. Hvordan vil eventuelt økte driftskostnader påvirke anslagene for forsvarsbudsjettene i perioden JSF blir driftet?

Svar:

Se svar på spørsmål d.

6. Kan FD bekrefte at det norske bidrag til utviklingen av JSF ligger fast, og at de eneste økningene i norske utgifter vil komme fra en eventuell økning i innkjøps- og driftskostnader?

Svar:

Det norske bidraget på 125 millioner dollar til utviklingsfasen relatert til F-35 ligger fast. Alle kostnadsøkninger knyttet til utviklingsfasen siden den startet i 2001(Norge kom med i 2002) er i sin helhet dekket av amerikanske myndigheter.

7. Basert på opplysninger gitt i en høring for det amerikanske senatets forsvarskomité den 19. mai forventer man nå ikke at utvikling og testing av "mission systems and flight sciences" for F-35A vil bli ferdigstilt før første kvartal i 2016 og programvaren forventes ikke ferdigstilt før august 2016 (Combined Statement, s. 6 og s. 9). Kan de fire treningsflyene som skal leveres til Norge samme år da forventes å ha samme tekniske standard med tanke på sensorer og systemer som serieproduksjonsflyene? Hvis ikke, vil disse flyene bli gjenstand for ytterligere utgifter i etterkant for å få dem opp til samme standard?

Svar:

De fire treningsflyene, som i overskuelig fremtid skal opereres fra en base i USA, vil også være serieproduksjonsfly. Disse flyene vil sannsynligvis bli levert med såkalt Block-2B programvare i stedet for Block-3 programvare som planlagt for flyene levert i 2018. For treningsformål vil denne eventuelle forskjellen i programvare ikke ha noen praktisk betydning. Våre treningsfly vil operere i en pool sammen med andre partnerlands treningsfly ved et internasjonalt treningssenter i USA. Det er planlagt at alle disse flyene oppgraderes fortløpende når nye Block-versjoner av flyet ferdigstilles og gjøres tilgjengelige. På samme måte planlegger vi å oppdatere alle fly vi anskaffer fortløpende når nye Block-versjoner er tilgjengelige. Kostnadene forbundet med disse oppdateringene er inkludert i de totale levetidskostnadene (LCC) for kampflyanskaffelsen.

8. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen, når forventer departementet at norske F-35 kan nå såkalt initial operational capability, og når forventer man at samtlige norske F-35 vil være fullt operative?

Svar:

Til tross for forsinkelsene knyttet til utviklingen av F-35 vil det være mulig for oss å nå Initial Operational Capability (IOC) i 2019, gitt at vi kan operere fire treningsfly fra 2016 og gjennomfører hovedleveransen i perioden 2018 til 2021. Full Operational Capability (FOC) planlegges oppnådd i løpet av 2023/2024.

Initial Operating Capability (IOC): Den første oppnåelsen av en evne til effektivt å kunne benytte F-35 for å gjennomføre den minste selvbærende aktivitet utledet fra det politiske ambisjonsnivået for kampfly. IOC inntreffer når våpensystemet F-35 tilfredsstiller operative krav for å gjennomføre aktiviteten, samt bemannes og opereres av en tilstrekkelig trenet, utstyrt og understøttet organisasjon.

Full Operational Capability (FOC): Den fulle oppnåelsen av en evne til effektivt kunne benytte F-35 for å oppfylle hele det politiske ambisjonsnivået for kampfly. FOC inntreffer når våpensystemet F-35 tilfredsstiller operative krav for å fylle ambisjonsnivået, samt bemannes og opereres av en trenet, utstyrt og understøttet organisasjon.

9. Det bes om en oversikt for status for JSF-prosjektet for samtlige partnerland. Des bes i tillegg om en vurdering av prisen andre partnerland er forespeilet for F-35, og om disse prisene er sammenliknbare med prisen Norge er forespeilet.

