Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Marit Bjørnflaten, Susanne Bratli, Freddy de Ruiter, Gorm Kjernli, Magne Rommetveit og Tone Merete Sønsterud, fra Høyre, Øyvind Halleraker, Lars Myraune og Ingjerd Schou, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Janne Sjelmo Nordås, og fra Kristelig Folkeparti, lederen Knut Arild Hareide, viser til at Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag omfatter 3 delpakker med til sammen 17 ulike prosjekt i prioritert rekkefølge. Finansieringa av Fosenpakka er basert på fylkeskommunale midler og bompenger. I forslaget til bompengeopplegg som det er lokalpolitisk tilslutning til, er det lagt opp til finansiering av prosjekt og tiltak innenfor delpakke 1 og 2.

Flertallet viser til at det ut fra utbyggingsprosjektenes hensikt, «Ei tim te byn», er det hovedparametrene kjørehastighet, framkommelighet og trafikksikkerhet som danner grunnlaget for prioriteringene.

Flertallet viser til at det i proposisjonen foreslås å gjøre vedtak om delvis bompengefinansiering av Fosenpakka i Sør- og Nord-Trøndelag, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmerfra Fremskrittspartiet, Jan-Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen, Bård Hoksrud og Arne Sortevik har merket seg at Fosenpakka gjelder prosjekt og tiltak som inngår i utbyggingen av dagens fylkesveinett på Fosenhalvøya i Sør- og Nord-Trøndelag (Fosenpakka). Disse medlemmer er kjent med at hovedveinettet på Fosen har generelt lav standard. Veiene er smale og svingete med dårlig sikt og går gjennom lokale boligområder. Fosenpakka vil gi bedre fremkommelighet og sikkerhet i trafikken. Sambandet mellom Fosen og Trondheim og kommunikasjonen internt på Fosen vil bli bedre. Dette vil legge til rette for en positiv utvikling regionalt. Også av den grunn mener disse medlemmer at finansiering må skje uten bruk av bompenger.

Disse medlemmer viser til at med denne saken har Stortinget fra 1. oktober 2009 behandlet 14 saker som omhandler finansiering av samferdselsprosjekt med bruk av bompenger. Disse medlemmer viser til at samlet investeringsbeløp er 19 mrd. kroner, og at samlet bompengebidrag for å finansiere dette er nesten 11 mrd. kroner som tilsvarer 57 pst. Disse medlemmer har videre merket seg at bilistene i tillegg også skal betale 5,4 mrd. kroner i finansieringskostnader og 1,4 mrd. koner i innkrevingskostnader. Den samlede regningen for bilistene blir derved 17,5 mrd. kroner eller ca. 93 pst. av den samlede investeringssummen.

Disse medlemmer registrerer at bruk av bompenger under denne regjeringen fortsetter med full kraft. Den omfattende bruk av bompenger omfatter at innbetalingene i økende grad også brukes til andre formål enn veibygging og trafikksikringstiltak. Disse medlemmer peker på at den omfattende bompengebruken også har tilslutning fra Stortingets øvrige partier Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, og at Fremskrittspartiet fortsatt er det eneste partiet i Stortinget som avviser bruk av bompenger til finansiering av samferdselsprosjekt. Disse medlemmer reagerer også på at en lang rekke enkeltprosjekter som omfatter bruk av bompengefinansiering, vedtas enkeltvis uten at det jevnlig legges frem samlet oversikt over omfanget av bompengebruken. Disse medlemmer har merket seg at regjeringen henviser til rullering av NTP når det gjelder oversikt over bompengebruken. Disse medlemmer mener slik oversikt bør fremlegges langt oftere. Regjeringen oppfordrer til bruk av bompengefinansiering og bruker bompengefinansiering for å bygge veier som staten selv ikke vil betale, til tross for at denne regjeringen har mer penger enn noen regjering tidligere har hatt. Disse medlemmer mener regjeringen – og også de øvrige partiene Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre som alle godkjenner bruk av bompenger i stedet for statlige midler til finansiering av nye veier – av hensyn til bilistene bør fremvise langt tydeligere aktivitet for å sikre oversikt og kontroll over innbetale bompenger og tydeligere oversikt over omfanget av den ekstra transportskatten som bruk av bompenger representerer.

Disse medlemmer understreker at etter Fremskrittspartiets oppfatning skal infrastruktur som veier finansieres av veieier, som i det alt vesentlige er offentlig myndighet. Disse medlemmer minner spesielt om at både fylkesveier og store deler av fylkesveinettet etter Fremskrittspartiets mening bør finansieres med statlige midler og at Fremskrittspartiet ønsker å reversere forvaltningsreformen.

Disse medlemmer viser til statsbudsjettet for 2011 der det fremkommer at anslaget for oljefondet ved utgangen av 2010 var på 3 018 mrd. kroner. Disse medlemmer understreker at nettopp investering i gode veier i eget land er en forsvarlig og fornuftig disponering av oljepenger også i et generasjonsperspektiv. Nye, gode veier varer i 50–70 år. Modernisering av det norske veinettet slik Fremskrittspartiet har foreslått i Fremskrittspartiets alternative NTP for 2010–2019, jf. Innst. S. nr. 300 (2008–2009), vil derfor også være en investering for kommende generasjoner. Bruk av bompengefinansiering anser Fremskrittspartiet som en fullstendig unødvendig ekstraskatt på transport.

Disse medlemmer peker på at bompengefinansiering er en svært dyr finansieringsform for bilistene. De store ekstrakostnadene knyttet til finansiering og innkreving er betydelig underkommunisert. Disse medlemmer finner grunn til å tro at for folk flest, og for bilistene i sin alminnelighet, er det lite kjent hvor store ekstrakostnader som må betales når Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre i Stortinget godkjenner bruk av bompengefinansiering. Disse medlemmer finner også grunn til å minne om at det er i Stortinget at vedtak om bompengefinansiering fattes. At det i noen kommuner og i noen fylker gjennom politisk utpressing fra sentrale myndigheter fattes politiske vedtak som anmoder om bompengefinansiering, endrer ikke på dette forholdet. Disse medlemmer finner også grunn til å minne om at ingen bompengeprosjekter i Norge er lagt frem for innbyggerne lokalt eller regionalt gjennom bruk av bindende folkeavstemming, slik Fremskrittspartiet anser som rimelig når det innføres lokal eller regional transportskatt for å dekke manglende samferdselsbevilgninger fra offentlig myndighet.

Også i denne aktuelle saken blir regningen til bilistene gjennom innbetaling av bompenger betydelig større enn bompengebidrag. Til prosjektet som koster 1 304 mill. kroner, skal bilistene bidra med 977 mill. kroner. Til dekning av finansieringskostnader skal bilistene betale 170 mill. kroner og til å dekke innkrevingskostnader skal bilistene betale 53 mill. kroner. Samlet regning til bilistene blir altså på 1 200 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg svarene fra Samferdselsdepartementet gitt i brev av 31. mai 2011 på spørsmål fra Fremskrittspartiet, der det fremgår at tiltakene i hovedsak gjelder omlegging eller utbedring av eksisterende vei. Disse medlemmer har spesielt merket seg følgende:

«For å unngå store standardsprang legges det til grunn en vegbredde på 6,5 m i de punktene som utbedres. Der vegen skal omlegges på lengre strekninger, er det lagt til grunn en vegbredde på 7,5 m. Vedutbygging i vanskelig terreng kan vegbredden bli 6,5 m.»

Disse medlemmer peker på at man også i utbedringsprosjekter i størst mulig grad bør forsøke å få gjennomgående og lik veistandard, noe som vil gi nødvendig kapasitetsforbedring også i lang tid fremover.

Disse medlemmer viser til at denne saken gjelder nok et fylkesveiprosjekt som må legges frem til behandling i Stortinget på grunn av bruk av bompenger til finansiering. Godkjenning av bompengefinansiering er det bare Stortinget som kan gjøre fordi slik finansiering som rett er, anses som ekstraskatt. Disse medlemmer understreker at bompenger etter Fremskrittspartiets oppfatning nettopp er ekstra skattlegging. Etter disse medlemmers mening er det derfor viktig at det er Stortinget som fatter vedtak om beskatning, og at slik beskatningsrett når det gjelder finansiering av samferdselstiltak, ikke overføres til fylkeskommunene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget samtykker i at:

• 1. Fosenpakken i Sør- og Nord-Trøndelag gjennomføres slik den er beskrevet i Prop. 124 S (2010–2011), men slik at statlig finansiering erstatter bruk av bompenger.

• 2. Staten forskutterer om nødvendig midler for å holde planlagt fremdrift. Endelig finansiering innarbeides i sluttsaldering av statsbudsjettet for 2011.»