Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, leiaren Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, frå Framstegspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, frå Høgre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, frå Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, frå Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, frå Kristeleg Folkeparti, Hans Olav Syversen, og frå Venstre, Borghild Tenden, syner til at finansministeren har uttalt seg om forslaget i brev 18. mai 2011 til finanskomiteen. Brevet følgjer som vedlegg til denne innstillinga.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Venstre, tilrår at forslaget ikkje vert vedteke.

Eit anna fleirtal, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti, syner til forslaget der det mellom anna står at den svenske stat får igjen 1,40 kroner for kvar krone som gis i ROT-frådrag. Dette fleirtalet er samd med forslagsstillaren at om dette er tilfelle, ville det ha vore eit interessant forslag. I brevet til komiteen syner finansministeren til det svenske finansdepartementets anslag. I forbindelse med den svenske regjeringas vårproposisjon for 2011 anslåast skatteutgiftene knytt til ROT-tenester i 2010 til SEK 20 mrd. brutto og SEK 13 mrd. netto. For RUT-tenester anslåast skatteutgiftene til SEK 2,1 mrd. brutto og SEK 1,3 mrd. netto. Dette fleirtalet meiner det er grunnlag for å anta at skatteutgiftene ville blitt svært store her i Noreg òg. I tillegg til at det er ein mykje større del sjølveigarar i Noreg enn i Sverige, har Noreg ei langt lågare arbeidsløyse, noko som tilseier lågare sysselsettingseffekt òg dermed høgare netto skatteutgift.

Eit tredje fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser òg at eit slikt frådrag vil ha uheldige fordelingsverknadar, da det er grunn til å tru at skattytarar med høge inntekter vil utnytta frådraget i større grad enn dei med låge inntekter, slik tilfellet er i Sverige.

Dette fleirtalet meiner dei store pengane bør brukast på dei store oppgåvene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til begrunnelsen i forslaget, Dokument 8:140 S (2010–2011). Disse medlemmer viser til at bygge-næringen og Skattebetalerforeningen stiller seg positive til et slikt fradrag.

Disse medlemmer viser også til at man i statsbudsjettsammenheng i Sverige, slik som i Norge, heller ikke regner inn dynamiske effekter. Alle positive ringvirkninger av denne ordningen er altså ikke regnet inn. Disse medlemmer setter derfor mer lit til beregningene fra Sveriges Byggindustrier, enn tallene finansministeren opplyser i sitt brev.

Disse medlemmer finner forøvrig komiteens betegnelse «skatteutgifter» misforstått, ettersom en skatt eller inntekt man ikke tar inn neppe kan anses som en utgift. En slik forståelse av inntektsbegrepet må nødvendigvis betegnes som underlig alle andre steder enn hos venstresiden i norsk politikk og i Finansdepartementet. I Sverige benytter de da også ordet «Skattereduktion».

Disse medlemmer mener forslaget vil føre til nye jobber, etablering av nye bedrifter, bedre konkurranse og mindre svart arbeid. Disse medlemmer viser til at det svenske Skatteverket anslår at det i løpet av 2009 er etablert 12 000 nye arbeidsplasser etter at begge fradragene ble innført.

Disse medlemmer viser til at skattfradrag på hjemmetjenester, det såkalte RUT-fradraget, har skapt flere tusen nye foretak i Sverige. Analyse fra Almega, NHO Services søsterorganisasjon i Sverige, viser at rundt halvparten av disse jobbene trolig ville blitt borte dersom RUT-fradraget ble fjernet.

Disse medlemmer er heller ikke veldig imponert over finansministerens motargumenter som blant annet går på et mer komplisert skattesystem og betydelig merarbeid. Disse medlemmer kan ikke se at et slikt fradrag vil gjøre skattesystemet vesentlig mer komplisert, og administrativt merarbeid vil i størst grad ramme de som i dag utfører svart arbeid. Avgrensning burde heller ikke være et stort problem dersom man legger fakturaer fra håndverksbedrifter til grunn.

At noen såkalt rike skulle få større insentiver til å kjøpe håndverkstjenester for derved å overføre noen av sine midler til mindre velstående håndverkere og skape arbeidsplasser ser disse medlemmer på som positivt snarere enn et problem.

Etter disse medlemmers syn holder ikke argumentet om at dette ble innført på grunn av finanskrisen i Sverige, da det er innført enda et fradrag i den senere tid.

Disse medlemmer synes heller ikke 47 tilfeller av feilaktig krevde fradrag er et alarmerende høyt tall, snarere tvert imot.

