Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Tore Hagebakken, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjøn-aas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, vil understreke betydningen av at helsevesenet har gode og effektive rutiner for pasientforløp med tanke på henvisning, diagnostisering, utredning og behandling av alvorlige sykdommer som kreft og iskemisk hjertesykdom.

Komiteen vil videre framholde at akutt hjerteinfarkt og enkelte akutte kreftsykdommer krever umiddelbar, øyeblikkelig behandling, mens andre tilstander må ha nøyere undersøkelse for at riktig behandling skal kunne gis.

Komiteen viser til at Statens helsetilsyn i 2010 påpekte at risikonivået i norsk kreftbehandling er for høyt. Dette har med flere forhold å gjøre; sen diagnostikk, dårlig informasjonsflyt, manglende konti-nui-tet i behandlingen og at de ulike aktørene er for dårlig koordinerte. Det er derfor positivt at Helse- og omsorgsdepartementet har tatt utgangspunkt i rapportens konklusjoner og startet et arbeid med å heve kvaliteten i pasientbehandlingen. Komiteen merker seg at de regionale helseforetakene er bedt om å bruke rapporten i sitt kvalitetsarbeid, jf. svarbrev av 18. mai 2011 fra helse- og omsorgsministeren til helse- og omsorgskomiteen.

Komiteen peker på at det foreliggende representantforslag tar til orde for at det innføres et såkalt «pakkeforløp» i kreftbehandlingen etter modell fra Danmark. Komiteen vil i den forbindelse bemerke at den danske 48-timersmodellen opererer med en frist som kun omfatter at man skal være i gang med utredning, og at man skal ha fått en plan for hvordan denne skal gjennomføres innen 48 timer. En diagnose må nødvendigvis ta noe lengre tid avhengig av hvor mange tester som skal gjennomføres, for eksempel dersom dette innebærer patologisk undersøkelse av vevsprøver. Derfor er det viktig at man tar for seg hele pasientforløpet, fra henvisning fra fastlege til operasjon eller annen behandling, med klare mål for tidsbruk.

Komiteen viser til at Nasjonal strategi for kreftområdet (2006–2011) inneholder handlingsplaner som angir nasjonale retningslinjer for kreft. Disse skal sikre at en holder høy kvalitet i behandlingen, og at en har likeverdige tilbud over hele landet. Komiteen har merket seg at flere regionale helseforetak allerede har satt i gang et arbeid etter modell med «pakkeforløp» i kreftbehandlingen, hvor man har lagt opp til å eliminere «flaskehalser» i hele pasientforløpet, for eksempel mellom ulike aktører og nivåer. Komiteen vil i den forbindelse nevne Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), hvor man systematisk har arbeidet med å effektivisere pasientforløpene for ulike kreftformer, herunder lungekreft og kreft i mage og tarm. Tilsvarende pasientforløp er innført eller skal innføres for gynekologisk kreft, kreftsykdommer i nyre/urinveier og endokrinologiske kreftformer.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at sammenlignet tidsbruk før og etter innføring av helhetlig pa-sient-forløp viser betydelige forbedringer og mind-re variasjoner når det gjelder ventetid for pasientene. For lungekreft foregår det diagnostiske pasientforløpet innen 28 dager for 82 prosent av pasientene, mens gjennomsnittlig pasientforløp for magekreft er 26 dager.

Flertallet vil for øvrig bemerke at tallene for 2010 er bedre i Norge enn i Danmark når man sammenligner median ventetid fra mottatt henvisning til start behandling for pasienter med lungekreft, tykk-tarmkreft og brystkreft.

Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet i brev til Helsedirektoratet av 1. april 2011 har bedt om at det foretas revisjon av de nasjonale retningslinjene for diagnostisering, behandling og oppfølging av pasienter med kreftsykdom, med sikte på å innføre maksimale tidsfrister for de ulike ledd i utrednings- og behandlingsforløpet i alle helseforetakene.

På en pressekonferanse i Bergen fredag 20. mai 2011 presenterte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen åtte ulike kvalitetsindikatorer som et ledd i regjeringens satsing på kvalitet i helsetjenesten. Indikatorene skal gi økt kunnskap og bedre behandling og blant annet omhandle maksimale ventetider for sykdommer som lungekreft, tykktarms-kreft, brystkreft, fødselsrifter, amputasjoner blant pasienter med diabetes og psykiske lidelser. Komiteen ser positivt på dette.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at det tar altfor lang tid å diagnostisere og behandle mange kreftpasienter i Norge. Disse medlemmer viser til gjentatte medieoppslag den senere tid, spesielt på TV2, som avdekker den svært uheldige situasjonen mange enkeltmennesker i denne pasientgruppen opplever. Disse medlemmer viser videre til behovet for oppdaterte og reelle venteliste- og ventetidsstatistikker for de ulike kreftdiagnosegruppene. Det er ikke, slik disse medlemmer ser det, tilstrekkelig at man har fått på plass historiske data om ventetider. Det pasientene er opptatt av, er hvilke ventetider og behandlingsmuligheter de har i dag. Det er derfor nødvendig å opprette offentlige venteliste- og kvalitetsdata som fortløpende oppdateres gjennom ordningen med fritt sykehusvalg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser videre til at Aleris er i ferd med å gjennomføre et prosjekt med diagnosesenter som i Danmark. Disse medlemmer mener det er gledelig at private aktører går foran med et godt eksempel, men mener samtidig det er høyst nødvendig at det offentlige helsevesenet gjør det samme.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til den store belastningen en kreftsykdom medfører. Både i form av psykisk belastning og når det gjelder viktigheten av rask respons og behandling når sykdommen inntreffer, for på den måten å legge best mulig til rette for pasientenes helsetilstand. Disse medlemmer mener derfor det er nødvendig å komme i gang med pakkeforløp med gitte tidsfrister, slik man har gjort i Danmark, til det beste for norske kreftpasienter og pårørende.

Disse medlemmer mener derfor at det må innføres standard behandlingsforløp fra det tidspunkt en får mistanke om kreft sammen med sin fastlege og til diagnostisering er startet, etter modell fra «Innen 48 timer» i Danmark, samt et forløp for videre behandling og oppfølging. Dette innebærer også etab-lering av diagnosesentre ved våre største sykehus. Disse medlemmer mener også at kreftpasienter har rett til å få vite forventet ventetid til kreftbehandling og ikke bare historisk ventetid. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeid for å innføre et «pakkeforløp» innen kreftomsorgen og deler av iskemisk hjertesykdom etter dansk modell.»

«Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides prognoser for forventet ventetid på behandling av de ulike kreftformene, slik at kreftpasienter kan velge sykehus også ut fra forventet ventetid, på lik linje med andre pasienter.»