Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Thomas Breen, Gunvor Eldegard, Irene Johansen, Gerd Janne Kristoffersen, lederen Torgeir Micaelsen, Dag Ole Teigen og Laila Thorsen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Leirstein, Jørund Rytman, Kenneth Svendsen og Christian Tybring-Gjedde, fra Høyre, Gunnar Gundersen, Arve Kambe og Jan Tore Sanner, fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Borghild Tenden, viser innledningsvis til behandlingen av avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge i punkt 4.4.3.1 i Innst. 3 S (2010‑2011) og merverdiavgift og elektroniske tjenester i kapittel 11 i Innst. 4 L (2010‑2011).

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Flertallet viser til at det fra 1. juli 2011 innføres moms på elektroniske tjenester fra utlandet som følge av Stortingets vedtak om statsbudsjettet 2011. Vedtaket innebærer ikke avgiftslegging av en ny type tjenester, men at det skal betales merverdiavgift ved kjøp av slike tjenester uavhengig av om tilbyderen er etablert utenfor eller innenfor det norske merverdiavgiftsområdet. Flertallet viser til at dette vil sikre like konkurransebetingelser for norske og utenlandske tilbydere av elektroniske tjenester.

Flertallet støtter forslaget om en ny og enkel registrerings- og rapporteringsordning for tilbydere som leverer elektroniske tjenester fra utlandet, og at ordningen skal være på plass når avgiftsplikten trer i kraft. Flertallet viser til at endringene samlet sett vil fjerne en skjevhet i momssystemet samtidig som det gis et regelverk som er enkelt å etterleve.

Flertallet viser til at forenklet registreringsordning bl.a. innebærer:

• et frivillig alternativ til registrering i Merverdiavgiftsregisteret

• at kommunikasjon mellom tilbyderne og avgiftsmyndighetene hovedsakelig skal skje elektronisk via Altinn, og at tilbyderne på en egen nettside vil kunne få informasjon om de aktuelle reglene og lenker til Altinn

• at tilbydere kan kommunisere elektronisk med ett skattekontor, og møte forenklede registreringsprosedyrer, forenklet rapportering og forenklede dokumentasjonskrav

• ordinær registreringsgrense på 50 000 kroner

Flertallet viser til at forslaget har store likheter med de reglene medlemslandene i EU har hatt siden 2003, og at flere tilbydere som berøres av forslaget, derfor allerede vil være kjent med innholdet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Innst. 3 S (2010–2011) der disse medlemmer gikk imot å innføre merverdiavgift på elektroniske tjenester fra utlandet. Disse medlemmer frykter at en slik regelendring kan medføre at norske kunder utestenges fra en rekke leverandører i utlandet fordi disse ikke ønsker å registrere seg i det norske merverdiavgiftssystemet. Dersom de ikke gjør det, men likevel selger til norske kunder, vil en rekke tidligere lovlige vare- og tjenestekjøp nå være avgiftsunndragelse. Disse medlemmer har for øvrig liten tro på at norske myndigheter vil makte å følge opp alle disse tilfellene.

Disse medlemmer viser til bevilgningsforslag i innstillingen til Prop. 120 S (2010–2011) i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.

Disse medlemmer går imot regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener at regjeringens forslag til å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester som leveres fra utlandet til privatpersoner i Norge, gjeldende fra 1. juli 2011, fortsatt framstår som svært lite gjennomtenkt og er preget av symbolpolitikk snarere enn politisk realisme. Dette medlem vil påstå at den motstand Venstre og andre partier framførte da Stortinget vedtok å innføre avgiftsplikt på elektroniske tjenester i forbindelse med behandlingen av statsbudsjettet for 2011, står seg minst like godt i dag.

Det framstår for dette medlem fortsatt som svært uklart hvordan dette skal implementeres, følges opp og etterprøves. Alle relevante innvendinger og spørsmål som har kommet i løpet av høringsrunden om forslaget til endring i merverdiavgiftsloven avfeies enten med at det ikke nødvendigvis omfattes av lovforslaget, at det må utredes nærmere og/eller at departementet skal komme tilbake til spørsmålet i forskrifts form.

Høringen bærer også preg av at lovendringene har skjedd under sterkt tidspress, og flere høringsinstanser peker nettopp på at det har vært en svært kort høringsfrist og at høringen er gjennomført i strid med Utredningsinstruksen, all den tid fristen kun var fire uker, mens Utredningsinstruksen sier minimum seks ukers høringsfrist. Dette kommer i tillegg til at forslaget om å innføre avgiftsplikt ikke var sendt på høring i forkant av vedtaket som ble fattet i forbindelse med statsbudsjettbehandlingen for 2011.

Dette medlem viser til at flertallet påpeker at EU har hatt tilsvarende regler siden 2003. Dette er en sannhet med store modifikasjoner. Det er rett at det finnes et sett med anbefalte regler internt i EU, men i realiteten har EU først planer om å innføre en tilsvarende ordning fra 2015, men at det også her gjenstår en rekke ubesvarte spørsmål.

Dette medlem mener også at det ikke er noe logikk i at det er en beløpsgrense på 200 kroner for tollfri import som skal gjelde for alt annet enn elektroniske tjenester.

Dette medlem frykter at konsekvensene av regjeringens forslag utelukkende innebærer økt byråkrati og skjemabelastning for enkelte grupper av selvstendig næringsdrivende og småbedrifter (typisk innenfor grafisk design, kulturtjenester etc.) og et dårligere varetilbud til den vanlige borger fordi mange utenlandske tilbydere ikke finner bryet verd å registrere seg i registreringsordningen som det legges opp til.

Dette medlem viser til bevilgningsforslag i kap. 19 i Innst. 420 S (2010–2011) om revidert nasjonalbudsjett for 2011 mv. og forslag til lovendringer i Innst. 430 L (2010–2011).

Dette medlem går på denne bakgrunn mot regjeringens forslag.