1.1 Innledning

Regjeringens utgangspunkt er at det er et offentlig ansvar å fremme helse og forebygge sykdom og å sikre nødvendige helse- og omsorgstjenester til hele befolkningen. Målet er at alle skal ha et likeverdig tilbud om helsetjenester uavhengig av diagnose, bosted, personlig økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og den enkeltes livssituasjon. Det framholdes at en trygg og god helse- og omsorgstjeneste skal bidra til god helse og forebygge sykdom. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Regjeringen vil videreutvikle helsetjenestene og vil at de skal være effektive, trygge og tilgjengelige innen akseptable ventetider.

Det understrekes at endringer i helsetrusler, sykdomsmønster og utviklingen i medisinsk diagnostikk og behandling fordrer endringer også i helse- og omsorgstjenestene.

For å bedre helsetilbudet nær der folk bor skal en større del av veksten i helsebudsjettene framover komme i kommunene. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og innsats så tidlig som mulig. Samtidig skal spesialisthelsetjenesten videreutvikles.

1.2 Helhet og sammenheng

Det understrekes at det trengs en helhetlig tenkning om hvordan framtidens helse- og omsorgstjeneste og folkehelsearbeid skal formes for å bedre folkehelsen og sikre en bærekraftig utvikling.

Med samhandlingsreformen vil regjeringen sikre et bærekraftig, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud av god kvalitet, med høy pasientsikkerhet og tilpasset den enkelte bruker. Det skal legges økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid, på habilitering og rehabilitering, på økt brukerinnflytelse, på avtalte behandlingsforløp og forpliktende samarbeidsavtaler mellom kommuner og sykehus. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal styrkes og spesialisthelsetjenesten skal videreutvikles.

Utredning og behandling av hyppig forekommende sykdommer og tilstander skal desentraliseres når dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldne sykdommer og tilstander skal sentraliseres der det er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting.

Det framholdes at en vellykket samhandlingsreform forutsetter bedre balanse og likeverdighet mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Reformen skal gjennomføres over tid fra 1. januar 2012. For å nå målene i reformen mener regjeringen at det er nødvendig med et bredt sett av virkemidler:

• Rettslige virkemidler inkluderer lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester.

• Økonomiske virkemidler skal understøtte målene om bedre arbeidsfordeling, gode pasientforløp og kvalitativt gode og kostnadseffektive løsninger, og sikre finansiering av nye oppgaver for kommunene.

• Faglige virkemidler skal bidra til å endre praksis i tjenesten i tråd med samhandlingsreformens intensjoner. Det blir nødvendig med nye kompetansekrav. Utdanning og opplæring av personell skal tilpasses målene i samhandlingsreformen. Kommunene skal medvirke til og tilrettelegge for forskning for den kommunale helse- og omsorgstjenesten.

• Organisatoriske virkemidler skal bidra til mer hensiktsmessig organisering og oppgavefordeling og må utvikles både lokalt og nasjonalt.

Det understrekes at i planlegging, organisering og drift av helse- og omsorgstjenestene er kunnskapsbaserte normer og standarder avgjørende for god kvalitet.

Det skal utvikles kvalitetsindikatorer til bruk i kontinuerlig kvalitetsarbeid. Erfaringer fra brukere og pårørende skal tillegges betydelig vekt.

For gjennomføring av samhandlingsreformen skal det etableres et fireårig prosjekt i Helse- og omsorgsdepartementet for planperioden 2011–2015. Departementet skal utarbeide en gjennomføringsplan med milepæler for de ulike virkemidlene i reformen.

1.3 Folkehelse

Regjeringen vil styrke arbeidet med å fremme god helse i befolkningen, forebygge sykdom og utjevne sosiale helseforskjeller. Det framholdes at samfunnet har et ansvar for å sikre gode oppvekstvilkår og tilrettelegge for en helsefremmende livsstil, slik at det blir enkelt å ta sunne valg i barnehagen, i skolen, i fritiden og på arbeidsplassen.

