Sammendrag

Økte pensjonskostnader

Pensjonskostnaden legges til grunn ved fastsetting av basisbevilgningen til de regionale helseforetakene, jf. St.prp. nr. 1 (2008–2009). Ettersom pensjonspremien kan avvike fra pensjonskostnaden det enkelte år, innebærer dette at de regionale helseforetakene vil kunne ha tilstrekkelig, mer eller mindre likviditet til å betale de årlige pensjonspremiene. Håndteringen av pensjoner for helseforetakene innebærer at eventuell overskuddslikviditet som følge av at pensjonspremien er lavere enn pensjonskostnaden skal brukes til å nedbetale driftskreditt, mens driftskredittrammen utvides hvis pensjonspremien er høyere enn pensjonskostnaden.

Det er mange parametere som til sammen bestemmer størrelsene på pensjonskostnaden. Viktigst er forholdet mellom forventet framtidig avkastning av pensjonsmidler (diskonteringsrenten) og forventet framtidig lønnsvekst. Pensjonskostnaden for det enkelte år blir først kjent i januar i budsjettåret. Nye beregninger for 2011 tilsier en pensjonskostnad på 10,85 mrd. kroner for de regionale helseforetakene samlet. Dette er 1,6 mrd. kroner mer enn lagt til grunn i saldert budsjett 2011. I tråd med den etablerte ordningen for håndtering av pensjonskostnader foreslås det at basisbevilgningen økes med 1,6 mrd. kroner samtidig som kravet om nedbetaling av driftskredittene økes tilsvarende.

Endelig pensjonspremie blir først kjent i september/oktober i budsjettåret. Dersom ny informasjon tilsier større endringer av de anslag som nå er lagt til grunn, vil regjeringen komme tilbake til saken.

Det foreslås å øke basisbevilgningen til de regionale helseforetakene som følger:

• kap. 732 post 72 økes med 865 mill. kroner

• kap. 732 post 73 økes med 302 mill. kroner

• kap. 732 post 74 økes med 229 mill. kroner

• kap. 732 post 75 økes med 204 mill. kroner

Automatisk frikort, pasientreiser

Ordningen med automatisk frikort ble innført 1. juni 2010. Reformen innebærer at pasienten automatisk skal få tilsendt frikort i posten og få refundert for mye betalt egenandel direkte på bankkonto når egenandelstak 1 er nådd.

I 2010 var det en særskilt ordning for pasientreiser med rekvisisjon. For disse reisene måtte pasienten fylle ut et eget kvitteringskort med opplysninger om blant annet faktisk betalt egenandel, og sende kortet til pasientreisekontoret. Gjennom manuelle rutiner ble opplysningene lagt inn i datasystemene og videresendt til Helfo for registrering i frikorttelleren for egenandelstak 1. Denne ordningen opphører i 2011. Systemet er gjort automatisk for pasienten ved at aktørene sender inn opplysningene elektronisk til Helfo.

Dagens system for elektronisk toveiskommunikasjon mellom helseforetakenes IKT-systemer og transportørenes taksametersystem klarer ikke å rapportere elektronisk det faktiske egenandelsbeløp som er betalt for turen. Egenandelene ved pasientreiser er for 2011 fastsatt til 130 kroner. I noen tilfeller koster reiser mindre enn 130 kroner. I disse tilfellene rapporterer systemet til frikorttelleren at reisen har påført pasienten et utlegg på 130 kroner. Konsekvensen er at pasientene kommer raskere opp i tak 1 enn det faktisk er grunnlag for. Folketrygden får dermed en utilsiktet merutgift, som på årsbasis er anslått til 4,5 mill. kroner.

Bortfallet av de manuelle rutinene knyttet til det særskilte kvitteringskortet gir en mer effektiv forvaltning i pasientreisekontorene. Det foreslås derfor en rammeoverføring på 4,5 mill. kroner fra regionale helseforetak til folketrygden. Det antas at det vil ta 2–3 år før det er utviklet og installert datasystemer som gir toveiskommunikasjon om faktisk betalt egenandel ved pasientreiser med rekvisisjon.

Det foreslås å redusere basisbevilgningen til de regionale helseforetakene som følger:

• kap. 732 post 72 reduseres med 2,4 mill. kroner

• kap. 732 post 73 reduseres med 0,8 mill. kroner

• kap. 732 post 74 reduseres med 0,7 mill. kroner

• kap. 732 post 75 reduseres med 0,6 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering, og viser til merknader under de respektive poster nedenfor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de komplikasjoner som oppstår ved at helseforetakenes IKT-systemer ikke kommuniserer tilfredsstillende med transportørenes taksametersystemer. Mange pasienter kommer raskere opp i egenandelstak 1, og får en refusjon fra folketrygden som overstiger det beløp som faktisk er betalt inn. Disse medlemmer mener det må settes fortgang i arbeidet med å utbedre systemene slik at den anslåtte tiden før utbedring blir kortere enn 2–3 år som det legges opp til i Prop. 120 S (2010–2011).

