I dokumentet fremmes følgende forslag:

• «1. Stortinget ber regjeringen sikre at Holocaust-dagen blir en obligatorisk minnedag som markeres årlig på alle skoler.

• 2. Stortinget ber regjeringen sikre at lærerundervisningen får en sterkere vektlegging av kunnskap om antisemittisme og holocaust.

• 3. Stortinget ber regjeringen bedre undervisningen i skolen med sikte på forebygging av jødehat, herunder obligatorisk undervisning om holocaust i relevante fag, bedre læringsmateriell og bedre økonomiske støtteordninger slik at alle klasser får mulighet til å dra på studietur til konsentrasjonsleire.

• 4. Stortinget ber regjeringen gjennomføre målrettede tiltak mot mobbing av jødiske elever i skolen.

• 5. Stortinget ber regjeringen gjennomføre tiltak for å bedre dialogen mellom jøder og muslimer i Norge.

• 6. Stortinget ber regjeringen imøtekomme ønske fra Det mosaiske trossamfund om støtte til fornyelse av eksisterende sikkerhetsutstyr og støtte til kontinuerlig dagvakt ved de jødiske institusjonene i Norge.

• 7. Stortinget ber regjeringen sikre bedre kontinuerlig overvåking av antijødiske nettsteder og ekstreme miljøer.

• 8. Stortinget ber regjeringen vurdere endringer i straffeloven for å sikre sterkere reaksjoner mot hatkriminalitet.

• 9. Stortinget ber regjeringen se nærmere på et juridisk grunnlag for å få et forbud mot den volds-agiterende og sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir.

• 10. Stortinget ber regjeringen invitere Islamsk Råd til en reell dialog om tilknytningen til Det europeiske fatwarådet og dets leder, Yusuf al-Qaradawi.»

I representantforslaget pekes det på at Kristelig Folkeparti har menneskeverdet i sentrum, og kjemper mot enhver form for diskriminering. Det vises i forslaget til at jødene opp gjennom historien har blitt utsatt for forskjellsbehandling, rasisme og overgrep, mer enn de fleste andre folkegrupper. Forslagsstillerne mener at det nå er tegn til at historien er i ferd med å gjenta seg i dagens Norge.

Forslagsstillerne viser til at Karl Johans gate 8. januar 2009 ble forvandlet til nærmest en krigssone. En støttemarkering for Israel foran Stortinget ble møtt med trusler og vold fra motdemonstranter. De som sto bak, var i hovedsak unge personer oppvokst i Norge med etnisk bakgrunn fra arabiske og muslimske land.

I forslaget vises det videre til at noe av det samme skjedde lørdag 10. januar 2009. 12-åringer som var med, forteller til Dagbladet at de fikk beskjed av eldre ungdommer om å «dra til Blindern og jakte på jøder».

Forslagsstillerne peker på at mange ikke klarer å skille mellom saklig kritikk av staten Israels politikk og en hatsk holdning til jøder generelt. I Morgenbladet 14. januar 2011 kan man lese om Daniel Vatsvåg, en student fra Stavanger, som havnet i bråk med en kvinne på et utested i Trondheim da hun fikk vite at han var fra en israelsk familie.

I forslaget vises videre til at lørdagsrevyen 13. mars 2010 formidlet resultatet av NRK-reporter Tormod Strands arbeid med å kartlegge jødehat blant norske muslimer. Strand hadde snakket med flere jødiske foreldre, som kunne fortelle om grov trakassering av barna sine.

Lørdagsrevyen hadde også intervjuet flere lærere fra videregående skoler med mange muslimske elever. Av frykt for represalier ønsket ingen av lærerne å stå fram med fullt navn. De kunne fortelle om utbredt hat mot jøder blant elevene.

Forslagsstillerne viser videre til at TV2-reporter Kadafi Zaman har sagt at han er urolig for noe av det unge norske muslimer skriver på ulike nettsteder. Forslagsstillerne peker på at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og forskere bekrefter dette inntrykket, og advarer mot at sint, norsk minoritetsungdom kan bli rekruttert til islamistisk terror.

I forslaget pekes det på at Norge ikke er alene om et voksende jødehat i befolkningen. Det blir vist til at en undersøkelse fra amerikanske Pew Research Center viser at antijødiske holdninger er på fremmarsj i Europa.

Forslagsstillerne peker på at det er på høy tid at regjeringen nå sier at man vil få kartlagt omfanget av jødehat i befolkningen. Forslagsstillerne vet dessverre at det er utbredt skepsis til jøder i mange overveiende muslimske land. Dette er holdninger som flyktninger og asylsøkere fra disse landene ikke nødvendigvis legger fra seg når de kommer til Norge.

Forslagsstillerne mener at regjeringen snarest må utarbeide en handlingsplan mot jødehat.

I forslaget pekes det på at skolen er sentral i dette arbeidet.

Det vises i forslaget til at det mosaiske trossamfund er blant dem som i størst grad merker det nye jødehatet. Synagogen har vært utsatt for terrorforsøk, og sikkerhetstiltakene rundt de jødiske institusjonene er strenge. Den siste tiden har trossamfunnet opplevd at politiet er mindre synlig til stede enn før.

Forslagsstillerne viser til at den sterkt antisemittiske organisasjonen Hizb ut-Tahrir er en av de organisasjonene som krever spesiell oppmerksomhet. Forslagsstillerne peker på at organisasjonen har vist seg å fungere som inngangsport til terrorgrupper som Al-Qaida. Den er forbudt i en rekke land, blant annet Tyskland. Forslagsstillerne mener at et slikt forbud bør vurderes også i Norge, på bakgrunn av organisasjonens sterkt antisemittiske karakter.

Forslagsstillerne mener at norske muslimske ledere også må ta ansvar. Det er positivt at Islamsk Råd deltok i arbeidsgruppen mot antisemittisme, og på mange måter deltar positivt i den norske samfunnsdebatten.

For øvrig vises til dokumentet for nærmere redegjørelse for forslaget.