Regjeringen vil ha et systematisk og langsiktig folkehelsearbeid på tvers av sektorer, nasjonalt, regionalt og lokalt. Dagens strategier og handlingsplaner og de som blir utarbeidet i perioden, skal knyttes sammen i en tverrdepartemental folkehelsestrategi, som skal være ferdig i 2012.

Det understrekes at frivillige organisasjoner er sentrale aktører i folkehelsearbeidet, blant annet ved å tilby meningsfylt aktivitet, sosiale fellesskap og tilhørighet.

Regjeringens overordnede mål for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse for den enkelte og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen.

Det understrekes at kommunene og lokalmiljøet er den viktigste arenaen for folkehelsearbeid.

Regjeringen vil gjennom folkehelseloven utvikle folkehelsearbeidet på kommunalt, regionalt og statlig nivå, blant annet ved å legge til rette for systematisk og langsiktig folkehelsearbeid. Det skal tas utgangspunkt i regionale og lokale helseutfordringer, innsatsen skal skje i alle sektorer og være forankret i plansystemet etter plan- og bygningsloven. Regjeringen vil utarbeide en gjennomføringsplan for folkehelseloven som skal omfatte økonomiske virkemidler, utvikling av bedre kunnskapsgrunnlag og kompetanse på alle nivåer og i flere sektorer, samt metoder og standarder for godt folkehelsearbeid og effektive tiltak, blant annet basert på helseøkonomiske analyser.

Regjeringen vil lovfeste en prinsippbestemmelse om at statlige myndigheter der det er relevant, skal vurdere hva slags konsekvenser ulike forslag til tiltak vil ha for befolkningens helse.

Regjeringen vil tilstrebe at offentlig informasjon i større grad tilpasses forskjellige målgrupper og tilrettelegges med tanke på kjønn, alder, innvandrergrupper, og grupper med risikoatferd.

Regjeringen vil tilrettelegge for at det skal være lettere å leve sunt og bidra til utjevning av sosiale forskjeller i helseatferd. Det skal utarbeides måltall for helseatferd og risikofaktorer som henger sammen med de nasjonale helseutfordringene. Det uttales at det vil være behov for data over helsetilstand og helseatferd i befolkningen og faktorer som påvirker dette. Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskader (2009–2014), skal gjennomføres videre, og det skal utarbeides veiledningsmateriell om skade- og ulykkesforebygging i kommunene.

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007–2011) skal gjennomføres og evalueres. Ny strategi for tobakksforebygging skal ferdigstilles i løpet av 2011. Handlingsplan for økt fysisk aktivitet (2005–2009) er anbefalt videreført med sterkere virkemidler. Regjeringen prioriterer bygging av gang- og sykkelanlegg gjennom Nasjonal Transportplan (2010–2019). St.meld. nr. 26 (2006–2007) Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand skal følges opp med en handlingsplan for lokal luftkvalitet. Strategi for å redusere radoneksponering (2009–2014) skal følges opp. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken der forebygging vil være et sentralt tema. Nasjonal strategi for barn og unges miljø og helse (2007–2016) og Nasjonal strategi for forebygging og behandling av astma- og allergisykdommer (2008–2012) skal følges opp.

Regjeringen vil i 2011 legge fram en stortingsmelding om landbruks- og matpolitikken. Den vil videreføre dialogen med matvarebransjen og matprodusentene for å stimulere til produktutvikling og tilgang til sunne matvarer og måltider. Det vil bli arbeidet videre med økonomiske virkemidler som kan fremme sunne valg og begrense usunne levevaner.

Regjeringen vil gjøre det enklere for offentlig og frivillig sektor å samhandle og vil dreie støtten over fra prosjektmidler til frie midler. Regjeringen vil utvide ordningen med frivillighetssentraler og sikre gode støtteordninger til frivillige barne- og ungdomsorganisasjoner.

Regjeringen vil at barnehager og skoler skal inkludere helsefremmende faktorer i sin virksomhet.

