1.1 Innledning

Staten spiller en viktig rolle i utviklingen av norsk næringsliv. Samspillet mellom et konkurransedyktig og nyskapende næringsliv og en aktivt medvirkende stat er et sentralt kjennetegn ved den norske samfunnsmodellen. Et omfattende statlig eierskap er et viktig bidrag til den gode næringsutviklingen i Norge. Det statlige eierskapet skal forvaltes på en aktiv og profesjonell måte, der langsiktighet, forutsigbarhet og samfunnsansvar er kjennetegn i en strategi for økt verdiskaping, industriell utvikling og trygge arbeidsplasser i Norge og internasjonalt.

Som eier forvalter staten store verdier på vegne av fellesskapet. Verdien av statens eierskap i selskapene som omtales i meldingen, anslås til om lag 600 mrd. kroner ved utgangen av 2010. De statseide selskapene som er børsnotert, var verdsatt til om lag 500 mrd. kroner. Det tilsvarer om lag en tredjedel av verdiene på Oslo Børs.

Det er fire år siden regjeringen lanserte St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. I denne meldingen videreføres de viktigste hovedtrekkene fra den foregående meldingen. Statens prinsipper for god eierstyring ligger fast, med ansvarsdelingen mellom styre og eier som et bærende element.

Regjeringen vil fortsatt uttrykke klare mål med eierskapet i det enkelte selskap for å skape forutsigbarhet i eierskapsstyringen – overfor selskapene og andre aksjonærer. Samtidig har det skjedd endringer i løpet av de siste årene som krever oppdateringer i den statlige eierskapspolitikken. Internasjonalisering, tøffere konkurranse og tydeligere forventninger til samfunnsansvar stiller krav til en ytterligere profesjonalisering av eierskapsutøvelsen. Den statlige eierskapsforvaltningen vil derfor bli styrket. Regjeringen mener at staten fortsatt skal være en vesentlig eier i viktige norske selskaper og vil opprettholde det statlige eierskapet på om lag samme nivå som i dag. Staten skal fortsette å bidra til en god og stabil utvikling av norsk næringsliv.

Meldingen belyser samtidig behovet for mer fleksibilitet i det statlige eierskapet. Eierskapet må reflektere selskapets utvikling og hvilke eiermessige ressurser det er behov for. Eierskapet må også vurderes i lys av om statlig eierskap er et egnet virkemiddel for å nå relevante samfunnsoppgaver.

Lederlønninger i selskapene med statlig eierandel har samlet sett ikke utviklet seg i tråd med regjeringens mål om moderasjon. Meldingen innebærer derfor krav om økt innsyn i lønnsfastsettelsen i de heleide selskapene gjennom rapporteringskrav og krav til foreleggelse for generalforsamlingen, slik det i dag gjøres for allmennaksjeselskapene. I tillegg innføres innstramminger knyttet til hvilke pensjonsytelser selskapene bør ha i sine avtaler med topplederne.

1.2 Omfang og utvikling av statens direkte eierskap

Tabellen under gir en oversikt over selskapene som er omtalt i meldingen. Dette er i hovedsak alle de forretningsmessige selskapene, samt de største selskapene med sektorpolitiske mål. Utvalget er det samme som det som årlig omtales i Statens eierberetning.

Selskapene omtalt i meldingen

1) KITH AS er også eid 10,5 pst. av Arbeidsdepartementet

1.2.1 Omfang

Staten har investeringer i selskaper i Norge og utlandet også ut over det direkte eierskapet som denne meldingen omfatter. De vesentligste institusjonene og forvaltningsmiljøene for statens formuesplassering i selskaper er Norges Bank (Statens pensjonsfond utland (SPU)), Folketrygdfondet (Statens pensjonsfond Norge (SPN)) og Statens obligasjonsfond) og det direkte statlige eierskapet som forvaltes av de ulike departementene. Politikken som omtales i meldingen, gjelder kun det direkte statlige eierskapet.

