Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1

Sammendrag

Nasjonalt ID-kort

Regjeringen har i lengre tid arbeidet med et lovforslag og en teknisk tilrettelegging for innføring av et nasjonalt ID-kort. Kortet vil ha tre funksjoner. For det første skal kortet være et offentlig utstedt identitetsdokument som i høy grad vil sikre rett identitet til de personer som innehar kortet. Dette er viktig i mange myndighetssammenhenger. Kortet vil derfor også være et middel i kriminalitetsbekjempelse av ID-tyverier og bruk av falsk identitet. For det andre skal kortet være et identitetsdokument som kan brukes som alternativ til pass innenfor Schengenområdet. For det tredje skal kortet inneholde en brikke for elektronisk kommunikasjon, elektronisk identitet og elektronisk signatur.

Innføringen av et nasjonalt ID-kort er forsinket. Før et lovforslag kan bli fremmet for Stortinget vil det være behov for en nærmere vurdering av den tekniske løsningen og kostnadene forbundet med innføring av et slikt ID-kort. Stortinget vil bli nærmere orientert om framdriften i Prop. 1 S (2011–2012).

Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 10 mill. kroner til arbeidet med innføring av et nasjonalt ID-kort.

PST – årsverk og investeringer

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som høyeste prioriterte innsatsområde å forebygge terror. Det er behov for å styrke bemanningen i PST. I tillegg er det behov for investeringer i kjøretøy.

Det foreslås på bakgrunn av ovennevnte at bevilgningen under kap. 440 post 1 økes med 5,3 mill. kroner til 8 stillinger og investeringer i kjøretøy. Det legges til grunn halvårseffekt i 2011 for stillingene.

Datalagringsdirektivet og politiregisterloven

Det foreslås bevilget til sammen 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementering av Datalagringsdirektivet og den nye politiregisterloven, hvorav 0,27 mill. kroner foreslås bevilget under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet. Midlene vil bli benyttet til nærmere utredning av de økonomiske og administrative konsekvensene av politiregisterloven, og til økt bemanning i Politidirektoratet, Justisdepartementet og Datatilsynet. Det legges til grunn 4 måneders budsjetteffekt i 2011.

På bakgrunn av ovennevnte foreslås det å øke bevilgningen under kap. 400 med 0,27 mill. kroner og å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 6,36 mill. kroner i 2011. Det foreslås også at bevilgningen under kap. 1570 Datatilsynet økes med 0,27 mill. kroner, jf. omtale under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet.

Økte asylankomster

Det vises til omtale under kap. 440 post 21. Det foreslås å øke bevilgningen under kap. 440 post 1, med 1,4 mill. kroner til 2,4 årsverk i forbindelse med økt prognose for antall asylsøkere, jf. nærmere omtale under kap. 490 post 1.

Omdisponering av midler som følge av IKT-satsing

I forbindelse med IKT-satsingen i 2011, hvor alle politidistrikt og særorgan bidrar, foreslås det å omdisponere 36,4 mill. kroner fra kap. 441 post 1 Oslo politidistrikt til kap. 440 post 1 Politidirektoratet – politi- og lensmannsetaten. Beløpet er Oslo politidistrikts andel av IKT-satsingen, jf. også omtale under kap. 441 post 1.

Innledende asylsaksbehandling

Regjeringen legger opp til at UDI skal overta enkelte av politiets oppgaver knyttet til den innledende asylsaksbehandlingen. Endringene medfører overføring av oppgaver fra Politiets utlendingsenhet (PU) til UDI, og overtakelse av oppgavene er satt til 1. juni 2011. I denne forbindelse foreslås bevilgningen under kap. 440 post 1 redusert med 1,313 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 490 post 1, jf. omtale under kap. 490 post 1.

Den høyere påtalemyndighet

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 3 mill. kroner mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 445 post 1, jf. omtale under kap. 445 post 1.

Sentrale midler til IKT-tiltak

I forbindelse med fordeling av tidligere tilbakeholdte IKT-midler foreslås det å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 1,8 mill. kroner, mot tilsvarende økning av bevilgningen under kap. 410 post 1. Det vises i denne forbindelse til omtale under kap. 400 post 1, kap. 410 post 1 og kap. 430 post 1.