Regjeringen vil ha særlig oppmerksomhet på tilsynet med drikkevannsanlegg. Det skal foreligge oppdaterte beredskapsplaner, og overvåkingen av smittsomme sykdommer skal vedlikeholdes og videreutvikles. Tiltakene i Nasjonal hiv-strategi (2009–2014) og i Nasjonal strategi for forebygging av infeksjoner i helsetjenesten og antibiotikaresistens (2008–2012) skal følges opp.

Regjeringen vil bidra til et inkluderende arbeidsliv som skal få flere mennesker i arbeid og aktivitet og færre på stønad. Regjeringen vil i 2011 legge fram en stortingsmelding om arbeidsforhold, arbeidsmiljø og sikkerhet. Samarbeidsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv videreføres ut 2013. Myndigheter og berørte fagmiljøer samarbeider om veiledere for sykmeldere som skal bidra til å sikre enhetlig praksis.

1.4 Framtidens kommunale helse- og omsorgstjeneste

Det framholdes at kommunene skal se helse- og omsorgssektoren i sammenheng med de andre samfunnsområdene der kommunene har ansvar og oppgaver. Den kommunale helse- og omsorgstjenesten skal utvikles videre slik at den gir brukerne gode muligheter for livskvalitet og mestring, og slik at den i større grad kan oppfylle ambisjonene om forebygging og tidlig innsats. Kommunene skal sørge for at helhetlige pasientforløp kan ivaretas i kjeden av forebygging, tidlig innsats, tidlig diagnostikk, habilitering og rehabilitering, behandling og oppfølging. Det understrekes at helsestasjons- og skolehelsetjenesten er sentral i det helsefremmende og primærforebyggende arbeidet.

Veksten i legetjenesten i årene framover skal i hovedsak komme i kommunene. Allmennlegetjenesten skal i større grad ta del i det individrettede forebyggende arbeidet. Regjeringen vil legge til rette for at allmennleger i større grad kan ha fast lønn med mulighet for å gå over til næringsdrift, der kommune og lege er enige om dette. Legevakttjenesten skal videreutvikles, og fastlegenes ansvar for øyeblikkelig hjelp til egne pasienter skal tydeliggjøres. De overordnede rammebetingelsene for fastlegeordningen skal ligge fast, men ordningen skal utvikles på en del områder som er viktige i samhandlingsreformen. Stat og kommune skal få bedre styringsmuligheter for å sikre god kvalitet slik at innsatsen er i tråd med nasjonale og lokale prioriteringer. Det skal legges til rette for mer forpliktende samarbeid mellom fastlegene og kommunen. Målet er at fastlegene tar et mer helhetlig ansvar for tjenestene til listepasientene og i større grad deltar i annet allmennlegearbeid. Fastlegeforskriften skal revideres. Det skal innføres nasjonale kvalitets- og funksjonskrav med rapporteringskrav.

For å møte framtidens utfordringer på omsorgsfeltet arbeides det videre med Omsorgsplan 2015. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjemsplasser og heldøgns omsorgsplasser i perioden 2008–2015 og utvide rammene ytterligere dersom søknadsinngangen fra kommunene tilsier det. Regjeringen har som mål å etablere 12 000 årsverk i omsorgstjenestene i perioden 2008–2015.

Verdighet skal presiseres som en del av forsvarlighetskravet. Det skal arbeides for bedre samhandling og medisinsk oppfølging og styrket innsats innen lindrende behandling.

Regjeringen vil sikre full sykehjemsdekning innen 2015. Det understrekes at for å nå dette målet, må også hjemmetjenestene bygges ut, slik at de som ønsker å få nødvendig hjelp i eget hjem, og de som trenger heldøgns omsorgstilbud, kan få dette. Regjeringen har som mål å lovfeste en plikt til å tilby dagtilbud til demente når tilbudet er bygget videre ut.

Regjeringen har forlenget Opptrappingsplan for rusfeltet (2007–2010) med to år fram til 2012 og vil legge fram en stortingsmelding om rusmiddelpolitikken.

