Post 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres

Sammendrag

Som en del av «Kompetanse for kvalitet» – strategi for videreutdanning av lærere, har staten forpliktet seg til å finansiere deler av kostnadene knyttet til lærernes deltakelse i videreutdanning. I 2011 er målet at 2 500 lærere skal kunne ta videreutdanning. Foreløpige oversikter viser at det i 2011 ligger an til at om lag 1 500 studenter tar videreutdanning. Dette vil innebære et lavere bevilgningsbehov på posten i statsbudsjettet for 2011 på om lag 60 mill. kroner. Norske lærere ligger ifølge internasjonale undersøkelser under OECD-gjennomsnittet i deltakelse i etter- og videreutdanning. Det er fortsatt behov for kompetanseutvikling blant norske lærere. Kunnskapsdepartementet vil vurdere innretningen av kompetansemidlene sammen med de andre partene som deltar i samarbeidet, og komme tilbake til ordningen i statsbudsjettet for 2012.

Av de frigjorte midlene på posten omdisponeres i 2011 25 mill. kroner til kompetanseprogram for klasseledelse og tiltak for styrking av regneferdighetene på ungdomstrinnet som følger opp stortingsmelding om ungdomstrinnet, jf. Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter. 35 mill. kroner omdisponeres til andre kompetanseutviklingstiltak i prosjektet Ny GIV (gjennomføring i videregående opplæring). Bevilgningen til kompetanseutviklingstiltakene i prosjektet Ny GIV foreslås økt med ytterligere 5 mill. kroner. I tillegg foreslår regjeringen å øke bevilgningen til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter med 15 mill. kroner, jf. omtale under kap. 226 post 60. Samlet innebærer regjeringens forslag økt bevilgning til prosjektet Ny GIV med 55 mill. kroner i 2011.

Som en del av regjeringens Ny GIV-satsing flyttes 7 mill. kroner fra kap. 226 post 21 til kap. 258 post 21 til gjennomføring av forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen, jf. omtale under kap. 258 post 21.

Det foreslås å redusere bevilgningen under kap. 226 post 21 med 6 mill. kroner grunnet endringer i tidsplanen for gjennomføring av enkelte prosjekter og lavere bevilgningsbehov enn antatt i saldert budsjett 2011.

Samlet foreslås det å redusere bevilgningen på posten med 8 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere er omfattende. Disse medlemmer er derfor bekymret for den lave deltagelsen og at regjeringen også i 2011 foreslår å omdisponere midler avsatt til videreutdanning. Disse medlemmer har påpekt behovet for en ytterligere opptrapping av satsingen på etter- og videreutdanning og vil derfor fra høsten 2011 legge til rette for en økt statlig finansieringsandel og senke den kommunale egenandelen tilsvarende for lærere som tar videreutdanning i matematikk og fremmedspråk.

Etter disse medlemmers syn er skolens aller viktigste oppgave å danne og utdanne nye generasjoner elever. For å lykkes med å nå dette målet er skolen avhengig av å ha et tilstrekkelig antall lærere med god kompetanse. Disse medlemmer mener det er dokumentert behov for en sterkere satsing på etter- og videreutdanning. Læreren er den viktigste faktoren i skolen for å sikre at elevene tilegner seg de nødvendige ferdighetene. Som et ledd i arbeidet med å styrke elevenes ferdigheter i matematikk og fremmedspråk, vil disse medlemmer gjennomføre en målrettet satsing på videreutdanning av lærere i matematikk og fremmedspråk. Forslaget om innføring av valgfag på ungdomstrinnet fra høsten 2012 underbygger ytterligere behovet for at flere lærere skal få mulighet til å videreutdanne seg og innenfor fag som det vil være aktuelt å tilby som valgfag.

Høyre har i sitt alternative forslag til revidert nasjonalbudsjett bevilget 150 mill. kroner til et videreutdanningsprogram for matematikk og fremmedspråk der finansieringsnøkkelen endres slik at staten dekker 60 pst., mens kommunen og den enkelte lærer står for 20 pst. hver. Etter disse medlemmers syn vil en slik kostnadsfordeling kunne bidra til at flere kommuner har mulighet til å benytte seg av videreutdanningstilbudet til lærere.

Disse medlemmer er videre opptatt av å styrke etterutdanningstilbudet innen klasseledelse for lærere i hele grunnskolen. Flere undersøkelser viser at det er for mye bråk og uro i klassene, og at det hver dag sløses vekk mye verdifull undervisningstid. Høyre vil gjenreise lærernes autoritet og derigjennom bidra til et bedre læringsmiljø for elevene. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn legge til rette for en betydelig opptrapping av etterutdanningstilbud i klasseledelse for lærere fra 2012.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 150 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 142 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen har bevilget midler til å prøve ut et nytt arbeidslivsfag i ungdomsskolen. Dette medlem mener dette faget ikke er svaret på utfordringen med en teoritung ungdomsskole, og foreslår i stedet å omprioritere 5 mill. kroner som skal gå fra utprøving av arbeidslivsfaget til i stedet å gå til utprøving av praktiskrettet teori i ungdomsskolen.

Dette medlem viser til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur. Dette medlem foreslår å bevilge 25 mill. kroner til igangsetting av en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår for nyutdannede lærere.

Dette medlem viser for øvrig til dette medlems merknader under kap. 571 post 60, hvor dette medlem foreslår å omprioritere regjeringens timetallssatsing til økt lærertetthet med 150 mill. kroner, en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere med 100 mill. kroner og frivillig leksehjelp i kommunal og frivillig regi med 20 mill. kroner. Dette medlem mener læreren er skolens viktigste ressurs og vil derfor også bruke de store pengene på lærerne, ikke på flere timer.

Dette medlem viser til at frafallsprosenten i videregående opplæring er svært høy. Dette medlem foreslår derfor å bevilge 15 mill. kroner hvor det kan søkes støtte til gode lokale tiltak for å gi unge mennesker bedre mulighet til å fullføre skoleløpet.

Dette medlem viser til at ungdomsskolen har store utfordringer. Undervisningen er for teoritung, det er store utfordringer knyttet til bråk og uro og mange lærere gruer seg for å jobbe på dette trinnet. Det er grunn til å tro at dette forplanter seg videre og fører til at vi har en dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Dette medlem mener det er behov for en langt sterkere satsing på kvalitetsutvikling i ungdomsskolen og foreslår derfor å bevilge 25 mill. kroner til dette.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økning i bevilgningen under denne posten med 63 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at en del elever i norsk skole har lese- og skrivevansker. I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. For å motvirke dette foreslår dette medlem å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres av Utdanningsdirektoratet, alle skoler kan søke om støtte til mindre prosjekter. Innsatsen skal sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling mellom barnevern, helsetjeneste og skole. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 20 mill. kroner til prøveordningen.

Dette medlem viser til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere. Bakgrunnen for dette forslaget var at ordningen med videreutdanning for lærere ikke fungerte etter intensjonen ved fjorårets opptak – i den forstand at videreutdanningsplassene ikke ble fylt opp. I år er søknadsmengden større, men dette medlem er fortsatt bekymret for at ikke flest mulig lærere skal få mulighet til videreutdanning på grunn av utenforliggende faktorer. Dette medlem viser til at flere begrunnelser for den manglende etterspørselen har blitt anført tidligere, blant annet vikartilfang, lokalisering av studieplasser mv. I det overveiende synes imidlertid hovedbegrunnelsen å være knyttet til stram kommuneøkonomi. Dette medlem minner om at kostnadene knyttet til videreutdanning p.t. fordeles med 40/40/20 pst. mellom stat, kommune og deltaker.

Etter dette medlems syn er det er det nødvendig at man i en overgangsperiode bruker mer statlige midler på videreutdanning av lærere enn i dag, for på denne måten å sikre økt deltakelse i ordningen – og samtidig gi kommunene, som allerede er underfinansiert blant annet i forhold til lovpålagte oppgaver på skolefeltet, et økonomisk håndslag. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene fra 40 pst. til 50 pst., noe som vil innebære en tilsvarende reduksjon i kommunenes finansieringsandel. Dette medlem viser for øvrig til merknad og bevilgningsforslag under kap. 226 post 22 (Ny) vedrørende kompetanseheving for lærere.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 22 (Ny) Tilskudd til kompetanse- og rekrutterings- og seniortiltak, lærere

Komiteens medlem fra Venstre mener det er av avgjørende betydning at vi har kompetente og motiverte lærere i grunn- og videregående skole. Dette medlem viser til tidligere forslag i Dokument nr. 8:81 (2005–2006) om å innføre et kompetanseår for lærere i grunn- og videregående skole, samt Dokument nr. 8:47 (2007–2008) om et lærerløft for lærere i grunn- og videregående skole.

Dette medlem merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet Venstres ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det Venstre har tatt til orde for. Dette medlem viser til at regjeringens bevilgninger knyttet til et «varig system for videreutdanning for lærere» i stor grad tilsvarer bevilgningene som lå inne i Kunnskapsløftet til kompetanseheving av lærere. Det har således ikke vært snakk om noen «ny» satsing i bevilgningssammenheng. Dette medlem viser videre til at videreutdanningsordningen som regjeringen har gått inn for er tenkt å omfatte maksimalt ca. 2 500 lærere årlig – dvs. at bare enkelte lærere i noen fag får videreutdanning. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form vil det altså ta et sted mellom og 30 og 40 år. Dette medlem vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over dagens ambisjonsnivå på 2 500 lærere per år.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge ytterligere 150 mill. kroner over kap. 226 post 22 (Ny) til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning.

Dette medlem viser videre til at ved siden av å sikre tilfredsstillende kompetanseheving for lærere, så er mangelen på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor i årene som kommer. Norge vil mangle om lag 1 000 lærere per år i forhold til behovet de nærmeste årene – og enda flere dersom man fortsetter å utvide timetallet i grunnskolen.

Dette medlem savner en vilje fra regjeringens side til å ta rekrutteringsspørsmålet tilstrekkelig på alvor. Det er fint med rekrutteringskampanjer og at søkertallene til lærerutdanningen øker, men dette medlem mener at det også må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig mange lærere i norsk skole. Dette medlem viser i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst. S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull kompetanse lengst mulig i skolen.

Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 50 mill. kroner over kap. 226 post 21 (Ny) til utarbeidelse og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket, jf. Dokument 8:61 S (2010–2011) og Innst. 241 S (2010–2011).

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 60 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner

Sammendrag

Det er innført kartleggingsprøver på 1. trinn i videregående opplæring for å få oversikt over hvilke elever som har svake grunnleggende ferdigheter. Det foreslås at kap. 226 post 60 økes med 15 mill. kroner til oppfølging av elever med svake grunnleggende ferdigheter. Det vises også til omtale av Ny GIV under post 21.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.