Svar:

Det understrekes at alle F-35 partnerland er sikret samme pris for samme versjon av F-35 levert i samme år. Det USA kommer til å betale for sine F-35A i 2018 er det samme som Norge kommer til å betale for sine tilsvarende fly levert i samme år. Eventuelle nasjonale krav om "tilleggsutstyr" vil naturligvis kunne endre dette bildet. Disse forholdene er regulert gjennom den multinasjonale avtalen om produksjon, understøttelse og videreutvikling av F-35 (Production, Sustainment & Follow-on Development - PSFD MoU), underskrevet av alle de ni partnerne. Et vedlegg til denne avtalen (Annex A) beskriver partnernes planer for anskaffelse av fly, og planen revideres årlig. Etter gjeldende plan er status i de enkelte partnernasjoner som følger:

USA skal etter planen anskaffe om lag 2 400 fly fordelt på alle de tre ulike F-35-versjonene. Det amerikanske luftforsvaret vil være hovedkunden med en planlagt anskaffelse av mer enn 1 700 fly av samme versjon som Norge planlegger å anskaffe.

Amerikanske myndigheter har hittil bestilt 58 ordinære serieproduksjonsfly, og forventes å inngå kontrakt på ytterligere 32 fly senere i år.

Canada besluttet i 2010 å anskaffe F-35, og har planer om å anskaffe 65 fly, med første leveranser av fly i 2016.

Italia planlegger en total anskaffelse på 131 fly, med første leveranser av fly i 2014.

Tyrkia planlegger en total anskaffelse på 100 fly, med første leveranser av fly i 2015.

Australia har allerede besluttet anskaffelse av de første 14 flyene – for leveranse fra 2014, av en planlagt totalanskaffelse på 100 fly.

Storbritannia har allerede bestilt to testfly i lavrateproduksjonsserie (LRIP) 3 og 4 av typen F-35B

STOVL – den versjonen som kan ta av på korte strekninger og lande vertikalt.. Høsten 2010 besluttet de å bytte til F-35C

CV - hangarskipsversjonen for sin videre planlagte anskaffelse på totalt 138 fly – med leveranser fra 2015.

Danmark har utsatt sin beslutning om valg av nytt kampfly til nærmere 2014 og har reduserte sin opprinnelig planlagte bestilling på 48 fly til 30 fly. Danskene fortsetter sin deltagelse i F-35 programmet. Tidligste flyleveranse vil først kunne skje fra ca. 2018.

Nederland har bestilt to F-35 testfly, det siste nå i begynnelsen av mai måned. Det endelige formelle valget av F-35 er ennå ikke tatt, men de foreløpige planene tilsier en totalbestilling på 85 fly – med leveranse fra 2016. Gjennom bilaterale møter med nederlandske myndigheter er vi orientert om at den politiske prosessen i Nederland gjør at deres anskaffelsesprosess vil ta noe lengre tid enn opprinnelig planlagt. Det forventes derfor at Nederland gjennom årets revisjon av PSFD MoU Annex A vil justere tidspunktet for start av hovedleveransen til 2019.

10. Har departementet på det nåværende tidspunkt noe systematisk eller formalisert samarbeid med andre partnerland i F-35-prosjektet for å kunne påvirke utviklingen i prosjektet, tekniske spesifikasjoner, pris mv. Har departementet eventuelt vurdert slikt samarbeid?

Svar:

Det amerikanskledede flernasjonale F-35 programmet er et samarbeidsprosjekt mellom de ni partnerlandene hvor Norge deltar i alle relevante formaliserte grupper og komiteer knyttet til utviklingen av flyet. I tillegg tar vi initiativ til og deltar i ulike ad hoc samarbeidskonstellasjoner innenfor partnerskapet, der de deltakende landene forsøker å finne gode felles løsninger på ulike problemstillinger. Samarbeidet med Canada og Nederland knyttet til bremseskjerm er et eksempel på det sistnevnte.

11. Gitt den nye tidsplanen for anskaffelsen, når forventer departementet at de siste F-16 maskinene tas ut av tjeneste? Forventer Forsvarsdepartementet merkostnader forbundet med å holde F-16 i tjeneste lenger enn det som tidligere var antatt?