Regjeringen har som mål at det må settes inn tilstrekkelige ressurser på habiliterings- og rehabiliteringsområdet, og kommunene skal ha et tydeligere ansvar for habilitering og rehabilitering.. Helsedirektoratet skal gjennomgå rehabiliteringsfeltet for å avklare grenseoppgangen mellom kommunale tjenester og spesialisthelsetjenesten. Avtaler mellom helseforetak og kommuner skal legge til rette for gode forløp for habiliterings- og rehabiliteringspasienter. Det skal vurderes hvordan de økonomiske virkemidlene kan innrettes for å stimulere til ønsket faglig utvikling, herunder om deler av kapasiteten i de private opptreningsinstitusjonene skal knyttes nærmere til kommunene. Økt vekt på brukerinnflytelse, krav til personlig koordinator, individuell plan og krav til planlagte behandlingskjeder skal legge til rette for økt satsing på habilitering og rehabilitering for å sikre bedre muligheter for mestring og livskvalitet.

Forskning og kunnskapsbasert praksis i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og i tannhelsetjenesten skal økes. Medisinsk teknologi, velferdsteknologi og nye innovative løsninger skal utvikles og tas i bruk.

Det framholdes at det skal være god tilgjengelighet til tannhelsetjenester, og at sosial ulikhet i tannhelse skal reduseres. Det offentlige tilbudet skal i større grad, innrettes mot dem som trenger det mest. Regjeringen vil utrede ulike modeller for et tak for utgifter til tannhelsetjenester.

1.5 Framtidens spesialisthelsetjeneste

Det framholdes at spesialisthelsetjenesten må videreutvikles for å møte framtidens utfordringer, og at nye metoder kan innebære at flere tjenester kan desentraliseres, mens andre tilbud vil kreve ytterligere spesialisering. Teknologisk avansert behandling gjør sykehusene mer avhengige av kostbart og kompetansekrevende utstyr. Det påpekes at spesialisthelsetjenesten må legge til rette for at de store pasientgruppene med kroniske og sammensatte problemer i størst mulig grad får sine tjenester nær der de bor, at spesialisthelsetjenesten må utvikle tilbudene i dialog med kommunene, og at kommunene må samarbeide.

Summen av rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler skal føre til at spesialisthelsetjenesten får en tydeligere rolle i å støtte kommunene. Det skal skje gjennom veiledning, opplæring, tilgjenglighet og ved å opprette nye tiltak og tjenester.

De regionale helseforetakene skal fungere som redskap for å gjennomføre nasjonal helsepolitikk. Helseforetaksmodellen skal videreføres. På grunnlag av de erfaringene som er gjort med helseforetaksmodellen til nå, vil det bli gjort en gjennomgang med sikte på mulige forbedringer i modellen, og tilpasninger/endringer i lovverket, herunder vurdering av styringspraksis og regional og lokal forankring. Det tas sikte på at gjennomgangen gjøres i denne stortingsperioden.

Regjeringen ønsker å legge til rette for at en framtidig sykehusstruktur skal bygge på bedre samarbeid og arbeidsdeling mellom sykehusene. Utgangspunktet skal være at befolkningen i helseforetakenes opptaksområde gis et helhetlig og kvalitetsmessig godt spesialisthelsetjenestetilbud, der de enkelte sykehusene har avklart arbeidsfordeling, samarbeider tett og er i god dialog med kommunene. Målet er å samle funksjoner når det er nødvendig av hensyn til kvalitet, men samtidig desentralisere når det er mulig – for å gi pasientene et bredest mulig tilbud med god kvalitet i nærmiljøet. For å sikre god kompetanse og robusthet i alle ledd i tjenesten, er det nødvendig å etablere og tydeliggjøre en faglig nettverksfunksjon i helseforetakene. Det innebærer at alle enheter har felles faglig ansvar for det samlede tilbudet innenfor de enkelte fagområdene, og at fagressursene på de ulike områdene ses i sammenheng.

