2.1.1 Sammendrag fra Meld. St. 2 (2010–2011)

Målene for den økonomiske politikken er arbeid til alle, en bærekraftig utvikling, økt verdiskaping, en mer rettferdig fordeling og styrking av velferdsordningene. De ulike delene av politikken må virke sammen for å oppnå dette.

Under finanskrisen og det internasjonale økonomiske tilbakeslaget var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Det har vi lyktes godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har begynt å falle. Ledigheten utgjør nå ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken. Dette er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og til dels svært langt under nivåene i andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene. Da må vi opprettholde handlefriheten i finanspolitikken og unngå et for høyt kostnadsnivå.

Den aktive finanspolitikken i 2009 og 2010 ga rask oppgang i bruken av oljeinntekter. Tall fra statsregnskapet viser at avstanden til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter likevel var klart lavere i 2010 enn anslått i fjor høst. Også for 2011 er det kommet ny informasjon om inntekter og utgifter som gir lavere bruk av oljeinntekter enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011.

Veksten i norsk økonomi i inneværende år ser nå ut til å bli noe høyere enn anslått i fjor høst, og ledigheten er lavere enn tidligere lagt til grunn. Samtidig peker resultatene i lønnsoppgjøret i retning av at lønnsveksten kan være på vei oppover igjen.

Sterkere utvikling i norsk økonomi tilsier etter regjeringens vurdering at budsjettet for 2011 bør være noe strammere enn det en la opp til i fjor høst. En slik innretning av budsjettpolitikken vil lette presset på pengepolitikken. En særnorsk renteoppgang kan gi sterkere krone, som særlig vil ramme de konkurranseutsatte delene av norsk næringsliv.

Ved revisjonen av 2011-budsjettet har regjeringen lagt vekt på å utnytte muligheten som ligger i økte utbytteinntekter og høyere skatteanslag til å styrke budsjettbalansen. Regjeringens forslag innebærer en bruk av oljeinntekter i 2011 på 112,9 mrd. kroner, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet. Dette er 15 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011, og om lag 10 mrd. kroner lavere enn 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng.

2.1.1.1 Ny vekst i internasjonal økonomi

Internasjonal økonomi har tatt seg klart opp etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. Veksten er blitt mer selvdrevet og er særlig høy i land som Kina, India og Brasil. BNP-veksten hos Norges viktigste handelspartnere var i fjor 3,7 pst., 1/2 prosentpoeng høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Veksten anslås til om lag 3 pst. både for i år og neste år, om lag som lagt til grunn i fjor høst.

Oppgangen internasjonalt har så langt bare gitt en svak nedgang i arbeidsledigheten. I USA har veksten i sysselsettingen vært svak, men pga. fall i arbeidsstyrken har ledigheten likevel gått noe ned. I Sverige og Tyskland har ledigheten falt, mens den ellers i Europa har endret seg lite. Ledigheten hos Norges handelspartnere anslås å falle fra vel 8 pst. i 2010 til om lag 7 1/2 pst. i år og 7 1/4 pst. neste år, og dette er et klart høyere nivå på ledigheten enn før krisen.

Økte priser på olje, mat og andre råvarer har ført til at inflasjonsanslagene er oppjustert for flere av Norges handelspartnere både for i år og neste år. Uroen i Nord-Afrika og Midtøsten utover våren bidro til å løfte oljeprisen opp til over 120 dollar per fat, men tidlig i mai gikk oljeprisen ned igjen til rundt 110 dollar per fat. Dersom de politiske forholdene stabiliseres, er det rimelig å anta at prisene kan gå ytterligere noe ned. Vedvarende høye oljepriser vil kunne gi lavere vekst i internasjonal økonomi enn anslått.

Med bakgrunn i risiko for økt inflasjon satte den europeiske sentralbanken styringsrenten opp med 1/4 prosentpoeng på sitt møte tidlig i april, den første renteøkningen siden juli 2008. Også Sveriges Riksbank økte renten på sitt rentemøte i april, og dette var sjette rentemøte på rad der renten ble satt opp.

Jordskjelvet og tsunamien i mars rammet Japan hardt, og mange menneskeliv gikk tapt. Det er usikkerhet knyttet til den økonomiske utviklingen i Japan framover. Dersom man greier å holde strålingen fra de skadde atomkraftverkene under kontroll, er det imidlertid grunn til å tro at utslaget i den økonomiske aktiviteten ikke blir svært stort eller langvarig.

2.1.1.2 Statsgjelden øker kraftig i mange land

Målt som andel av BNP økte budsjettunderskuddene i OECD-landene sett under ett med 6 1/2 prosentpoeng fra 2007 til 2009. Selv om mange land har iverksatt tiltak for å styrke sine budsjetter, er underskuddene fortsatt svært høye. Bruttogjelden for offentlig forvaltning vil ifølge OECD passere 100 pst. av BNP i løpet av 2011, opp fra et nivå på 70 pst. i 2007, og gjelden vil trolig fortsette å øke de nærmeste årene framover.

Bare for å stabilisere offentlig sektors gjeld som andel av BNP innen 2025 kreves ifølge OECD budsjettinnstramminger på over 5 pst. av BNP for OECD-området sett under ett. Japan, USA, Storbritannia og flere mindre land må stramme inn betydelig mer. Dersom gjelden ikke bare skal stabiliseres, men bringes tilbake til tidligere nivåer, kreves enda sterkere innstramminger. IMF har anslått at industrilandene som gruppe må stramme inn i sine budsjetter tilsvarende knapt 8 pst. av BNP innen 2020, dersom bruttogjelden som andel av BNP skal komme under 60 pst. innen 2030. Høy statsgjeld og stort innstrammingsbehov bidrar til usikkerhet om den økonomiske utviklingen framover, bl.a. fordi kursfall på lånepapirer fra enkeltland kan ha negative virkninger for finanssektoren. Situasjonen for offentlige finanser i de fleste OECD-landene forverres av aldring av befolkningen, som vil gi økte utgifter til pensjoner, helse og omsorg på lengre sikt.

2.1.1.3 God utvikling i norsk økonomi

BNP for Fastlands-Norge økte med 2,2 pst. i fjor, etter en nedgang på 1,3 pst. i 2009. Oppgangen gjennom 2010 var særlig drevet fram av økt etterspørsel fra husholdningene og offentlig sektor. Ny statistikk for de siste månedene indikerer at den positive utviklingen har fortsatt inn i 2011. Oppgangen ventes å tilta i styrke framover. Stor grad av optimisme, lavere arbeidsledighet, fortsatt lave renter, markert økende boligpriser og et historisk sett relativt høyt nivå på husholdningenes sparing tilsier videre vekst i privat forbruk. Dessuten ventes betydelig vekst i oljeinvesteringene i 2011 og 2012, etter en nedgang i 2010. Også investeringene i fastlandsbedriftene ventes å ta seg opp.

Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås nå til 3 1/4 pst. i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/2 pst.

Arbeidsmarkedet er i bedring. Sysselsettingen har tatt seg opp, og arbeidsledigheten har gått ned. Etter å ha ligget på rundt 3 1/2 pst. av arbeidsstyrken gjennom 2010, har ledigheten ifølge arbeidskraftundersøkelsen (AKU) falt gradvis de siste månedene. Justert for normale sesongvariasjoner utgjorde ledigheten 3,1 pst. av arbeidsstyrken i 1. kvartal i år. Sysselsettingen anslås nå å øke med 30 000 personer (vel 1 pst.) i 2011 og med 40 000 personer (om lag 1 1/2 pst.) i 2012. 2011-anslaget er oppjustert med om lag 15 000 personer siden i fjor høst. Med om lag tilsvarende oppgang i arbeidsstyrken som i sysselsettingen, anslås arbeidsledigheten å holde seg rundt dagens nivå både i 2011 og 2012. For i år er dette om lag 1/2 prosentpoeng lavere enn anslaget i nasjonalbudsjettet 2011, og klart lavere enn det historiske gjennomsnittet for de siste 20 årene på 4 1/4 pst.