Disse medlemmer må bare fastslå at komiteens flertall gir uttrykk for at de finner det legitimt å arbeide svart i Norge, og at regjeringen med Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti i spissen ikke er opptatt av å få flere ut i arbeidslivet. Følgelig vil heller ikke komiteens flertall gi flere unge uten utdannelse en mulighet til å få en yrkesutdannelse eller motivere husholdninger til å kjøpe hvitt arbeid som gir arbeidstakere rettigheter som sykepenger, uførerettigheter og pensjon, eller legge til rette for næringsvirksom-het.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å innføre skattefradrag for renhold, omsorg, håndverkertjenester og andre serviceoppdrag i hjemmet, et såkalt ROS- og ROT-fradrag, for å bekjempe svart arbeid og tilrettelegge for økt sysselsetting.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at den svenske økonomien sto framfor helt andre utfordringer da ROT-RUT-fradraget ble innført der enn norsk økonomi gjør i dag. Sverige hadde stor arbeidsledighet og det var viktig å få fart på økonomien etter finanskrisen. I Norge er sysselsettingen høy, og vår utfordring er å finne ledig arbeidskraftkapasitet og å bruke den riktig. I Norge er også en langt større andel av befolkningen enn i Sverige eiere av egen bolig. Disse medlemmer merker seg også at statsråden i brev til komiteen peker på et gunstigere skatteregime ved salg av bolig i Norge enn i Sverige. Disse medlemmer ser på bolig som helt sentral for velferd og økonomisk trygghet for de fleste nordmenn. Nordmenn investerer og bruker mye ressurser på bolig. Dette er naturlig og ikke grunn til å være bekymret over, slik mange økonomer i den offentlige debatt er, men disse medlemmer ser det som viktig at man heller ikke skaper nye, sterke skatteinsentiver som vil øke investeringsnivået ytterligere. Disse medlemmer ser det derfor ikke som riktig å utrede eller innføre et ROS- og ROT-fradrag i Norge nå.

Disse medlemmer vil heller prioritere å senke det generelle skattenivået for vanlige lønnsinntekter samt å fjerne formuesskatten framfor å innføre nye skattefradrag. Disse medlemmer ser derimot på utfordringen innen pleie og omsorg av eldre som stor. Samfunnet og den enkelte har felles interesse i at eldre kan bo hjemme så lenge som mulig. Disse medlemmer mener derfor at det kan være aktuelt å vurdere å innføre et målrettet skattefradrag for eldre med behov for hjelp i hjemmet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ROT-fradraget i Sverige er et typisk konjunkturtiltak for å få fart på svensk økonomi i forbindelse med den internasjonale finanskrisen. I så måte har tiltaket vært vellykket i Sverige. Disse medlemmer viser imidlertid til at det svenske Finanspolitiska rådet i sin årsrapport for 2010 skriver:

«De samhällsekonomiska argumenten är starkare för ett permanent RUT-avdrag (vask etc) än för ett permanent ROT-avdrag (håndverkstjenester). Det bör prövas om ROT-avdraget ska finnas kvar när konjunkturen vänder uppåt».

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil understreke at det er behov for tiltak som kan redusere omfanget av svart arbeid i Norge. For Kristelig Folkeparti er det et viktig mål å sikre ordnede arbeidsforhold og sosiale rettigheter for alle for å hindre utnyttelse av arbeidstakere. Dette medlem viser til at statsråden i sitt svarbrev til komiteen omtaler skattefradrag for oppussings- og husholdningstjenester som et mulig effektivt tiltak mot svart arbeid. Dette medlem er også opptatt av å gjøre hverdagen for familiene enklere, og bedre mulighetene for at både kvinner og menn kan kombinere familie- og arbeidsliv.

Dette medlem viser til at Sverige har innført et såkalt RUT-fradrag («rengöring, underhåll och tvätt») og et ROT-fradrag («reparasjon, ombyggnad och tilbyggnad»). Det svenske finansdepartementet anslår ifølge finansministerens brev til komiteen om saken, at netto skatteutgift er drøyt SEK 1 mrd. for RUT-fradraget og SEK 13 mrd. for ROT-fradraget. ROT-fradraget må dessuten vurderes i lys av at gjeldende skattlegging av investering i bolig allerede er svært gunstig i Norge. En slik ordning vil ytterligere favorisere investering i bolig fremfor investering i annen finanskapital.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen utrede og fremme forslag om skattefradrag for renholds- og omsorgstjenester i hjemmet, for eksempel tilsvarende det svenske RUT-fradraget.»

Komiteens medlem fra Venstre er enig i at det ikke er behov for å innføre en ROT- eller RUT-ordning i Norge, men mener at det kan være aktuelt å innføre en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private hjem.

Dette medlem har med interesse merket seg at kommunal- og regionalminister Liv Signe Navarsete i VG 19. mai 2011 tar til orde for et slikt skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private hjem.

I forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011 stilte Venstre spørsmål om det samme og fikk den gang til svar at «Etablering av en slik ordning vil kreve en omfattende gjennomgang og vurdering av flere forhold, blant annet når det gjelder hvilke tiltak som skal kvalifisere for å være energisparende, hvilke kvalifikasjonskrav det skal stilles til de som skal utføre slike tiltak, og hvordan et slikt fradrag kan innpasses i systemet for ligning av personlige skattytere. De utredningene som bør foretas i en slik sammenheng, går ut over rammene for hva som praktisk og tidsmessig kan gis som lovteknisk bistand i forbindelse med spørsmål til statsbudsjettet. Av samme grunn er det heller ikke mulig å gi et provenyanslag for en slik ordning».

Det samme svaret gir departementet 20. mai 2011 til Venstres stortingsgruppe på tilsvarende spørsmål i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Dette medlem støtter helhjertet opp om forslaget fra Navarsete, men ser at dette åpenbart er et forslag som ikke er drøftet i regjeringen all den tid departementet i praksis «skyter ned forslaget» dagen etter at det er fremmet i VG.

Dette medlem viser imidlertid til at Venstre, i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2011, Innst. 420 S (2010–2011), har fremmet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 om å legge fram en ordning med skattefradrag for energieffektiviseringstiltak i private bygg (materiellkostnader og arbeidskostnader) på inntil 50 000 kroner.»