Vedlegg
Jeg viser til brev datert 16.03.2011 hvor Energi- og miljøkomiteen ber om utredning av representantforslag 110 S (2010-2011).
Hovedtrekkene i forslaget er at man ønsker å gi eierne av fredete bygninger bedre muligheter og ordninger til å ta vare på og vedlikeholde disse bygningene. Representantene mener at følgende tiltak bør vurderes:
Regnskapsligning av fredete bygninger
Nasjonalt fritak fra eiendomsskatt
Redusert ligningsverdi for fredete bygg
Bedre tilskuddsordninger for ekstraordinært vedlikehold
Styrking av Norsk Kulturminnefond og tilskuddsordninger gjennom
Riksantikvaren
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med forslag til et sett med bedre stimuli til vedlikehold av fredete bygninger.»
Jeg vil fremheve at eiere av de fredete bygningene er sammen med de frivillige på kulturminnefeltet, noen av Miljøverndepartementets viktigste samarbeidspartnere. Uten den kunnskapen de besitter og den innsatsen de gjør, ville vi kommet mye kortere i kulturminnearbeidet. Denne erkjennelsen ligger til grunn for at departementet de senere årene har arbeidet målrettet for å skape bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for eierne. Den økonomiske situasjonen for de fredete eiendommene er bedre enn noen gang. Siden 2005 har Riksantikvarens budsjett økt med 70%. En større andel av denne økningen har gått til å bedre rammevilkårene for private eiere av fredete bygninger.
Når det gjelder spørsmålet om regnskapsligning av fredete bygninger, viser jeg til hva finansministeren har svart om dette i brev til Stortinget 16.04.2010. Det fremgår der bl.a. at en innføring av fradrag for vedlikeholdsutgifter på bolighus, selv om dette begrunnes ut fra bevaringshensyn, vil bidra til å forsterke dagens skjeve beskatning av boligkapital. Et slikt særskilt fradrag vil dessuten bryte med et av hovedprinsippene i skatteloven om at kostnader bare er fradragsberettigede når de er knyttet til erverv og sikring av skattepliktig inntekt. Jeg vil legge til at når det gjelder fredete eiendommer som driver næring i skattelovens forstand vil disse kunne få regnskapsligning.
Jeg er i tvil om redusert ligningsverdi for fredete bygninger vil kunne bidra til at fredete bygninger i større grad blir ivaretatt. Jeg mener at tilskudd til eiere av fredete bygninger kan være en mer treffsikker måte å bruke midlene på enn at det innføres en generell fradragsordning som gjelder alle eiere av fredete eiendommer. Tilskuddsmidlene kan settes inn der behovene er størst og gir best resultater. Riksantikvaren har sluttført en tilstandsvurdering av de fredete eiendommene og har derfor et godt kunnskapsgrunnlag som kan bidra til at tilskuddene blir brukt på en optimal måte.
Spørsmålet om fritak for eiendomsskatt er en mulighet som ligger i lovverket og som jeg mener det er opp til den enkelte kommune å vedta. Jeg mener at Stortinget verken bør eller skal diktere kommunene i dette spørsmålet. Hvorvidt det skal gis unntak fra eiendomsskatt er for øvrig noe det enkelte parti kan fremme forslag om i kommunen og slik sørge for at dette blir vedtatt.
Regjeringen har i de senere år styrket Norsk kulturminnefond betydelig, slik at fondskapitalen nå er oppe i 1,4 mrd. kroner. Fondets avkastning har økt fra 35 mill. kroner til 60 mill. kroner siden 2007. Inntil 1/3 av denne avkastningen forutsettes over tid å gå til fredete eiendommer. Jeg vil også trekke frem at Regjeringen i forbindelse med finanskrisen i 2009 bevilget 223 mill. kroner i sysselsettingsmidler, og som ble øremerket til innsats på kulturminnefeltet. 76 mill. kroner av dette gikk til eiere av fredete bygninger.
Jeg var med på åpningen av nettportalen til www.byggogbevar.no i oktober 2010 med bl.a. Byggenæringens landsorganisasjon. Portalen som er under utvikling skal være en møteplass for eiere, håndverkere og produsenter av produkter og materia-ler. Kunnskapsportalen skal formidle råd og kunnskap og gi eiere sikker tilgang på gode håndverkere. Miljøverndepartementet bidrar derfor ikke bare med betydelige økonomiske ressurser, men også med kunnskap og kompetanse.
Miljøverndepartementet er også i gang med å vurdere en modell for å sikre årlige vedlikeholdstilskudd til eiere av fredete bygninger som har kommet opp på et ordinært vedlikeholdsnivå. Formålet med ordningen skal være å stimulere eiere av fredete bygninger til et løpende vedlikehold.
Avslutningsvis vil jeg vise til at Riksantikvaren er opptatt av å skape forutsigbarhet for eiere av fredete bygninger. Riksantikvaren har derfor de senere årene arbeidet mye for å etablere en god dialog med eiere av fredete eiendommer, kartlegge tilstanden til disse bygningene og iverksette nødvendige tiltak, slik at det langsiktige mål om at alle fredete eiendommer skal opp på et normalt vedlikeholdsnivå innen 2020 kan oppfylles.