Lønnsveksten for 2010 er oppjustert og anslås av Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene nå til 3 3/4 pst. Dette er 1/2 prosentpoeng høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Resultatet av lønnsoppgjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp. Det legges nå til grunn en samlet årslønnsvekst på 3,9 pst. i 2011, en oppjustering på nærmere 3/4 prosentpoeng fra anslaget i nasjonalbudsjettet 2011. Samtidig har kronen gjennomgående vært sterkere så langt i år enn gjennom fjoråret. Målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for perioden 2001–2010. Høyere lønnsvekst og sterkere krone svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

2.1.1.4 Utfordringer for den økonomiske politikken

Den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. En stabil utvikling i økonomien er viktig for å sikre lav arbeidsledighet og en god utnyttelse av våre samlede ressurser. Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av petroleumsinntekter i norsk økonomi.

Handlingsregelen er en plan for jevn og gradvis økning i bruken av oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med konjunkturtilbakeslag, samtidig som bruken av oljeinntekter bør ligge under forventet avkastning i år med høy aktivitet og press i økonomien. Særlig i 2009 brukte regjeringen denne handlefriheten aktivt til å dempe de negative virkningene på norsk økonomi av finanskrisen og det kraftige internasjonale tilbakeslaget.

En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. I tråd med dette har regjeringen varslet at bruken av oljeinntekter vil bringes tilbake til 4-prosent-banen etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres. I denne meldingen anslås en vekst i fastlandsøkonomien klart over trendvekst både i 2011 og 2012, og arbeidsledigheten anslås å bli liggende ett prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene. Lønnsveksten anslås å bli klart høyere her hjemme enn hos våre handelspartnere, og høyere enn lagt til grunn i fjor høst. Utviklingen i husholdningenes opplåning og i boligprisene kan indikere økt press i norsk økonomi. I en slik situasjon er det i tråd med retningslinjene for finanspolitikken å stramme ytterligere noe inn i budsjettpolitikken, også dersom bruken av oljeinntekter ligger under 4-prosentbanen.

Innretningen av finanspolitikken må også ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunnivået sommeren 2009. Norges Bank har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Banken har samtidig pekt på at for høy bruk av oljeinntekter isolert sett vil bidra til at renten i Norge må settes høyere enn det som ellers ville vært tilfellet. Utfordringene for pengepolitikken forsterkes av at rentenivået hos flere viktige handelspartnere holdes lavt. I en slik situasjon kan en særnorsk renteoppgang raskt slå ut i en sterkere krone. Kronen er noe sterkere enn i fjor høst. En særnorsk renteoppgang kan bidra til ytterligere styrking framover, som særlig vil ramme det konkurranseutsatte næringslivet. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken vil vi lette presset på pengepolitikken og dermed også på konkurranseutsatt sektor.

Den sterke veksten i kapitalen i Statens pensjonsfond utland vil trolig avta vesentlig i årene framover, og dette vil gi mindre rom for økt bruk av oljeinntekter enn i de ti årene handlingsregelen så langt har virket. Samtidig står vi overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Allerede de nærmeste årene vil en rask økning i antall eldre i befolkningen føre til sterk vekst i utgiftene til alderspensjoner. Hensynet til langsiktig bærekraft i statsfinansene trekker klart i retning av at bruken av oljeinntekter nå bør ligge noe under 4-prosent-banen, etter å ha ligget over de siste årene.

2.1.1.5 Gjennomføringen av budsjett-politikken i 2011

I nasjonalbudsjettet 2011 ble det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2011 anslått til 128,1 mrd. kroner. Bruken av oljepenger ble dermed beregnet å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen, og det ble anslått en budsjettinnstramming tilsvarende knapt 0,2 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. Etter dette er statsregnskapet for 2010 lagt fram, og det har også kommet annen ny informasjon som har betydning for tallene for 2010 og 2011.

Statsregnskapet for 2010 viser et oljekorrigert underskudd på 104,1 mrd. kroner. Dette er 17,4 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Skatte- og avgiftsinntektene fra Fastlands-Norge har holdt seg på et høyt nivå, til tross for finanskrisen, og ble i fjor 14,3 mrd. kroner høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Det var særlig etterskuddsskattene fra næringslivet som ble høyere enn ventet.

Anslagene for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter er satt opp med vel 11 mrd. kroner for 2010, sammenliknet med tallene i nasjonalbudsjettet 2011. Oppjusteringen av anslaget for strukturelle skatter må særlig ses i sammenheng med at det nå legges til grunn et høyere langsiktig normalnivå for etterskuddsskattene, samt et noe høyere underliggende nivå på sysselsettingen.

Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2010 anslås nå til 112,4 mrd. kroner, som er 12,3 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Den anslåtte bruken av oljeinntekter i 2010 ligger 6,8 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Budsjettet for 2010 innebærer en ekspansiv etterspørselsimpuls tilsvarende 0,2 prosentpoeng, målt ved endringen i det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge. Impulsen er lavere enn anslaget på 0,6 prosentpoeng i nasjonalbudsjettet 2010 og nasjonalbudsjettet 2011.

For 2011 foreligger bl.a. følgende ny informasjon:

• Anslaget for strukturelle skatte- og avgiftsinntekter mv. er satt opp med 13 mrd. kroner siden saldert budsjett. Dette er en videreføring av det høyere nivået i 2010, jf. ovenfor. For 2011 har deler av oppjusteringen av strukturelle skatter en motpost på utgiftssiden av budsjettet i form av økte utgifter til lønn og G-regulering som følge av høyere lønnsvekst.

• Anslaget for utbytter fra selskaper der staten har eierandel er satt opp med i alt 6,7 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Statens utbytteinntekter er dermed tilbake på om lag samme nivå som før finanskrisen.

• Markedsverdien av kapitalen i Statens pensjonsfond utland ved inngangen til 2011 ble høyere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Forventet fondsavkastning for 2011 anslås nå til 123,2 mrd. kroner, som er 2,5 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i fjor høst.

Både hensynet til pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte næringer, og langsiktige hensyn knyttet til utgiftsøkningene som følger av aldringen av befolkningen, taler for at disse anslagsendringene i hovedsak brukes til å styrke budsjettbalansen. Regjeringen har likevel funnet det riktig å foreslå utgiftsøkninger på noen særskilte, helt nødvendige områder. Utgiftene (fratrukket inntekter utenom utbytter) økes med regjeringens forslag med 4,5 mrd. kroner sammenliknet med saldert budsjett. Av dette er 2,9 mrd. kroner knyttet til økte lønns- og trygdeutgifter som følge av oppjustert anslag for lønnsveksten i 2011 og høyere lønnsvekst i 2010 enn tidligere lagt til grunn.

Regjeringens forslag innebærer at bruken av oljeinntekter, målt ved det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet, kan anslås til 112,9 mrd. kroner i 2011, ned fra 128,1 mrd. kroner i nasjonalbudsjettet 2011. Forslaget innebærer at bruken av oljeinntekter vil ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen, jf. figur 1.1, mens bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen.

Regjeringens opplegg innebærer at bruken av oljeinntekter reduseres med 3,3 mrd. 2011-kroner fra 2010 til 2011. Dette innebærer en innstramming på 0,3 pst. av trend-BNP for Fastlands-Norge. I nasjonalbudsjettet 2011 ble det lagt opp til en reelt uendret bruk av oljeinntekter, som innebar en innstramming på 0,2 prosentpoeng. Den underliggende realveksten i statsbudsjettets utgifter fra 2010 til 2011 anslås til 2,8 pst. Veksten er nesten 1/2 prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for de siste 25 årene.

