Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Olav Syversen, Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen Eide, Geir Jørgen Bekkevold og Kjell Ingolf Ropstad om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i Norge.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, deler forslagsstillernes syn om menneskeverdet og arbeidet med å bekjempe enhver form for diskriminering. Flertallet mener det er alvorlig hvis det er slik forslagsstillerne uttrykker, at det er en voksende antisemittisme i Norge. Flertallet registrerer at politiet og andre mener omfanget av hatkriminalitet er større enn det som i dag registreres. Det er usannsynlig at problemet er mer enn ti ganger så stort i Sverige, slik en kan få inntrykk av dersom en kun ser på den kriminaliteten som politiet registrerer i dag. Etter flertallets syn er det en viktig oppgave å sikre riktig registrering og bidra til å senke terskelen for å anmelde slik kriminalitet. Flertallet mener forslaget om en egen handlingsplan må vurderes i sammenheng med den kunnskap som er beskrevet i brev til komiteen av 1. april 2011. Barne-, likestillings- og inkluderingsministeren viser der til at man ønsker mer kunnskap om den faktiske situasjonen vedrørende antisemittisme. Statsråd Lysbakken viser til at han i samarbeid med Justis- og politidepartementet og Utenriksdepartementet har tatt initiativ til å sette i gang en undersøkelse om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Den er ifølge brevet allerede under utarbeidelse og forventes ferdig våren 2012.

Flertallet registrerer, med sterk bekymring, at det i brevet fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet opplyses at tilsvarende undersøkelser, slik man nå utfører ved Senter for studier Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret) og som er utført i andre land, viser en økende utbredelse av negative holdninger til jøder i Europa. Flertallet understreker at om en slik trend er situasjonen i Norge, bør det utvikles målrettede tiltak. Flertallet merker seg at HL-senteret i et større prosjekt som er finansiert av Norges Forskningsråd, «Jøden som kulturell konstruksjon 1814–1940», har som mål å kartlegge hovedfaktorene som bidro til å konstruere bildet av jøden i norsk offentlighet i denne perioden, og at de har et underprosjekt for å legge grunnlaget for en mulig sammenlikning mellom tendenser i nåtiden og de historiske funnene. Av andre tilnærminger finner flertallet at det er verdt å merke seg at Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA) gjennomfører en kunnskapsstatus (1990–2010) om «Forskning om etnisk diskriminering av barn og unge». Flertallet mener studien som snart blir ferdigstilt, i så måte vil kunne gi verdifull informasjon.

Flertallet merker seg at Det Mosaiske Trossamfunn har fått midler for å øke kunnskapen om situasjonen for jødene i Norge. Det Mosaiske Trossamfunn vil undersøke hvorfor det forsvinner så mange fra de jødiske menighetene og vil derigjennom dokumentere jødisk ungdoms erfaringer med antisemittisme i Norge.

Av brevet 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken opplyses det i tillegg at det er gitt midler til å videreføre et undervisningsprosjekt ved Jødisk museum.

Flertallet merker seg opplysningene om at Kunnskapsdepartementet la fram rapporten «Det kan skje igjen», laget av en arbeidsgruppe ledet av Inge Eidsvåg, i januar 2011. Rapporten inneholder flere forslag til hvordan skolen kan jobbe mot antisemittisme og rasisme.

Når det gjelder forslag 7 i representantforslaget, viser flertallet til brev av 1. april 2011 fra statsråd Lysbakken og besvarelsen på skriftlig spørsmål, Dokument 15:817 (2010–2011), fra representanten Håkon Haugli fra Arbeiderpartiet til justisministeren om dette temaet. I svaret fra justisministeren avgitt 8. februar 2011 påpekes blant annet følgende:

«Politiets sikkerhetstjeneste (PST) har som hovedoppgave å forebygge og etterforske lovbrudd mot nasjonens sikkerhet og selvstendighet. Målet for tjenestens kontraterrorarbeid er både å forebygge at det planlegges og utføres terrorhandlinger i Norge, og å forhindre at Norge blir brukt som utgangspunkt for planlegging av terrorhandlinger i andre land. Politiets sikkerhetstjenestes arbeid med å forebygge islamistisk radikalisering er særdeles utfordrende ettersom denne virksomheten retter seg mot personer som opererer i en gråsone mellom legitim politisk og religiøs agitasjon, og propaganda og ulovlig oppfordring til vold som politisk virkemiddel.»

Flertallet registrerer regjeringens brede tilnærming til problemstillingen og registrerer flere adekvate tilnærminger som på sikt vil gi viktig tilfang av kunnskap for å både vurdere behovet for tiltak og eventuelt utforme aktuell oppfølgingspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti er på lik linje med forslagsstillerne skremt over at jødehatet fortsatt lever i det norske samfunnet. Disse medlemmer mener derfor at arbeidet mot denne formen for intoleranse mot en folkegruppe som gjennom historien har gjennomlidd trakassering, pogromer og industriell tilintetgjørelse, er viktig.

Disse medlemmer mener uenighet med religiøse doktriner og praksis aldri rettferdiggjør vold mot noen gruppering, men at når det gjelder jøder, er det spesielt viktig å lære av historien og ha virkningsfulle tiltak som motvirker vold og hatefulle ytringer.

Disse medlemmer mener man må se at det jødehat som gir seg uttrykk i vår tid, har en forhistorie man ikke har klart å belyse på en tilfredsstillende måte. Selv om det tidligere har blitt lagt ned betydelig arbeid både av jøder som har opplevd forfølgelse som fanger i nazistiske konsentrasjonsleire eller har mistet slektninger under holocaust, og av organisasjoner som har kjempet mot antisemittisme og for å føre dem som har påført jøder grusomme lidelser til rettegang, synes ikke dette å ha vært tilstrekkelig.

Disse medlemmer mener historieundervisningen på en bedre måte skal formidle grundig dokumentasjon på hvilke forferdelige tragedier jøder, også norske, har gjennomlevd som følge av det irrasjonelle hatet som lever også i vår tid.

Disse medlemmer imøteser en mer aktiv rolle fra regjeringen når det gjelder å beskytte jødiske forsamlinger, institusjoner og borgere i Norge.

Disse medlemmer merker seg at regjeringen i svarbrev til komiteen redegjør for tiltak mot antisemmitisme. Hvorvidt slike tiltak har ønsket effekt mot den antisemittisme som jøder i Norge opplever, er uklart, og disse medlemmer imøteser en redegjørelse fra regjeringen om dette.

Disse medlemmer mener det er oppsiktsvekkende at Islamsk Råd Norge pleier kontakter med en instans hvis uttalelser og oppfatninger er stikk i strid med sentrale norske verdier og som legitimerer jødehat, slik Yusuf al-Qaradawi gjør.

Disse medlemmer er også forbauset over at Islamsk Råd Norge ikke etter tre år har kunnet gi et tilfredsstillende svar på om det støtter dødsstraff mot homofile som praktiserer sin legning, da Rådet etter sigende venter på å få svar fra Det europeiske fatwarådet.

Disse medlemmer mener det bør være problematisk for moderate og liberale muslimer i Norge å være representert av en paraplyorganisasjon som opptrer på en slik måte og som legger for dagen det som kan beskrives som en tvilsom kobling til sentrale norske verdier som frihet, demokrati, humanisme, likestilling og likeverd.

Disse medlemmer viser til det alvorlige bildet som tegnes i representantforslaget fra Kristelig Folkeparti. Disse medlemmer understreker at lærerutdanningen må vektlegge kunnskap om holocaust og antisemittisme sterkere enn i dag. Det må bli obligatorisk og grundig undervisning om holocaust i historiefaget og i andre sammenhenger, bedre læringsmateriell om dette temaet og økonomiske støtteordninger som gjør at alle klasser kan dra på studieturer til konsentrasjonsleire. Det må også komme målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever. Dessuten må det gjøres mer på andre arenaer for å bedre dialogen mellom unge jøder og muslimer i Norge.

Disse medlemmer mener det er behov for kontinuerlig overvåking av nettsteder og ekstremistiske miljøer hvor jødehat er utbredt, samt sterkere reaksjoner på hatkriminalitet mot jøder, inkludert det som skjer på ulike nettsteder.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti tar derfor til orde for at det bør vurderes endringer i straffeloven og at politiet bør gis mer ressurser til dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til forslag nr. 1 i representantforslaget. Disse medlemmer viser videre til Innst. 346 S (2010–2011), jf. Dokument 8:97 S (2010–2011), og forslag 2 i denne fra Kristelig Folkeparti:

«Stortinget ber regjeringen gjøre den internasjonale holocaustdagen 27. januar til en nasjonal mobiliseringsdag.»

Forslaget ble ikke bifalt av Stortinget. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn et forslag som avviker fra forslag nr. 1 i representantforslaget:

«Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen markeres årlig på alle skoler.»

Disse medlemmer fremmer videre følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.»

«Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.»

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.»

«Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.»

«Stortinget ber regjeringen se nærmere på et juridisk grunnlag for å få et forbud mot den voldsagiterende og sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet stiller seg bak forslagene i representantforslaget, med unntak av henholdsvis 5, 8 og 10. Bakgrunnen for disse medlemmers reservasjoner mot forslag 5 er at man vanskelig kan se hvordan regjeringen kan løse interreligiøse utfordringer mellom to grupper på et generelt grunnlag. En dialog mellom medlemmer eller ledere i ulike religiøse trossamfunn bør forankres i et ønske om dette mellom disse, og der regjeringens plass synes uklar.

Disse medlemmers reservasjoner vedrørende forslag 8 har sin bakgrunn i at vernet mot hatefulle ytringer er blitt skjerpet de siste årene, noe også regjeringen redegjør for i sitt svarbrev til komiteen. Disse medlemmer understreker også at lovbrudd som har sin bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge, nasjonale eller etniske opprinnelse, seksuell legning, funksjonsevne eller andre forhold som støter an mot grupper som har et særlig behov for vern, synes ivaretatt i den nye straffeloven, og forventer at lovgivers intensjon følges opp gjennom rettsvesenet.

Disse medlemmers reservasjoner vedrørende forslag 10 handler ikke om forslagets intensjon, men om det er hensiktsmessig for regjeringen å gå i dialog med enkeltorganisasjoner om deres tilknytning til andre organisasjoner.

Disse medlemmer mener Islamsk Råd Norge gjennom å pleie kontakter med Det europeiske fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi, synliggjør en tilknytning som bør medføre at regjeringen revurderer hensiktsmessigheten av å ha dialog med denne organisasjonen samt utbetalingen av offentlig støtte til denne.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til viktigheten av det generelle menneskeverdet for alle grupper, retten til å være annerledes og retten til å bli respektert som den en er, uavhengig av trosretning.

Disse medlemmer viser til at det dessverre ikke finnes noen god oversikt over den faktiske situa-sjonen vedrørende antisemittisme. Disse medlemmer ønsker derfor først og fremst å avvente den undersøkelsen Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har satt i gang i samarbeid med Justisdepartementet og Utenriksdepartementet om den norske befolkningens holdninger til jøder og jødedom. Dette for å få et bredere beslutningsgrunnlag med hensyn til konkrete tiltak.

Disse medlemmer vil understreke at man har forståelse for forslagsstillernes bekymring, og ber regjeringen merke seg behovet for å styrke undervisningen på områdene forslagsstillerne peker på. Videre må det vurderes tiltak for å sikre at ingen grupper blir mobbet i skolen på bakgrunn av tro. Disse medlemmer mener det er nødvendig med en sterk grad av kunnskapsbasert tilnærming, og vil avvente HL-senterets rapport, slik at man kan sette inn virkningsfulle tiltak for å bekjempe antisemittisme og andre nedbrytende tendenser.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at dialog mellom regjeringen og Islamsk Råd om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet er naturlig ettersom Islamsk Råd mottar statlig støtte. Dette medlem mener dialog kan være fruktbart dersom det er en reell og åpen dialog som også åpner for å fremføre kritiske synspunkter, i dette tilfellet når det gjelder Det europeiske fatwarådet og dets leder Yusuf al-Qaradawi.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.»

«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.»

«Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»