Vedlegg:
Jeg viser til brev av 5. mai 2011 med vedlagt representantforslag 140 S (2010-2011) fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Laila Marie Reiertsen, Vigdis Giltun, Per Sandberg, Harald T. Nesvik og Christian Tybring-Gjedde om skattefradrag for håndverkstjenester og serviceoppdrag utført i egen bolig for å bekjempe svart arbeid og å tilrettelegge for økt sysselsetting. Det foreslås at Stortinget skal be regjeringen fremme forslag om å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag.
Representantene viser til det svenske husfradraget, som består av ROT-fradraget ("Reparasjon, Ombyggnad og Tillbyggnad") og RUT-fradraget ("Rengöring, Underhåll og Tvätt"). ROT-fradraget omfatter bl.a. oppussingsarbeid, mens RUT-fradraget omfatter husholdningstjenester som husrengjøring, klesvask, enklere hagearbeid samt barnepass og annet tilsyn. Forslagsstillerne betegner RUT-fradraget som ROS-fradraget på norsk, som da er en forkortelse for renhold, omsorg og serviceoppdrag.
I den svenske ordningen er skattereduksjonen 50 pst. av arbeidskostnadene. Maksimumsbeløpet er SEK 50 000 per person per år og gjelder samlet for ROT og RUT. Skattereduksjonen gis ved at det offentlige betaler oppdragstakeren et beløp tilsvarende skattereduksjonen, og at oppdragstakeren dermed krever inn et tilsvarende lavere beløp fra kjøperen av tjenesten.
Hvis det hadde forholdt seg slik som forslagsstillerne viser til, at den svenske stat får igjen 1,40 kroner for hver krone som gis i ROT-fradrag, så ville det unektelig ha vært et argument for å se nærmere på om en tilsvarende ordning kunne gi lignende virkning i Norge. Dette anslaget, som er framsatt av Sveriges Byggindustrier, stemmer imidlertid dårlig med det svenske finansdepartementets eget anslag. I forbindelse med den svenske regjeringens vårproposisjon for 2011 anslås skatteutgiften knyttet til ROT-tjenester i 2010 til SEK 20 mrd. brutto og SEK 13 mrd. netto. For RUT-tjenester anslås skatteutgiften til SEK 2,1 mrd. brutto og SEK 1,3 mrd. netto. Netto skatteutgift, særlig for ROT-tjenestene, er dermed betydelig i Sverige.
Det er grunn til å anta at skatteutgiften ved ROT-tjenester ville bli betydelig også i Norge. Et moment som kan bidra til ytterligere å øke skatteutgiften i Norge sammenlignet med Sverige, er at andelen selveiere er større i Norge (leietakere har ikke adgang til ROT-fradrag i Sverige). Norge har også langt lavere arbeidsledighet enn Sverige, noe som isolert sett tilsier lavere sysselsettingseffekt og dermed høyere netto skatteutgift av et slikt tiltak i Norge enn i Sverige.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester vil vri forbruket i retning av de sektorer som omfattes av skattefradragsordningen og bort fra de sektorer som ikke er omfattet. På den annen side kan innføring av en slik fradragsordning ha positive sider ved at det kan redusere vridninger i retning av ikke beskattet arbeid, enten i form av husholdningenes arbeid i eget hjem eller ved "svart" arbeid. På grunn av skatt kan arbeid i den uformelle økonomien være privatøkonomisk lønnsomt, selv om det er mindre produktivt enn arbeid i den regulære markedsøkonomien. Det er rimelig å anta at husfradrag over tid vil kunne bidra til å øke arbeidstilbudet i den regulære økonomien og redusere omfanget av den "svarte" økonomien. På den annen side vil fradraget også omfatte tjenester som til nå er blitt utført hvitt og uten skattefradrag.
En fradragsordning for vedlikehold av bolig vil forsterke incentivene til å investere i bolig. Fradraget er ikke knyttet til opptjening av skattepliktig inntekt og innebærer dermed et brudd på prinsippet om symmetri i skattesystemet. Det svenske ROT-fradraget må forøvrig ses i sammenheng med øvrige sider av det svenske skattesystemet. Sverige har bl.a. en noe mindre gunstig gevinstbeskatning av helårs- og fritidsboliger enn Norge.
Fradraget vil ha uheldige fordelingsvirkninger. Det er grunn til å anta at skattytere med høye inntekter vil utnytte fradraget i større grad enn de med lave inntekter, slik tilfellet er i Sverige. Av den totale skattereduksjonen for RUT-tjenester i 2009 gikk 64 pst. til den firedelen av husholdningene som hadde høyest inntekter innenfor fire husholdningstyper (hhv. samboende og enslige med og uten barn).
Et fradrag for oppussingstjenester vil ventelig føre til økt knapphet på håndverkere og økte priser på håndverkertjenester. Innføringen av ordningen i Sverige var knyttet til lav aktivitet i byggnæringen og høy arbeidsledighet under finanskrisen i 2009. Slik er ikke situasjonen i Norge i dag.
Skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester vil gi et omfattende administrativt merarbeid for ulike aktører og bidra til å komplisere skattesystemet. Omfanget av arbeidet og hvordan byrden vil bli fordelt, vil avhenge av den konkrete utformingen av ordningen. En må uansett forvente at skattemyndighetene vil få økt arbeidsbyrde og at de må tilføres ressurser dersom ordningen innføres.
Dersom fradragsordningen skal være et effektivt tiltak mot svart arbeid, bør ordningen baseres på at også tjenesteyteren får oppgaveplikt. Dermed vil fradragsordningen kunne innpasses i systemet med forhåndsutfylt selvangivelse. Et slikt opplegg med tredjemannsoppgaver vil også kunne bidra til å hindre misbruk. Men uansett vil en fradragsordning måtte medføre nye innberetningsrutiner mv. og virke kompliserende.
Et potensielt problem er knyttet til avgrensningen av hvilke tjenester som faller innenfor og utenfor en slik skatteletteordning. Slik avgrensning kan være vanskelig og vil også kunne føre til at ulike bransjer stadig vil arbeide for å påvirke utformingen og praktiseringen av ordningen. Vanskelige avgrensninger kan også medføre at ordningen brukes på måter som kan ligge i grenselandet mellom det lovlige og ulovlige.
Fra Sverige rapporteres det også om juks med fradrag. Per første halvår 2010 skal Skatteverket ha anmeldt 47 tilfeller av falske søknader om fradrag. Utbetalinger på nær SEK 40 mill. skal være stoppet, og ytterligere SEK 45 mill. skal være krevd tilbakebetalt.
Som påpekt er det en rekke betenkeligheter knyttet til et slikt tiltak. Det vil også være i strid med et av hovedprinsippene for skattereformen av 2004-2006 om brede skattegrunnlag og færrest mulig fradrag for utgifter som ikke er knyttet til opptjening av inntekt. Med den informasjonen som vi har i dag, har Regjeringen heller ikke grunnlag for å foreslå skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester i Norge.