Disse medlemmer støtter den foreslåtte dekningen av folketrygdens merutgifter med 4,5 mill. kroner, men ønsker ikke at inndekningen skal tas fra helseforetakenes budsjett. Disse medlemmer viser til at forslaget i Prop. 120 S (2010–2011) om en samlet overføring fra helseforetakene på 4,5 mill. kroner er begrunnet med mer effektiv forvaltning i pasientreisekontorene. Så vidt disse medlemmer kan se er beløpet ikke basert på vurdering og beregning av den faktiske innsparingen, men på behovet for dekning av folketrygdens ekstrautgifter i forbindelse med systemfeilen i taksametersystemenes evne til å kommunisere med helseforetakenes IKT-systemer.

Disse medlemmer støtter derfor ikke regjeringens forslag til reduksjon av postene 72, 73, 74 og 75.

Post 70 Særskilte tilskudd

Sammendrag

Nasjonalt pilotprosjekt ved Nordfjord sykehus

Det foreslås å etablere et treårig prosjekt ved Nordfjord sjukehus for å utvikle sykehuset som et tidsmessig lokalsykehus for Nordfjord med tjenestetilbud innrettet mot de pasientgrupper som i framtiden vil ha størst behov for spesialisthelsetjenester lokalt. Prosjektet vil omfatte ny pasientrettet aktivitet, investeringer og kompetansehevingstiltak. Prosjektet skal gi kunnskap og erfaring som en kan trekke veksel på nasjonalt. Det skal legges vekt på å etablere tilbud som skaper lokale kompetansearbeidsplasser, for eksempel for spesialsykepleiere, audiografer, jordmødre og annet helsepersonell. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med kommunene i Nordfjordområdet og ha et samhandlingsperspektiv. Det skal opprettes en rusenhet ved sykehuset i Nordfjordeid. En utvidelse av psykiatritilbudet skal også vurderes. Særlig skal det legges vekt på å utvikle og etablere pasientrettet aktivitet med god kvalitet, organisert på en kostnadseffektiv måte.

I samarbeid med utdanningsinstitusjonene skal det gis tilbud om videreutdanning for helsepersonell tilpasset lokalsykehusenes behov for breddekompetanse. Det skal legges til rette for investering i diagnostisk utstyr og IKT-infrastruktur, løsninger for elektronisk samhandling og fjerndiagnostisering.

Det vil etableres et følgeforskningsprosjekt for å avklare hvilket behov sykehus med indremedisinsk akuttfunksjon har for støttefunksjoner. Følgeforskningsprosjektet vil i tillegg til Nordfjord sykehus også omfatte andre sykehus med tilpassede akuttfunksjoner.

Det foreslås å bevilge 25 mill. kroner til prosjektet i 2011.

Lokalmedisinsk senter for Sogn i Lærdal

Det er et ønske fra Helse Førde HF og kommunene lokalt om å utnytte lokaler i sykehuset i Lærdal til å opprette et lokalmedisinsk senter for kommunene i Sogn, som skal omfatte polikliniske og ambulante spesialisthelsetjenester og interkommunale helsetjenester.

Det foreslås å bevilge 5 mill. kroner til dette prosjektet i 2011. Av disse skal 2,5 mill. kroner tildeles de aktuelle kommuner og 2,5 mill. kroner til Lærdal sjukehus. Det foreslås bevilget 2,5 mill. kroner over kap. 761 post 67, og 2,5 mill. kroner over kap. 732 post 70.

Tvunget tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern (ny ordning)

Ved behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011) bevilget Stortinget 12 mill. kroner til gjennomføring av dom til tvunget tidsbegrenset opphold i psykisk helsevern, herunder 3 mill. kroner til et pilotprosjekt. Som følge av forsinkelser med lovarbeidet, vil prosjektet starte opp noe senere enn tidligere forutsatt. Bevilgningen foreslås redusert med til sammen 9 mill. kroner, med henholdsvis 3 mill. kroner over kap. 732 post 70, og 6 mill. kroner over kap. 764 post 60. Det vil fortsatt være behov for midler til pilotprosjektet, og bevilgningen på 3 mill. kroner over kap. 734 post 21 foreslås uendret.

