Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Gina Knutson Barstad, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, er enig med forslagsstillerne om at det er viktig å ha en velfungerende lavterskeltjeneste på området økonomisk rådgivning. God økonomisk rådgivning på et tidlig tidspunkt kan forebygge alvorlige økonomiske problemer og spare både den enkelte og samfunnet for store belastninger.

Komiteen er kjent med at det er en del vesentlige ulikheter mellom Norge og Storbritannia, både hva gjelder omfanget av fattigdomsproblematikk og det offentlige tjenestetilbudet knyttet til gjeldsrådgivning. Gjeldsrådgivning i Storbritannia er basert på stiftelser/organisasjoner og kommersielle aktører. Det offentlige har ikke en selvstendig plikt til å gi økonomisk rådgivning slik vi har her i Norge, hvor økonomisk rådgivning er en lovpålagt offentlig oppgave.

Komiteen er kjent med at Consumer Credit Counselling Service (CCCS) finansieres gjennom kreditorbidrag, ved at de har avtaler med en rekke kreditorer om at de betaler 10 pst. av inndrevet beløp til CCCS. Denne finansieringsformen innebærer at det er i CCCS’ egen interesse at skyldnere betaler mest mulig av gjelden til disse kreditorene. CCCS gir imidlertid også bistand i saker hvor kreditor ikke har slik avtale med dem.

Etter komiteens mening gjør disse faktiske forholdene at en ikke uten videre kan innføre britiske ordninger til Norge uten å se til hvordan disse passer inn i eksisterende og fremtidige planlagte tilbud. Av den årsak mener komiteen at det ikke er hensiktsmessig å overføre den britiske CCCS-modellen direkte til Norge.

Komiteen viser videre til at i Norge er økonomisk rådgivning en lovhjemlet oppgave for kommunene, plassert i Nav-kontorene, jf. lov om sosiale tjenester m.v. § 17. Alle kommuner skal ha et tilfredsstillende tilbud om økonomisk rådgivning og veiledning til personer med økonomiske problemer og gjeldsproblemer.

For små kommuner kan det, som forslagsstillerne peker på, være vanskelig å skaffe tilstrekkelig ekspertise. Til tross for dette mener komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, at det ikke vil være en god løsning for små kommuner og deres innbyggere å bruke offentlige midler på etablering av private tjenester.

Flertallet mener tvert imot at det offentlige bør bruke ressursene på å styrke og videreutvikle de tjenester som allerede finnes. Flertallet kjenner til at Arbeids- og velferdsdirektoratet har gitt tilskudd til forsøk med åtte interkommunale samarbeidsprosjekter om økonomisk rådgivning. En rapport fra SIFO konkluderer med at interkommunalt samarbeid om denne typen tjenester er en riktig vei å gå – og i praksis kanskje den eneste for de minste kommunene. Flertallet støtter en slik konklusjon.

Videre er flertallet kjent med at økonomirådstelefonen 800GJELD også fungerer som et landsdekkende supplement til kommunenes gjeldsrådgivning. Telefontjenesten ble etablert i oktober 2009 etter initiativ fra Arbeids- og velferdsdirektoratet. Dette er et lavterskeltilbud og gir hjelp til selvhjelp for brukere med økonomiske problemer eller som står i fare for å få økonomiske problemer. Formålet er å gjøre økonomisk rådgivning lettere tilgjengelig og bidra til at personer med betalingsproblemer kommer raskere i gang med å finne en løsning.

For komiteen er det viktig å prioritere innsatsen så tidlig som mulig mot dem som har gjeldsproblemer, da det ofte viser seg at de som har gjeldsproblemer også har andre sammensatte problemer.

Komiteen mener derfor at personer med gjeldsproblemer trenger, parallelt med hjelp til håndtering av gjeld, også hjelp til å gjøre noe med de underliggende problemene, for på den måten å bedre vedkommendes livssituasjon og forebygge nye alvorlige gjeldsproblemer i fremtiden.

Etter komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiets, mening har både sosialtjenestene og helsetjenestene sentrale oppgaver som krever samarbeid mellom ulike instanser, og at dette vil ikke være mulig å ivareta for en privat gjeldsrådgivningstjeneste.

Flertallet støtter regjeringen i at det vil være bedre bruk av ressurser og tryggere for publikum om de offentlige tilbudene bygges ut. Videre vil flertallet understreke at en ikke stenger for et samarbeid med organisasjoner knyttet til dette arbeidet.

Etter flertallets mening er det ikke det offentliges oppgave å støtte oppbyggingen av en utenrettslig gjeldsordning etter den britiske modellen «The Consumer Credit Counselling Service» (CCCS).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på den vanskelige situasjonen som mange mennesker med gjeldsproblemer befinner seg i. Slike situasjoner kan oppstå som følge av skyldige skatte- eller avgiftskrav eller annen gjeld som blir større enn det skyldneren makter å håndtere. Det har vært flere eksempler på at mennesker med gjeldsproblemer har hatt store vanskeligheter med å få den nødvendige bistand til å takle problemene. Det offentlige bør ha som mål å sikre at det finnes rutiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en tilfredsstillende måte. Det er derfor et kontinuerlig behov for å fokusere på de viktige problemstillingene som forslagsstillerne påpeker.

Det er etter disse medlemmers oppfatning vesentlig at forvaltningen opptrer slik at mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon får den nødvendige hjelp til å komme seg ut av uføret. Dette gjelder f.eks. det offentliges opptreden som kreditor, hvor det kan synes som om rutiner og regelverk ikke alltid er tilpasset det vide spekter av situasjoner som kan oppstå. Det er også viktig at skatteetaten ivaretar rettssikkerheten til alle skattyterne, også for dem som av forskjellige årsaker ikke selv er i stand til å ivareta egne interesser.

Disse medlemmer viser videre til Skattedirektoratets rapport om vanskeligstilte skattytere som er en klar erkjennelse av de utfordringer en del skattytere, og dermed også Skatteetaten har. Rapporten er et viktig skritt på veien mot en bedring av rutinene for å ivareta interessene til skattytere som er i en vanskelig situasjon, og viser at Skatteetaten har vilje til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte skattytere.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er meget skuffet over at regjeringspartiene ikke tar problematikken knyttet til mennesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig til at de ønsker å gå inn for noen av vurderingsforslagene i Dokument nr. 8:16 (2007–2008). Problemene som forslagsstillerne peker på er så alvorlige for de menneskene det gjelder at regjeringspartiene burde vært mer utålmodige etter å oppnå forbedringer, og i det minste vurdere forslag til forbedringer. Dette avslører de nok en gang at de ikke er.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at disse medlemmer er opptatt av at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld skal gjøre opp for seg, men mener samtidig det er viktig at man har gode systemer slik at dette oppgjøret kan skje så smidig som mulig, til minst mulig skade for alle parter. Det vil samfunnet som helhet være tjent med.

Disse medlemmer viser til at høsten 2007 viste en rapport fra Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) at gebyrene i forbindelse med gjeldsinndrivelse ligger langt høyere i Norge enn i de andre skandinaviske landene. Disse medlemmer mener det burde være en større vilje til å gå dette etter i sømmene og se på mulighetene for fornuftige systemforbedringer til fordel for både skyldner og kreditor.

Disse medlemmer viser videre til at noen innvendinger har gått på at lavere inkassogebyrer vil føre til at inkassoselskapene vil kreve høy provisjon av det innkrevde beløp. Det er også hevdet at høye inkassogebyrer virker preventivt, og at ordningen i Sverige med lavere gebyrer svekker mulighetene til å komme til en løsning med nedsetting av gjeld.

Det er videre påpekt at å sette gjeldsordningsperioden til null vil være svekkende for betalingsmoralen til andre med gjeld, ettersom det vil bli for lett å slette gjeld. Disse medlemmer mener dette er legitime innvendinger, men ønsker likevel å få en grundig vurdering.

Disse medlemmer viser til at av innspill til løsninger for å redusere risikoen for gjeldsproblemer, er det kommet innspill på at mangel på informasjon kan bidra til dårlige kredittvurderinger, noe som igjen øker risikoen for å skape flere mennesker med gjeldsproblemer. Det er også pekt på at det er enkelt å få tilgang til lån uten muligheten for gode kredittvurderinger i forkant, og at gjeldsproblemer for mange starter med at de finansierer langsiktige investeringer med kredittkort og forbrukslån.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at vedrørende sentralisering av namsmannsoppgaven, er det nevnt at sentralisering svekker kjennskapen til lokale forhold som kan være viktig for de vurderinger som gjøres. På den annen side er det hevdet at en sentralisering vil kunne styrke kompetansen innen gjeldsrådgivning, som i mange tilfeller er for dårlig i dag. En styrkning av politiet vil også kunne avhjelpe dette. Disse medlemmer ønsker dette vurdert nærmere og viser til forslag nedenfor.

Disse medlemmer viser videre til at det også er påpekt at namsfogder tar utlegg i skyldners bil, selv om transportmidler er unntatt fra utlegg dersom skyldner trenger dette til arbeid og verdien ikke er høyere enn 2/3 G. Det forutsettes ofte automatisk at skyldner kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel. Dette kan dessuten bidra til å forringe skyldnerens sosiale liv. Disse medlemmer ber derfor regjeringen også se på denne praksisen slik at den ikke unødig tynger skyldneren.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke at det er viktig både å forebygge gjeldsproblemer og å hjelpe de personene som får problemer med å betale gjelden sin.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti har fremmet en rekke forslag om denne tematikken og viser til representantforslag med 13 tiltak for å bekjempe fattigdom og forebygge gjeldsproblemer (Dokument nr. 8:95 (2005–2006), Innst. S. nr. 120 (2006–2007)).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enig med forslagsstillerne i at det er verdifullt med gratis, upartiske og realistiske rådgivingstilbud også utenfor offentlige ordninger og rettsapparatet. Disse medlemmer mener regjeringen i tillegg til å sikre god kvalitet og styrking av det offentlige tilbudet, bør legge til rette for supplementer til offentlige gjeldsrådgivingstilbud.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge til rette for ideelle aktører som ønsker å bidra med rådgivningstilbud, for eksempel etter den britiske modellen The Consumer Credit Counselling Service (CCCS).»

Komiteen viser for øvrig til statsrådens brev av 12. april 2011 (vedlegg).