Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Laila Gustavsen, Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Sverre Myrli, Tore Nordtun og Willy Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Morten Høglund, Mazyar Keshvari, Peter N. Myhre, Kari Storstrand og Karin S. Woldseth, fra Høyre, Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide, fra Sosialistisk Venstreparti, Bård Vegar Solhjell, fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten, viser til at Norges sikkerhet trygges gjennom samarbeidet i NATO og gjennom kontakt med våre allierte og nordiske naboer.

Komiteen har merket seg at NATOs nye strategisk konsept som ble vedtatt på toppmøtet i Lisboa i november 2010, definerer alliansen hovedoppgaver som kollektivt forsvar, krisehåndtering og sikkerhet gjennom partnersamarbeid. Komiteen støtter opp om regjeringens nærområdeinitiativ og registrerer med tilfredshet at intiativet synes å få gjennomslag hos de øvrige allierte. Det er viktig at balansen mellom NATOs kjerneoppgaver og operasjoner langt bort er tydelig, at alliansen aktivt arbeider for nedrustning og at samarbeidet med Russland gis høy prioritet.

Komiteen viser til at den største operative utfordringen for NATO i 2010 var ISAF-operasjonene i Afghanistan. Vedtaket om å starte overføringen av ansvaret for sikkerheten til afghanske myndigheter i 2011, markerer innledningen på en ny fase for NATOs innsats i landet.

Komiteen deler regjeringen syn på at alliert samhold og solidaritet vil være av stor betydning for prosessen videre. Forsterket samspill mellom sivil og militær innsats og en styrking av de afghanske sikkerhetsstyrkene er en forutsetning for å lykkes.

Komiteen har merket seg at NATO etter oppfordring fra FNs generalsekretær og resolusjoner i FNs sikkerhetsråd, har deltatt i operasjoner mot piratvirksomheten utenfor Afrikas Horn. Operasjonen Ocean Shield er vedtatt forlenget ut 2012 og Norge vil i 2011 delta med et Orion-overvåkingfly i operasjonen.

Komiteen viser videre til NATOs engasjement i Kosovo hvor det skjedde en gradvis styrkereduksjon i 2010 og hvor målet er å komme ned til 5000 i løpet av første halvår 2011. Dette er en ønsket utvikling, men forutsetter at de lokale myndigheter har tilstrekkelig kapasitet til å ivareta sikkerheten i området.

Komiteen har merket seg at NATO i løpet av 2011 vil videreføre arbeidet med implementering av resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet og forutsetter at regjeringen aktivt bidrar til dette.

I sitt nye konsept forplikter Nato seg for første gang til å arbeide for en verden uten kjernefysiske våpen. Etter komiteens mening representerer dette et viktig skritt i riktig retning. Selv om alliansen beholder sin kjernefysiske kapasitet så lenge andre land har sine, innebærer vedtaket økt fokus på nedrusting fra alliansens side.

Komiteen har merket seg at oppmerksomheten på utenriksministermøtet i Tallin i april 2010 spesielt var rettet mot de kortrekkende kjernefysiske våpnene og at målet er gjensidig reduksjon og etter hvert avskaffelse av slike våpen i Europa.

Komiteen støtter regjeringens innsats for å redusere faren for såkalte overraskelsesangrep gjennom CFE-avtalen (konvensjonelle styrker i Europa) og har merket seg at det er opprettet en egen stilling som spesialutsending for europeiske sikkerhets- og rustningskontrollspørsmål for å styrke den norske innsatsen i forhandlingene.

Vern mot dataangrep (cyberforsvar) blir stadig viktigere. Komiteen har merket seg at alliansen i løpet av 2011 vil ta stilling til en oppdatert dataforsvarspolitikk og forutsetter at regjeringen aktivt bidrar i arbeidet med å utvikle denne.

Komiteen viser til at partnerskapssamarbeidet er en sentral del av NATOs strategiske konsept. Praktisk bistand så vel som politisk dialog med partnerlandene, er viktige elementer samarbeidet. Likeledes bør dialog med såkalte globale partnere som Kina, Brasil og India inngå som en naturlig del av virksomheten.

Komiteen deler regjeringens syn på at partnerland som bidrar i NATO-operasjoner, bør få tilgang til vedtaksprosesser som gjelder disse operasjonene.

Komiteen vil understreke betydningen av samarbeidet i Rådet for det euroatlantiske partnersamarbeidet (EAPC) hvor Norge deltar sammen med 27 andre NATO-land og 22 partnerland. Viktige temaer som blant annet sivilsamfunnets stilling og minoriteters rettigheter er viet oppmerksomhet i disse møtene.

Komiteen støtter regjeringens bestrebelser for å styrke samarbeidet og bidra til å skape tillit gjennom arbeidet i NATO-Russland-rådet (NRC).

Utviklingen på Balkan er viktig for stabiliteten i Europa. Komiteen viser til at det er etablert god kontakt med landene fra det tidligere Jugoslavia. Makedonia, Montenegro og Bosnia-Hercegovina har søkt om medlemskap i NATO, mens Serbia deltar i partner for fred program med alliansen.

Endring i politisk lederskap i Ukraina har ført til at spørsmålet om medlemskap i NATO er tatt av agendaen. Komiteen er enig med regjeringen i at det likevel er viktig å støtte reformarbeidet i landet, både bilateralt og gjennom NATO. Frie media, rettsvern og korrupsjon er viktige temaer i dialogen med ukrainske myndigheter.

Komiteen viser videre til samarbeidet mellom NATO og Georgia, og vil understreke behovet for ytterligere utvikling av demokratiske institusjoner og oppbygging av et uavhengig rettsvesen i landet.

Komiteen vil understreke betydningen av et konstruktivt samarbeid mellom NATO og internasjonale organisasjoner som EU, FN, Den afrikanske unionen og OSSE.

Komiteen viser til at reform av alliansen var et hovedtema på toppmøtet i Lisboa og registrerer at arbeidet med en ny, overordnet kommandostruktur med færre hovedkvarterer og NATO-organer samt en reduksjon i stillinger fra 13 000 til under 9 000, vil være et viktig mål for arbeidet også i 2011. Videre må arbeidet med å reformere komitestrukturen og de interne arbeidsprosessene videreføres.

Komiteen registrerer at NATO fortsetter arbeidet med å sikre at militære strukturer og kapasiteter er best mulig tilpasset de potensielle oppgaver alliansen står overfor. Komiteen støtter regjeringens vurdering av at en balansert tilnærming der både operasjonene og en mer langsiktig satsing på strategiske kapasiteter, gis nødvendig oppmerksomhet og ressurser.

Komiteen har merket seg at presset på de nasjonale forsvarsbudsjetter krever flernasjonalt samarbeid for å møte utfordringene. Et tettere samarbeid mellom de allierte ved utvikling og kjøp av militære kapasiteter er derfor ønskelig.

Komiteen viser også til arbeidet med å styrke samarbeidet mellom NATO og EU og registrerer noe fremgang i dette arbeidet i 2010.

Komiteen gjør oppmerksom på at meldingen kun omfatter året 2010 og at de NATO-ledede operasjoner i Libya våren 2011 således ikke er behandlet i denne meldingen.