Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet foreslår i proposisjonen endringer i gravferdsloven og kirkeloven, begge lover fra 1996. Formålet er å legge bedre til rette for å ivareta behovene til religiøse og livssynsmessige minoriteter i forbindelse med gravlegging.

Bakgrunnen for hovedforslagene er NOU 2006:2 Staten og Den norske kirke. Det vises videre til behandlingen av St.meld. nr. 17 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 287 (2007–2008), vedrørende den framtidige organisering av forholdet mellom stat og kirke. I kirkeforliket, avtalen 10. april 2008 mellom partiene på Stortinget, heter det at dagens lovgivning på området gravferdsforvaltning videreføres, men at det samtidig gjøres tilpasninger som ivaretar minoritetene.

Departementet sendte et notat om endringer i gravferdsloven og kirkeloven på høring sommeren 2010, og notatet med et sammendrag av høringssvarene ble behandlet av Kirkemøtet november 2010 og gitt en overveiende positiv omtale (konklusjon gjengitt s 9 i proposisjonen).

Departementet foreslår også enkelte andre endringer i gravferdsloven. Noen av endringene i gravferdsloven får konsekvenser for kirkeloven. I tillegg foreslås enkelte andre endringer i kirkeloven som departementet mener det er behov for å gjennomføre på bakgrunn av de erfaringer som til nå er gjort med gravferdsloven. I proposisjonen foreslås også to justeringer, henholdsvis i helligdagsloven og i lov om Opplysningsvesenets fond.

Når det gjelder gravferdsloven, foreslår departementet en faneparagraf, der det heter at

«gravlegging skal skje med respekt for avdødes religion eller livssyn».

Gravplassmyndighetene og andre bør i rimelig grad imøtekomme religiøst og livssynsmessig begrunnede ønsker ved gravlegging. Bestemmelsen innebærer at det skal tas hensyn til de særskilte behov som medlemmer av tros- og livssynsminoriteter har i forbindelse med gravferd, og at det er hensynet til avdødes religion eller livssyn som skal tillegges særlig vekt. Den innebærer en tilskyndelse i retning av å legge forhold praktisk til rette, og også å ta i bruk den myndighet organene har til å fravike gjeldende regelverk når dette er rimelig og nødvendig for å imøtekomme slike ønsker.

Bestemmelsen retter seg mot dem som sørger for gravferden, mot begravelsesbyråer og andre som medvirker ved gjennomføringen, mot dem som drifter krematorier og gravplasser, mot kirkelig fellesråd og andre som utøver forvaltningsmyndighet etter gravferdsloven og tilhørende forskrifter, og mot kommuner og andre som tilrettelegger grunnlaget for gravferdsforvaltning og drift av gravplasser.

Videre skal gravferdslovens navn og begrepsbruk gjøres livssynsnøytrale. Betegnelsen «kirkegård» er derfor gjennomgående erstattet med «gravplass». Betegnelsen «vigsling» erstattes med «seremoni».

Departementet vil styrke muligheten for gravlegging i særskilt tilrettelagt grav. Etter gjeldende lov skal hver kommune ha gravplass med ledige graver for minst 3 pst. av kommunens befolkning. Lovforslaget klargjør at en forholdsmessig rimelig andel av disse skal være særskilt tilrettelagt for å imøtekomme religiøse og livssynsmessige minoriteters behov. Mindre kommuner vil kunne samarbeide om å ivareta behovet for særskilt tilrettelagte graver. Lovforslaget klargjør også at det ikke kan vedtas utvidelse eller annen vesentlig endring av gravplass uten at vedkommende kommune har gitt tilslutning til det.

Departementet foreslår å forlenge fristen for gravlegging fra 8 til 10 dager etter dødsfallet. Det er forutsatt at det fins tilfredsstillende kjølt oppbevaringsrom. I motsatt fall har kirkelig fellesråd plikt til å forkorte fristen. Fristen kan ellers forlenges ytterligere når det foreligger tungtveiende grunner.

Lovforslaget innebærer at kremasjon blir en normalordning, med mindre det er kjent at dette vil stride mot avdødes ønske. Departementet vil ellers i denne omgang ikke fremme forslag om endring av reglene for avgift ved kremasjon, men i stedet vurdere å oppnevne et utvalg for å utrede behovet for endringer i hele systemet for avgifter og annen brukerbetaling ved gravferd.

Lovforslaget innebærer at tros- og livssynssamfunn blir likestilt når det gjelder å gjennomføre seremonier ved åpning av ny gravplass eller gravfelt. Departementet foreslår at det etableres et kontaktforum vedrørende gravferd for de ulike tros- og livssynssamfunnene som er virksomme i den enkelte kommune. Flere kommuner kan samarbeide om dette. Møter holdes minst en gang i året.

Departementet foreslår en ny bestemmelse (§ 23 a) for å sikre en bedre og mer ensartet forvaltning av krigsgraver og krigsgravplasser. Bestemmelsen viderefører praksis på området i samsvar med internasjonale forpliktelser.

Når det gjelder kirkeloven, foreslår departementet tilpasninger i loven til den nye organiseringen av prestetjenesten.

Departementet foreslår en hjemmel for lovbestemte kirkelige organer til å kreve politiattest for tilsetting i kirkelige stillinger, lønnet eller ulønnet, og for å utføre frivillige oppgaver eller ha verv som medfører arbeid med eller omsorg for mindreårige (§ 29).

Departementet foreslår å oppheve kravet om medlemskap i Den norske kirke for å kunne tilsettes som lærer ved teologisk fakultet. Dette er i tråd med gjeldende praksis. Videre innføres klageadgang for visse kirkelige organers vedtak etter offentlighetsloven. Det foreslås å utvide unntaket fra ugildhetsbestemmelsen i kirkeloven til å gjelde ikke bare biskopen, men også prost eller prest som rådsmedlemmer.

Departementet foreslår dessuten noen mindre lovtekniske justeringer i kirkeloven som følge av forslagene om endringer i gravferdsloven, og enkelte mindre endringer vedrørende tilsetting i Kirkerådets sekretariat, tilpasning til barnelovens bestemmelser og kirkebokføring.

Hva angår økonomiske og administrative konsekvenser, vil forslaget om at kirkelig fellesråd pålegges kostnadsansvaret for gravferd i særskilt tilrettelagt grav i en annen kommune medføre at noen kostnader som nå belastes private, blir et kommunalt finansieringsansvar. Det er ikke mulig nøyaktig å tallfeste de økonomiske konsekvensene av bortfallet av privatfinansiering. Endringer i meldingsrutiner innebærer en administrativ forenkling for Kirkelig fellesråd. Forslaget om politiattest vil primært ha ressursmessige følger for politiet (ca. 190 kroner pr. attest). Proposisjonen angir forsøksvis antall tilsettinger og frivillige som vil være aktuelle.

Når det gjelder øvrige lovendringer, er betegnelsen «gravplass» framfor «kirkegård» innført i fem andre lover. Etter henstilling fra Almanakk-komiteen ved Universitetet i Oslo er en faktafeil i helligdagsloven rettet. Bestemmelsen om en tomtefesteinstruks i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond er fjernet på bakgrunn av Høyesteretts dom 12. mai 2010 om tomtefesteinstruksen (Rt. 2010 side 535), jf. også Ot.prp. nr. 60 (2007–2008) og Innst. O. nr. 79 (2007–2008).