Komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, frå Framstegspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik, frå Høgre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, frå Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, frå Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og frå Kristeleg Folkeparti, leiaren Knut Arild Hareide, viser til vedlagte fråsegn, datert 1. juni 2011, frå Samferdselsdepartementet v/statsråden i saka.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til imøtekommande svar i fråsegna frå statsråden, og der det også kjem fram at forslaga i dokumentet i stor grad er under arbeid.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til forslagsstillarane sine fem forslag, og stiller seg grunnleggjande positiv til ini-tia-tiva som vert foreslåtte.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at bedre sikkerhet og tilrettelegging for syklister har vært på den politiske dagsorden lenge, uten at det har skjedd noen merkbar bedring. Dette medlem er glad for de positive signalene fra statsråden i svarbrevet til komiteen, men understreker samtidig at det nå haster med å iverksette tiltak. Det har lenge vært uttalt mange gode intensjoner om bedre tilrettelegging for syklistene uten at det har ført til nødvendige endringer. Dette medlem mener derfor det må iverksettes tiltak i tråd med de forslag som fremmes i representantforslaget.

Eit tredje fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, foreslår at dokumentet vert lagt ved protokollen.

Informasjon og haldningsskapande arbeid

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at i gjeldande Nasjonal transportplan (NTP 2010–2019) er det klart formulert at:

«Samferdselsdepartementet vil derfor ta initiativ til en holdningskampanje rettet mot samspill i trafikken mellom bilister og syklister.»

Fleirtalet viser til at denne kampanjen skal starte i 2012. Fleirtalet ser fram til denne kampanjen, og viser til statsråden sitt brev av 1. juni 2011 (vedlagt) der det står:

«I Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010–2013 er en kampanje for økt samspill i trafikken nevnt som et aktuelt informasjonstiltak. Som en del av forarbeidet til en slik kampanje trenger Statens vegvesen å hente inn fakta og gjøre forundersøkelser for å kartlegge kunnskap, holdninger og atferd i forhold til temaet. På bakgrunn av undersøkelsene vil Statens vegvesen kunne innrette arbeidet best mulig. Statens vegvesen tar sikte på å starte opp kampanjen/informasjonsarbeidet i 2012.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at syklister er den gruppen av kjørende som har høyest skaderisiko i trafikken i forhold til kjørelengden. Kampanjer og holdningsskapende arbeid blant alle trafikantgrupper er viktig for å få til en bedre forståelse og bedre samspill i trafikken. Det er i dag en rekke uklarheter og ulike oppfatninger om eksisterende regelverk, og det er et betydelig potensial for å skape bedre holdninger blant de ulike trafikantgruppene slik at flyten i trafikken blir bedre. Det er derfor nødvendig med intensivert statlig informasjonsarbeid og omfattende holdningskampanjer. Dette medlem ser frem til kampanjen som skal starte i 2012, men vil samtidig minne om at en enkeltstående kampanje ikke er tilstrekkelig. Informasjons- og holdningsarbeidet må drives over tid. Dette medlem mener derfor det trengs en generell styrking av informasjonsvirksomheten og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen øke den statlige satsingen på informasjonsarbeid og holdningskampanjer for å skape bedre samspill mellom trafikantgruppene.»

Belønningsordning

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, meiner at betre tilrettelegging for syklistar gir store samfunnsgevinstar når det gjeld trafikktryggleik, miljø og trafikkavvikling i tillegg til gevinstar for betre helse. Fleirtalet er lite tilfreds med at Noreg ligg lågt på sykkelstatistikken. I Sverige står sykkel for 12 pst. av alle reiser, i Danmark 17 pst. og i Noreg berre 4 pst.

Fleirtalet vil peike på at erfaringar dei siste åra viser at byar som betrar sykkeltilhøva, oppnår auka sykkeltrafikk og høgre sykkelandelar. Det er fleire byar som arbeider systematisk. Kristiansand har satsa på sykkel i ei årrekkje og nyttar statlege belønningsmidlar til ulike sykkeltiltak, alt frå sykkelvegar til haldningsskapande arbeid. Sykkelandelen i Kristiansand har dei siste åra auka og er på 9 pst. Kristiansand er ein av få byar i Noreg der syklistar opplever tilrettelegginga som tilfredsstillande, jf. ei landsomfattande undersøking hausten 2010 i regi av Syklistenes Landsforening. Denne undersøkinga viser at Sandefjord, Kongsberg og Tønsberg også har gjort mykje for sykkeltrafikken, og sykkelandelane i desse byane aukar og ligg på høvesvis 8, 10 og 11 pst. Landsgjennomsnittet er på 4 pst.

Sykkelandel av alle reiser i eit utval av norske byar (2009):

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til at i Trondheim vert det lagt til grunn ei langsiktig sykkelsatsing i «Miljøpakken» på 650–800 mill. kroner. Det er mange som syklar i dag i Trondheim, og dagens andel på 8 pst. er venta å auke med den komande satsinga.

Dette fleirtalet viser til at ei dobling av sykkelandelen vil kutte klimautsleppa med 150 000 tonn CO2 per år. Det tilsvarar samla utslepp frå byar som Gjøvik, Ringerike eller Sandefjord. I tillegg vil miljøet i byar med luftforureining bli betydeleg betre om folk bytter frå gass- til tråpedalar.

Medlemene i komiteen frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at regjeringa legg opp til ei omfattande satsing på utbygging av gang- og sykkelveg i NTP 2010–2019. Satsing på sykkel er mellom anna grunngitt i målet om betre framkomst og miljø, og vil også bidra til å styrkje folkehelsa gjennom auka fysisk aktivitet.

Desse medlemene viser til dei føringane som er lagt i Soria Moria-erklæringa, og der målet er:

• Å doble sykkelandelen av alle reiser fra 4 til 8 prosent de neste åra.

• Bygge ut sammenhengende sykkelnett i alle byer og tettsteder over 5.000 innbyggere

Prioritere sykkelveier til skolene.»

Desse medlemene er positive til å sjå nærare på ei belønningsordning for gang- og sykkelvegar, og vil peike på at det naturlege tidspunktet for å vurdere dette er i samband med revisjon av NTP i 2013, jf statsrådens svar under punkt 2:

«Samferdselsdepartementet vurderer løpende om det er behov for å forsterke virkemidlene for å nå målene i den nasjonale politikken når det gjelder sykling og gange. I forbindelse med arbeidet med ny Nasjonal transportplan 2014-2033 vil vi se nærmere på problemstillingene som reises i forslaget.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt forslag om en storbypakke på 100 mrd. kroner til opprusting av transportnettet i de største byene, samt kjøp av transporttjenester, i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2011, jf. Innst. 13 S (2010–2011). Disse medlemmer påpeker at en opprusting av transportnettet i de største byene inkluderer bygging av sykkelveier i forbindelse med nye veiprosjekter. Disse medlemmer mener at dagens «belønningsordning» er for ensidig fokusert på restriksjoner og ekstra avgifter på biltrafikken. Disse medlemmer mener at midlene bør tildeles på en ikke-diskriminerende måte som ikke åpner for spekulasjoner knyttet til tildeling på bakgrunn av rådende politisk farge i det lokale kommunestyre/bystyret, og viser til sine merknader om dette i Innst. 13 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det allerede fra og med budsjettåret 2012 kan etableres en statlig støtteordning for kommuner og fylkeskommuner, etter modell fra den statlige belønningsordningen for kollektivtrafikk, med formål å stimulere til at flere reisende kan velge sykkel som fremkomstmiddel. Disse medlemmer peker på at dette er en ordning som kan ha svært positiv effekt, og at dette tiltaket kan vedtas uavhengig av revisjon av Nasjonal transportplan i 2013.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen opprette en statlig belønningsordning for gang- og sykkelvei.»

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres transportplan der det foreslås å opprette en egen belønningsordning for sykkeltiltak.

Disse medlemmer vil videre vise til at gode og trygge sykkelveier kan bidra til å styrke turistnæringen, og bli et spennende satsingsområde for opplevelsesreiser, slik en har sett det i mange andre land.

Planlegging og utbygging

Komiteen meiner at utbygging av sykkelvegar må prioriterast i samband med opprusting av vegnettet, og at dette må gjenspeglast i planar, investerings- og driftsbudsjett. Komiteen peikar på at gang- og sykkelvegar er eit viktig trafikksikringstiltak. Komiteen vil særleg prioritere utbygging av gang- og sykkelvegar langs skolevegar. Komiteen viser til at utbygging av gang- og sykkelvegar òg reduserer behovet for 50- og 60-soner.

Komiteen viser til at det kan vere vanskeleg og dyrt å få plass til sykkelvegar i eldre byområde med bygardar i kvartalsbusetnad, og peikar på at det er nødvendig å planleggje sykkelvegar i byområde frå starten av. Komiteen vil vidare vise til at både trikkeskinner og våt brustein kan vere ein tryggleiksrisiko for syklistar. Komiteen meiner at omsynet til syklistane bør vurderast kvar einskilt gong når ein vurderer brusteinsdekke og/eller nye bybane- og trikkeliner. Komiteen viser til at syklistar kan oppnå ein hastigheit på inntil 10 gonger normal gange, og meiner difor at det er viktig å skilje gåande og syklande der dette er mogleg.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til forslagstillarane sine ønskje når det gjeld planlegging, og statsråden sitt svar om status, jf. pkt. 3 i vedlagte brev, datert 1. juni 2011:

«Planlegging av hovednett for sykkeltrafikken i byer og tettsteder er kommet langt i perioden 2006-09. Statens vegvesen har i samarbeid med kommuner og fylkes- kommuner bidratt til at om lag 2/3 av byer og tettsteder over 5000 innbyggere har vedtatt planer for hovednettet, per 1. januar 2011. Målet er å ha planer for alle tettsteder over 5000 innbyggere i løpet av perioden 2010-13. Dette gir et godt grunnlag for gjennomføringsplaner/reguleringsplaner for konkrete tiltak. Utbygging av gang- og sykkelveg utenfor byer og tettsteder er først og fremst viktig som trafikksikkerhets- tiltak, i tillegg til å være helseforebyggende.»

Fleirtalet viser også til at det vert lagt vekt på kompetanseutvikling, og ber om at dette arbeidet vert utvida og styrka, jf. statsrådens svar i vedlagte brev, datert 1. juni 2011:

«For å få med så mange kommuner og fylkeskommuner som mulig på sykkelsatsingen og bidra til kompetanseheving når det gjelder utforming av sykkelanlegg, driver Statens vegvesen et fagnettverk for kunnskapsformidling. Fagnettverket holder gratis kurs for kommuner og fylkeskommuner. Statens vegvesens ansatte deltar også. Nettverket har 87 medlemmer, 10 av disse er fylkeskommuner. Statens vegvesen driver FOU som grunnlag for oppdatering og videreutvikling av veiledere og håndbøker for vegsektoren.»

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, vil understreke kommunane sitt ansvar for å sikre ein samanhengande grønstruktur og eit samanhengande gang- og sykkelvegnett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det trengs tydeligere nasjonale retningslinjer som sikrer at kommunene iverksetter tiltak som legger forholdene bedre til rette for syklister. En statlig belønningsordning vil her fungere som et godt insentiv, men tydeligere nasjonale føringer er også nødvendig. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Ot.prp. nr. 32 (2007–2008) Om lov om byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven, plandelen) der det i kapittel 3.1.2 heter at:

«Arealplaner bør gi muligheter for å sikre traseer for kollektivtransport, sykkel og gange, og fastlegge kollektivknutepunkter med tilrettelegging for overgang mellom ruter og transportformer.»

Videre vil disse medlemmer understreke betydningen av at staten tar tilstrekkelig hensyn til gang- og sykkelvei når større utbyggingsprosjekter skal planlegges og bygges.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at hensynet til sykkeltrafikken blir ivaretatt ved planlegging og utbygging av ny infrastruktur.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det kommunale ansvaret for å legge til rette for syklister bør forsterkes og gis en tydeligere lovforankring. Kommunene bør ha plikt til å utarbeide arealplaner som sikrer et sammenhengende gang- og sykkelveinett.

Trafikkreglar

Komiteen viser til fråsegn frå direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk sitt siste nyhendebrev (20. mai 2011):

«Dette er kompliserte regler, som tydeligvis leses forskjellig. Da er forskriftene for uklare, og Vegdirektoratet må vurdere om loven bør gjøres enklere og mer forståelig, sier direktør Kari Sandberg i Trygg Trafikk. Direktøren mener at regelverket er komplisert, og at det stiller store krav til den enkelte trafikant.»

Komiteen merkar seg denne fråsegna, og viser til at det pågår eit arbeid for å ta Trygg Trafikk sine innvendingar på alvor. Komiteen ser fram til konklusjonar som kan betre tryggleiken for alle partar, jf. statsrådens svar i vedlagte brev, datert 1. juni 2011:

«Ved den siste vurderingen av spørsmålet om endring av vikepliktsreglene kom Samferdselsdepartementet til at de relevante bestemmelsene i trafikkreglene kan være noe uklare. Vegdirektoratet ble derfor bedt om å utarbeide forslag til ny ordlyd med sikte på å klargjøre reglenes materielle innhold. Forslaget til endret ordlyd i trafikk- reglene § 7 nr. 3 og 4 har vært på høring, og Vegdirektoratet har sammenstilt høringsuttalelsene og gitt sin tilrådning. Saken er nå til behandling i Samferdsels -departementet, som vurderer å få endret ordlyden i de nevnte bestemmelsene.»

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti, viser til rapport om temaanalyse sykkelulykker utført av Statens vegvesen (januar 2010):

«I 9 av ulykkene (27 %) kan uklart regelverk hevdes å være en medvirkende årsak til ulykken. Regelverket som omfatter syklister kan være uklart når ikke den fysiske utformingen bygger opp under de rettigheter og plikter som regelverket gir.»

Fleirtalet ber på denne bakgrunn statsråden vurdere om heile regelverket for syklistar bør gjennomgåast, og vidare om ikkje systemet med prikkbelastning til bilførarar også må inkludere uvettig køyring overfor syklande.

Fleirtalet ber også om at det i systemet med prikkbelastning blir vurdert å ta inn prikkbelastning dersom bilførar køyrer for nær syklistar.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er svært overrasket over svaret fra statsråden der det heter at:

«syklende er en uensartet gruppe som det ikke stilles formelle ferdighetskrav til. Barn og ungdom utgjør en ikke ubetydelig andel av denne trafikantgruppen, som også omfatter personer med mer eller mindre nedsatte fysiske og/eller mentale funksjonsevner. Slike trafikanter vil lett kunne feiltolke eller misbruke noe som de ville oppfatte som en forkjørsrett, og kjøre rett ut i en kryssende veg slik at farlige situasjoner oppstår.»

Dette medlem mener dette er en dårlig begrunnelse for ikke å klargjøre trafikkreglene på en bedre måte. Med en uensartet trafikantgruppe, som også består av barn og unge, er det enda viktigere å sørge for et tydelig og kjent regelverk, som også sikrer syklistene på en bedre måte enn i dag.

Dette medlem registrerer at statsråden i sitt svarbrev hevder det ikke foreligger nye argumenter for endringer av regelverket. Dette medlem vil bemerke at ny kunnskap dokumenterer at det er et behov for en ny gjennomgang av reglene. En gjennomgang av alvorlige sykkelulykker gjennomført av Statens vegvesen i 2010, konkluderer med at uklart regelverk kan hevdes å være en medvirkende årsak til ulykken i mer enn hvert fjerde tilfelle.

Dette medlem viser til at offentlig statistikk over trafikkulykker (SSB) med syklende involvert viser at to av tre ulykker skjer i forbindelse med kryss. I perioden 2005–2008 ble det registrert 2 900 ulykker med syklende involvert, 1 809 av disse skjedde i kryss, hele 277 ulykker (10 pst.) i avkjørsel. 18 av 33 (55 pst.) av trafikkulykkene med drepte syklister i perioden 2005–2008 skjedde i kryss.

Dette medlem viser til følgende sitat fra rapport om temaanalyse av sykkelulykker utført av Statens vegvesen, januar 2010:

«I 9 av ulykkene (27 pst) kan uklart regelverk hevdes å være en medvirkende årsak til ulykken. Regelverket som omfatter syklister kan være uklart når ikke den fysiske utformingen bygger opp under de rettigheter og plikter som regelverket gir. Forståelsen av at man har vikeplikt for en kryssende sideveg kan svekkes når man f. eks sykler på en gang- og sykkelveg langs en bred og høytrafikkert hovedveg.

Likeledes kan det være vanskelig å avgjøre om en veg er en avkjørsel eller en veg åpen for alminnelig ferdsel når de er likt utformet og har like stor trafikk.»

«Vikepliktsreglene for sykling på gang- og sykkelveg og fortau kan være mer kompliserte og mindre kjente enn vikepliktsreglene for kjørende i vegbanen. Problemet både for syklende og bilførere er å huske og skille mellom de ulike regelsettene når sykling ofte foregår vekselvis på gang- og sykkelveg og i vegbanen.»

Dette medlem viser til side 28 i Nasjonal sykkelstrategi der det heter at:

«Sykling krever god forståelse av trafikkregler og å kunne tolke ulike situasjoner i trafikken, samt å ta raske og riktige avgjørelser. Særlig for barn kan dette være vanskelig.»

Dette medlem mener trafikkreglene må endres slik at sykling både blir sikrere og mer attraktivt. Det må gis bedre fremkommelighet i kryss, og det trengs et enklere regelverk å forholde seg til for alle syklende uavhengig av alder. Tydeligere regler vil være forebyggende ved at trafikanter får entydig informasjon om de regler som gjelder for sykling.

1,5 meters-regel

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merkar seg også forslag nr. 4 i representantforslaget om innføring av 1,5 meters-regel. Fleirtalet støttar opp om statsrådens konklusjon om ikkje å sette i gong noko arbeid med å innføre ein 1,5 meters-regel.

Eit anna fleirtal, medlemene frå Arbeidarpartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil likevel peike på at det kan vere aktuelt å drøfte dette spørsmålet på ny på eit seinare tidspunkt, jf. komande Nasjonal transportplan.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti peker på at sykling i kjørebanen sammen med motorisert trafikk er den mest alminnelige tilrettelegging for sykling i dag. Mange syklister erfarer at de blir forbikjørt med svært liten avstand, og det er grunn til å anta at manglende kunnskap blant motoriserte trafikanter er hovedgrunnen til dette i tillegg til manglende håndheving fra politiet. Dette medlem mener det er behov for en tydelig bestemmelse i trafikkreglene som kjørende skal kjenne til og må overholde. Dette medlem mener minimumskravet på 1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister må inn i trafikkreglene § 12, og bestemmelsen må suppleres med eget informasjonsskilt der det er hensiktsmessig.

Dette medlem mener det er nødvendig å rydde opp i den usikkerheten som er blant trafikanter om hvilke vikepliktsregler som gjelder, og da spesielt vikepliktsreglene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel. Reglene må endres slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet. Tydeligere bestemmelser vil gi økt kunnskap blant trafikanter, og gi politiet en mulighet til å håndheve trafikkreglene og beskytte syklende bedre enn i dag. Dette medlem vil iverksette tiltak for å bidra til at konfliktnivået mellom trafikantgruppene kan dempes og sikkerheten styrkes. Dette medlem understreker det ansvar syklister har overfor gående.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til endring av trafikkreglene slik at syklister får bedre sikkerhet og fremkommelighet. Dagens minimumskrav på 1,5 meter til trygg forbikjøring av syklister tas inn i trafikkreglene.»

«Stortinget ber regjeringen endre vikepliktsreg-lene som gjelder der gang- og sykkelvei krysser vei og avkjørsel slik at syklende gis prioritet og bedre fremkommelighet.»