Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bendiks H. Arnesen, Marianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Oskar J. Grimstad, Ketil Solvik-Olsen og Tor Sigbjørn Utsogn, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande og fra Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, er enige om at fredede bygninger representerer en meget viktig del av vår kulturarv. Mange av disse fredede bygningene er i privat eie.

Komiteen viser til at for mange av eierne av fredede bygninger er oppgaven med å vedlikeholde disse byggene utfordrende.

Komiteen mener det er helt klart at uten et stort privat initiativ for å bevare fredede bygninger ville mange av disse byggene forvitret.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at i svarbrevet til komiteen 1. april 2011 (vedlagt) skriver statsråd Erik Solheim bl.a. følgende:

«Jeg vil fremheve at eierne av fredete bygninger er sammen med det frivillige kulturminnefeltet, noen av Miljøverndepartementets viktigste samarbeidspartnere. Uten denne kunnskapen de besitter og den innsatsen de gjør, ville vi kommet mye kortere i kulturminnearbeidet. Denne erkjennelsen ligger til grunn for at departementet de senere årene har arbeidet målrettet for å skape bedre og mer forutsigbare rammebetingelser for eierne.»

Flertallet merker seg at statsråd Solheim likevel ikke ser det som en mulighet å regnskapslikne fredede bygninger, slik det er foreslått. Hovedbegrunnelsen kommer fra et tidligere svar til Stortinget, datert 16. april 2010, fra finansministeren. I dette svaret framkommer det at en innføring av fradrag av vedlikeholdsutgifter på bolighus, selv om disse er fredede, vil forsterke dagens skjeve beskatning av boligkapital.

Flertallet merker seg at statsråd Solheim i sitt svarbrev til komiteen videre skriver at tilskudd til eiere av fredede bygninger kan være en mer treffsikker måte å bruke midlene på enn at det innføres en generell fradragsordning som gjelder alle eiere av fredede eiendommer. Statsråd Solheim er i tvil om redusert ligningsverdi for fredede bygninger vil kunne bidra til at fredede bygninger i større grad blir ivaretatt, slik representantforslaget åpner opp for.

Komiteen viser videre til at i brevet fra statsråd Solheim til komiteen 1. april 2011 heter det at for å bidra til å skape en møteplass for eierne, håndverkere og produsenter av produkter og materialer er det fra oktober 2010 opprettet en nettportal.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at Miljøverndepartementet bidrar med økonomiske ressurser, samt kunnskap og kompetanse. Flertallet merker seg at departementet i tillegg vurderer en modell for å sikre årlige vedlikeholdstilskudd for fredede bygninger, som nå bare trenger et ordinært vedlikehold.

Flertallet regner med at departementet arbeider med å finne framtidsrettede løsninger for fredede bygninger. Flertallet er likevel enige med forslagsstillerne i at det er behov for å gjennomgå gjeldende rutiner for tilskuddsordninger, herunder rollefordelingen mellom Riksantikvaren og Norsk kulturminnefond, med sikte på enklere og klarere tilskuddsregler, slik at en sikrer størst mulig effekt ut av tilskuddsmidlene i arbeidet med å rehabilitere og vedlikeholde våre fredede bygninger. Fredede bygninger som blir bevart og kan benyttes/brukes, er den beste garantien for at framtiden skal forstå fortiden og datidens bygninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at private eiere av kulturminner gjør en betydelig innsats og bruker store økonomiske ressurser på å ta vare på vår felles kulturarv. Uten private eieres innsats vil ikke samfunnet kunne nå sine mål for ivaretakelse av kulturarven. Fredede bygninger er pålagt en rekke krav og begrensninger som gjør vedlikehold av disse bygningene særlig kostbart. I dag eksisterer det ingen offentlige insitamenter som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg. Snarere opplever mange at de på toppen av den innsatsen de legger ned for å ta vare på kulturarven, også må betale skatt på eiendommen.

Disse medlemmer ønsker å gi eiere av fredede bygninger bedre muligheter til å ta vare på og vedlikeholde disse bygningene. Bedrede ordninger vil trolig også ha en gunstig effekt for eiers motivasjon til å ta vare på de fredede bygningene.

Disse medlemmer mener videre at følgende tiltak bør vurderes:

• regnskapsligning av fredede bygninger

• nasjonalt fritak for eiendomsskatt

• redusert ligningsverdi for fredede bygg

• bedre tilskuddsordninger for eksisterende vedlikehold

• styrking av Norsk kulturminnefond og tilskuddsordninger gjennom Riksantikvaren

Disse medlemmer tar opp forslaget i Dokument 8:110 S (2010–2011).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at ca. 5 700 bygninger er fredet i Norge. Av disse er 2 800 eid helt eller delvis av privatpersoner eller aksjeselskaper. Skal en klare målsettingen om at alle fredede bygg skal komme opp på et akseptabelt nivå i 2020 når det gjelder istandsetting, trengs det minst 800 mill. kroner per år, ifølge Norsk Kulturarv. Dette står i sterk kontrast til regjeringens bevilgning, som for inneværende år utgjør ca. 10 pst. av det anslåtte behovet til vedlikehold av fredede bygninger, via Riksantikvaren og Kulturminnefondet.

Disse medlemmer vil understreke at det er uakseptabelt å båndlegge privat eiendom og bygninger gjennom fredning til glede og nytte for fellesskapet, uten at det kompenseres og/eller tilrettelegges, slik at eier ikke blir økonomisk skadelidende pga. en slik fredning. Disse medlemmer viser til at Norsk Kulturarv krever at det gjeninnføres momsfritak for restaurering av fredede og verneverdige anlegg som verktøy, for å klare målsettinga om å komme opp på akseptabelt nivå.

Disse medlemmer viser til situasjonen i for eksempel Møre og Romsdal, som har 150 fredede bygninger der 100 er i privat eie. Hver av disse bygningene trenger i gjennomsnitt trolig rundt 1 mill. kroner for å bli satt i stand. Det ble for 2011 bevilget 4,5 mill. kroner til sammen til bygg og anlegg for hele fylket. Dette viser at det er lite samsvar mellom regjeringens målsetting og faktiske bevilgninger til dette formålet.

Disse medlemmer vil også vise til eksempelet med Bekkjarvik Gjestgiveri i Hordaland. Stedet ble bygget på slutten av 1600-tallet og har tatt i mot losjerende i over tre hundre år. Gjestgiveriet er i dag en hjørnesteinsbedrift, og nå ønsker eierne å tilpasse bygningsmassen i gammel stil, men også til en moderne bedrift som tilfredsstiller dagens krav – med tradisjonsriktig uttrykk inn i en ny tid.

Disse medlemmer vil advare mot Riksantikvarens og Fylkeskonservators innsigelser, som stopper utvikling og videreføring av Bekkjarvik Gjestgiveri, som i alle år har vært et naturlig midtpunkt i Austevoll kommune.