Post 60 Innbyggertilskudd

Sammendrag

Hovedtyngden av de øremerkede tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd for 2011. Beløpet inkluderte midler til drift av barnehageplasser opprettet i 2010 basert på et anslag for utbygging i 2010. Prognosen for 2010 var 7 100 heltidsplasser, noe som ble anslått å gi rom for 5 400 flere barn i barnehage. Foreløpige tall fra Statistisk sentralbyrå viser at det ble opprettet 8 200 nye heltidsplasser i 2010, og at om lag 6 800 flere barn fikk plass i barnehage. Utbyggingen ble dermed noe høyere enn forventet. Det foreslås derfor å øke bevilgningen med 23,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at innlemmingen av barnehagetilskuddet i rammetilskuddet til kommunene ble foreslått utsatt på bakgrunn av uklarheter omkring finansieringssituasjonen for barnehagene og de private barnehagene spesielt. Disse medlemmer viser til at overføringen til det kommunale rammetilskuddet har ført til at mange kommuner relativt sett får mindre penger til barnehager, samtidig som regjeringens Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager har skapt stor usikkerhet blant de private barnehagene i forhold til utmåling av tilskudd for 2011. Disse medlemmer mener at den uklare situasjonen barnehagesektoren nå opplever viser at forslag om å utsette overføringen var riktig. Disse medlemmer mener regjeringens hastverk i denne saken kan gå på bekostning av målsettingen om å gi alle barn et godt og trygt barnehagetilbud.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at disse medlemmer stemte imot at tilskuddene til barnehager ble innlemmet i kommunenes rammetilskudd. Disse medlemmer registrerer utviklingen og er om mulig blitt enda mer overbevist om at det var feil å endre finansieringen av barnehager fra en velfungerende stykkpris til en uoversiktlig rammefinansiering. Disse medlemmer tar imidlertid til etterretning at våre alternative forslag til statsbudsjett 2011 ble nedstemt og fremmer derfor ikke disse forslagene på nytt i denne innstilling. Selv om disse medlemmer altså støtter et annet finansieringssystem, vil disse medlemmer likevel støtte den foreslåtte økning på 23,5 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å holde barnehageprisene lave. Samtidig mener disse medlemmer at maksprisen bør gjøres mer fleksibel for å sikre at kvaliteten i barnehagene kan bedres. Disse medlemmer viser til at maksprisen førte til at mange lavinntektsfamilier fikk økt sine barnehagekostnader ved innføring av maksprisordningen. Det er viktig å sikre barnehageplass til alle som ønsker det, uavhengig av økonomi.

Disse medlemmer viser til at kun hver femte kommune har inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagen i dag. Disse medlemmer foreslår derfor å bevilge 50 mill. kroner som øremerkes inntektsgradert foreldrebetaling i barnehagene. Midlene gis ved en økning i rammeoverføringen til kommunene. Disse medlemmer vil samtidig foreslå en generell økning i maksprisen med 200 kroner pr. måned. Dette forslaget vil også påvirke kap. 231 postene 61 og 64, samt kap. 844 post 70.

Disse medlemmer prioriterer å styrke kunnskapsformidlingen i skolen og med dette flere undervisningstimer og tiltak for å øke lærerrekrutteringen fremfor gratis frukt og grønt. Disse medlemmer mener mat er et primæransvar for foreldrene. Der det er behov for ordninger ved den enkelte skole bør dette skje i et samarbeid med foreldre og kommunen. Disse medlemmer viser til lovforslag i Innst. 430 L (2010–2011) som ifølge Finansdepartementet vil gi kommunene en besparelse på 95,8 mill. kroner.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 583,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en reduksjon på 560,3 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at om lag 3 000 gamle og syke venter på et heldøgnstilbud. Likevel ble bare halvparten av «eldremilliarden» som regjeringen bevilget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for 2011, brukt til pleie og omsorg for de eldre. Resten har gått til å dekke underskudd, nedbetale gjeld eller styrke andre formål som barnehage, skole eller kultur. Dette medlem understreker at eldre har rett på en verdig omsorg, og øker derfor bevilgningen til kommunenes eldreomsorg med 1 mrd. kroner.