Innenfor denne rammen foreslår regjeringen å øke utgiftene på enkelte, utvalgte områder. Det gjelder bl.a. norsk deltakelse i den militære delen av operasjonen for å gjennomføre FNs Sikkerhetsråds resolusjon 1973 om Libya. Det er besluttet at Norge skal delta med 6 F-16 fly i en tremåneders periode, og regjeringen foreslår å øke utgiftene med 261 mill. kroner knyttet til den norske militære deltakelsen. Regjeringen foreslår videre å bevilge 235 mill. kroner i kompensasjon til Opplysningsvesenets fond for inntektstap som følge av Høyesteretts dom om at tomtefesteinstruksen ikke kan gjelde for dette fondet. Regjeringen foreslår å øke bevilgningene til vei og jernbane med til sammen 186 mill. kroner. Av dette foreslås 110 mill. kroner til riksveiinvesteringer og 40 mill. kroner til vedlikeholdsoppgaver på jernbanen. Regjeringen foreslår også å bevilge til sammen 162 mill. kroner til kartlegging i nordområdene. Av dette gjelder 100 mill. kroner geologisk kartlegging i nordområdene, mens 62 mill. kroner er knyttet til den oppdaterte forvaltningsplanen for Barentshavet-Lofoten, der det legges opp til en betydelig kunnskapsinnhenting gjennom kartlegging og overvåking. I tillegg foreslås økte bevilgninger til arbeidsmarkedstiltak for personer med nedsatt arbeidsevne, til Ny Giv og til styrking av NAV. Disse og andre utgifts- og inntektsendinger er nærmere omtalt i Prop. 120 S (2010–2011) Tilleggsbevilgninger og omprioriteringer i statsbudsjettet 2011.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet, der det bl.a. er korrigert for endringer i inntekter og utgifter som følge av konjunkturutviklingen, måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet. Det faktiske uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet, som anslås til 115,8 mrd. kroner i 2011, om lag 19 mrd. kroner lavere enn anslått i nasjonalbudsjettet 2011. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til vel 311 mrd. kroner, en oppjustering på drøyt 23 mrd. kroner. Oppjusteringen har sammenheng med at oljeprisanslaget er økt med 90 kroner til 575 kroner per fat. Netto avsetning fra statsbudsjettet til Statens pensjonsfond anslås til knapt 196 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på knapt 118 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 313 mrd. kroner i 2011.

Markedsverdien av den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2011 anslås til 3 492 mrd. kroner, hvorav om lag 3 350 mrd. kroner er i utenlandsdelen. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opptjente rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjon fra folketrygden til vel 5 140 mrd. kroner ved utgangen av 2011.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i avsnittene 3.1 og 3.2 i meldingen.

2.1.1.6 Hovedtrekk i skatte- og avgifts-opplegget

Skatte- og avgiftsreglene bør som hovedregel ligge fast gjennom året. Regjeringen foreslår bare noen mindre, i hovedsak tekniske, endringer som øker de bokførte inntektene fra skatter, avgifter og sektoravgifter med om lag 7 mill. kroner, jf. omtale i avsnitt 3.4 i meldingen.

2.1.1.7 Kommunenes inntekter

Kommunene og fylkeskommunene er ansvarlige for viktige velferdstjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, som er tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

Regjeringen satser på kommunesektoren. Den gjennomsnittlige årlige realveksten i kommunesektorens samlede inntekter anslås til om lag 2,7 pst. for seksårsperioden fra 2005 til 2011 sett under ett, tilsvarende i overkant av 48 mrd. kroner. Til sammenlikning var den gjennomsnittlige økningen i perioden fra 1990 til 2005 på 2,2 pst. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Realveksten i kommunenes samlede inntekter fra 2010 til 2011 anslås til 4,5 mrd. kroner eller 1,4 pst., regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2010. Veksten i kommunesektorens frie inntekter anslås til 0,6 mrd. kroner, tilsvarende 0,2 pst. Realveksten i både kommunesektorens samlede og frie inntekter er noe nedjustert sammenliknet med anslaget i nasjonalbudsjettet 2011. Det må ses i sammenheng med at lønnsveksten i kommunesektoren, som anslås til 4 1/4 pst., er klart høyere enn anslått i fjor høst og også høyere enn i økonomien for øvrig. I tillegg ble kommunesektorens frie inntekter i 2010 økt med 1 mrd. kroner ved at rammeoverføringer ble økt i forbindelse med nysaldert budsjett. Høyere frie inntekter i 2010 gir isolert sett lavere vekst i frie inntekter fra 2010 til 2011.

Regjeringens satsing på kommunene videreføres i 2012. I Kommuneproposisjonen 2012 signaliserer regjeringen en realvekst i kommunesektorens samlede inntekter i 2012 på mellom 5 og 6 mrd. kroner. Det legges opp til at mellom 3 3/4 og 4 1/4 mrd. kroner av veksten kommer i form av frie inntekter. Med regjeringens varslede satsing legges det til rette for en videre utbygging av det kommunale tjenestetilbudet.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3 i meldingen.

2.1.1.8 Pengepolitikken og finansiell stabilitet-

Pengepolitikkens langsiktige oppgave er å gi økonomien et nominelt ankerfeste. Retningslinjene for pengepolitikken fra 2001 etablerte fleksibel inflasjonsstyring som rettesnor for Norges Banks rentesetting. Norges Banks operative gjennomføring av pengepolitikken skal rettes inn mot lav og stabil inflasjon, definert som en årsvekst i konsumprisene som over tid er nær 2,5 pst. På kort og mellomlang sikt skal pengepolitikken veie hensynet til lav og stabil inflasjon mot hensynet til stabilitet i produksjon og sysselsetting. Pengepolitikken skal bidra til å stabilisere utviklingen i produksjon og sysselsetting og til stabile forventninger om valutakursutviklingen. Budsjett- og pengepolitikken må virke sammen for å bidra til målet om en stabil utvikling i norsk økonomi.

For å dempe virkningen av den internasjonale finanskrisen på norsk økonomi reduserte Norges Bank styringsrenten fra 5,75 pst. i oktober 2008 til 1,25 pst. i juni 2009. Dette er det laveste nivået for den norske styringsrenten noensinne. I lys av utsikter til oppgang i økonomien og økt inflasjon, har Norges Bank fra oktober 2009 og fram til rentemøtet 12. mai i år satt styringsrenten opp med 1 prosentpoeng, til 2,25 pst. Norges Bank begrunner den siste renteøkningen med at oppgangen i norsk økonomi har fått godt feste, og viser også til at flere andre sentralbanker har satt opp renten. Hensynet til å stabilisere aktiviteten og inflasjonen et stykke fram i tid, taler for at renten bør settes opp. Norges Bank har varslet at renten gradvis vil bli økt mot et mer normalt nivå to-tre år fram i tid. Norges Banks rentebane fra Pengepolitisk rapport 1/11 antyder at styringsrenten vil bli satt opp til 2 1/2 pst. mot slutten av 2011 og 4 pst. mot slutten av 2012.

