Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jorodd Asphjell, Are Helseth, Tove Karoline Knutsen, Sonja Mandt, Ragnar Nordgreen og Wenche Olsen, fra Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos, Per Arne Olsen og Erlend Wiborg, fra Høyre, lederen Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og Erna Solberg, fra Sosialistisk Venstreparti, Geir-Ketil Hansen, fra Senterpartiet, Kjersti Toppe, og fra Kristelig Folkeparti, Laila Dåvøy, viser til representantforslaget, Dokument 8:121 S (2010–2011) om tiltak for å styrke kapasiteten og kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten.

Komiteen mener som forslagstillerne at det er behov for å gjøre den lokale jordmortjenesten mer tilgjengelig. Komiteen viser til at Stortinget ved behandling av St.meld. nr. 12 (2008–2009), En gledelig begivenhet, fattet følgende anmodningsvedtak:

«Stortinget ber Regjeringen om å fremme forslag til tiltak for å styrke jordmortjenesten både med hensyn til kapasitet og kvalitet, og at dette forelegges Stortinget i egnet form.»

Komiteen viser til statsrådens brev av 4. mai 2011 der det redegjøres for regjeringens arbeid for å styrke jordmortjenesten. Komiteen merker seg at Helsedirektoratet på oppdrag fra helsedepartementet i mai 2010 overleverte rapporten «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten» (IS-1815), og at oppfølging av anmodningsvedtaket ble omtalt i Prop. 1 S (2010–2011).

Komiteen slutter seg til statsrådens beslutning om å gjennomgå takstsystemet for jordmødre og vurdere dette ut fra formålet og eventuelt i sammenheng med tilsvarende systemer for andre yrkesgrupper. Komiteen er enig i at dagens takstsystem kan virke begrensende på jordmødrenes yrkesutøvelse, og som økonomisk insitament kan det virke mot sin hensikt. Komiteen vil understreke at finansieringsordningen må bygge opp under å sikre kvaliteten i tilbudet og at helsefremmende og forebyggende arbeid skal lønne seg.

Komiteen mener at tilbud som gruppeveiledning (foreldreforberedende samtaler mv.) og livsstilsveiledning er viktige forebyggende arbeid som må utvikles. Større vektlegging av forebyggende helsetjenester i kommunene er også et sentralt mål i samhandlingsreformen.

Komiteen vil vise til høringsinnspill fra Den norske legeforening om at samarbeidet mellom fastleger og jordmødre rundt oppfølgingen av den gravide må styrkes og samordnes. Slik organisering gir gode muligheter for samarbeid mellom profesjonene.

Komiteen vil understreke at det er svært uheldig at mange kommuner i dag av økonomiske årsaker gjerne baserer svangerskapsomsorgen på fastlegene alene, i stedet for å styrke jordmortjenesten. Det fører til at gravide ikke kan velge å gå til kontroll hos jordmor.

Komiteen viser til den forventede økningen i antall fødte, den svake utviklingen i antall jordmorårsverk de senere år og den lave jordmordekningen med gjennomsnitt 0,6 årsverk i hver kommune, og er enig i at behovet for å øke utdanningskapasiteten må vurderes. Komiteen viser til at aktivitetskravet til utdanningsinstitusjoner innen jordmorutdanningen ble økt med 15 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett 2009. Komiteen registrerer at det er god søkning til studieplassene.

Komiteen viser til at det i statsrådens brev av 4. mai 2011 (vedlagt) uttales at departementet løpende utfører vurderinger av kapasiteten til de ulike utdanningene. Kunnskapsdepartementet har også et pågående arbeid med en stortingsmelding om velferdsutdanningene. Komiteen er tilfreds med at statsråden er tydelig på at hun vil følge med på utviklingen og ved behov vurdere å øke utdanningskapasiteten i samarbeid med kunnskapsministeren.

Komiteen merker seg Den norske jordmorforening sine høringsuttalelser om at resultater fra medlemsundersøkelsen fra 2010 viste en gjennomsnittlig stillingsprosent for jordmødre ansatt i kommuner på 43 prosent. 87 prosent jobber deltid. Det viser, etter komiteens syn, at det er svært viktig å øke stillingshjemlene, hindre uønsket deltid, redusere frafall fra yrket og sikre nyutdannede jordmødre jobb etter endt utdanning. Komiteen viser til at Helse- og omsorgsdepartementet har stilt krav til de regionale helseforetakene om å sørge for at de som hovedregel bruker faste stillinger og begrenser bruken av midlertidige stillinger og deltid til et nødvendig minimum. Arbeidet skal følges opp gjennom månedlig rapportering fra de regionale helseforetakene. Komiteen viser også til at regjeringen og KS gjennom kvalitetsavtalen forplikter seg til å legge forholdene til rette for å redusere utfrivillig bruk av deltidsstillinger. Dette vil særlig være viktig innenfor den kommunale pleie– og omsorgssektoren, der rundt 2/3 av de sysselsatte er deltidsansatte. Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev av 4. mai 2011 (vedlagt) skriver at hun vil fortsette arbeidet for større stillingsbrøker og understreker at det er viktig at jordmødre sikres gode ansettelsesfold. Komiteen forutsetter at Stortinget informeres om oppfølging og utviklingen på dette området på egnet måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, mener at jordmortjenesten er sentral for å styrke både svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen, og viser til at det er fremmet forslag om lovfestet rett til jordmortjeneste for gravide. Flertallet vil presisere at det er ikke bare gravide, men også barselkvinner som har behov for en styrket kommunal jordmortjeneste. Flertallet er av den oppfatning at jordmortilbudet i kommunene skal kunne utvikles og styrkes med andre virkemidler enn å innføre en lovfestet rett. Flertallet viser til Prop. 91 L (2010–2011), forslag til lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. I lovforslaget tydeliggjøres behovet for å styrke det kommunale jordmortilbudet, og det foreslås en lovregulering som er profesjonsnøytral. Flertallet vil understreke at bestemmelsene om faglig forsvarlighet i tjenesten legger klare føringer på kommunen og sikrer at tjenesten bemannes med kvalifisert personell. Departementet har foreslått at det i forskrift kan settes krav om innhold i tjenesten, herunder bestemmelse om kompetansekrav for ulike typer tjenester. Flertallet viser også til Helsedirektoratets arbeid med felles faglige retningslinjer for svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorg.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at det er nødvendig å sikre befolkningen tilgang på gode jordmortjenester. Det forutsetter etter disse medlemmers syn en styrking av jordmortilbudet gjennom både tydeligere juridiske føringer og økonomiske insitamenter. Disse medlemmer viser til at det er avdekket, bl.a. av Statens helsetilsyn, at det er stor variasjon i kvaliteten på svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i Norge.

Disse medlemmer viser til Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. Loven er i stor grad lagt opp som en profesjonsnøytral lov med begrenset regulering av organiseringen av og kompetansen i tjenestene kommunene plikter å tilby sine innbyggere. Disse medlemmer er skeptiske til profesjonsnøytralitet som prinsipp i dette lovverket og frykter det vil lede til en redusert satsing på kvalitet og kompetanse i helse- og omsorgstjenesten. Å sikre rekruttering og utdanning av fagfolk er etter disse medlemmers syn en nøkkelutfordring i helse- og omsorgstjenesten. Disse medlemmer mener derfor at det er uheldig med den svekkelse av kompetansekrav som følger av å utforme en profesjonsnøytral regulering av helse- og omsorgstjenestene i kommunene. Disse medlemmer merker seg at det åpnes for nærmere regulering av tjenestenes utforming gjennom forskrift, men oppfatter dette som spørsmål som hører hjemme for behandling i Stortinget. Disse medlemmer er av den oppfatning at et godt barselomsorgstilbud for alle best kan sikres om det innføres en lovfestet rett til jordmortjenester dersom gravide selv ønsker dette.

Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 424 L (2010–2011) om å lovfeste retten til jordmortjeneste.

Komiteen viser til at forslagstillerne foreslår at det må utvikles og etableres samhandlingsmodeller som fremmer helhetlige tjenester innen svangerskap, fødsel og barseltid. Komiteen er enig med forslagstillerne i at det bør legges til rette for at lokal jordmortjeneste kan ha en sentral rolle i oppfølgingen i barseltiden. Komiteen mener at den lokale jordmortjenesten i samarbeid med helsesøster, fastlege og spesialisthelsetjenesten bør gi tilbud om å følge opp mor og barn hjemme etter fødselen. Komiteen mener det allerede finnes gode samhandlingsmodeller for å fremme slike helhetlige tjenester på dette området. Mulige samhandlingsmodeller er også omtalt i St.meld. nr. 12 (2008–2009). Et eksempel på samhandlingsmodell er samarbeidsprosjektet «Tidlig heim» i Fjell kommune utenfor Bergen. Friske barselkvinner og barn får der tilbud om å reise tidlig hjem fra kvinneklinikken. De får god faglig oppfølging av lokale jordmødre i stedet. Erfaringene er positive, og tilbudet er populært.

Komiteen merker seg at statsråden i sitt brev av 4. mai 2011 (vedlagt) redegjør for at det er påbegynt flere arbeider for å se svangerskaps-, fødsels- og barselsomsorgen i sammenheng. I Helsedirektoratets rapport «Utviklingsstrategi for jordmortjenesten. Tjenestekvalitet og kapasitet» (IS -1815) er det anbefalt flere tiltak og forslag for å styrke tjenesten og bedre samhandlingen mellom nivåer. Det vises også til at de regionale helseforetakene er pålagt å utarbeide flerårig, helhetlig og lokalt tilpasset plan for svangerskaps-, fødsels- og barselomsorgen i regionen. Komiteen vil understreke at det er viktig å følge opp de regionale planene, spesielt med tanke på svangerskaps- og barselomsorgen, da disse synes å ha fått mindre fokus enn selve fødselsomsorgen. Komiteen viser og til at det i forslag til ny kommunal helse- og omsorgstjenestelov er foreslått å stille krav til inngåelse av lokale avtaler mellom kommuner og helseforetak. Komiteen forutsetter at avtalene må omhandle samarbeid om jordmortjeneste, følgetjeneste for fødende og samarbeid om forebygging.

Komiteen vil understreke at ansvaret for følgetjenesten og nødvendig beredskap for gravide og fødende ble overført til de regionale helseforetakene fra 1. januar 2010. Komiteen vil vise til høringsuttalelser fra Den norske jordmorforening om at det fortsatt mangler forpliktende avtaler mellom helseforetak og kommuner om beredskap og følgetjenester, og at det ikke er etablert noen tilfredsstillende beredskap for vurdering av om en kvinne er i fødsel, og om hun trenger følge av jordmor under transport. Komiteen vil be statsråden påse at helseforetakene tar ansvar for følgetjenesten, og sikre at det snarest blir utarbeidet avtaler med kommunene om hvordan ordningen skal praktiseres.

Komiteen foreslår at dokumentet vedlegges protokollen.