Det understrekes at lokalsykehuset som nærmeste sykehustilbud skal ha en tydelig plass i behandlingskjeder der de bidrar til god og helhetlig behandling. Det framholdes at krav til innhold i lokalsykehus bør ta utgangspunkt i bredden av tilbud lokalsykehuset gir til befolkningen. Det uttales at det skal stilles samme krav til lokalsykehus som til større sykehus når det gjelder kvalitet og pasientsikkerhet. Ingen lokalsykehus skal legges ned.

Regjeringen foreslår at lokalsykehus minst skal inneholde følgende:

• Tilbud om døgnbehandling innen spesialisthelsetjenesten

• Et bredt tilbud av dagtjenester, for eksempel dagkirurgi, nevrologi, øye- og øre-nese-hals-sykdommer, barnesykdommer, hudsykdommer, revmatiske sykdommer, kreftsykdommer, gynekologi og jordmortjenester, samt lærings- og mestringsaktiviteter

• Tilgang til nødvendig kompetanse for rask og effektiv diagnostikk og med diagnostisk utstyr som radiologi og laboratorietjenester tilgjengelig, som hovedregel på døgnbasis

• Akuttfunksjoner tilpasset befolkningsstørrelsen i opptaksområdet, avstander, kommunikasjoner og lokale forhold, herunder samarbeid med kommuner om legevakt og felles akuttmottak

• Kompetanse til å ta hånd om og stabilisere og/eller videretransportere pasienter som henvises til sykehuset med akutte lidelser, og til å bidra til riktige behandlingsforløp

• Indremedisinsk akuttberedskap og kompetanse til å utføre enklere kirurgiske prosedyrer på døgnbasis.

Det skal iverksettes et arbeid for å fastsette minstekrav til hva som kan anses som sykehus.

Regjeringen mener at nærhet til føde- og barselomsorg er viktig. Helsedirektoratets kvalitetskrav til fødselsomsorgen omfatter krav til organisering, kompetanse og seleksjon av fødende, system for oppfølging av kravene, og krav til informasjon og kommunikasjon. Det uttales at oppfølging av disse kravene vil måtte skje som utviklingspregede prosesser som går over tid, og at ulike lokale forhold vil skape ulik tilpasning i den endelige utformingen av tilbudene. Kravene til kvalitet, herunder pasientsikkerhet, skal være de samme over hele landet. Det uttales at lokalsykehus med lang avstand til fødeavdeling, hvor det ikke er aktuelt med fødeavdeling eller fødestue, som minimum skal ha tilgjengelig jordmortjeneste på døgnbasis for følgetjeneste, samt et barseltilbud. Disse sykehusene skal ha mulighet for å forløse lokalt når fødselen er langt framskredet, gynekologtilbud på dagtid samt tilgjengelig bil- og luftambulanse.

Det framholdes at omstillingsprosessen innen psykisk helsevern må fullføres for å sikre bedre tilgjengelighet til tjenestene og bedre utnyttelse av ressursene. Distriktspsykiatriske sentre (DPS) skal være et tydelig forankringspunkt i det helhetlige behandlingstilbudet på spesialistnivå. Bruken av tvang i psykisk helsevern skal reduseres.

I tråd med målene i samhandlingsreformen mener regjeringen det bør utvikles mer lokalbaserte tjenester for rusmiddelavhengige, og at det i tillegg vil være nødvendig at strukturen og organiseringen av tjenestene innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighe i større grad tilpasses strukturen og organiseringen av tjenestene i den øvrige spesialisthelsetjenesten – i første rekke det psykiske helsevernet.

Det understrekes at kommuner og helseforetak i større grad må samarbeide om utvikling av de akuttmedisinske tjenestene for å sikre et helhetlig og likeverdig tilbud av god kvalitet. Regjeringen ønsker å sikre befolkningen likeverdig tilgang til nødmeldetjenesten.

Det påpekes at mange pasienter opplever lange ventetider før de får behandling. Aktuelle tiltak for å redusere ventetiden kan være økt utredningskapasitet og bruk av private aktører, der dette er kostnadseffektivt. Fra 2011 stiller departementet krav om månedlig rapportering og oppfølging av ventelistetall, basert på tall fra Norsk pasientregister. Det uttales at fristbrudd for rettighetspasienter ikke kan aksepteres.