Den norske kronen har styrket seg i løpet av de siste 10 årene, og målt ved konkurransekursindeksen er kronen nå vel 5 pst. sterkere enn gjennomsnittet for årene 2001–2010, som er den perioden de gjeldende retningslinjene for penge- og finanspolitikken har virket. Kronen har styrket seg med nærmere 1 pst. så langt i år, og styrkingen målt mot gjennomsnittlig kurs i fjor er om lag 1 3/4 pst. Rentenivået ligger allerede klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere. Selv om renteforventningene ute har økt litt det siste halve året, vil det trolig ta lang tid før rentenivået hos våre handelspartnere er tilbake på et normalt nivå. En vesentlig raskere innstramming i pengepolitikken i Norge enn i andre land vil øke risikoen for at krona styrker seg ytterligere. Ved revisjonen av budsjettet for 2011 har regjeringen lagt vekt på at stram finanspolitikk vil lette presset på pengepolitikken og de konkurranseutsatte delene av norsk økonomi.

Situasjonen i finansmarkedene har bedret seg betraktelig gjennom de to siste årene. Norske finansinstitusjoner har stort sett kommet seg godt gjennom den internasjonale finanskrisen. Risikopremiene i det norske penge- og kredittmarkedet er gjennomgående tilbake på nivåene vi så før finanskrisen, og tilgangen på kreditt for banker, husholdninger og foretak er så godt som normalisert. Tiltakene regjeringen og Norges Bank satte i verk for å bedre situasjonen i finansmarkedene har bidratt vesentlig til dette. Soliditeten i de norske finansinstitusjonene styrket seg ytterligere i 2010, og norske banker har skaffet seg en mer robust finansiering, selv om den kortsiktige markedsfinansieringen fremdeles utgjør en nokså stor del av den samlede markedsfinansieringen til bankene. Mange husholdninger har nå høy gjeldsbelastning og kan være sårbare dersom renten går mer opp enn de har forventet. Det er viktig at husholdninger tar høyde for at renten vil bli satt opp framover når de beslutter å ta opp lån, f.eks. til kjøp av bolig. En fortsatt økende gjeldsbyrde i husholdningene og sterk vekst i boligprisene kan gi en økende utfordring for den finansielle stabiliteten. For de ikke-finansielle foretakene har inntjeningen tatt seg opp, og utsiktene for norsk økonomi tyder på at etterspørselen etter varer og tjenester vil holde seg oppe framover. Regjeringens vurderinger av utsiktene for den finansielle stabiliteten er nærmere omtalt i Finansmarknadsmeldinga 2010, som ble lagt fram 14. april d.å.

Krisen i gjeldsutsatte euroland, og særlig Hellas, Irland og Portugal, har ført til svært høye statsobligasjonsrenter i de berørte landene. Oppgangen i statsrentene har funnet sted til tross for omfattende tiltak fra IMF og EU. I begynnelsen av april måtte Portugal, som nummer tre i rekken av euroland, be om hjelp til å håndtere sin statsgjeld. Markedsrentene på gresk, irsk og portugisisk statsgjeld er nå så høye at disse landene i praksis er utestengt fra lånemarkedet. Dersom frykten for statlig mislighold skulle spre seg til flere land, eller uroen i statspapirmarkedet skulle tilta, kan det gi problemer for banksektoren i Europa, økte påslag i penge- og kredittmarkedene og vanskeligere tilgang på finansiering for husholdninger og foretak.

Finansdepartementet orienterte i Finansmark-nadsmeldinga 2010 om status for de nordiske lånene til Island og framdriften for Islands stabiliseringsprogram med IMF. Sluttstrek for arbeidet med Finansmarknadsmeldinga var satt før folkeavstemningen på Island 9. april, der en avtale med Nederland og Storbritannia om Icesave-saken ble avvist av islandske velgere for andre gang. Utfallet av folkeavstemningen innebærer at Icesave-saken nå ser ut til å bli avgjort gjennom en rettslig prosess i EØS-organene. I avsnitt 3.8 gis en redegjørelse for hva dette kan bety for Islands stabiliseringsprogram og de nordiske lånene. På basis av islandske myndigheters løfter om å honorere sine EØS-forpliktelser er regjeringen innstilt på å svare positivt på eventuelle forespørsler fra Island om utbetaling av det resterende beløpet under det norske lånet.

Det vises til avsnitt 3.5 i meldingen for nærmere omtale av pengepolitikken og finansiell stabilitet.

2.1.1.9 Sysselsettings- og inntektspolitikken

Verdiskaping og velferd avhenger av hvor godt vi klarer å bruke arbeidskraften, vår viktigste ressurs. Sysselsettingspolitikken skal legge til rette for høy sysselsetting og lav arbeidsledighet over tid. Dette sikrer at flest mulige deltar i arbeidslivet. I løpet av de fem siste årene er det blitt 250 000 flere sysselsatte, og andelen som er i arbeid har gått opp, særlig blant eldre. Sysselsettingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, men samtidig har det over tid vært en stor innstrømming til ulike trygdeytelser. For de siste årene må det særlig ses i sammenheng med at andelen eldre har økt, og disse har større sannsynlighet for å bli uføre. Utviklingen er like fullt bekymringsfull. Hver femte person i yrkesaktiv alder mottar nå en eller annen form for helserelatert ytelse eller AFP. Regjeringen legger vekt på å føre en politikk som mobiliserer grupper som har svakt fotfeste i arbeidsmarkedet. Pensjonsreformen, IA-avtalen og arbeidet med ny uføreytelse er viktige elementer i denne sammenhengen.

Som følge av det økonomiske tilbakeslaget er tiltaksnivået for arbeidsledige blitt økt de to siste årene. I fjor ble det i gjennomsnitt gjennomført til sammen 76 800 tiltaksplasser, hvorav 18 500 plasser var rettet mot ledige. Saldert budsjett ga rom for å gjennomføre 71 200 plasser i 2011, hvorav 19 300 plasser var rettet mot ledige. Arbeidsmarkedet er i bedring. Både for sysselsettingen og for arbeidsledigheten er utsiktene for 2011 lysere enn det som ble lagt til grunn i nasjonalbudsjettet i fjor høst. Dette tilsier et noe lavere nivå for arbeidsmarkedstiltak rettet mot ledige. For å øke inkluderingen av særlig utsatte grupper foreslår regjeringen samtidig å styrke satsingen overfor personer med nedsatt arbeidsevne. Den foreslåtte bevilgningen gir rom for å gjennomføre til sammen 71 450 plasser i 2011.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosia-le sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger dermed et grunnlag for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Lønnskostnadsnivået ligger klart høyere i norsk industri enn hos våre handelspartnere. Anslagene i denne meldingen innebærer at kostnadsforskjellen overfor handelspartnerne vil fortsette å øke også i år. Hensynet til en balansert utvikling i norsk økonomi må være retningsgivende for det inntektspolitiske samarbeidet også framover. Gjennomføringen av inntektsoppgjørene er partenes ansvar.

Årets inntektsoppgjør er et mellomoppgjør. Det er så langt oppnådd enighet sentralt i de fleste store forhandlingsområdene. I oppgjørene i privat sektor er det oppnådd enighet innenfor rammer for årslønnsvekst på 3,6–3,7 pst. I staten og KS-området er partene kommet til enighet innenfor rammer på henholdsvis 3,9 og 4 1/4 pst. Resultatene i oppgjørene så langt kan tilsi en lønnsvekst fra 2010 til 2011 på 3,9 pst., nærmere 3/4 prosentpoeng høyere enn tidligere lagt til grunn. Lønnsveksten ligger an til å bli klart høyere i Norge enn hos våre handelspartnere.

Sysselsettingspolitikken og det inntektspolitiske samarbeidet er omtalt i avsnitt 3.6 i meldingen.

2.1.1.10 Regjeringens klimapolitikk

Regjeringen vil at Norge skal være et foregangsland i klimapolitikken og en pådriver i arbeidet for en ny og mer ambisiøs internasjonal klimaavtale med bindende forpliktelser. På FNs klimatoppmøte i Mexico i desember 2010 ble det langsiktige målet om å begrense den globale oppvarmingen til under to grader bekreftet. I tillegg ble landenes utslippsmål og tiltaksplaner fra København-avtalen anerkjent i vedtaks form. Dette er viktige resultater, da København-avtalen ikke hadde den samme forankringen som Cancún-avtalen har.

Regjeringens klimapolitikk omtales i avsnitt 3.7 meldingen.

2.1.2 Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at hovedoppgaven for regjeringspartienes økonomiske politikk gjennom de siste årene har vært å bidra til at sysselsettingen holdes oppe og arbeidsledigheten holdes lav. Det har Norge lyktes svært godt med. Flertallet konstaterer at norsk økonomi nå er inne i en god utvikling på flere områder. Dette er svært gledelig. Arbeidsledigheten synker, og sysselsettingen tar seg opp, samtidig som skatteinntektene og utbytteinntektene er vesentlig oppjustert siden i fjor høst. Veksten i fastlandsøkonomien ser ut til å bli noe høyere enn forutsatt i budsjettbehandlingen, og anslås nå til 3 1/4 pst. i 2011 og nær 3 1/2 pst. i 2012, dvs. klart over den beregnede trendveksten i økonomien på 2 1/2 pst. Flertallet er glad for at forskjellsutviklingen har snudd etter 2005. Etter en lang periode med økende forskjeller, har regjeringens politikk for lav arbeidsledighet og et mer omfordelende skattesystem redusert forskjellene. Utfordringen fremover blir å legge til rette for en sunn vekst i norsk økonomi.

Flertallet viser til at grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles arbeidsinnsats. Arbeid til alle er derfor et hovedmål for regjeringspartiene. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er det viktigste virkemiddelet for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Norge har nå Europas laveste arbeidsledighet. Også revidert nasjonalbudsjett viser at flere er kommet i arbeid, og at arbeidsledigheten har falt. Dette er svært bra, og er blant annet et resultat av regjeringspartienes satsing på tiltak mot arbeidsløshet og for økt sysselsetting. Ledigheten er nå også lavere enn lagt til grunn i budsjettbehandlingen høsten 2010, ned mot 3 pst. av arbeidsstyrken, og klart lavere enn gjennomsnittet for de 20 siste årene.

Flertallet er opptatt av at den økonomiske politikken skal legge til rette for en stabil økonomisk utvikling både på kort og lang sikt. Flertallet viser i den sammenheng til at norske myndigheter møtte finanskrisen og det påfølgende tilbakeslaget i økonomien med en ekspansiv pengepolitikk og en offensiv budsjettspolitikk. Dette var medvirkende til å holde arbeidsledigheten lav og etterspørselen oppe, og det styrte Norge på en god måte gjennom den internasjonale finanskrisen.

Flertallet viser videre til at regjeringen gjennom den internasjonale finanskrisen varslet at bruken av oljeinntekter skal bringes tilbake til 4-prosentbanen for bruk av oljeinntekter etter hvert som situasjonen i norsk økonomi normaliseres. Flertallet gir tilslutning til at en ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangstider må motsvares av tilbakeholdenhet i bruken av oljeinntekter når den økonomiske aktiviteten tar seg opp og utsiktene ser lysere ut. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett innebærer en anslått finanspolitisk innstramming, målt ved endringen i statsbudsjettets strukturelle, oljekorrigerte underskudd fra 2010 til 2011 som andel av trend-BNP for Fastlands-Norge, på 0,3 prosentpoeng, mot 0,2 prosentpoeng i nasjonalbudsjettet 2011. Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet i 2011 anslås nå til 112,9 mrd. kroner, som er 15,2 mrd. kroner lavere enn i nasjonalbudsjettet 2011. Med en forventet fondsavkastning i 2011 på 123,2 mrd. kroner vil den anslåtte bruken av oljeinntekter ligge 10,3 mrd. kroner under 4-prosentbanen, mens bruken av oljeinntekter i nasjonalbudsjettet 2011 ble anslått å ligge 7,4 mrd. kroner over 4-prosentbanen. Flertallet mener dette viser hvor fort budsjettforutsetninger endres som følge av endringer i norsk og internasjonal økonomi.

Flertallet er opptatt av at innretningen av finanspolitikken også må ta hensyn til at pengepolitikken fortsatt er svært ekspansiv, selv om renten er økt med 1 prosentpoeng fra bunnivået sommeren 2009. Rentene ute ligger fortsatt svært lavt, og behovet for betydelig finanspolitisk konsolidering i mange land vil kunne innebære at det vil ta lang tid før rentene kommer opp på et normalnivå. Flertallet påpeker at en særnorsk renteoppgang i denne situasjonen kan føre til en styrking av kronen som valuta, og en påfølgende forverret situasjon for konkurranseutsatt næringsliv. Flertallet er på dette grunnlag av den klare oppfatning at det er viktig at finanspolitikken også i årene som kommer må unngå å bidra til å legge ytterligere press på rente og kronekurs.

Flertallet er samtidig urolig for den høye lønnsvekstens innvirkning på Norges konkurransekraft internasjonalt. Lønnsveksten for 2010 er i revidert nasjonalbudsjett oppjustert, og resultatene av lønnsoppgjørene så langt i år tilsier at også lønnsanslaget for inneværende år må settes opp. Flertallet merker seg at det synes som om lønns-overhenget synes å øke fra år til år, noe som gjør at den reelle virkningen av de årlige lønnsoppgjørene ikke synliggjøres godt nok i forhandlingsåret. Sammen med en vedvarende høy kronekurs så langt i år, er den høye lønnsveksten isolert sett egnet til å svekke Norges konkurranseevne målt mot våre viktigste handelspartnere. Flertallet anser denne utviklingen som svært utfordrende for framtidig verdiskaping i bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse. Flertallet understreker at budsjettpolitikken, pengepolitikken og lønns- og inntektspolitikken må virke sammen for å bidra til en stabil utvikling i økonomien, slik at en unngår store og negative effekter for Norge.

Flertallet merker seg også at boligprisene fortsetter å stige, omtrent 3/4 pst. i måneden siden desember 2008. Lave renter, lav arbeidsledighet og høy lønnsvekst har bidratt til sterk vekst i boligprisene de siste årene. Flertallet er bekymret over at stadig flere hushold i Norge har en gjeldsbelastning som gjør dem sårbare for høyere renter, økt arbeidsledighet eller fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsiktig investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet trolig stor innvirkning på adferd og avgjørelser. Vedvarende lavt rentenivå kan bidra til vekst i boligprisene, og øke risikoen for at husholdene tar på seg uforsvarlig mye gjeld. Kombinasjonen av høy gjeldsbelastning, flytende rente og høy andel av formuen plassert i bolig betyr høy risiko for mange om renta skulle øke mer enn de har forventet og boligprisene skulle falle. Flertallet ber regjeringen følge denne utviklingen nøye.

Flertallet viser videre til at veksten i verdensøkonomien tok seg opp i 2010, men at store budsjettunderskudd og høy statsgjeld i flere industriland gjør den videre utviklingen uviss. De omfattende hjelpetiltakene rettet mot bank- og finanssektoren, en aktiv motkonjunkturpolitikk for å dempe konsekvensene av finanskrisa og effektene av de automatiske stabilisatorene, har påført mange land svært høye gjeldsbyrder. Foreløpig har veksten heller ikke vært sterk nok til å bedre situasjonen på arbeidsmarkedene, og man ser fortsatt svært høy arbeidsledighet i mange land, som igjen skaper usikkerhet og uro. Flertallet er urolig for de følgene vedvarende høy arbeidsløshet vil ha på økonomien og for enkeltmennesker, når ledigheten fortsatt er høy. Flertallet tar på alvor den usikkerhet som preger den økonomiske situasjonen internasjonalt, og de følgene et eventuelt nytt tilbakeslag kan få på norsk økonomi.

Flertallet er avslutningsvis fornøyd med at regjeringen ved revisjonen av statsbudsjettet for 2011 har lagt vekt på at budsjettpolitikken ikke skal bidra til en særnorsk renteøkning og sterkere kronekurs, og derfor foreslår å bruke økte strukturelle skatteinntekter og høyere utbytteinntekter til å redusere det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet med 15,2 mrd. kroner sammenlignet med nasjonalbudsjettet 2011. Flertallet slutter seg likevel til at det på enkelte områder samtidig er funnet rom for utgiftsøkninger som ikke følger av utviklingen i regelstyrte ordninger. Flertallet viser i denne sammenheng til de ulike forslag under det enkelte departement.

Flertallet tar for øvrig redegjørelsen til orientering.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet betrakter revidert budsjett som en teknisk revisjon, som skal ta høyde for nye oppståtte forhold med hensyn til regjeringen Stoltenberg II sitt vedtatte budsjett for 2011. Disse medlemmer må akseptere at flertallet på Stortinget stemte ned Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011, og at revidert budsjett ikke er arenaen for omkamper. Disse medlemmer har derfor begrenset seg til å fremme forslag på de områder disse medlemmer finner det høyst påkrevd. Disse medlemmer merker seg at de øvrige partier på flere områder tar omkamper og fremmer forslag disse medlemmer i og for seg støtter, men disse medlemmer vil heller komme tilbake til disse forslagene under ordinær budsjettbehandling. Disse medlemmer vil derfor i forbindelse med budsjettet for 2012, som skal behandles høsten 2011, komme tilbake til disse medlemmers helhetlige forslag og løsninger. På flere områder viser disse medlemmer også til forslagene i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 og disse medlemmers bevilgningsforslag der, ettersom disse bevilgningsforslagene i mange tilfeller ville medført at situasjonen på et område var bedre enn med regjeringens forslag som ble vedtatt, og som en nå ser konsekvensene av.

Endringene i revidert budsjett reflekterer dermed ikke Fremskrittspartiets helhetlige budsjettpolitikk. Forslag til kutt i offentlig sektor fremmet i forbindelse med den ordinære budsjettbehandlingen fremmes ikke på nytt i revidert nasjonalbudsjett, og pengebruken i revidert nasjonalbudsjett blir derfor ikke direkte sammenlignbar med Fremskrittspartiets alternative budsjett, og kan heller ikke ses direkte i sammenheng med helheten i Fremskrittspartiets økonomiske politikk.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011 der disse medlemmer hadde en annen profil enn regjeringen, med store kutt i offentlig sektor, vridning over på offentlige investeringer fremfor offentlig forbruk, samt offentlige anskaffelser fra utlandet som forutsettes ikke å ha innvirkning på norsk innenlandsøkonomi.

Disse medlemmer konstaterer at situasjonen på flere områder er blitt forverret siden statsbudsjettet ble vedtatt høsten 2010. Spesielt viser disse medlemmer til utfordringene i helsesektoren, eldreomsorgen i kommunene, justissektoren og at det fortsatt er stort etterslep når det gjelder nødvendige investeringer i infrastruktur. Disse medlemmer fremmer derfor forslag om økte bevilgninger på disse områdene for å forbedre velferden, og få satt i gang med flere nødvendige investeringer på samferdselssektoren.

Som følge av landbruksoppgjøret og høyere matvarepriser foreslår også disse medlemmer grensehandelstiltak for å begrense handelslekkasjen som vil få negativ effekt på norske arbeidsplasser. Disse medlemmer foreslår reduserte særavgifter på alkohol, tobakk og sjokolade.

Disse medlemmer viser også til Fremskrittspartiets merknader i Innst. 429 S (2010–2011) kommuneproposisjonen, hvor Fremskrittspartiets økonomiske politikk overfor kommunesektoren er presentert.

Disse medlemmer vil i forbindelse med Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett fremsette følgende budsjettendringer:

Forslag til revidert nasjonalbudsjett 2011 Fremskrittspartiet

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader og forslag i denne innstillingen, samt i Innst. 430 L (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at utsiktene for norsk økonomi i 2011 er ytterligere forbedret siden behandlingen av statsbudsjettet. Den økonomiske veksten har tatt seg opp og arbeidsledigheten har falt. Økte skatteinntekter og store utbytter fra statsselskapene bidrar til at oljepengebruken går ned. For 2011 vil den ligge om lag 10 mrd. kroner under fireprosentbanen i handlingsregelen.

Disse medlemmer viser til at flere land i Nord-Europa nå har en positiv økonomisk utvikling. Det gjelder særlig Sverige, Finland og Tyskland. Disse landene ble hardere rammet av finanskrisen enn Norge, og har på en imponerende måte maktet å snu den økonomiske utviklingen. Mens resten av Europa må gjennomføre store kutt, bidrar store olje- og skatteinntekter til at Stoltenberg II-regjeringen fortsatt kan øke utgiftene på mange områder.

Disse medlemmer vil minne om at norsk økonomi på litt lengre sikt står overfor store utfordringer. Med flere pensjonister vil utgiftene til helse, omsorg og pensjon øke. Samtidig vil inntektene fra petroleumssektoren gradvis synke. Behovet for omstilling øker som følge av at den rød-grønne regjeringen skyver mange av de vanskelige valgene og utfordringene foran seg.

Disse medlemmer vil særlig peke på:

• Konkurranseevnen til eksportindustrien er kraftig svekket under Stoltenberg-regjeringen. Produktivitetsveksten er svak – og vesentlig svakere enn lønnsutviklingen. Økt rente og sterkere krone kan i kombinasjon med en dobling av formuesskatten på arbeidende kapital forsterke utfordringene og føre til tap av arbeidsplasser.

• Regjeringen har ikke maktet å modernisere offentlig sektor eller gjennomført strukturendringer som kan øke handlingsrommet på budsjettene fremover – med unntak av pensjonsreformen. Det bidrar til at mye av de 70 ekstra mrd. kronene regjeringen bruker i år sammenliknet med i fjor spises opp av økte kostnader.

• Den prosentvise veksten i sysselsettingen er større i offentlig enn i privat sektor.

Disse medlemmer viser til at Pensjonsfondets utvikling tilsier at det i årene som kommer vil være en sterk økning i bruken av oljepenger som følge av 4 prosent-målet i handlingsregelen. Når bruken av oljepenger øker, øker også behovet for å bruke pengene slik at det øker veksten i norsk økonomi og ikke undergraver konkurranseevnen til norsk eks-port-rettet næringsliv.

Sentralbanksjef Øystein Olsen la i sin årstale i februar 2011 stor vekt på gjennomføringen av handlingsregelen. Sentralbanksjefen pekte på at handlingsrommet er brukt;

«til å gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker produktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder justeringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet noe i bakgrunnen.»

Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at økt bruk av oljepenger skal kanaliseres til forskning og utdannelse, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser.

Disse medlemmer viser til at revidert nasjonalbudsjett er en justering av budsjettet for 2011. Det er derfor ikke naturlig å ta opp alle forslag som ble fremmet i statsbudsjettet for 2011. Disse medlemmer har imidlertid funnet rom for noen justeringer som skal bidra til å skape en bærekraftig vekst og varig velferd.

Disse medlemmer omprioriterer om lag 4,2 mrd. kroner og reduserer bruken av penger fra Pensjonsfondet med om lag 2 mrd. kroner.

Innenfor denne rammen har disse medlemmer valgt følgende hovedprioriteringer:

Disse medlemmer dekker inn 4 256 mill. kroner gjennom reduserte utgifter og økte inntekter. De viktigste inndekningsforslagene:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker betydningen av å følge handlingsregelen, slik også regjeringen legger opp til. En ekspansiv budsjettpolitikk i nedgangskonjunkturer må etterfølges av innstramminger når situasjonen i økonomien normaliseres slik som nå. Krisen i euro-landene illustrerer behovet for en ansvarlig og langsiktig finanspolitikk. Internasjonale kostnadskutt, strammere offentlige budsjettrammer og lav lønnsvekst gir også utfordringer for konkurranseutsatt næringsliv i Norge. Høyere lønnsvekst og sterkere krone her hjemme svekker isolert sett konkurranseevnen for bedrifter som er utsatt for internasjonal konkurranse.

Dette medlem viser til at revidert nasjonalbudsjett først og fremst skal søke å møte akutte behov som har oppstått i budsjettperioden på ulike områder. Dette medlem mener at regjeringen har unnlatt å møte flere slike behov i sitt forslag til revidert budsjett. Dette gjelder særlig innenfor eldreomsorg, oppvekst og utdanning og rus- og fattigdomsbekjempelse:

Om lag 3 000 gamle og syke venter på et heldøgnstilbud. Likevel er bare halvparten av «eldremilliarden» som regjeringen bevilget i forbindelse med salderingen av statsbudsjettet for inneværende år, brukt til pleie og omsorg for de eldre. Resten går til å dekke underskudd, nedbetale gjeld eller styrke andre formål som barnehage, skole eller kultur.

Over 4 000 personer står i kø for å få rusbehandling. Samtidig har ideelle institusjoner ledige behandlingsplasser. 17 ideelle institusjoner innen barnevern, rus og eldreomsorg har ifølge Frivillighet Norge måttet legge ned virksomheten det siste året på grunn av regjeringens anbudspolitikk – institusjoner som scorer på topp på brukertilfredshet.

Unge mødre med liten arbeidstilknytning har kun rett på engangsstønad, som tilsvarer knapt 40 000 kroner. Mange studenter og unge kvinner oppgir svak økonomi som årsak til abort. De utsettes for en grov urettferdighet sammenliknet med dem som har opptjent rettigheter gjennom arbeid. I fremtiden vil vi trenge flere arbeidstakere for å møte eldrebølgen, og da trenger vi flere barn og en bedre familiepolitikk nå.

Skolen har et stort behov for flere og enda bedre lærere. Regjeringen har lovet å gjøre noe med dette, men følger ikke opp løftene. Budsjettet bekrefter at regjeringen mangler ambisjoner om å få flere og endra bedre lærere.

Dette medlem foreslår derfor 1 mrd. kroner til en verdig eldreomsorg i kommunene, 50 mill. kroner til rusomsorg i regi av frivillige organisasjoner og stans i regjeringens anbudspolitikk overfor ideelle helse- og omsorgsinstitusjoner, dobling av engangsstønaden til unge mødre til nesten 80 000 kroner. Dette medlem foreslår også en satsing på flere og enda bedre lærere gjennom å bevilge midler til 500 flere lærere i skolen, bedre etter- og videreutdanning for lærere og vesentlig bedre oppfølging av nye lærere gjennom en ny mentorordning og bedre veiledning i studiet og bedre praksis i utdanningen.

Dette medlem er dessuten utålmodig når det gjelder behovet for å få et skattesystem som er grønnere og mer frivillighetsvennlig. Dette medlem foreslår økt satsing på grønne skatter kombinert med skattelette for miljøvennlig adferd, blant annet overgang til svensk modell for drivstoffavgiftene med lav veiavgift og høy CO2-avgift. Dette medlem foreslår bedre rammevilkår for frivilligheten, blant annet ved å doble skattefradraget for gaver til 24 000 kroner, og en økning i minstefradraget for å stimulere til arbeid og gi personer med lavere og midlere inntekter lavere skatt. Skatteopplegget som dette medlem foreslår, innebærer en samlet påløpt skattelette på om lag 2 mrd. kroner.

Samlet sett innebærer forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2011 som dette medlem legger frem, en oljepengebruk som reduserer det strukturelle budsjettunderskuddet med om lag 250 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag. Dette medlem legger fram følgende endringsforslag i forhold til regjeringen, og viser til nærmere begrunnelse for de enkelte forslag i Innst. 420 S (2010–2011) og Innst. 430 L (2010–2011):

Komiteens medlem fra Venstre understreker som de øvrige at dette er en budsjettrevisjon og at opplegget som presenteres under, ikke reflekterer alle Venstres politiske prioriteringer på alle områder. Dette medlem henviser i så måte til Venstres alternative budsjett for 2011 slik dette framgår av Innst. 2 S (2010–2011). Dette medlem har imidlertid valgt noen områder hvor det er påkrevd at regjeringen og stortingsflertallet har en mye mer offensiv og tydeligere kurs. Dette gjelder spesielt en nødvendig satsing på skole, utdanning og forskning, det gjelder en framtidsrettet og nyskapende næringspolitikk, det gjelder en ambisiøs miljø- og klimapolitikk og en målrettet politikk for fattigdomsbekjempelse.

Dette medlem mener at regjeringens forslag til årets budsjettrevisjon ikke løser de utfordringene Norge står overfor. Regjeringens forslag er om mulig enda mer politikkfritt enn vanlig og det bekrefter det mønsteret vi har sett de siste årene, nemlig at regjeringen ikke har noen plan eller politisk retning for Norge som det styres etter.

Dette medlem viser i så måte til at forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2011 reelt innebærer politiske tiltak innenfor en ramme på en knapp mrd. kroner, hvor den politiske hovedsatsingen uforståelig nok er økt oljeaktivitet i nord.

De øvrige såkalte «satsingene» er en sammenblanding av en rettssak staten har tapt, regnskapsjusteringer og oppfølging av avtaler regjeringen har inngått.

Dette medlem konstaterer at totalinntrykket av regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett 2011 isolert sett på ingen måte er noen krise for landet. Mye går bedre enn vi hadde grunn til å forvente for bare ett og to år siden, noe som vises igjen i bl.a. mindre oljepengebruk enn det som det opprinnelig var lagt opp til. Dette medlem mener at det er positivt at regjeringen nå legger opp til et budsjett som ligger under 4-prosentbanen, men dette skyldes ikke regjeringens politikk, men høy oljepris og økt utbytte fra statlig eide selskaper. Det er imidlertid svært bekymringsfullt at den underliggende utgiftsveksten øker. Dette viser at det er ingen vilje til reell prioritering eller nødvendig modernisering av offentlig sektor hos den sittende regjering.

Dette medlem er spesielt bekymret over at den samlede miljøprofilen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett er svekket med om lag 1 mrd. kroner. Dette medlem konstaterer at dette dessverre ikke er et unntak, men snarere regelen. Hvert år kutter regjeringen rundt 1 mrd. kroner i forhold til den «papirbevilgningen» til klima- og miljøtiltak som med brask og bram ble gjort i den ordinære budsjettrunden noen måneder før. Dette medlem mener det er bekymringsfullt at kutt i de samlede bevilgningene til CO2-rensing på Mongstad ikke kompenseres med økt satsing på andre miljø- og klimaområder, som for eksempel kollektivtransport, klimaforskning, økt satsing på alternativ energi og miljøvennlig næringsvirksomhet. Forslaget til revidert budsjett avslører dessverre at regjeringen verken har noe engasjement i eller en reell vilje til å satse på miljø- og klimatiltak. Dette medlem mener at dette ikke lover godt for den varslede klimameldingen til høsten, og for regjeringen er det åpenbart viktigere å bore etter olje i nordområdene enn å satse på klimatiltak.