Svar:

Etter gjeldende plan tas de siste F-16 flyene ut av tjeneste i løpet av 2021. Det er ikke planlagt ytterligere investeringer på F-16 som følge av en noe lengre planlagt drift enn det som lå til grunn for beslutningen i 2008.

12. Kan Forsvarsdepartementet forsikre Stortinget om at det vil finnes tilstrekkelig teknisk personell tilgjengelig i overgangsperioden mellom F-16 og F-35 til å sikre at eksisterende fly kan fortsette å operere som normalt, samtidig som norsk personell får nødvendig trening for å få fullt utbytte av nye fly så fort disse leveres? Kan Regjeringen forsikre Stortinget om at vi ikke vil få en situasjon tilsvarende den som fant sted i Sjøforsvaret nylig, hvor tidligere fregatter og MTBer måtte tas ut av tjeneste før nye fregatter og Kystkorvetter var klare, fordi det ikke fantes tilstrekkelig personell til å drifte begge i overgangsperioden? Hvilke tiltak gjennomfører Forsvaret for å sikre tilstrekkelig personell og kompetanse på begge systemer i overgangsfasen?

Svar:

Vi trenger å anskaffe fire F-35 i 2016 for at vi skal være klar til å starte opplæringen av flygere og teknikere når hovedleveransen starter i 2018.

Forsvarsdepartementet arbeider for tiden med å vurdere samlet kapasitetsleveranse totalt fra kampflysystemene F-16 og F-35 i overgangsfasen. Det vil bli en periode med redusert kapasitet fra kampflyvåpenet som følge av at personellet må konverteres fra F-16 til F-35, og det arbeides for å identifisere de mest kritiske områdene og utarbeide risikoreduserende tiltak, herunder tiltak for å sikre en tilstrekkelig flytimeproduksjon på F-16 i overgangsfasen.

Det er derfor helt nødvendig at vi tar denne beslutningen i år hvis vi skal kunne opprettholde en tilfredsstillende kampflykapasitet i overgangsfasen mellom F-16 og F-35.

13. Ifølge proposisjonen punkt 3.2.2 har FFI på oppdrag fra departementet gjennomført en alternativanalyse for langtrekkende antioverflatevåpen til nye kampfly. Analysen bes oversendt.

Svar:

FFIs rapport oversendes som en del av denne besvarelsen. Rapporten er gradert begrenset.

14. Kjenner departementet til om det er gjort eksterne markedsundersøkelser for JSM?

Svar:

Forsvarsdepartementet er i aktiv dialog med alle partnerne i F-35-programmet rundt behovet for antioverflatekapasitet. Blant partnernasjonene er det erkjent at det per i dag eksisterer et kapasitetsmessig gap når det gjelder våpen med antioverflatekapasitet som også kan bæres innvendig i F-35 og derigjennom bevare flyets lavsignaturegenskaper (stealth). JSM dekker meget godt kapasitetsbehovet for Norge, og gjennom dialogen med partnerne fremkommer det at JSM også vil kunne fylle deres udekkede behov for antioverflatekapasitet til F-35.

Vi er også kjent med at Kongsberg Defence Systems (KDS), ved hjelp av eksterne rådgivere i USA, har gjennomført flere markedsanalyser. Disse analysene baserer seg på de mest aktuelle F-35-partnerlandenes og potensielle 3. land kunders behov, herunder antall plattformer, samt konkurransesituasjonen. I følge KDS viser disse analysene at det burde være mulig å selge om lag 2 500 missiler over en 15 års periode, gitt at JSM realiseres som et samarbeidsprosjekt med andre F-35- partnerland.

15. Ifølge proposisjonen punkt 3.1.5 er det gjennomført en ekstern kvalitetssikring av kampflyprosjektet. Denne bes oversendt.

Svar:

Det er i arbeidet med anskaffelsen av fire treningsfly og utvikling av JSM trinn 2 gjennomført ekstern kvalitetssikring av de relaterte beslutningsdokumentene. Rapportene fra ekstern kvalitetssikrer er gradert begrenset og vedlagt denne besvarelsen.

16. Mener regjeringen at man med forslaget som nå foreligger, følger den prosessen man tidligere har forelagt Stortinget?

Svar:

Forslaget i Prop. 110 S (2010-2011) er i tråd med den prosessen som tidligere er omtalt i St.prp. nr. 36 (2008-2009), med senere justeringer som det er redegjort nærmere for i Prop. 1 S (2010-2011).

17. Finnes det et øvre tak for hvor mye regjeringen mener man kan akseptere som stykkpris pr fly?

Svar:

Det oppdaterte kostnadsbildet knyttet til nye kampfly er i liten grad endret i forhold til det Stortinget ble orientert om i 2008. Regjeringen mener derfor at det foreligger et godt grunnlag for å gå videre i anskaffelsesprosessen. Hvis det skulle vise seg på et senere tidspunkt at kostnadene skulle avvike vesentlig fra hva som er lagt til grunn, vil det selvfølgelig være nødvendig å vurdere selve grunnlaget for anskaffelsen, herunder hva som er en akseptabel enhetspris, på nytt. Samtidig er det lite som tyder på at dette vil skje. Det er siden 2007 inngått anskaffelseskontrakter for leveranse av til sammen 63 stk. F-35 produksjonsfly og stykkprisen har så langt hatt den forventede utviklingen, jf. svaret på spørsmål 2 over.

18. Vil investeringskostnadene ha innflytelse på basevalg; antall fremtidige faste baser for jagerflyene – en eller to baser?

Svar:

Regjeringen vil ta stilling til endelig antall fly/ambisjonsnivå og lokalisering samlet i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren. Dette vil være en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning (antall baser og geografisk lokalisering) vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen og behovet for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen.

19. Vurderer regjeringen å foreta en ny vurdering av valg av flytype eller låses valget dersom man nå velger å kjøpe 4 JSF?

Svar:

Etter en omfattende formalisert prosess som startet i 2005, valgte regjeringen 20. november 2008 F-35 som Norges fremtidige kampfly. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008-2009), jf. St prp. nr. 36 (2008-2009), ga Stortinget sin tilslutning til at det skulle innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Valget av F-35 som Norges fremtidige kampfly ligger fast og det legges følgelig ikke opp til noen fornyet kandidatvurdering.

20. Hva er regjeringens hovedstrategi for å sikre at norsk industri kan være en del av produksjonen av JSF?

Svar:

Regjeringen har gjennom St.meld. nr. 38 (2006-2007) etablert en helhetlig strategi for å ivareta de næringspolitiske aspekter ved Forsvarets anskaffelser. Denne strategien ligger også til grunn for den industrielle oppfølgingen knyttet til kjøp av F-35 kampfly. Det overordnede siktemålet beskrevet i St.prp. nr. 36 (2008-2009) er at verdiskapingen for industrien i Norge knyttet til levering av ny kampflykapasitet og tilhørende systemer skal være av samme størrelsesorden som anskaffelseskostnadene.

Industrisamarbeidet blant partnernasjonene i F-35 programmet bygger på prinsippet om "best value" for å sikre en lavest mulig pris for F-35. Dette innebærer at det ikke kan kreves gjenkjøp slik Norge normalt gjør i forbindelse med store materiellanskaffelser. Industrien i partnernasjonene må således konkurrere seg til oppdrag på flyet.

Sammen med industrien er det utarbeidet en strategi som skal ivareta det industrielle siktemålet. Strategien legger opp til å sikre et bredere industrielt engasjement enn det som i utgangspunktet lå i industriplanen til Lockheed Martin. Det er identifisert egne nasjonale områder som Joint Strike Missile, 25mm kanonammunisjon (APEX) og kompositt. I tillegg arbeides det også med leveranser utenfor F-35 programmet. Strategien innebærer en aktiv oppfølging mot den amerikanske leverandøren både fra myndighetenes side og fra industriens side.