Vaktvirksomhetsloven

Bevilgningen på posten ble i 2010-budsjettet økt med 8 mill. kroner som følge av endringer i lov om vaktvirksomhet. Dette ble videreført i 2011-budsjettet. Kontrollgebyr etter endret regelverk vil imidlertid først bli innkrevd ifm. vaktvirksomhetsforetakenes rapportering ved utgangen av mars 2012. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 8 mill. kroner, jf. også omtale under kap. 3440 post 4 og kap. 441 post 1.

Produksjon av nasjonalt ID-kort

I budsjettet for 2011 er det forutsatt at produksjonen av nasjonalt ID-kort skal starte opp i 2011. Igangsetting av produksjonen av nasjonalt ID-kort er utsatt. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen under kap. 440 post 1 med 13,15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 3440 post 8 og kap. 441 post 1.

Oppholdskort for utenlandske statsborgere

Dagens standardiserte oppholdsetiketter skal erstattes av oppholdskort. Det er også et krav om at kortene skal inneholde to fingeravtrykk i en databrikke innen mai 2012. Arbeidet med å innføre oppholdskort er noe forsinket, men det tas nå sikte på å innføre dette i løpet av 2011. Utlendingsdirektoratet vil lede arbeidet med innføringen, og dekker 6,2 mill. kroner til dette innenfor gjeldende bevilgning under kap. 490 post 1. Merutgiftene for politiet foreslås dekket ved omdisponering av midler fra kap. 490, post 21. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen under kap. 440 post 1 med 2,5 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon av bevilgningen under kap. 490 post 21.

Oppsummering

Samlet foreslås bevilgningen på posten økt med 34,697 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre er bekymret for utviklingen i politidekning og mener justeringene på budsjettet burde gjenspeilet dette. Disse medlemmer viser blant annet til voldtektsbølgen som rammet Oslo og som har ført til stor grad av utrygghet i hovedstaden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til en rekke alvorlige hendelser både i hovedstaden og i resten av landet. Blant annet kom det opp to drapssaker i 17. mai-helgen. Dette kommer i tillegg til en økt terrorfare som regjeringen bare delvis tar inn over seg. 16. mai i år kunne man lese i Aftenposten at hovedtillitsvalgt i PST ga uttrykk for at enheten trenger 70–80 nye spanere. Det blir da for spedt med 8 nye stillinger.

Det Politi-Norge nå trenger er mer synlig politi. Dette kan enkelt løses da man vet at 430 nye politistudenter snart står ferdig utdannet og klar til aktiv tjeneste. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, hvor man foreslo en garanti om jobb til alle politistudenter som har bestått eksamen. Disse medlemmer vil på nytt garantere studentene jobb og gi tilstrekkelige bevilgninger til ansettelse av alle som ikke går inn i en utlyst stilling. Disse kan settes inn i aktiv utetjeneste med en gang.

Disse medlemmer er fornøyd med UPs innsats mot mobile vinningskriminelle og er svært positive til at denne innsatsstyrken brukes i aktivt, kriminalitetsbekjempende arbeid. Disse medlemmer mener derfor UP må tilgodeses med ekstra midler ut året. I tillegg mener disse medlemmer det er nødvendig med økt grensekontroll for å stoppe organiserte kriminelle på grensen før de kommer inn i landet. Disse medlemmer viser i denne sammenhengen til Danmark som har utvidet kontroll til tross for Schengen-samarbeidet. Dette er grunnen til at disse medlemmer mener man nå må stramme inn og gjøre det vanskeligere å komme til Norge med kriminelle hensikter.

Disse medlemmer viser også til kapasitetsproblemene i Politiets utlendingsenhet. Etter den store asylsbølgen som kom for noen år siden, står nå mange utsendelser for tur. Disse medlemmer frykter at kapasiteten til uttransport er for liten. Dette utgjør en risiko knyttet til å få effektuert fattede vedtak. I tillegg til et stort antall avslag som skal effektueres, finnes det fortsatt svært mange innvandrere i Norge som oppholder seg ulovlig. PU skal ha kapasitet til å følge opp disse også. Disse medlemmer viser til omdisponeringen på 41,7 mill. kroner fra kap. 820.1, 821.60, 821.61, 822.60, 490.1, 490.73 og 490.75 som overføres kap. 440.1. I tillegg foreslår disse medlemmer å bevilge 15 mill. kroner over politiets budsjett til styrking av PUs arbeid med uttransport.