Eierskapet gjennom Statens pensjonsfond utland og Statens pensjonsfond Norge utgjør til sammen nær 85 pst. av statens eierskap i selskaper, mens det direkte eierskapet som forvaltes av departementene, utgjør resten.

Begrunnelsen for statens investeringer gjennom Statens pensjonsfond utland og Norge (SPU og SPN), og det direkte eierskapet som forvaltes av departementene, er vesentlig forskjellig. Statens investeringer gjennom SPU er finansielle investeringer som forvaltes av Norges Bank som et ledd i forvaltningen av Norges petroleumsformue. Disse investeringene er begrenset til utenlandske selskaper og kan ikke overstige 10 pst. eierandel i et selskap. Investeringer gjennom SPN er også finansielt motivert og forvaltes av Folketrygdfondet. SPN er underlagt restriksjoner om kun å investere i Norden og kan ikke ha eierandeler større enn 15 pst. i noe selskap i Norge og større enn 5 pst. i noe selskap i Norden.

Statens direkte eierskap som forvaltes av departementene, er i hovedsak større strategiske eierposisjoner i norske selskaper. Disse forvaltes ut fra et strategisk og industrielt perspektiv i kommersielle selskaper og ut fra sektorpolitiske mål for andre selskaper.

Det foreligger ikke oppdaterte tall på den totale verdiskapingen i norsk næringsliv fordelt på eierskap. Tall for eierandeler på Oslo Børs viser i perioden 2003 til 2010 en forskyvning fra offentlig eierskap til utenlandsk eie. Offentlige eiere og foretak har i perioden fra utgangen av 2003 til utgangen av 2010 redusert sin eierandel på børsen fra 42 pst. til 35 pst. mens andelen for utenlandske eiere har økt fra 28 pst til 35 pst. Øvrige eiergrupper har samlet holdt seg rundt 30 pst.

For å tydeliggjøre hva som er målene med statens eierskap i det enkelte selskap, plasserte regjeringen i eierskapsmeldingen fra 2006 alle selskapene i fire ulike kategorier som videreføres her:

• 1. Selskaper med forretningsmessige mål

• 2. Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontor

• 3. Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

• 4. Selskaper med sektorpolitiske mål

Forvaltningen av selskapene med forretningsmessige mål (kategori 1–3)

Eierforvaltningen av selskapene i kategori 1–3 har som ett av hovedformålene å maksimere verdien av statens aksjer og å bidra til en god industriell utvikling av selskapene. I tillegg har det statlige eierskapet i noen av disse selskapene andre hovedmål, som eksempelvis nasjonal forankring av hovedkontor eller andre spesifikt definerte mål.

Forvaltningen av selskapene hvor ett av hovedmålene med det statlige eierskapet er forretningsmessig drift, skal i utgangspunktet forvaltes av eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet. Ved utgangen av 2010 forvaltet Nærings- og handelsdepartementet ved eierskapsavdelingen statens eierinteresser i totalt 21 selskaper.

Forvaltningen av selskapene med sektorpolitiske mål (kategori 4)

De sektorpolitiske selskapene er selskaper med statlig eierandel som har sektorpolitiske og samfunnsmessige mål, og hvor hovedmålene med statens eierskap ikke er forretningsmessige. Bedriftsøkonomiske resultater og effektiv ressursinnsats står likevel sentralt i disse selskapene. Bedriftsøkonomiske resultater må avveies mot sektorpolitiske mål. Disse selskapene forvaltes av de enkelte departementene som har ansvaret for sektorpolitikken på de ulike områdene.

Størrelsesmessig er det de regionale helseforetakene som dominerer blant de ikke-kommersielle virksomhetene. Helseforetakene sysselsetter rundt 110 000 mennesker og har inntekter for over 100 mrd. kroner i året.