Merutgifter ved Kreftregisteret knyttet til innhenting av samtykke i kreftscreeningprogrammer

Bevilgningen foreslås økt med 25 mill. kroner til innhenting av samtykke i kreftscreeningprogrammer. Bakgrunnen for dette er at Datatilsynet har pålagt Kreftregisteret å slette eller anonymisere opplysninger knyttet til negative funn i screeningprogrammene med mindre det, innen nærmere angitte frister, innhentes samtykke til fortsatt behandling av opplysningene fra den enkelte registrerte. I Mammografiprogrammet må personopplysninger knyttet til negative funn slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra de registrerte innen 31. desember 2011. For Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft foreligger ikke endelig vedtak.

Konsekvensene av eventuell sletting vil være at historiske data om hver enkelt kvinne går tapt. Dette innebærer at registrenes verdi som forskningsgrunnlag reduseres betraktelig, og at screeningsprogrammene ikke kan gjennomføres som i dag. Dataene om hver enkelt kvinne er nødvendig blant annet for å kunne invitere de undersøkte til nye undersøkelser til rett tid, for å følge opp de undersøkte kvinnene, og om nødvendig tilby riktig behandling. Dersom historiske data slettes, kan den igangsatte evalueringen av mammografiprogrammet ikke gjennomføres.

For å unngå at data slettes må det sendes brev til de berørte kvinnene i Mammografiprogrammet og i Masseundersøkelsen mot livmorhalskreft. Dette medfører en merutgift på 25 mill. kroner i 2011.

Helse- og omsorgsdepartementet vurderer å foreslå endringer i kreftregisterforskriftens regler om behandling av opplysninger om personer som har deltatt i program for tidlig diagnose eller kontroll for konkret kreftsykdom (kreftscreening). Det vurderes å innføre en reservasjonsrett, i stedet for krav om samtykke slik forskriften er utformet i dag.

Samlet forslås bevilgningen økt med 49,5 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til brev fra HSH til komiteen av 19. mai 2011. Her går det frem at det også i 2011 er varslet økte pensjonskostnader i helsesektoren. Tall fra bl.a. KLP viser at pensjonskostnadene vil øke i gjennomsnitt med om lag 20 pst. i 2011 som følge av endrete parametere for beregningen. Disse medlemmer understreker at veksten i pensjonskostnader i 2011 ble kjent etter at statsbudsjettet for 2011 ble lagt frem, og er ikke lagt inn i ordinære budsjettrammer. Ikke-offentlige helsevirksomheter som har drifts- og kjøpsavtraler med de regionale helseforetakene (RHF) opplever økninger i samme størrelsesorden som de statlige helseforetakene. Økningene i pensjonskostnadene fører til at ikke-offentlige helsevirksomheter med drifts- og kjøpsavtaler med RHF får et svekket driftsgrunnlag i 2011.

Disse medlemmer er opptatt av å legge til rette for stabilitet og forutsigbarhet for aktørene i helse- og omsorgssektoren for å opprettholde kvaliteten og omfanget av helsetjenestene. De kraftige svingningene i pensjonskostnader fra år til år fører til svært uforutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer mener det er av stor betydning å finne en modell som gir en betydelig større grad av forutsigbarhet i beregningen av pensjonskostnader i virksomheter med ytelsesbaserte pensjonsordninger.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2012 foreslå en modell som gir forutsigbarhet i beregningen av pensjonskostnader i virksomheter med ytelsesbaserte pensjonsordninger.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens beslutning om å avvikle fødetilbudet ved Nordfjord sykehus, og til Helse Vests beslutning om å nedlegge ortopeditilbudet ved sykehuset. Nordfjord sykehus har et av landets ledende kompetansemiljøer innen kikkhullsortopedi. Årlig har sykehuset mellom 1 000 og 1 200 operative ortopediinngrep, hvorav om lag 500 er kikkhullsoperasjoner. Pasientgruppen er økende, og det er ikke utarbeidet konsekvensvurdering av nedleggingen. Disse medlemmer viser til at nedleggingen vil gi økte ventetider og medføre at flere hundre pasienter må opereres utenfor fylket. Det er heller ingen planer om hvem som eventuelt skal overta denne virksomheten. Det medisinske akuttilbudet skal opprettholdes, men blir ikke faglig fullverdig.

Disse medlemmer ber regjeringen sørge for at det treårige prosjektet som skal igangsettes ved sykehuset, starter arbeidet med å foreta en konsekvensanalyse av vedtakene som er fattet. Eventuelle konsekvenser som kan få store følger for pasienttilbudet, kan da justeres og tas med i det videre prosjektarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til regjeringens beslutning om at fødetilbudet ved Nordfjord sykehus skal avvik-les og at tilbudet ved sykehuset i Lærdal svekkes. Disse medlemmer mener at de foreslåtte utvik-lingsmidlene til sykehusene ikke kan kompensere for at dette ikke lenger er fullverdige lokalsykehus og et svekket helsetilbud for lokalbefolkningen.

Disse medlemmer vil peke på den forskjellsbehandling av lokalsykehus som innføres. Andre nedleggingstruede lokalsykehus, eller lokalsykehus som har fått fjernet vitale funksjoner og muligheter til å betjene lokalbefolkningen, har ikke mottatt tilsvarende omstillingsmidler slik Nordfjord sykehus nå får.

Disse medlemmer viser til sine merknader i forbindelse med dekning av merkostnaden for folketrygden på grunn av IKT-systemenes utilstrekkelighet ved beregning av egenandeler for pasientreiser.

Disse medlemmer vil understreke at disse medlemmer er imot å innføre reservasjonsrett istedenfor krav om samtykke.

Disse medlemmer viser til post 84 der disse medlemmer foreslår å bevilge 100 mill. kroner til rusbehandling.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at helsepersonellets kompetanse er en sentral forutsetning for god faglig kvalitet i tjenestene. Dette medlem viser til at legenes turnussystem har vært en viktig måte å sikre at leger får en obligatorisk praksis før de får autorisasjon. Dette medlem mener derfor det er viktig å opprettholde en turnusordning for legene. Dette medlem viser til at det ikke eksisterer noe system for systematisk evaluering og tilsyn, men at Den norske legeforeningen har foretatt jevnlig evaluering av turnustjenesten. Resultatet av disse viser at turnustjenesten fortsatt holder høye kvalitetsmål. På en skala 1–10 der 10 er maksimalt utbytte og 1 er svært dårlig utbytte, svarer turnuslegene etter endt sykehusturnus i snitt 7,2, noe som dette medlem mener er en klar indikasjon på det kvalitative utbyttet av tjenesten. Dette medlem mener likevel at det er forbedringsmuligheter mange steder.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen etablere ekstern evaluering og tilsyn av turnussystemet for medisinstudenter, samt sørge for at turnussystemet sikrer forutsigbarhet og kontinuitet i deres utdanningsløp.»

Dette medlem mener at de som er avhengige av rusmidler først og fremst trenger behandling og rehabilitering.

Målet må ikke bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Dette medlem viser til at manglende plasser til akuttavrusning og behandling av rusmisbrukere fører til overdosedødsfall og til at mange mennesker går til grunne. Dette medlem vil understreke at det må gis skikkelige behandlingstilbud, bl.a. gjennom økt bruk av legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må videre styrkes. Dette medlem foreslår derfor å øke bevilgningene til LAR og akuttavrusning med til sammen 75 mill. kroner.

Dette medlem er skuffet over regjeringens manglende satsing på rehabilitering overfor kronikere og rusavhengige. Mange rusavhengige sliter med psykiske lidelser i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten for tverrfaglig spesialisert behandling. I dag er det lang ventetid og mer enn 4 000 står i kø for behandling. Langt flere kronikere og syke kunne hatt en bedre hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis innsatsen på rehabiliteringsområdet var blitt økt.

Dette medlem ønsker bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering og foreslår at helse-fore-takene settes i stand til å kjøpe flere rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø. Dette medlem foreslår på dette grunnlag å øke tiltak til rehabilitering med 100 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 72 Basisbevilgning Helse Sør-Øst RHF

Sammendrag

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 865 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 2,4 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 862,6 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved Universitetet i Agder og Høgskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse for studenter. Disse medlemmer mener det også må bevilges midler på linje med andre studentsamskipnader til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Agder og Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 865 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår en økning i bevilgningen med 1 mill. kroner til dette formålet.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF

Sammendrag

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 302 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,8 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 301,2 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at studentene ved Universitetet i Stavanger ikke får midler til psykisk helse for studenter. Disse medlemmer mener det også må bevilges midler på linje med andre studentsamskipnader til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden i Stavanger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 0,8 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 302 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti foreslår en økning i bevilgningen med 0,5 mill. kroner til psykisk helse for studenter.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 74 Basisbevilgning Helse Midt-Norge RHF

Sammendrag

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 229 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,7 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 228,3 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 0,7 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 229 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF

Sammendrag

Økt pensjonskostnad

Bevilgningen foreslås økt med 204 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Automatisk frikort, pasientreiser

Bevilgningen foreslås redusert med 0,6 mill. kroner. Det vises til omtale under kap. 732.

Samlet foreslås bevilgningen økt med 203,4 mill. kroner

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å øke bevilgningen med 2,4 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 865 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer foreslår å øke bevilgningen med 0,6 mill. kroner i forhold til regjeringens forslag, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring:

Post 76 Innsatsstyrt finansiering

Sammendrag

I saldert budsjett 2010 var det lagt til rette for en aktivitetsvekst på 1,2 pst. fra 2009 til 2010 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2009.

Foreløpige aktivitetstall for hele 2010 tilsier en aktivitetsvekst på i underkant av 1 pst. fra 2009 til 2010. Dette er noe høyere enn prognosen på om lag 0,7 pst. basert på annen tertial 2010, jf. Prop. 32 S (2010–2011). I de foreløpige aktivitetstallene for hele 2010 er det noe usikkerhet knyttet til registreringen av pasientadministrerte legemidler. Det arbeides med å kvalitetssikre disse dataene. Helse- og omsorgsdepartementet vil komme tilbake til endelig avregning for 2010, inkludert eventuelle justeringer som følge av behandling i enkeltsaker i avregningsutvalget, i omgrupperingsproposisjonen høsten 2011. Eventuelle mer- eller mindreutbetalinger i 2010 vil på vanlig måte bli motregnet mot a konto-utbetalingene til de regionale helseforetakene for 2011.

Saldert budsjett 2011 legger til rette for en aktivitetsvekst på 1,1 pst. fra 2010 til 2011 med utgangspunkt i aktivitetstall for første tertial 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011).

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Post 77 Poliklinisk virksomhet

Sammendrag

I saldert budsjett 2010 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på 2,5 pst. fra 2009 til 2010, basert på regnskapstall fra juni 2009. Ved Stortingets behandling av Prop. 32 S (2010–2011) ble bevilgningen redusert med 13 mill. kroner. Det viser seg at det var feil i beregningene som lå til grunn for anslaget for 2010 i Prop. 32 S (2010–2011).

I saldert budsjett 2011 ble det lagt til grunn en aktivitetsvekst på om lag 4,5 pst. utover anslått nivå i 2010, basert på regnskapstall fra juni 2010, jf. Prop. 1 S (2010–2011). Feilen i beregningene av anslaget for 2010 har ført til at bevilgningen i 2011 er for lav sammenliknet med den aktiviteten som er bestilt i 2011. Bevilgningen foreslås økt med 125 mill. kroner i 2011.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 82 Investeringslån

Sammendrag

Regjeringen viser til Prop. 32 S (2010–2011) Endringer i statsbudsjettet 2010 under Helse- og omsorgsdepartementet, hvor det ble opplyst at utbetalingen av de 250 mill. kroner som ble bevilget til kjøp av tomt på Gullaug i Lier kommune ville bli forskjøvet til 2011 eller senere, og at Helse- og omsorgsdepartementet ville komme tilbake til saken. I foretaksmøte i Helse Sør-Øst RHF 6. januar 2011 ble det fastslått at det ikke var aktuelt å kjøpe denne tomten. Lånebevilgningen som var satt av til dette formålet ble derfor ikke overført fra 2010 til 2011.

Komiteens merknader

Komiteen tar redegjørelsen til orientering.

Post 84 (Ny) Omstillingsmidler for sykehus

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til de store omstillingene som skjer i sykehussektoren i forhold til omstruktureringer i tjenestetilbudet. Det er også behov for store investeringer knyttet til medisinsk teknisk utstyr og vedlikehold av bygningsmasse. Disse medlemmer mener at pasienttilbudet blir rammet som følge av manglende omstillingsmidler og det er derfor viktig med økte finansielle rammer slik at aktivitetsnivået på pasientbehandlingen ikke reduseres. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en total tilleggsbevilgning på 1 000 mill. kroner der 500 mill. kroner øremerkes Helse Sør-Øst. Disse medlemmer vil i denne sammenheng fremheve de betydelige økonomiske problemer rundt Oslo Universitetssykehus med krav til innsparinger som vil ramme pasientsikkerheten og bidra til ytterligere øket ventetid.

Disse medlemmer viser til det uholdbare i at private og ideelle rusinstitusjoner har ledig kapasitet mens samtidig flere enn 4 000 rusmisbrukere står i kø for å få et behandlingstilbud. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn at det øremerkes 100 mill. kroner til benyttelse av disse institusjonsplassene, slik at rusmisbrukere får den hjelpen de har behov for.

Disse medlemmer foreslår å bevilge 1 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 204 mill. kroner i forhold til tidligere vedtatt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I statsbudsjettet for 2011 gjøres følgende endring: