Post 21 Spesielle driftsutgifter

Sammendrag

Vern av Vefsna ble vedtatt i juni 2009. Vassdraget er prioritert høyest i den gjeldende nasjonale handlingsplanen for bekjempelse av Gyrodactylus salaris. I desember 2010 ble det bekreftet tilstedeværelse av en type Gyrodactylus salaris som er dødelig for laks i tre store vann øverst i Fustavassdraget, et vassdrag som inngår i Vefsn-regionen. Det er nødvendig å endre planene for gyro-behandling slik at ikke bare elvene, men også vannene i vassdraget omfattes. Dette fordyrer gyro-behandlingen av Vefsn-regionen vesentlig.

Det er utarbeidet et forslag til revidert plan for behandling av Vefsn-regionen. Den reviderte planen innebærer at førstegangsbehandling av elvene foretas som planlagt i 2011, men at vannene tas i sammenheng med annengangsbehandling av elvene i 2012. Den største kostnaden ved gyrobehandlingen vil være innkjøp av giftstoffet rotenon. De infiserte vannene er store i areal og volum, og behovet for rotenon øker derfor tilsvarende.

Det foreslås økte utgifter på 57,2 mill. kroner under kap. 1427 post 21. Dette omfatter 12,2 mill. kroner til planlegging og forberedelse av hovedbehandlingen i 2012 og 45 mill. kroner til innkjøp av rotenon for behandlingen i 2012, som vil bli levert og betalt fortløpende i 2011. Det foreslås også en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner for å dekke bestilling av rotenon som leveres og betales i 2012, jf. forslag til romertallsvedtak.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Kristelig Folkeparti og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 23 Komiteens tilråding.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i revidert budsjett for 2011 øker bevilgningen til gyrobekjempelse i Vefsnområdet. Disse medlemmer er positive til dette, og viser til at Fremskrittspartiet allerede i sitt alternative budsjett for 2011, hadde en økning i gyrobekjempelse i forhold til regjeringen. Disse medlemmer er bekymret for at en stadig underbevilgning på dette området kan få alvorlige konsekvenser, gjennom økt spredning, og at dette kan bli kostbart å rydde opp i.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Stortinget i 2008 ga sin enstemmige tilslutning til en langsiktig oppbygging av vannforvaltningen i Norge (St.prp. nr. 75 (2007–2008)). I statsbudsjettet for 2011 foreslo regjeringen en bevilgning på til sammen 48 mill. kroner til oppfølging av Vanndirektivet, mens nivået ifølge den vedtatte opptrappingsplanen skulle vært på 89 mill. kroner i 2011. Få år etter implementeringen av vanndirektivet har Norge altså et etterslep på 41 mill. kroner.

Dette medlem viser til at det har blitt utarbeidet grundige beregninger av kostnadene ved å oppfylle vanndirektivets krav. Manglende ressurser vil blant annet medføre begrenset mulighet til å innhente tilstrekkelig kunnskap om vannmiljøet, som igjen medfører at beslutningsgrunnlaget blir lidende. Det kan med andre ord bli vanskelig å følge opp prinsippet om kunnskapsbasert forvaltning og det vil være sannsynlig at Norge ikke oppfyller kravene til kartlegging og overvåking. Dette medlem foreslår på denne bakgrunn en samlet økning i bevilgningene til vannforvaltning under kap. 1400, 1410 og 1427 på 20 mill. kroner, herunder en økning på 15 mill. kroner på denne posten.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Venstre har merket seg mange organisasjoners bekymring for manglende bevilgninger til tiltak for bevaring av villak-sen. Levende lakseelver er viktige for å bevare det biologiske mangfoldet og for reiselivet og turismenæringen i distriktene. Dette medlem deler denne bekymringen, og vil understreke at Norge har et særlig ansvar for å forvalte våre unike villaksstammer. Dette medlem foreslår derfor en økning for å iverksette ytterligere tiltak overfor blant annet villaksstammene med 50 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 31 Tiltak i friluftsområder, kan overføres

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke betydningen av friluftslivet også som et ledd i en styrking av folkehelsen og arbeidet for en bærekraftig utvikling. Det er viktig å sikre friluftslivets utfoldelse gjennom arealer for friluftsliv, rettighet for ferdsel, aktiviteter og liknende. Dette medlem foreslår til sammen en økning av bevilgning til friluftslivstiltak med 20 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 74 Tilskudd til friluftstiltak

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det er behov for å styrke det offentlige bidraget til friluftslivstiltak. Friluftslivet er ikke lenger selvrekrutterende og trenger derfor offentlig støtte. Lavere deltagelse i friluftsliv er dårlig nytt for folkehelsen, og stikk i strid med målsettingen om økt fysisk aktivitet i befolkningen.

Dette medlem foreslår derfor å øke tilskuddet til friluftslivstiltak rettet mot barn, unge, funksjonshemmede og minoriteter med 2,5 mill. kroner.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring: