Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

3. Programkategori 21.30 Vegformål

Stortinget slutta seg gjennom behandlinga av St.prp. nr. 57 (2006–2007) til delvis bompengefinansiering av Haugalandspakka. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 45 (2007–2008) blei Haugalandspakka utvida med prosjekt og tiltak i Karmøy kommune. Det var i utgangspunktet ikkje planlagt å ta opp lån ut over lån til å etablere bomstasjonar og kjøpe Autopassbrikker.

Styret i bompengeselskapet Haugalandspakken AS har søkt om å ta opp lån på inntil 210 mill. kroner i samband med planlagt gjennomføring av prosjekta E134 Skjold–Solheim og fv. 47 Austrheimsringen (Kvala)–Fagerheim. Det er nødvendig med Stortinget sitt samtykke til å ta opp lån. Rogaland fylkeskommune har i møte i fylkestinget 7. desember 2010 vedteke å stille garanti for lån på 210 mill. kroner.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 214 (2006–2007), jf. St.prp. nr. 57 (2006–2007).

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009), side 244, Prop. 70 S (2009–2010), og Prop. 1 S (2010–2011), side 104. Prosjektet er vedteke finansiert delvis med bompengar, jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009).

I Prop. 1 S (2010–2011) orienterte Samferdselsdepartementet om at det ville gjennomføre ei ekstern kvalitetssikring av Statens vegvesen sitt nye og reviderte kostnadsoverslag for dei elementa i prosjektet som ikkje inngår i hovudentreprisen. Det er nå rekna med at kostnadene vil auka med 60 mill. 2009-kroner samanlikna med rammene i Prop. 70 S (2009–2010). Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei ny styringsramme omrekna til 2011-prisnivå på 1 255 mill. kroner og kostnadsramme 1 329 mill. kroner.

I Prop. 70 S (2009–2010), jf. St.prp. nr. 59 (2008–2009), er det føresett at kostnadsauke ut over prisstigning skal dekkjast i samsvar med gjeldande retningsliner for bompengeprosjekt. Dette fører til at staten skal dekkje 55,3 mill. kroner av kostnadsauken på 60 mill. 2009-kroner, medan fylkeskommunen skal dekkje 4,7 mill. kroner.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til de respektive partiers forslag og merknader i Innst. S. nr. 270 (2008–2009), St.prp. nr. 59 (2008–2009).

Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 38 (2005–2006), jf. Innst. S. nr. 95 (2005–2006), slutta Stortinget seg til eit opplegg for delvis bompengefinansiering av fastlandssamband til Finnøy (Finnfast). Det blei lagt til grunn ein periode med etterskotsinnkrevjing av bompengar på vel 20 år. I tillegg kjem forskotsinnkrevjing på ferja fram til trafikkopning. I tråd med vanlege prinsipp for bompengeprosjekt blei det i St.prp. nr. 38 (2005–2006) lagt til grunn at betre økonomi skal føre til kortare innkrevjingsperiode.

I 2010 var ÅDT om lag 740 køyretøy. Trafikken i 2010 var nesten 60 pst. høgare enn tidlegare lagt til grunn. Gjennomsnittleg inntekt pr. passering er så langt om lag 8 pst. lågare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005–2006).

På bakgrunn av den gunstige utviklinga har bompengeselskapet søkt om få å redusere takstane med 25 pst., til 150 kroner for lette køyretøy og 590 kroner for tunge køyretøy.

Med dagens takstar og trafikk er perioden med etterskotsinnkrevjing no rekna til vel 12 år. Med ein reduksjon av takstane på 25 pst. er bompengeperioden rekna til 17–18 år, dvs. to–tre år kortare enn lagt til grunn i St.prp. nr. 38 (2005–2006).

På bakgrunn av den gunstige utviklinga i økonomien til bompengeselskapet har Statens vegvesen tilrådd å støtte søknaden om å redusere takstane med 25 pst. Samferdselsdepartementet sluttar seg til Statens vegvesen sine vurderingar og vil gi bompengeselskapet løyve til å redusere takstane i Finnfast med 25 pst. frå 1. juli 2011.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 95 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 38 (2005–2006).

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet inngår i Oslopakke 3, jf. m.a. St.meld. nr. 17 (2008–2009).

I Prop. 1 S (2010–2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale om ekstern kvalitetssikring. I denne avtalen er kostnadsgrensa for ekstern kvalitetssikring auka til 750 mill. kroner. Det er derfor vedteke at det likevel ikkje skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet. Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei styringsramme for prosjektet (i 2011-prisnivå) på 484 mill. kroner og kostnadsramme 533 mill. kroner. Dette er i samsvar med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop. 1 S (2010–2011). Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet i desember 2011. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2014.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 301 (2008–2009), jf. St.meld. nr. 17 (2008–2009) Oslopakke 3 trinn 2.

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). I Prop. 1 S (2010–2011) er det lagt til grunn at det skal gjennomførast ekstern kvalitetssikring (KS2) av prosjektet. Finansdepartementet har inngått ein ny rammeavtale om ekstern kvalitetssikring. I denne avtalen er kostnadsgrensa for ekstern kvalitetssikring auka til 750 mill. kroner. Det er derfor vedteke at det likevel ikkje skal gjennomførast KS2 for dette prosjektet.

Samferdselsdepartementet legg etter dette til grunn ei styringsramme for prosjektet på 501 mill. 2011-kroner og ei kostnadsramme på 531 mill. 2011-kroner. Dette inneber nokre mindre endringar samanlikna med dei førebelse rammene som blei lagde til grunn i Prop. 1 S (2010–2011). Det er lagt opp til anleggsstart på prosjektet hausten 2011. Prosjektet er venta opna for trafikk i 2014.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Prosjektet er m.a. omtalt i St.meld. nr. 16 (2008–2009) og Prop. 1 S (2010–2011). Prosjektet inngår i miljøpakka for transport i Trondheim, jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009).

Prosjektet rv. 706 Sluppen–Stavne, tidlegare omtalt som eitt prosjekt på arm av E6, inngår i planane for utbygging av hovudvegnettet rundt Trondheim og vil medverke til at gjennomgangstrafikken kan førast utanom Trondheim sentrum. Strekninga Dorthealyst–Stavne omfattar kryssområdet på Stavne og inneber ei vidareføring av utbygginga sørover frå Marienborg der prosjektet Nordre avlastningsveg blei avslutta.

I Prop. 1 S (2010–2011) er det lagt til grunn bompengar til førebuande arbeid på strekninga Dorthealyst–Stavne i 2011. Det er no lagt opp til å starte hovudarbeida i september 2011. Prosjektet er planlagt opna for trafikk i 2012. Samferdselsdepartementet legg til grunn ei styringsramme på 205 mill. kroner og ei kostnadsramme på 226 mill. kroner. Det er rekna med eit bompengebidrag på 60 mill. kroner til prosjektet i 2011. Det samla bompengebidraget til miljøpakka i 2011 vil ikkje auke.

Komiteen støtter regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til partiets forslag og merknader i Innst. S. nr. 347 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 85 (2008–2009).

Bygging av ny bru over Dolmsundet og vegløysing over Dolmøya var ein del av prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband. Hitra kommune la inn motsegn til planane om ei høgbru over Dolmsundet på grunn av at ei slik bru ville skape problem for Kvernhusvik Skipsverft. Miljøverndepartementet gav kommunen medhald. Ny bru over Dolmsundet og vegløysing over Dolmøya blei derfor tekne ut av prosjektet, jf. St.prp. nr. 1 (2000–2001) og St.prp. nr. 76 (2000–2001).

Etter dette blei det utarbeidd reguleringsplan for bygging ny bru over Dolmsundet ved sida av eksisterande bru ved Vettastraumen og ny veg over Dolmøya basert på dette. Gjennom behandlinga av St.prp. nr. 24 (2008–2009) slutta Stortinget seg til vidareføring av innkrevjingsordninga for Hitra–Frøya fastlandssamband i 14 månader for å delfinansiere denne løysinga. Prosjektet var kostnadsrekna til om lag 100 mill. 2008-kroner.

Ved behandling av reguleringsplanen for prosjektet sommaren 2009 blei det avdekt at eit hubropar hekka tett inntil den tilrådde traseen over Dolmøya. Sommaren 2010 blei det avklart at den regulerte traseen måtte fråfallast. Dermed står ein att med den opphavlege løysinga med høgbru over Dolmsundet. Hitra kommune har opna for denne løysinga etter at det er inngått avtale med skipsverftet om ein kompensasjon på 25 mill. kroner for ulemper ved even-tuell bygging av bru aust for verftet.

Prosjektkostnaden basert på ei slik bruløysing er førebels vurdert til om lag 240 mill. kroner, inkl. avtalt kompensasjon til skipsverftet. Kostnadsoverslaget er ei oppjustering av tal frå 2007. Det blir no arbeidd med reguleringsplan for prosjektet.

Finansieringsplanen ser slik ut (før endeleg reguleringsplan ligg føre):

Mill. kroner

Statleg bidrag

100

Bompengebidrag

40

Fylkeskommunalt bidrag

95

Lokale tilskot

5

Sum

240

Dersom reguleringsplanen blir vedteken sommaren 2011 og finansieringa blir avklart, kan det vere mogleg med anleggsstart i løpet av 2012 og fullføring i 2014. Samferdselsdepartementet vil kome tilbake til saka i samband med statsbudsjettet for 2012.

Komiteen mener det er viktig med god framdrift i prosjektet, og er enig i at staten har et betydelig ansvar for å bidra til en løsning. Komiteen viser til at det nå er 16 år siden det ble bestemt at det skal bygges en ny bru over Dolmsundet på Hitra i Sør-Trøndelag. Komiteen tar til etterretning at den regulerte traseen måtte frafalles da det i 2009 ble avdekket at et hubropar hekket tett inntil den anbefalte traseen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at det på Hitra og Frøya blant annet produseres laks som må transporteres til markedet på svære trailere. Disse trailerne kjører på veier som dessverre er svært ulykkesutsatte. Bru over Dolmsundet vil gi kortere reisevei og bedre trafikksikkerheten. Flertallet imøteser regjeringens videre orientering om saken i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.

Et annet flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har merket seg at løsningen som nå foreslås, er den samme som opprinnelig inngikk i prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband. Dette flertallet har videre merket seg at Hitra kommune fikk medhold i sin klage og at bruløsning ble tatt ut av opprinnelig prosjekt. Ny bru ble deretter planlagt ved siden av eksisterende bru ved Vettastraumen og ny vei over Dolmøya.

Dette flertallet mener det er oppsiktsvekkende at det er et hekkende hubropar som nå sørger for at innbyggerne i Hitra kommune får en bedre bruløsning med kortere reisevei og bedre trafikksikkerhet i hele prosjektet Hitra–Frøya fastlandssamband.

Dette flertallet har merket seg at hele denne prosessen har medført betydelig forsinkelse i bygging av ny og trafikksikker vei. Dette flertallet peker på at saken illustrerer behovet for at planprosessen for bygging av nye veier må moderniseres for å korte ned planleggingstid og forenkle planleggingen.

Dette flertallet har merket seg opplysninger i saken om de problemer som ny broløsning antas å påføre Kvernhusvik Skipsverft, skal kompenseres gjennom en avtale med skipsverftet på 25 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg svar på spørsmål om prosjektet gitt i brev fra Samferdselsdepartementet datert 25. mai 2011. Disse medlemmer har merket seg at prosjektet som nå skal realiseres, ikke medfører økning i innkrevings- og finansieringskostnader som skal dekkes med bompenger. Disse medlemmer har også merket seg at det gjennom forskuttering av bompenger er midler til disposisjon gjennom tidligere vedtak om videreføring av innkreving av bompenger med 14 måneder. Ikke minst har disse medlemmer merket seg fra svarbrevet at brutto bompenger i innkrevingsperioden 1991–2010 til sammen utgjorde 521 mill. kroner i løpende priser, at finansieringskostnader utgjorde 56 mill. kroner og kostnader til drift av bompengeselskapet inkl. avvikling av bompengeinnkrevingen utgjorde 73 mill. kroner. Disse medlemmer minner om at Fremskrittspartiet ønsker statlig finansiering av både fylkesvei- og riksveinettet, og at bruk av bompenger er en ekstra dyr finansieringsform for bilistene der det ofte avkreves forskuddsbetaling.

Statens vegvesen går inn for at ordninga med gjenbruk av stolne og tapte kjennemerke på køyretøy blir endra. I staden blir det tildelt kjennemerke med nye bokstav- og talkombinasjonar. Endringa vil bli innført så snart dei systemmessige endringane er på plass, venteleg før sommaren 2011.

Komiteen viser til at det er bred tilslutning til forslaget blant høringsinstansene, tar proposisjonens omtale av saken til orientering, og har ellers ingen merknader.