Det har over lang tid vært arbeidet systematisk med å posisjonere norske bedrifter slik at de blir i stand til å konkurrere om oppdrag på flyet. Det har blant annet vært satset på kompetanseoppbygging og teknologioverføring gjennom en målrettet bruk av gjenkjøpsmidler knyttet til det norske kjøpet av C-130 J.

Det er per mai 2011 inngått kontrakter til en samlet verdi av ca. 370 mill. USD (ca. 2,2 mrd. kroner; 1 USD=6 kroner). Bedriftene Kongsberg, Kitron, Natech og Techni har alle kontrakter med Lockheed Martin om leveranser til selve flyet, og Volvo Aero Norge produserer deler til motoren på F-35. Det er gitt en statlig garanti for bygging av en egen komposittfabrikk på Kongsberg. Videreutvikling av APEX ved Nammo ble godkjent av Forsvarsdepartementet høsten 2010. Så fremt Stortinget slutter seg til regjeringens forslag om godkjenning av trinn 2 for videreutvikling av Joint Strike Missile, vil antall deltakende bedrifter kunne øke til mer enn 20. I tillegg vil Joint Strike Missile være med på å styrke og videreutvikle norsk forsvarsindustri innenfor de teknologiske kompetanseområdene.

Industriplanen til flyleverandøren inkludert motor beskriver industrielle muligheter på 36 mrd. kroner (6 mrd. USD; 1 USD=6 kroner). Salg av APEX og JSM har til sammen et potensial på om lag det samme slik at det per i dag foreligger muligheter for om lag 70 mrd. kroner over produksjonstiden til F-35.

Det vil fortsatt være nødvendig med betydelig oppfølging fra myndighetene og industrien overfor leverandøren og amerikanske myndigheter for å kunne realisere dette langsiktige potensialet.

21. Vurderer regjeringen å kjøpe et færre antall fly enn det man så langt har forelagt Stortinget?

Svar:

Stortinget har gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 299 (2008-2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008-2009) sluttet seg til at det innledes en forhandlingsprosess for anskaffelse av kampfly av typen F-35 i tråd med ambisjonene for kampflyvåpenet, slik disse er omtalt i langtidsproposisjonen for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007-2008)). Som det er redegjort for i St.prp. nr. 36 (2008-2009)krever dette ambisjonsnivået en flåte på 52 stk. F-35, samt ytterligere fire fly for treningsformål, totalt 56 fly.

Regjeringen vil fremme sine forslag til Stortinget, herunder om antall fly, lokalisering av flyene, plan for inndekning av utgifter og fullmakt for kontraktsforhandlinger, i den nye langtidsplanen for forsvarssektoren, våren 2012.

22. Hvordan vil kostnadene til flykjøpet virke inn på øvrige drift/investeringer i Forsvaret?

Svar:

Som redegjort for i spørsmål 21 over, vil regjeringen legge frem en ny langtidsplan for forsvarssektoren for Stortinget, våren 2012. Regjeringens siktemål er å legge frem en langtidsplan som danner grunnlaget for at gjeldende oppgaveinnhold og forsvarsambisjon skal videreføres på lengre sikt. Som et innspill til denne planen vil også forsvarssjefen utarbeide sitt selvstendige fagmilitære råd. Dette rådet vil danne et viktig grunnlag for regjeringens arbeid med planen. Forsvarssjefen er i denne sammenheng også bedt om å angi eventuelle satsninger han mener er nødvendig for at gjeldende oppgaveinnhold og forsvarsambisjon skal videreføres på lengre sikt.

Regjeringens anbefaling vil bygge på en helhetlig vurdering der antall fly, operativt ambisjonsnivå og lokaliseringsløsning vil bli sett i forhold til øvrige deler av forsvarsstrukturen, samt behovet og grunnlaget for midlertidige eller varige økninger av forsvarsrammen. Dette vil også omfatte eventuelle konsekvenser for driftsnivå og øvrige investeringer over forsvarsrammen.

23. Dersom man må øke levetiden for F-16 flyene våre ut over det som er planlagt, hva må man i så fall regne med av økte kostnader utover dagens nivå?

Svar:

Se svar på spørsmål 11.