Det forutsettes at regionale helseforetak gjennomfører eksterne evalueringer av sine anskaffelser. Evalueringene skal blant annet omfatte konsekvenser for pasienttilbudet når det gjelder kontinuitet, geografisk tilgjengelighet, bredde, mangfold og evne til fornyelse og utvikling.

1.6 Framtidens pasient- og brukerrolle

Det framholdes at i framtidens helse- og omsorgstjeneste vil pasienter og brukere få en tydeligere rolle, og det understrekes at brukere og pårørende skal møtes med respekt og omsorg og ha større innflytelse over utformingen av tjenestetilbudet i alle deler av helse- og omsorgstjenesten. Pasienter og brukeres rett til og behov for tilrettelagte tjenester skal etterspørres og synliggjøres i planlegging og utredninger og når beslutninger tas. Brukerne skal delta mer aktivt i utvikling av nasjonale faglige retningslinjer og handlingsplaner. Regjeringen er opptatt av at spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunene og tannhelsetjenesten skal være tilpasset brukernes behov språklig og kulturelt. En nasjonal helseportal med informasjon om helse, tjenestetilbud, rettigheter og støtteordninger skal etableres i 2011.

Departementet mener at ordningen med brukerstyrt personlig assistanse bør bygges ut og vil framover legge til rette for at kommunene kan bygge ut dette tilbudet videre.

Det skal legges til rette for at pårørende skal kunne kombinere omsorgsarbeid med yrkesaktivitet, og at omsorgsoppgavene skal være mer likt fordelt mellom menn og kvinner. Det uttales at pårørende også må bli hørt når det gjelder egne behov.

Regjeringen mener at frivillig sektor er en viktig samarbeidsaktør i folkehelsearbeidet, og at friske pensjonister er en uutnyttet ressurs i frivillig arbeid. Det uttales at de offentlige tjenestene i større grad må inngå partnerskap med frivillige organisasjoner og et levende sivilsamfunn. Regjeringen ønsker å videreutvikle samhandling mellom offentlig sektor og frivillig sektor som bidrar til bedre velferd. Frivillige organisasjoner og private aktører skal sikres forutsigbare avtalevilkår, samtidig som det må stilles klare krav til kvalitet, kostnader og arbeidsvilkår.

1.7 Kvalitet og kunnskap

Det framholdes at trygge og effektive tjenester forutsetter at forebygging, diagnostikk, behandling, oppfølging, pleie og omsorg bygger på best mulig forskningsbasert kunnskap. Departementet foreslår å etablere et system for kunnskapsbasert vurdering ved innføring og bruk av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Det skal etableres et nasjonalt kvalitetsindikatorsystem som skal gi pålitelig kunnskap om sikkerhet, kvalitet og ytelser i alle deler av helsetjenesten. Det skal legges vekt på å inkludere indikatorer på sosiale forskjeller i tilgjengelighet og bruk og resultat av helsetjenester. Det uttales at pasienterfaringer må få en større plass i kunnskapsgrunnlaget. Kunnskap skal være tilgjengelig når den behøves, i alle deler av helsetjenesten. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser vil være viktig for å sikre kunnskapsbasert praksis i alle deler av helse- og omsorgstjenesten og for å gjennomføre samhandlingsreformen.

Som viktige forutsetninger for kvalitet og nyskapning i tjenestene nevnes utdanning og forskning av høy kvalitet og relevans, kompetanseutvikling, samspill mellom tjenestene, god ledelse, innovasjon, gode kvalitetssystemer og tilrettelagte løsninger.

Helse og omsorg er et prioritert område i regjeringens arbeid med forskning og innovasjon. Satsingen på både behovsdrevet og forskningsbasert innovasjon i sektoren skal videreføres. Det uttales at det i dag er for lav forskningsaktivitet på flere tjenesteområder.

Det er et mål å øke antall nasjonale helse- og kvalitetsregistre og øke tilgjengeligheten til datamaterialet i nasjonale registre og biobanker.

Regjeringen vil bedre kvaliteten i hele helse- og omsorgstjenesten og legge fram en stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet.

Regjeringen vil legge til rette for å utarbeide nasjonale standarder for palliasjon i helsetjenesten, både for barn og voksne. Tilbud om palliativ pleie og hospice skal inngå som en integrert del av spesialisthelsetjenesten og kommunenes samlede helse- og omsorgstilbud.

Det skal etableres et nasjonalt lærings- og rapporteringssystem for uønskede hendelser i helsetjenesten og etableres systemer og rutiner for å løse problemer knyttet til legemiddelbruk.

Regjeringen vil legge til rette for at Norge deltar i EUs infrastrukturtiltak for kliniske studier.

Det framholdes at IKT-systemer kan bidra til bedre behandling, mindre pasienttransport, bedre lokale helsetilbud, bedre utnyttelse av ressurser og styrking av pasient- og brukerrollen. Regjeringen vil fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren.

Det skal etableres en nasjonal helseportal for helsetjenesten som skal være Norges samlede inngangsport til helsetjenester på nett og gi relevant og kvalitetssikret informasjon.

1.8 Personell

Det framholdes at å skaffe tilstrekkelig personell med nødvendig kompetanse er en hovedutfordring i framtidens folkehelsearbeid og helse- og omsorgstjenesten. Det uttales at personell- og kompetanseprofilen i sektoren må utvikles i tråd med målene i samhandlingsreformen, noe som innebærer kontinuerlig vurdering av innholdet i grunnutdanninger, videre- og etterutdanninger og kompetanseheving i tjenestene. Utdanningene må i større grad vektlegge forløpstenkning, samhandlingskompetanse, sterkere brukermedvirkning, forebygging og folkehelsearbeid. Regjeringen skal legge fram en stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene i løpet av 2011.

Det understrekes at arbeidsoppgavene i helse- og omsorgssektoren må fordeles riktig mellom personellgruppene for å utnytte arbeidskraften og for å oppnå best mulig kvalitet i tjenestene. Det skal arbeides for å redusere sykefravær, uførhet og tidlig pensjonering. Regjeringen vil bidra til å opprette 12 000 nye årsverk med fagutdanning i den kommunale pleie- og omsorgsektoren fra 2008 til 2015. Regjeringen vil redusere andelen deltidsstillinger og arbeide for å øke bruken av faste stillinger og begrense bruk av midlertidige stillinger og vikariater.

Regjeringen mener at ledelses- og arbeidsmiljøutfordringer i helse- og omsorgstjenesten først og fremst må møtes med tiltak i regi av kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak og helseforetak. Arbeidet med å styrke lederkompetanse i den kommunale helse- og omsorgtjenesten skal fortsette. Det skal arbeides videre med etikk og verdier i tjenestene for å sikre at brukere og pårørende møtes med respekt og forståelse.

Regjeringen vil styrke kompetansen på aldersrelaterte og psykiske lidelser i medisinstudiet og i helsefagutdanningene. Kommunene skal gis økt forutsigbarhet gjennom fireårige handlingsprogram på Helse- og omsorgsdepartementets områder, blant annet en kompetanse- og rekrutteringsplan, handlingsplan for demensomsorg og handlingsplan for eldre i sykehus.

1.9 Økonomiske og administrative konsekvenser

Det uttales at mange av tiltakene i planen ikke har store økonomiske og administrative konsekvenser. Viktige unntak fra dette er de økonomiske virkemidlene i samhandlingsreformen, og innføring av plikt for kommunene til å etablere tilbud om døgnopphold til pasienter og brukere med behov for øyeblikkelig hjelp.

En større del av veksten i helsebudsjettene skal komme i kommunene blant annet for å ivareta behovet for økt forebygging og styrket folkehelsearbeid. Regjeringen vil i sine årlige budsjettframlegg komme tilbake med forslag til eventuelle endringer i bevilgningene til kommunene og spesialisthelsetjenesten.