På denne bakgrunn foreslår disse medlemmer en økning på 141,7 mill. kroner utover regjeringens budsjett.

Videre mener disse medlemmer at politiet må få nytt IKT-system sentralfinansiert slik at nødvendige investeringer ikke går ut over ordinær drift. Disse medlemmer viser til at 180 mill. kroner ble holdt igjen av departementet på budsjettet for i fjor og 250 mill. kroner er satt av til formålet i år. Nødvendige investeringer må gjøres uten å ta av driftsbudsjettene, og derfor foreslår disse medlemmer å sette av 50 mill. kroner til videre IKT-investeringer ut året.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 191,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 226,4 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2011, hvor det ble foreslått en styrking av politiet med 300 mill. kroner, inkludert en styrking av Oslo politidistrikt med 80 mill. kroner. Politiet landet rundt opplever en hverdag med stort press på driftsbudsjettene. I mange politidistrikt må det nedbemannes for å holde utgiftene innenfor den økonomiske rammen som er tildelt fra Politidirektoratet. Mange fra fjorårets uteksaminerte kull fra Politihøgskolen har ennå ikke fått jobb i politiet, og om kort tid uteksamineres ytterligere ca. 550 nye politifolk som er motiverte og klare til tjeneste. Det er ikke gunstig for rekrutteringen til politiet at det mangler jobber til mange av dagens politistudenter. Samtidig har et samlet storting støttet at opptaket ved Politihøgskolen økes til 720 studenter. Det er behov for en stor økning i politiets ressurser, hvis det skal være mulig å ansette disse mens oppgraderinger av IKT-systemene legger beslag på en stor del av politiets driftsbudsjetter. Høyre frykter at målet om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere ikke vil nås på svært lang tid. Disse medlemmer mener den situasjonsbeskrivelsen som gis fra politiet i hele landet viser en underprioritering av politiet fra den sittende regjeringen. Dette til tross for at de totale bevilgningene har økt i en årrekke, under skiftende regjeringer. Disse medlemmer foreslår å øke politiets driftsbudsjett under kap. 440 post 1 med 85 mill. kroner.

Disse medlemmer vil understreke at trygge lokalsamfunn skapes i samspillet mellom enkeltmennesker. Samfunnets rolle er å legge til rette for at borgerne får mulighet til å utfolde seg. Utbredelsen av kriminalitet gjør at livsutfoldelsen begrenses. Derfor er det av avgjørende betydning at politiet har evne til å slå tilbake den alvorlige kriminaliteten og bidra til at unge ikke finner kriminalitet forlokkende.

Disse medlemmer vil påpeke at det i lang tid har vært kjent at det er store svakheter ved politiets IKT-systemer. Driftsbrudd, utdatert hard- og software, nettverk som ikke er tilpasset dagens driftsbehov og svekket beredskap mot angrep utgjør store utfordringer for politiet i den daglige utføringen av tjenesten. De seneste anslagene for totale kostnader ved dette arbeidet som regjeringen har presentert for Stortinget er på ca. 2,2 mrd. kroner. Regjeringen antyder i revidert nasjonalbudsjett at det blir dyrere og vil ta lengre tid enn planlagt. Disse medlemmer understreker at så lenge midlene til IKT-oppgraderinger tas direkte fra politiets driftsbudsjetter, vil den pressede situasjonen dermed fortsette i flere år til. I Høyres alternative statsbudsjetter de senere årene har politiet blitt kompensert for midlene som har vært holdt tilbake til IKT-oppgraderinger, og det har i tillegg vært ytterligere midler til betydelige styrkinger av driftsbudsjettene. Slik ville Høyre gjennom flere år sikret at de helt nødvendige IKT-oppgraderingene ikke ville ha gått på bekostning av politiets operative evne. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag om en egen plan for IKT-investeringer i politiet og reell styrking av politiets driftsbudsjett, Dokument 8:33 S (2010–2011).

Disse medlemmer ser med bekymring på det kriminelle 1 prosent-miljøet, som ifølge rapporter fra Kripos øker i antall og utbredelse. Personer eller grupperinger som setter seg utenfor samfunnets lover og normer, og begår omfattende og alvorlig kriminalitet, må bekjempes på bred front i samfunnet. Disse medlemmer vil berømme det arbeidet politiet, en lang rekke kommuner og KS nå gjør for å spre kunnskap om hva 1 prosent-miljøet står for, og motarbeide det med en lang rekke virkemidler. Disse medlemmer viser til Høyres forslag om strategi om tiltak for å bekjempe organisert kriminalitet, Dokument 8:137 S (2009–2010), hvor det ble vist hvordan alvorlig og organisert kriminalitet kan bekjempes mer effektivt enn i dag.

Disse medlemmer etterlyser evne fra regjeringen til å utnytte ressursene som bevilges til politiet på en bedre måte. De totale bevilgningene til politiet har økt over tid, uten at dette har medført mer politikraft i form av at målet om 2,0 polititjenestemenn per 1 000 innbyggere er nærmere å bli realisert. Disse medlemmer er svært bekymret over at vi ligger kraftig på etterskudd for å nå målet økt politibemanning. Samtidig utnyttes ikke effektiviseringsmulighetene flere sivilt ansatte gir, ved at de sivilt ansatte ikke gis flere av politiets sekundæroppgaver. Disse medlemmer viser i denne sammenheng til Høyres forslag om strategi om økt og bedre bruk av sivilt ansatte, Dokument 8:155 S (2009–2010).

Disse medlemmer ser det som positivt at regjeringen i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslo en styrking av PST. Disse medlemmer registrerer imidlertid at politidistriktenes stramme driftsrammer gjør at de i mindre grad har midler til forebyggende arbeid. Slik mistes også noe av oversikten over et stadig mer krevende trusselbilde. Dette skaper økte utfordringer for PST. For å sikre at PST har tilstrekkelige midler til å bemanne og utruste spaningsgrupper etter behov, styrket Høyre avsetningene til PST med 5 mill. kroner i sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Disse medlemmer viser til at Høyre i lang tid har arbeidet for å bekjempe misbruk av narkotika hos barn og unge. Det synes klart at kun en konsekvent nulltoleranse mot narkotika vil kunne redusere omfanget av misbruk. Disse medlemmer viser til forslaget fra Høyre om bedre forebyggende tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges rekruttering til kriminalitet i Dokument 8:159 S (2009–2010), hvor det ble vist hvordan utbredelsen av narkotika kan begrenses i langt større grad enn i dag. Disse medlemmer viser videre til at en lang rekke politidistrikt har svært gode erfaringer med bruk av narkotikahunder i det forebyggende arbeidet rettet mot barn og unge. Ved mange skoler har politiet gjennomført aksjoner mot unges bruk av narkotika. Dette gjøres eksempelvis ved at narkotikahunder foretar søk på elever, deres skolesekker og skap. Den preventive effekten det vil ha at oppdagelsesrisikoen øker, og den stigmatiseringen man kan oppleve ved at bruk eller oppbevaring av narkotika på skolen oppdages, vil etter disse medlemmers oppfatning være et viktig preventivt bidrag for å redusere omfanget av narkotikamisbruk hos unge og på skoler. Disse medlemmer har stor tro på at slik bruk av narkotikahunder vil medføre at færre unge prøver narkotika og at færre havner i en sitasjon med misbruk av narkotika, og annen kriminalitet. Det vil også kunne avskrekke langere som opererer i skolenes nærområder. Disse medlemmer ønsker derfor at bruken av narkotikahunder skal økes. Disse medlemmer viser til at Høyre med dette har prioritert midler til utdanning og drift av hundeekvipasjer både i Kriminalomsorgen, med forslag til bevilgning av midler i fjor, og til politiet med dette forslaget til bevilgning. Utdanning og drift av narkohunder skal derfor sikres med 5 mill. kroner av den økte bevilgningen til politiet i Høyres alternative budsjett.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen doble antall narkotikahunder i politiet fra 70 til 140 for bl.a. bedre å kunne bekjempe og forebygge narkotikamisbruk i kriminalomsorgen og ved skoler.»

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 95 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 129,697 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er et sterkt behov for å øke bevilgningen til politiets innsats mot familievold med 20 mill. kroner.

