Forslagsstillerne fremmer i dokumentet følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å igangsette arbeidet med å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå, slik at fylkestingsvalget i 2011 blir det aller siste.»

I representantforslaget redegjøres det nærmere for bakgrunnen for og utviklingen av fylkeskommunene fram til og med den største oppgaveforflytningen fant sted i 2002, da spesialisthelsetjenesten ble overtatt av staten gjennom de nyopprettede helseforetakene.

Det vises i dokumentet videre til at ettersom den mye debatterte regionreformen ble vedtatt i 2008 som et forsøk på å rettferdiggjøre fylkeskommunenes eksistensberettigelse, har 80 pst. av riksveiene, med dertil hørende fergestrekninger, blitt overlatt til fylkeskommunene. I tillegg er 49 pst. av eierskapet i Innovasjon Norge blitt overført til fylkeskommunene.

Forslagsstillerne er av den oppfatning at regionreformen ble en svært så amputert utgave av en reform hvis vyer var å redusere de fortsatt eksisterende 19 fylkeskommunene til mellom seks og åtte regioner. Det fylkeskommunale byråkratiet har økt i omfang som følge av reformen.

Fylkeskommunens oppgaver er anlegg og vedlikehold av fylkesveier, planlegging av og støtte til kollektivtrafikk, videregående opplæring, folkehelse, tannpleie, kulturminnevern, kulturarbeid, regional utvikling og arealforvaltning. Disse offentlige oppgavene er i stor grad viktige for landets innbyggere, men forslagsstillerne kan ikke se at en overgang fra et trenivåsystem til et tonivåsystem (stat og kommune) skulle forringe arbeidet på disse områdene.

I dokumentet redegjøres nærmere for de ulike oppgavene.

Forslagsstillerne mener at man i forlengelsen av å avvikle fylkeskommunen som selvstendig folkevalgt forvaltningsnivå også bør gjennomgå kommunestrukturen. Forslagsstillerne ønsker at mer makt desentraliseres og at oppgaver løses så nær innbyggerne som mulig. Ettersom landets kommuner er svært forskjellige både når det gjelder befolkningsstørrelse, demografisk sammensetning og geografisk utbredelse, medfører dette at man i større grad må legge til rette for kommunesammenslåinger, og utvikle og forbedre de ordninger som i dag finnes tilgjengelig for eventuelle interessenter. Forslagsstillerne legger vekt på at kommunesammenslåinger skal være frivillige, og at innbyggerne har siste ordet i saken gjennom folkeavstemninger. Dette forutsetter vesentlig styrking av incentiver som gjør det økonomisk attraktivt å gjennomføre kommunesammenslåinger.

Forslagsstillerne viser til at den mye omtalte regionreformen, som ble behandlet i forbindelse med fremleggelsen av St.meld. nr. 12 (2006–2007), ikke førte til en hensiktsmessig endring i oppgavefordeling mellom forvaltningsnivåene. Forslagsstillerne er klar over at en overgang fra et trenivåsystem til et tonivåsystem i offentlig forvaltning er en krevende oppgave med store samfunnsmessige, juridiske, økonomiske og politiske endringer. Forslagsstillerne vil samtidig peke på at en slik overgang kan ha en lang rekke positive effekter, og at det vil frigjøres betydelige økonomiske ressurser som kan brukes for å styrke primærkommunene, som er de viktigste velferdsprodusentene og som folk i det daglige har et nærere forhold til enn fylkeskommunen.

Det vises for øvrig til dokumentet for nærmere beskrivelse av forslaget.