1.2.2 Avkastning og verdiutvikling i statens portefølje siden forrige eierskapsmelding

Verdien av statens eierandeler på Oslo Børs direkte forvaltet av departementene var ved utgangen av 2010 på 504 mrd. kroner, mot 428 mrd. kroner ved utgangen av 2005. Staten har i samme periode mottatt 98,5 mrd. kroner i utbytte fra de børsnoterte selskapene, samt nettoinvestert 15,8 mrd. kroner i form av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede aksjer på statens hånd. Samlet sett gir dette en avkastning på statens samlede portefølje på 37,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 6,5 pst. Avkastningen på statens portefølje har dermed vært høyere enn på hovedindeksen på Oslo Børs, som i samme periode steg med 32,2 pst., tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 5,7 pst.

Tabell 2.3 i meldingen viser et utvalg av øvrige selskaper med kommersielt formål og noen av de største selskapene med sektorpolitiske mål. Dette er selskaper som ikke verdsettes i kapitalmarkedet og hvor anslagene for selskapenes verdi for enkelthets skyld anslås med selskapenes bokførte egenkapital fratrukket minoritetsinteresser.

Statens samlede verdier i disse selskapene utgjorde 87,2 mrd. kroner per 30. juni 2010, mot 60,7 mrd. kroner per 31. desember 2005. Staten har i samme periode mottatt 36,3 mrd. kroner i utbytte fra disse selskapene, samt nettoinvestert 7,4 mrd. kroner i form av kjøp/salg av aksjer, kapitalinnskudd og/eller oppgjør for slettede aksjer. Samlet gir dette en avkastning på 91,3 pst. basert på regnskapsmessige størrelser, tilsvarende en gjennomsnittlig årlig avkastning på 13,9 pst.

1.2.3 Utviklingstrekk i næringslivet og innenfor eierskapsutøvelse

Omtalen i meldingen er særlig knyttet til eierskapet i de forretningsmessige selskapene. For selskaper som i hovedsak har sektorpolitiske mål, er det nedsatt en interdepartemental arbeidsgruppe som ser nærmere på styringsformer overfor disse selskapene. Dette arbeidet er forventet ferdigstilt i 2011.

Konsulentselskapet McKinsey & Co har på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet utarbeidet en rapport om generelle trekk når det gjelder den internasjonale utviklingen innenfor eierskapsutøvelse både for statlige og private aktører, som et utgangspunkt for å videreutvikle statens eieroppfølging.

Rapporten peker på sentrale, globale utviklingstrekk:

• Raskere utviklingstakt i næringslivet, i form av teknologisk utvikling og internasjonalisering, gjør det mer krevende for både eiere og styrer å bidra til verdiskaping for sitt selskap. Det blir i økende grad viktig for en eier å ha et dynamisk perspektiv på verdiutviklingen i hvert enkelt selskap. Eiere må definere hvordan de ønsker å skape verdi i sin eierrolle. Dette krever en betydelig ressursinnsats, blant annet for å sikre tilstrekkelig kunnskap om hvert enkelt selskap i porteføljen og det markedet det opererer i.

• En viktig implikasjon for en statlig eier med betydelige eierandeler er, i tillegg til å utvikle en egen strategisk analyse for hvert selskap og å bruke denne i dialogen med selskapet, å sikre kompetente og velfungerende styrer gjennom en profesjonell prosess for evaluering og valg.

• Selskaper med ledelse eller eiere som markedet ikke mener oppfyller kravene til god eierstyring og selskapsledelse, straffes i markedet og får sine verdier redusert. Av hensyn til legitimiteten for det statlige eierskapet er det av avgjørende betydning at det statlige eierskapet oppfyller allment aksepterte krav til god eierstyring og at eierskapet er organisert på en måte som tydelig skiller eierrollen fra statens øvrige roller overfor selskapene den eier. Det må videre være full åpenhet rundt målene med det statlige eierskap.

Hvert av disse punktene utdypes i meldingen. I tillegg diskuteres hvordan ulike eiertyper søker å bidra til best mulig utvikling i sine selskaper. Fremstillingen bygger på McKinseys rapport.