Dette medlem vil videre omprioritere de 6,4 mill. kronene som regjeringen har satt av til politiet i forbindelse med innføringen av datalagringsdirektivet, til økt politipatruljering i storbyene i sommer med sikte på å forhindre voldtekter og annen kriminalitet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at norsk politi spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Dette medlem mener det er viktig med et større fokus på hverdagskriminaliteten og å synliggjøre politiet ytterligere for borgerne. For å bekjempe vold og vinningskriminalitet viser dette medlem til viktigheten av et aktivt politi i lokalmiljøet som er lett å få kontakt med. Kontakt mellom politi og borgere er også nødvendig for det forebyggende arbeidet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 15 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag.

Dette medlem viser til at EUs datalagringsdirektiv ble vedtatt implementert i norsk rett 4. april 2011 og at regjeringen i Prop. 120 S (2010–2011) foreslår å bevilge 6,9 mill. kroner til arbeidet med implementeringen av direktivet og den nye politiregisterloven. Dette medlem mener direktivet bryter med liberale rettsprinsipper, griper inn i ytringsfriheten og innebærer et ikke-proporsjonelt inngrep i norske borgeres personvern. Dette medlem viser i den forbindelse til at European Data Protection Supervisor 31. mai 2011 presenterte sitt syn på Europakommisjonens evalueringsrapport om datalagringsdirektivet og at tilsynet konkluderer med at direktivet ikke oppfyller prinsipielle krav når det gjelder personvern og databeskyttelse. Dette medlem deler dette synspunktet og vil derfor kutte 6,3 mill. kroner til implementering av Datalagringsdirektivet. Dette medlem mener at utfordringene for politiet først og fremst ikke er manglende hjemler, men at ulike politienheter, både under de ulike politidistrikter samt Kripos og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), mangler ressurser i form av både økonomi og kompetanse til effektivt å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. For eksempel uttalte Kripos i Teknisk Ukeblad (10. august 2009) at de kun har kapasitet til å behandle fem sakskomplekser i året i datakrimavdelingen, og at de ønsker seg større kapasitet. Dette medlem vil også vise til at Politiets sikkerhetstjeneste har et mye større behov for å øke den nasjonale spaningskapasiteten utover det regjeringen legger opp til.

Å innføre datalagringsdirektivet i norsk lov er et sterkt inngrep i personvernet som ikke nødvendigvis vil gi særlig effekt på kriminalitetsbekjempelse så lenge det ikke eksisterer ressurser til å ta verktøyene i bruk på en effektiv måte raskt etter igangsatt etterforskning. Dette medlem vil derfor bevilge ytterligere 10 mill. kroner til Kripos og 20 mill. kroner til Politiets sikkerhetstjeneste i forhold til det regjeringen foreslår i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett.

Dette medlem viser til at politiet fra 1. september 2008 er gitt mulighet til økt bruk av DNA under etterforskningen. Dette medlem er enig i at DNA kan være et effektivt redskap for å oppklare forbrytelser. Dette medlem mener imidlertid at registeret i sin nåværende form er for vidtgående. Dette medlem er bekymret for en utvikling hvor borgerne stadig blir registrert og overvåket og ønsker derfor et noe mer begrenset register. På denne bakgrunn ønsker dette medlem å kutte i bevilgningen til DNA-registeret med 20 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

For å kunne nå målsettingen om 4 600 tvangsmessige uttransporteringer i 2011 og håndtere den forventede økningen i antall asylankomster, foreslås det å øke bevilgningen under kap. 440 post 21 med til sammen 9,1 mill. kroner. Av dette er 5,8 mill. kroner forbundet med økte utgifter ifm. tvangsreturer og at personer som ikke oppfyller vilkårene for opphold i Norge skal kunne sendes raskt ut av landet. Videre er 3,3 mill. kroner forbundet med økte utgifter til registrering, saksbehandling og tolkeutgifter.

Det vises også til at bevilgningen under kap. 440 post 1 foreslås økt med 1,4 mill. kroner til å håndtere den forventede økningen i ankomstregistreringer, jf. omtale under kap. 440 post 1.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til merknad under kap. 490 post 21.

Disse medlemmer foreslår å redusere bevilgningen med 5 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 4,1 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring: