6.30 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning
- Post 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45
- Post 45 Større utstyrsinnkjøp og vedlikehold, kan overføres
- Post 50 Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- Post 70 Utdanningsstipend, overslagsbevilgning
- Post 71 Andre stipend, overslagsbevilgning
- Post 72 Rentestønad, overslagsbevilgning
- Post 73 Avskrivninger, overslagsbevilgning
- Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning
For å sikre at Lånekassen har budsjettrammer til å oppnå gode resultater i forvaltningen av utdanningsstøtteordningene, foreslås det å øke bevilgningen på posten med 1,224 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Første del av andre hovedleveranse i Lånekassens moderniseringsprosjekt Modulis ble levert med en forsinkelse i forhold til kontraktsfestet leveringstidspunkt. Leverandøren kan etter kontrakt ilegges dagbøter når leveranser som følge av forhold på leverandørens side blir forsinket. Det foreslås at inntektene fra dagbøtene i 2011 trekkes fra utbetalingene til leverandøren på kap. 2410 post 45, jf. forslag til romertallsvedtak.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak VIII under kapittel 23 Komiteens tilråding.
Bevilgningsbehovet på posten øker grunnet flere mottakere av konverteringslån enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen på posten med 170,628 mill. kroner.
For å tydeliggjøre at studenter som følger 'Y-vei', det vil si opptak på bakgrunn av tidligere yrkeskompetanse, fortsatt skal få utdanningsstøtte på samme vilkår som andre fulltidsstudenter, vil det bli gjennomført en endring i regelverket for utdanningsstøtte. Endringen medfører ikke behov for bevilgningsendring på Lånekassens støtteposter.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at norske studenter i Storbritannia som regel betaler mer i skolepenger enn britiske studenter og studenter fra andre EØS-land. EØS-avtalen innebærer at norske studenter skal behandles likt med studenter fra EU-land, også når det gjelder hvor høye skolepenger de skal betale, men land som krevde høyere studieavgifter for studenter fra EFTA-land enn sine egne studenter før EØS-avtalen ble inngått, har adgang til å fortsette med denne praksisen. Disse medlemmer viser til svar fra statsråd Aasland om Norges mulighet til å endre denne praksisen, jf. Dokument 15:1294 (2010–2011). Disse medlemmer viser til at Irland har endret tilsvarende praksis, mens britiske myndigheter ikke har det. Disse medlemmer ønsker derfor at regjeringen skal ta initiativ overfor Storbritannia med sikte på å få til en endring av forskjellsbehandlingen av norske studenter.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ overfor Storbritannia med sikte på å endre praktiseringen av såkalte 'overseas fees' for norske studenter som studerer i Storbritannia».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter. Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen som de samme partiene har programfestet.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake til Stortinget med sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre vil samtidig minne om Stortingets målsetting om flere utenlandsstudenter. Disse medlemmer merker seg at regjeringen fortsatt ikke har funnet økonomisk rom for å gjeninnføre utdanningsstøtte til første års utdanning på lavere grad (bachelornivå) i enkelte land i Asia, Latin-Amerika og Afrika i tråd med merknaden fra en samlet kirke-, utdannings- og forskningskomité, jf. blant annet Budsjett-innst. S. nr. 12 (2005–2006). Disse medlemmer mener det er viktig at norske utenlandsstudenter blir oppmuntret og har en reell mulighet til å studere i land i Asia, Sør-Amerika og Afrika (BRICS-landene).
Disse medlemmer vil også påpeke at norske studenter siden 1985 har måttet ta studier i USA uten studiestøtte til det såkalte «freshman-året». Dette har vært en medvirkende faktor til at antallet norske studenter i USA i det overveiende har vært synkende etter 1985, selv om ferske tall viser en moderat økning i antall utenlandsstuderende studenter. Etter disse medlemmers mening er det svært viktig å øke antallet norske studenter i USA, og samtidig sikre at det å ta en bachelor-grad ved et amerikansk lærested ikke bare er forbeholdt dem med god personlig økonomi.
Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn å samlet bevilge 11,6 mill. kroner til støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
50 | Avsetning til utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 202 828 000 | |
fra kr 4 661 211 000 til kr 4 864 039 000» |
Antall mottakere av grunnstipend, utstyrsstipend og bostipend øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 101,4 mill. kroner.
I Prop. 1 S (2010–2011) ble det foreslått å bevilge midler til støtte i ett år i utlandet til elever i yrkesfaglige utdanningsprogram i de tilfellene hvor året blir godkjent av skolen i Norge som ettårig studieforberedende påbygging. I etterkant har det vist seg at praktiske og juridiske hindringer medfører at forslaget likevel ikke kan gjennomføres. Det foreslås på denne bakgrunn å redusere bevilgningen med 969 000 kroner.
Samlet foreslås det en bevilgningsøkning på posten på 100,419 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlem fra Venstre viser til merknad og forslag vedrørende behovsprøvd stipend under kap. 228 post 71, som også får budsjettmessig konsekvens på kap. 2410 post 70 med et forslag om en tilleggsbevilgning på 15,1 mill. kroner.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
70 | Utdanningsstipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 115 519 000 | |
fra kr 2 793 512 000 til kr 2 909 031 000» |
Antall norske studenter i utlandet øker mer enn det som er lagt til grunn i saldert budsjett 2011. Dette gjelder også antall mottakere av reisestipend. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med om lag 53,7 mill. kroner. I tillegg foreslås det å redusere posten med 255 000 kroner som følge av at forslaget om støtte til ett år i utlandet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram likevel ikke gjennomføres, jf. omtale under post 70.
Samlet foreslås det å øke bevilgningen med 53,404 mill. kroner.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om å samlet bevilge 11,6 mill. kroner til støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Et slikt forslag vil også innebære behov for en økt bevilgning på 6,2 mill. kroner på post 71.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 59 604 000 | |
fra kr 532 741 000 til kr 592 345 000» |
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener studenter skal få tilgang til samme låne- og stipendordninger for Freshman-året og første år av bachelorgrad i ikke-vestlige land som for annen høyere utdanning tatt i utlandet. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn å bevilge 4 mill. kroner til støtte til 1. års høyere utdanning i ikke-vestlige land som Kina, Russland, Japan og Brasil, samt støtte til freshman-året i USA.
Dette medlem fremmer følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
71 | Andre stipend, overslagsbevilgning, forhøyes med | 57 404 000 | |
fra kr 532 741 000 til kr 590 145 000» |
Det foreslås å redusere bevilgningen med 66,09 mill. kroner. Mindrebehovet skyldes at rentenivået er lavere enn anslått i saldert budsjett 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om 2 000 flere studieplasser samt forslag om støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Disse forslagene vil også innebære behov for en økt bevilgning på 1,2 mill. kroner på post 72.
Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
72 | Rentestønad, overslagsbevilgning, nedsettes med | 66 390 000 | |
fra kr 1 105 890 000 til kr 1 039 500 000» |
Bevilgningsbehovet til rentefritak for kunder i tilbakebetalingsfasen er høyere enn anslått i saldert budsjett 2011. Videre er det flere kunder som får avskrevet utdanningslån grunnet sykdom. Det foreslås på denne bakgrunn å øke bevilgningen med 30,28 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Det foreslås å øke bevilgningen med 808,611 mill. kroner. Merbehovet skyldes i hovedsak flere støttemottakere i høyere utdanning enn det som ble lagt til grunn i saldert budsjett 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Venstre viser til forslag om 2 000 flere studieplasser samt forslag om støtte for første års utdanning i USA (freshman year) og ikke-vestlige land, samt merknad om dette under kap. 2410 post 50. Disse forslagene vil også innebære behov for en økt låneramme på 25,4 mill. kroner på post 90.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
2410 | Statens lånekasse for utdanning | ||
90 | Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning, forhøyes med | 834 011 000 | |
fra kr 17 889 849 000 til kr 18 723 860 000» |