Dette medlem etterlyser også vilje til å satse på framtiden – på skole, forskning, nyskaping og de minste bedriftene. Det er bred politisk enighet om at det er kunnskap vi skal leve av i fremtiden. Da må regjeringen satse, ikke bare prate. Regjeringen innrømmer selv i budsjettet at norske lærere fortsatt ligger under OECD-snittet når det gjelder etter- og videreutdanning, men likevel er det ikke én ny krone til nettopp dette. Det er også uforståelig for dette medlem at ikke regjeringen benytter sjansen til å øke bevilgningene til universiteter og høyskoler, all den tid vi vet antall søkere til høyere utdanning fortsetter å vokse.

Dette medlem mener nøkkelen til en god skole er bedre og mer motiverte lærere. Dette medlem viser til at Venstre har foreslått en rekke tiltak i Stortinget for å få dette til – både når det gjelder lærerutdanning, etterutdanning for lærer, bedre arbeidsvilkår og en enklere skolehverdag. Dette medlem prioriterer spesielt en økt satsing på å få bedre og flere lærere. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre foreslår en samlet økt satsing på skole og lærere med 400 mill. kroner. Dette medlem vil spesielt trekke fram at Venstre foreslår en ekstrabevilgning på 150 mill. kroner for kompetanseheving/lærerløft, 125 mill. kroner til å rekruttere flere lærere og oppfølging av Dokument 8:156 S (2009–2010) om å øke den statlige finansieringen knyttet til videreutdanning av lærere, hvor vi øker denne med 20 pst.

Dette medlem vil ikke akseptere hvileskjær og kutt i forskning og høyere utdanning. Vi må ha målrettet satsing. Fra å være ledende er Norge i ferd med å havne ordentlig i bakleksa når det gjelder vilje til å satse på forskning. Vi må både øke de årlige bevilgningene til grunnforskning, og satse målrettet på miljø- og klimaforskning, men vi må også gi økonomiske insentiver for næringsliv og andre til å satse mer på forskning. Dette medlem vil også styrke Skattefunn-ordningen og viser til en rekke forslag om dette i Venstres alternative opplegg.

Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på forskning og høyere utdanning på om lag 650 mill. kroner. Det er investering i kunnskap og investering i framtid. Dette medlem viser til at Venstre bl.a. foreslår 150 mill. kroner til økt basisfinansiering av universitet og høyskoler, ca. 177 mill. kroner samlet til flere stipendiat, post-doc- og nærings-phd-stillinger, økt forskning på klima/fornybar energi med 50 mill. kroner og en økt satsing på næringsrettet forskning med 75 mill. kroner. Dette medlem foreslår også 2 000 flere studieplasser enn i regjeringens opplegg for å møte den økende søkermasse ved høstens opptak.

Dette medlem understreker at vi trenger mange, mange flere nye bedrifter i framtiden om velferden skal sikres for kommende generasjoner. Skal vi få dette til må vi legge til rette for at flere vil starte for seg selv – ikke minst flere kvinner. Da må vi ta bort alle diskriminerende regler og ordninger for selvstendig næringsdrivende. Det må bli bedre skatteregler, det må bli bedre sosiale ordninger, det må bli et enklere regelverk, bedre tilgang på risikokapital og lavere oppstartskostnader. Dette medlem foreslår derfor en samlet økt satsing på småbedrifter og næringsliv på 520 mill. kroner, samt en målrettet skattelette for næringslivet på om lag 1,4 mrd. kroner.

Dette medlem vil spesielt peke på forslag om å styrke de selvstendig næringsdrivende sosiale rettigheter bl.a. ved å bevilge om lag 160 mill. kroner til økt kompensasjon ved egen sykdom fra 65 til 80 pst., gjeninnføre tilskudd til ulønnet arbeidsinnsats i Skattefunn, styrket satsing på reiselivstiltak med 30 mill. kroner og 30 mill. kroner til flere forsknings- og utvik-lingskontrakter. Dette medlem har de siste årene tatt en rekke initiativ i Stortinget for å få redusert næringslivets kostnader knyttet til et stadig økende skjemavelde. Dette medlem følger opp dette i revidert budsjett ved bl.a. å foreslå å opprette et eget norsk regelråd, etter modell fra svensk suksess, og redusere gebyrene til Brønnøysundregistrene med 25 pst.

Dette medlem viser videre til at denne våren har vist at NSB står overfor store utfordringer for å kunne tilby et godt og regelmessig togtilbud. Regjeringen og regjeringspartiene har gjentatte ganger lovet at det skal ryddes opp i problemene i togtrafikken, uten at det har gitt særlige resultater. Dette medlem mener derfor at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for å satse målrettet på jernbane. Derfor foreslo Venstre 10 mrd. kroner mer til jernbane enn noen andre da Nasjonal transportplan ble behandlet i Stortinget sist vår. Derfor foreslo dette medlem mer enn 1 mrd. kroner mer til jernbanen i vårt alternative statsbudsjett i 2011. Framtiden er de miljøvennlige løsningene. Derfor foreslår dette medlem økte bevilgninger til jernbane, sykkelveier og øvrig kollektivtransport på 650 mill. kroner i denne innstilling. Dette medlem går også mot regjeringens forslag om økt utbytte fra NSB på 93,5 mill. kroner. Det er ingen tvil om at NSB trenger all den ekstra egenkapital selskapet kan få for å løse de oppgaver som ligger foran.

Dette medlem vil først og fremst prioritere de som trenger det offentliges hjelp aller mest. Dette medlem har et spesielt engasjement i å få løftet flere fattige barn og barnefamilier ut av fattigdom. Dette medlem viser i så måte til at Venstre i valgkampen tok initiativ til et felles løft for å få færre fattig barn og barnefamilier. Det var alle enige om i valgkampen, men da Stortinget behandlet forslag fra Venstre, Dokument 8:2 S (2009–2010) om en felles handlingsplan for bekjempelse av fattigdom blant barn og i barnefamilier, var det bare Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet som støttet Venstre. Det var og er etter dette medlems syn svært skuffende. Dette medlem foreslår å bevilge samlet om lag 1 mrd. kroner til ulike tiltak for å bekjempe fattigdom, nasjonalt og internasjonalt. Bl.a. flere målrettede tiltak som å bevilge 300 mill. kroner til å øke sosialhjelpssatsene med ca. 15 pst. eller tilsvarende 712 kroner mer pr. mnd. for en enslig sosialhjelpsmottaker. Dette medlem foreslår også å bevilge 75 mill. kroner til gradert foreldrebetaling i barnehager slik at de aller fattigste betaler mindre enn i dag. Dette medlem foreslår også en økt satsing på ulike rusrelaterte tiltak på 175 mill. kroner og 50 mill. kroner til ulike tiltak for å hjelpe barn og unge med skrivevansker og for å motvirke «drop-out» av videregående skole.

Dette medlem foreslår videre at Norge skal ta imot 250 flere kvoteflyktninger enn i regjeringens forslag slik at det totale antallet øker med 500 i 2011, øke adopsjonsstøtten til 1 G, tiltak som sikrer villaksen, innføring av selvstendig rett til pappaperm for alle fedre, og 1 000 flere sykehjemsplasser enn i regjeringens opplegg.

Dette medlem viser for øvrig til omtale av og begrunnelse for de ulike omprioriteringer under de respektive kapitler i denne innstilling.

Venstres forslag til endringer i revidert nasjonalbudsjett er som følger:

Tabell 1: Hovedstørrelser

Tabell 2: Omprioriteringer og endringer i statsbudsjettet 2011