Dette medlem viser videre til at en rekke kommuner står overfor store utfordringer når det gjelder barnehagetilbud med god kvalitet til alle barn i kommunen som søker om plass. Dette medlem vil understreke at alle barnehager må sikres midler og kompetanse til å opprettholde høy kvalitet, tilstrekkelig pedagogisk tilbud og et høyt antall voksne i forhold til antall barn.

Dette medlem viser til at det fortsatt er store behov for økte ressurser, økt kapasitet og økt kompetanse i det kommunale barnevernet. Dette medlem mener det er behov for å styrke barnevernet og trappe opp innsatsen for å sikre full dekning i alle ledd, og viser i denne sammenheng til forslag fra Kristelig Folkeparti i Dokument 8:21 S (2009–2010) om en opptrappingsplan for barnevernet som sikrer full barnevernsdekning innen 2017, en plan som blant annet også må sikre nok behandlingskapasitet i det kommunale barnevernet.

Dette medlem viser til de store sosiale utfordringer som Aust-Agder sliter med, og øker bevilgningen til kvalifiseringsprogrammet i fylket med 4 mill. kroner.

Dette medlem vil reversere tidligere vedtak om timetallsøkning på 6 ekstra timer i småskoletrinnet samt 8 timer gratis SFO pr. uke i 1.–4. klassetrinn. De ressurser som dette vil frigjøre i skolen, vil dette medlem benytte til å øke lærertettheten med 500 lærere tilsvarende 150 mill. kroner, en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere med 100 mill. kroner og frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for å styrke oppfølgingen av elevene i skolen fra andre enn lærerne. Dette medlem mener at målet må være 1 000 nye helsesøstre og spesialpedagoger i skolen de kommende fire årene. Dette vil være avgjørende både for å forebygge frafall i skolen og for å sikre god elevhelse. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å bevilge 50 mill. kroner til en konkret opptrapping mot dette målet. Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag vedrørende helsesøstertjenesten over kap. 719 post 21.

Dette medlem mener at innføringen av makspris for oppholdsbetaling i barnehager har flere uheldige sider, særlig fordi dette grepet faktisk har ført til at flere lavinntektsfamilier har fått økte utgifter til barnehageplass. Mens kommunene har redusert de høyeste barnehagesatsene ganske kraftig, har flere av dem satt opp satsene for familier med de laveste inntektene. Færre kommuner enn tidligere graderer nå betalingen ut ifra foreldrenes inntekt. Dette medlem viser til at inntektsgradert foreldrebetaling gir god fordelingsvirkning, og dermed er et viktig grep for å bekjempe fattigdom. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 75 mill. kroner til inntektsgradert foreldrebetaling i barnehager.

Dette medlem viser for øvrig til merknader og forslag på andre kapitler som får budsjettmessig konsekvens på denne posten. Dette gjelder prisjustering av foreldebetaling i barnehager (‑188 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 231 post 61; avvikling av dagens frukt- og grøntordning i skolen (‑95, 8 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 228 post 70; samt reversering av timetallsutvidelser 2009–2010 (‑405,4 mill. kroner), nærmere omtalt under kap. 228 post 70.

Dette medlem viser til at det i dag er store forskjeller fra kommune til kommune når det gjelder satsene for sosialhjelp og hvorvidt kontantstøtte og barnetrygd regnes inn i inntektsgrunnlaget. Paradokset er at forskning viser at lave sosialhjelpsatser gir flere langtidsbrukere, mens høye sosialhjelpsatser får folk videre i livet.

Dette medlem vil derfor innføre en nasjonal minstenorm for sosialhjelp til livsopphold (ekskl. boutgifter) som prisjusteres hvert år. Denne normen må minimum tilsvare Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) sin forskningsbaserte standard for et nøkternt livsopphold. Kontantstøtte og barnetrygd og barns eventuelle inntekter skal holdes utenfor denne minstenormen.

Dette medlem er også åpen for å se på om kriteriene for sosialhjelpssatsene er i tråd med de faktiske behov barn og unge opplever for å kunne bli inkludert i sosiale fellesskap på lik linje med andre. Dette medlem foreslår derfor en økt bevilgning på 300 mill. kroner for å innføre en opptrapping til en nasjonal minstenorm for sosialhjelp med virkning fra 1. juli 2011. Det vil i første omgang føre til at minstesatsen for enslige sosialhjelpsmottakere økes fra dagens 5 288 kroner per måned til 6 000kroner per måned.

Dette medlem viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og Borghild Tenden om å overføre oppgaver fra Barne-, ungdoms- og familieetatens regionskontorer til den kommunale barnevernstjenesten (Representantforslag 16 S (2009–2010)). I forslaget vises det til en Fafo-rapport (rapport 2009:41) hvor det kommer fram at det kommunale og statlige barnevernet har store samarbeidsproblemer og at Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er i ferd med å bli en byråkratisk, ressurskrevende organisasjon som ikke på langt nær bidrar godt nok til at de mest sårbare barna får hjelpen de trenger og har krav på. Dette medlem er bekymret over at barnevernet i dag ikke klarer å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid. Dette medlem mener kommunene må få et helhetlig ansvar for barnevernet og er av den oppfatning at nedleggelse og overføring av Bufetats oppgaver regionalt er noe som nå må vurderes. På denne bakgrunn foreslår dette medlem å kutte 100 mill. kroner i det statlige, regio-nale barnevernet og omfordele midlene til det kommunale barnevernet.

Dette medlem mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd. Dette medlem vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene, tilsvarende 9,2 mrd. kroner som omfordeles fra post 571.60 til ny post 571.69.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 64 Skjønnsmidler

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et stort potensial for effektivisering i offentlig sektor, blant annet innenfor bruk av IT-løsninger. Dette medlem mener bevilgningen til skjønnsmidler til forsøk med e-valg er i overkant stor, og vil foreslå at bevilgningen reduseres med 30 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 65 (Ny) Midler til samhandling

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at i statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringen å bevilge 133 mill. kroner til ytterligere styrking av samhandlingsreformen og distriktsmedisinske sentra. Disse midlene er tenkt til samhandlingsprosjekt i de enkelte kommunen/regionene. Disse medlemmer mener at denne bevilgningen ikke på kort sikt styrker den kompetansen som det er behov for i kommunene når samhandlingsreformen skal iverksettes fra 1. januar 2012. Disse medlemmer mener at kommunene i dag ikke har den økonomien som må til for å kunne utdanne nødvendig personell til å ta seg av to viktige områder innenfor samhandlingsreformen. Dette gjelder styrking av det forebyggende arbeidet i kommunene i samband med samhandlingsreformen, styrking av den generelle medisinske kompetansen og innenfor geriatri. Disse medlemmer mener det derfor er nødvendig å øke bevilgningen til kommunene for å dekke merkostnadene som kommunene har til videreutdanning og spesialisering i samband med planlegging av samhandlingsreformen.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner, tilsvarende en økning på 500 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 68 (Ny) Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til manglende satsing på eldreomsorg i mange av landets kommuner. Disse medlemmer foreslår derfor å øremerke ytterligere midler til dette formålet. Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer foreslo en betydelig styrking av investerings- og driftstilskudd til sykehjem.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 1 mrd. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 69 (Ny) Kommunal selskapsskatt

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det vil motivere kommunene til å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk, og med flere små og store bedrifter vil kommunene få høyere skatteinntekter som kan brukes til lokal velferd. Den rød-grønne regjeringen har fratatt kommunene denne muligheten til å påvirke egne skatteinntekter og velferd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å tilbakeføre en andel av selskapsskatten til kommunene, og viser i denne forbindelse til sitt representantforslag Dokument 8:137 LS (2010–2011) som nylig ble nedstemt i Stortinget. Der fremmet disse medlemmer følgende forslag: «Stortinget ber regjeringen tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene».

Komiteens medlem fra Venstre vil omgjøre dette vedtaket slik at kommunene får beholde en andel av selskapsskatten. Dette standpunktet ble støttet av både Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) og Kommunenes Sentralforbund (KS) i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Dette medlem foreslår derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kommunene, tilsvarende 9,2 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring: