21.1 Kap. 1800 Olje- og energidepartementet
Norges vassdrags- og energidirektorats (NVEs) kapasitet til å behandle søknader om konsesjon til småkraftverk har blitt styrket de siste årene. NVE avgjør nå om lag 100 konsesjonssaker i året, mot om lag 60 i året i perioden 2006–2009. Av disse påklages erfaringsmessig om lag 20 pst. til Olje- og energidepartementet (OED). For å styrke departementets kapasitet til klagebehandling foreslås det en omdisponering av ressurser tilsvarende to årsverk fra NVE som behandler sakene i førsteinstans, til OED som er klageinstans.
På denne bakgrunn foreslås bevilgningen for 2011 økt med 1 mill. kroner, fra 149,6 mill. kroner til 150,6 mill. kroner. Økningen motsvares av en tilsvarende reduksjon under NVEs kap. 1820 post 1.
Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Fremskrittspartiet i flere år etterlyste bedre saksbehandlingskapasitet i NVE, og at regjeringen tok grep i forhold til dette for et par år siden. Siden det har regjeringen skrytt av å ha økt saksbehandlingskapasiteten i NVE, mens man nå i revidert ønsker å overflytte ressurser til saksbehandlere fra NVE til OED. Disse medlemmer er ikke sikker på om dette er riktig ressursutnyttelse, og er bekymret for at saksbehandlingskapasiteten igjen vil bli for dårlig i NVE. Disse medlemmer viser til at det pr. i dag ligger ca. 600 søknader til behandling, og at det kan tyde på at man trenger flere, ikke færre saksbehandlere i NVE. Disse medlemmer mener kapasitet i NVE bør frigjøres gjennom delegering av konsesjonsmyndighet for de minste kraftverkene til lokale myndigheter, og viser blant annet til følgende uttalelse fra Ola Borten Moe i Adresseavisen 15. september 2010:
«Det finnes også strakstiltak som kan bøte på kraftmangelen. Overføring av ansvar for småkraftverk fra NVE til fylkeskommunene ville få ned saksbehandlingstiden, og dermed sette fart i utnyttelsen av et enormt kraftpotensial. [] Her står det på vilje til å ta grep, sier Borten Moe.»
Olje- og energiministeren mottok 1. februar rapportene fra de fire utvalgene som har vurdert ulike sider ved sjøkabel som alternativ til luftledning på strekningen Sima – Samnanger. Utgiftene til de fire utvalgene beløper seg samlet til om lag 8 mill. kroner, hvorav om lag 3,35 mill. kroner ble utbetalt i 2010.
4. mars 2011 ble det utnevnt et utvalg skal utrede og vurdere energi- og kraftbalansen fram mot 2030 og 2050. Utvalget skal etter planen overlevere sin innstilling til Olje- og energidepartementet innen 1. mars 2012. Utvalgets arbeid vil være et viktig grunnlag for en egen stortingsmelding om energipolitikken. Utvalget består av 15 medlemmer. Det foreslås at bevilgningen økes med 10 mill. kroner til å dekke økte kostnader over posten som følge av nedsettelsen av et energiutvalg og de fire utvalgene som vurderte sjøkabel.
Gjennom oppdateringen av helhetlig forvaltningsplan for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten vil regjeringen gjennomføre kunnskapsinnhenting i store deler av det nordøstlige Norskehavet, jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Når overenskomsten med Russland om maritim avgrensning og samarbeid i Barentshavet og Polhavet er ratifisert i begge land, vil regjeringen igangsette en konsekvensutredning etter petroleumsloven med sikte på tildeling av utvinningstillatelser i det tidligere omstridte området vest for avgrensningslinjen i Barentshavet syd (sør for 74°30 N), jf. Meld. St. 10 (2010–2011). Åpningsprosessen vil bestå av geologisk datainnsamling og konsekvensutredning i Barentshavet sørøst.
Olje- og energidepartementet skal gjennomføre kunnskapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI, VII og Troms II. Kunnskapen som samles inn, skal kunne brukes i en eventuell konsekvensutredning om petroleumsvirksomhet. I Meld. St. 10 (2010–2011) har regjeringen signalisert at dette arbeidet vil starte opp raskt. Aktuelle tema for kunnskapsinnhenting vil kunne omhandle samfunns- og næringsmessige virkninger og ringvirkninger, samt problemstillinger knyttet til fiskerinæringen, turisme og samspill mellom ulike næringer. I tillegg vil det være aktuelt å gjennomgå problemstillinger knyttet til miljø og oljevern.
I forbindelse med åpningsprosessen og konsekvensutredning for Barentshavet sørøst er det behov for en statusbeskrivelse av ulike miljøparametre, eksempelvis havbunn, sjøfugl og fiskeriressurser, vind og værdata. For øvrig vil det være aktuelt å se på konsekvensutredninger for fiskeri, ulike problemstillinger for samfunn og næringsvirksomhet, logistikk, sikkerhet og arbeidsmiljø, samt miljødata/miljøforhold, miljø og oljevern. Det foreslås en bevilgningsøkning til dette formålet på 9 mill. kroner for 2011.
På bakgrunn av ovennevnte foreslås bevilgningen økt med til sammen 19 mill. kroner, fra 40,92 mill. kroner til 59,92 mill. kroner for 2011.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen har satset kraftig på oljeleting gjennom seismiske undersøkelser i sårbare havområder de siste årene. Disse medlemmer har ikke støttet regjeringens kartlegging av oljeforekomster utenfor Lofoten og Vesterålen, da disse områdene er noen av verdens viktigste gyteområder for en rekke fiskearter. Disse medlemmer foreslår derfor å redusere bevilgningene med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:
Kap. | Post | Formål | Kroner |
1800 | Olje- og energidepartementet | ||
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres, nedsettes med | 1 000 000 | |
fra kr 40 920 000 til kr 39 920 000» |