McKinsey peker blant annet på at eierne må forvente å måtte ta stilling til større strategiskift og investeringer oftere enn før. Også langsiktige eiere bør ha en strategi for hva man ønsker med sitt eierskap i hvert enkelt selskap. Egne perspektiver på selskapets utvikling er nødvendig selv om man som eier ikke ønsker å være aktiv i forhold til selskapenes industrielle og strategiske utvikling. Uten slike perspektiver er det vanskelig å ta stilling til viktige eierspørsmål – som for eksempel oppkjøp og emisjoner – på en rask og samtidig forsvarlig måte. Gitt kompleksiteten i beslutninger og tempoet i omstilling blir eierne på tross av dette stadig mer avhengige av å kunne støtte seg på et kompetent og uavhengig styre.

Det synes å være en utvikling mot en polarisering hvor eiere enten blir helt passive overfor et stort antall selskaper i en bredt diversifisert portefølje («eierløse» bedrifter) eller meget aktive overfor et begrenset antall bedrifter hvor de har større eierandeler (f.eks. Private Equity). Som en eier med betydelige eierandeler bør staten ifølge McKinsey derfor utvikle egne perspektiv på selskapene den har investert i. Slike perspektiver bør ligge til grunn for vurderinger av egnet styresammensetning og for når og hvordan man som eier velger å utfordre selskapenes ledelse. Når staten lykkes i sitt aktive eierskap, kan det utgjøre et fortrinn sammenlignet med selskaper som kun har institusjonelle, passive eiere.

Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) utarbeidet i 2004 «Norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse», som senere har blitt oppdatert ved flere anledninger. Staten har utviklet og publisert egne prinsipper for sin eierskapsutøvelse, men har også støttet NUES-anbefalingen. Dersom staten ikke oppfattes som en eier som følger regler for god eierstyring og selskapsledelse, kan det ikke bare føre til at verdiene i selskapene staten eier blir skadelidende, men – gitt statens størrelse i det norske aksjemarkedet – kan tilliten til det norske aksjemarkedet svekkes med resulterende verdifall for markedet som helhet.

McKinsey viser til at staten som eier ville kunne hente mye fra enkelte strategier som benyttes av dyktige institusjonelle investorer eller langsiktige strategiske investorer for å utvikle sin eierforvaltning. Likevel er det viktig å være tydelig på styrets rolle og ansvar, og at statsråd og departement ikke er ansvarlig for forretningsmessige avgjørelser tatt av styret.

1.3 Statens eierskapsforvaltning

1.3.1 Statens ulike roller

Det er viktig med en bevisst holdning til ulikhetene i statens roller som politikkutformer, markedsregulator, myndighetsutøver og rollen staten har som eier. Staten må være tydelig på hvilken rolle den har, og at det er ulike muligheter og begrensninger i de forskjellige rollene. Regjeringen mener at skillene er viktige for å sikre legitimitet til disse rollene og for å skape tillit til staten som eier. Sentralisering av den delen av eierskapsforvaltningen hvor formålet med det statlige eierskapet i hovedsak er forretningsmessig, sammen med åpenhet i forvaltningen, har bidratt til å redusere rollekonfliktene, samt rendyrke, effektivisere og profesjonalisere eierskapsforvaltningen. Størstedelen av statens forretningsmessige eierskap forvaltes i dag av Nærings- og handelsdepartementet. Det finnes viktige unntak, som for eksempel Statoil ASA og Posten Norge AS, som av særskilte grunner forvaltes av sektordepartementene.

I selskapene med forretningsmessige mål utøver staten sin eierrolle gjennom generalforsamlingen, med respekt for den rolledelingen mellom eier, styre og daglig ledelse som selskapslovgivningen bygger på. De sentrale prinsippene for statens eierstyring er beskrevet i kapittel 5.4.7 i meldingen.

For en rekke av de selskapene hvor staten er eier, er imidlertid sektorpolitiske mål viktig. I slike tilfeller kan det være mer krevende å skille rollen som politisk sektoransvarlig fra eierrollen. Beslutning om å legge disse virksomhetene i egne juridiske enheter utenfor forvaltningen, tilsier likevel at prinsippene for eierstyring også skal ligge til grunn for eierforvaltningen her.

1.3.2 Rammer for statens eierskapsutøvelse

Grunnloven § 3 fastslår at den utøvende makt er hos Kongen, som i praksis innebærer regjeringen. Stortinget kan likevel gi generelle retningslinjer og instruere regjeringen i enkeltsaker, i form av plenarvedtak eller lovvedtak.

Det statlige eierskapet reguleres også av Grunnloven § 19. Det er således regjeringen som forvalter statens aksjer og eierskap i statsforetak og særlovselskap mv. Bestemmelsen gir Stortinget en utrykkelig hjemmel til å instruere regjeringen i saker som angår det statlige eierskapet.

I henhold til Grunnloven § 12 tredje ledd er forvaltningen av eierskapet delegert til det departement selskapet hører inn under. Statsrådens forvaltning av eierskapet utøves under konstitusjonelt og parlamentarisk ansvar.

Stortingets bevilgningsmyndighet innebærer at det må innhentes samtykke fra Stortinget ved endringer av statens eierandeler i et selskap og vedtak om kapitalforhøyelse. Imidlertid må det i statsaksjeselskaper innhentes samtykke fra Stortinget for beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement eller virksomhetens karakter. I deleide selskaper vurderes av og til saker som må bringes frem for generalforsamlingen. Avhengig av statens eierandel i selskapet vil det kunne være nødvendig å legge frem også slike saker for Stortinget, jf. Innst. S. nr. 277 (1976–1977).

Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens (departementets) forvaltning av det statlige eierskapet, og rapporterer til Stortinget om denne.

Det rettslige grunnlaget for statsrådens eiermyndighet i et aksjeselskap er aksjeloven § 5-1. Tilsvarende bestemmelse gjelder for allmennaksjeselskapene, statsforetakene og for de sentrale særlovselskapene. Hva angår statsforetakene er «generalforsamlingen» byttet ut med «foretaksmøtet», men realiteten er den samme.

Reglene om protokollasjon og varsling av Riksrevisjonen gir grunnlag for konstitusjonell kontroll med forvaltningen av statens eierskap.

Bestemmelsen i aksjeloven/allmennaksjeloven § 5-1 innebærer at statsråden gjennom generalforsamlingen står i et overordningsforhold til styret i statsaksjeselskaper, og kan gi instrukser som styret har plikt til å følge. Staten har tradisjonelt vært varsom med å instruere selskapene i enkeltsaker. I henhold til aksjeloven/allmennaksjeloven § 6-12 og tilsvarende bestemmelser i de andre selskapslovene hører forvaltningen av selskapet under styret og daglig leder, dvs. selskapets ledelse. Innenfor de generelle og spesielle rammer som Stortinget fastsetter for virksomheten, ivaretar staten som eier sine interesser gjennom generalforsamling/foretaksmøte.

Ut over rammene som følger av Grunnloven, den generelle forvaltningsretten og selskapslovgivningen, er det i hovedsak konkurranseretten og børs- og verdipapirretten som stiller krav til eierskapsutøvelsen. Andre sentrale rettslige rammer følger av EØS-regelverket.

Styring av et statsforetak, aksjeselskap og særlovsselskap skiller seg fra styring av organer innenfor det statlige forvaltningssystemet. Gjennom å organisere virksomheter som selvstendige rettssubjekter fraskriver staten seg i utgangspunktet muligheten til direkte å påvirke den løpende driften. Gjennom deltakelse i nominasjonsprosesser og valg til styrende organer, fastlegging av selskapets formål og øvrige vedtekter, og gjennom å trekke opp rammer for virksomheten på generalforsamlingen kan staten som eier likevel øve innflytelse på selskapets virksomhet. Innflytelsen vil avhenge av størrelsen på statens eierandel.

I meldingen er omtalt hva en eier oppnår av innflytelse i et selskap med noen aktuelle eierandeler, og hvordan dette påvirker eierstyringen.

1.3.3 Eierstyringsprinsipper

Staten er en betydelig eier i Norge, og selskaper med statlige eierandeler utgjør en betydelig del av det norske kapitalmarkedet og norsk verdiskaping. Måten staten som eier opptrer på kan dermed ha stor betydning for offentlighetens og investorers tillit til det norske kapitalmarkedet. Norsk utvalg for eierstyring og selskapsledelse (NUES) la 21. oktober 2010 fram en revidert versjon av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse. Staten forventer som eier at de børsnoterte selskapene med statlig eierandel benytter prinsippene nedfelt i NUES.

1.3.4 Kontakten med selskapene

Regelmessige kontaktmøter med selskapets ledelse er en sentral del av oppfølgingen i de fleste eierdepartementene. Nærings- og handelsdepartementet avholder kvartalsvise møter med selskapets ledelse, på linje med hva som er vanlig mellom børsnoterte selskap og større investorer. Møtene håndteres innenfor rammene som er gitt i selskaps- og verdipapirlovgivningen.

Saker som krever tilslutning fra eierne, må tas opp på generalforsamlingen og få sin avgjørelse gjennom aksjonærdemokratiet på ordinær måte. Under spesielle omstendigheter hvor det er påkrevd at staten medvirker for å kunne gjennomføre transaksjoner som for eksempel fisjon, fusjon og lignende saker vil det imidlertid tidvis være nødvendig å gi departementet innsideinformasjon. Staten er i slike tilfeller underlagt de alminnelige reglene i verdipapirlovgivningen.

Regjeringen uttrykte i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap, noen generelle forventninger til selskapenes arbeid med samfunnsansvar, samt forventninger på ni konkrete områder omtalt som tverrgående hensyn. Statens holdning til samfunnsansvar i selskaper der staten er eier, er uttrykt som forventninger og ikke som absolutte krav. Staten har ikke benyttet selskapenes generalforsamling eller foretaksmøte som arena for å behandle samfunnsansvarssaker. Nærings- og handelsdepartementet har etablert en praksis hvor det i tillegg til diskusjon om slike tema i de ordinære kvartalsmøtene også arrangeres et eget årlig møte konsentrert om oppfølging av samfunnsansvar.

Eierdepartementene følger opp statens retningslinjer for lederlønn i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av de årlige generalforsamlingene og foretaksmøtene i selskaper med statlig eierskap.

1.4 Regjeringens eierskapspolitikk

Samtidig som regjeringen i meldingen varsler en større fleksibilitet i statens eierskap, er regjeringen også tydelig på at omfanget av det samlede statlige eierskapet skal opprettholdes om lag på dagens nivå. Det betyr ikke at staten må eie det samme som i dag i hvert enkelt selskap. Likevel er det noen selskaper hvor regjeringen mener det er særlig viktig at eierskapet ikke endres.

Kravene til selskapers samfunnsansvar har utviklet seg både i Norge og internasjonalt de siste årene. En statlig eier med tydelige forventninger på dette området vil bidra til å ytterligere profesjonalisere et slikt arbeid.

Moderasjon i lederes lønnsvilkår var et av målene i forrige eierskapsmelding. Samlet sett har ikke utviklingen i lederlønningene innfridd forventningene om moderasjon. Regjeringen strammer derfor inn retningslinjene for lederlønn ved å pålegge de heleide selskapene å gi økt innsyn i lønnsfastsettelsen, gjennom økte krav til rapportering og foreleggelse for generalforsamlingen. I tillegg forventes det at selskapene strammer inn på hvilke pensjonsytelser selskapene bør ha i sine avtaler med topplederne.

Statens eierskapspolitikk vil i størst mulig grad samordnes med regjeringens øvrige politikk. Det må imidlertid ikke kunne herske tvil om hvilken rolle staten til enhver tid opptrer i. Staten vil derfor være tilbakeholden med å bruke eierstyringsvirkemidler der den kan oppnå det samme gjennom andre virkemidler.

Den statlige eierskapsutøvelsen vil bli videreutviklet og ytterligere profesjonalisert. Det vil medføre en styrking av eierskapsforvaltningen samt et forsterket samarbeid mellom eiermiljøene i de ulike departementene. Et ledd i dette vil være å styrke Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen.

1.4.1 Hvorfor staten bør eie – mål med statens eierskap

Regjeringen har i meldingen noen overordnede hovedbegrunnelser for at staten skal være en betydelig direkte eier i selskaper, i tillegg til å bidra til langsiktig verdiskaping.

Regjeringen vil gjennom det statlige eierskapet bidra til at norske bedrifter, teknologi, og virksomheter beholdes og videreutvikles i Norge.

Med en eierandel på minst en tredel kan staten som eier sikre at et selskap beholder sitt hovedkontor, og dermed viktige hovedkontorfunksjoner, i Norge. Regjeringen mener at statlig eierskap på denne måten bidrar til et større innslag av langsiktighet og nasjonal forankring av eierskapet i noen av de store norske industrikonsernene. Beslutninger med konsekvenser for selskapets forretningsmessige utvikling fattes som regel ved hovedkontoret og i selskapets styre og bedriftsforsamling. Norsk hovedkontor i selskaper av strategisk betydning kan bidra til å sikre og utvikle spesialisert industriell, teknologisk og finansiell kompetanse. Hovedkontoret er også en arena for å utvikle og trene ledere som senere går ut i øvrige deler av norsk næringsliv. Regjeringen mener at samspillet mellom hovedkontormiljø og ulike nasjonale institusjoner har betydning for næringslivsutviklingen innenfor enkelte sektorer i Norge og bidrar til å styrke regionale næringsmiljøer.

På enkelte områder er ulike offentlige virkemidler ikke tilstrekkelig for å sikre råderetten over og inntektene fra landets store naturressurser, spesielt innenfor energi. Regjeringen mener det i disse tilfellene er nødvendig med statlig eierskap. Målet om at inntektene fra naturressursene skal komme hele befolkningen til gode ivaretas bl.a. gjennom skattesystemet. Statens eierskap i energiselskapene er likevel viktig i regjeringens politikk for at inntektene fra naturressursene skal komme fellesskapet til gode i størst mulig grad. I tillegg gir statlig eierskap i denne typen selskaper god mulighet for kontroll av rammene for selskapenes virksomhet gjennom fastsettelse av formålsparagraf og andre vedtekter.

Regjeringen mener at enkelte oppgaver er så grunnleggende viktige å ivareta at disse bør utføres av offentlige organer eller selskaper som ikke styres av kommersielle interesser. Dette omfatter blant annet sektorpolitiske oppgaver knyttet til helsesektoren, samferdselssektoren og annen samfunnskritisk infrastruktur.

Målene med eierskapet i det enkelte selskap – kategorisering av selskapene i det direkte eierskapet

Med bakgrunn i de overordnede begrunnelsene for det direkte statlige eierskapet og et ønske om å tydeliggjøre eierskapet, klargjorde regjeringen målene med det statlige eierskapet eksplisitt for første gang i St.meld. nr. 13 (2006–2007) Et aktivt og langsiktig eierskap. Selskapene ble delt inn i fire kategorier ut fra statens mål med eierskapet i det enkelte selskap. Regjeringen mener at det har vært nyttig å synliggjøre at staten har forskjellige mål med eierskapet på denne måten, og vil videreføre denne praksisen.

Statens særlige mål med eierskapet i det enkelte selskap fremgår av selskapsomtalen i meldingen. Disse målene vil også være relevante faktorer dersom regjeringen på et senere tidspunkt vurderer størrelsen på statens eierandel i selskapet.

Regjeringen har valgt å endre kategoriplassering av to selskaper. Dette gjelder Cermaq ASA (fra kategori 2 til 1) og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (fra kategori 3 til 1). Norsk Eiendomsinformasjon AS skal videreføres i kategori 4, men vil bli flyttet til kategori 1 når overgangsordningen for å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av grunnboken blir avviklet.

De fire kategoriene som ligger til grunn for statens eierengasjement i de ulike virksomhetene er:

Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige mål

For selskapene i denne kategorien er målet med det statlige eierskapet bedriftsøkonomisk lønnsomhet, høy verdiskaping og størst mulig avkastning over tid. Dette innebærer blant annet at selskapene ikke gis pålegg som svekker selskapenes langsiktige verdiskaping og konkurransekraft.

For enkelte av selskapene i kategori 1 kan det være aktuelt med endringer i statens eierandel dersom det kan bidra til at selskapet får en bedre industriell og kommersiell utvikling og at statens verdier ivaretas på en god måte

Kategori 2 – Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

Statens eierskap i denne selskapskategorien er forretningsmessig motivert, men med den tilleggsdimensjon at det sikrer en norsk forankring av selskapets hovedkontor og tilhørende hovedkontorfunksjoner som for eksempel forskning, innovasjon og teknologiutvikling. Operasjonalisering av eierstyring og selskapsledelse for disse selskapene vil være den samme som i kategori 1. Tilleggsdimensjonen om at selskapene skal ha hovedkontorfunksjoner i Norge sikres ved en eierandel på over en tredel.

Statens eierandeler i selskapene i kategori 2 skal ligge fast, med mindre det i spesielle situasjoner vurderes som hensiktsmessig å endre på eierandelen.

Kategori 3 – Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

Kjennetegnet ved kategori 3 er at det foreligger mål ut over bedriftsøkonomisk lønnsomhet som skal ivaretas gjennom eierskapet i et selskap. Målet med eierskapet er å sikre kontroll med at det fortsatt foregår produksjon av varer og tjenester av betydning for nasjonal sikkerhet eller for å ivareta nasjonal suverenitet. Det samme kan være å sikre nasjonalt eierskap til naturressurser og ønsker om å korrigere svikt i kapitalmarkedene ved å bidra til konkurranse, kapital m.m. Selskapene i kategori 3 skal normalt ikke skille seg fra de forretningsmessige selskapene i kategori 1 og 2 med hensyn til utøvelse av god eierstyring og selskapsledelse.

Statens eierandeler i selskapene i kategori 3 skal normalt ligge fast. Det kan likevel i spesielle situasjoner vurderes som hensiktsmessig å endre eierandelen.

Kategori 4 – Selskaper med sektorpolitiske mål

Statens eierskap i selskapene i denne kategorien har hovedsakelig sektorpolitiske formål. Kvalitative eller kvantitative mål for slike selskaper bør tilpasses formålet med eierskapet i det enkelte selskap. Dette krever avveininger og vurderinger som må gjøres av de ansvarlige politiske myndigheter

Statens eierandeler i selskapene i kategori 4 skal ligge fast, med mindre det i helt spesielle situasjoner vurderes som hensiktsmessig å endre på eierandelen. I praksis vil slike situasjoner oppstå svært sjelden.

1.4.2 Hva staten bør eie

Regjeringen mener at det er et økende behov for staten som eier å kunne utøve fleksibilitet i eierskapet for å kunne møte endringer og situasjoner som krever handling. Det kun er aktuelt med økt fleksibilitet i denne forstand i selskap med forretningsmessige mål. Regjeringen vil ikke gå inn for endringer i sitt eierskap i selskaper med sektorpolitiske mål. Disse selskapene skal fortsatt være heleide. Regjeringen vil videre opprettholde eierandelene i viktige selskaper som bl.a. Telenor ASA, Norsk Hydro ASA, DnB NOR ASA og Statoil ASA, samt videreføre at Statkraft SF, Statnett SF og Statskog SF skal være heleid av staten. Samtidig fremmer regjeringen forslag om at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å delta i eventuelle egenkapitalutvidelser dersom dette blir foreslått i Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA for å kunne opprettholde statens eierandeler.

Regjeringen foreslår videre at den statlige eierandelen i enkelte selskaper med forretningsmessige mål kan reduseres dersom dette er fornuftig for å fremme en god industriell utvikling for selskapet og begrunnelsen for statlig eierskap ikke lenger er tilstede. Samtidig foreslås å øke statens kapitaltilførsel til næringsvirksomhet på andre områder. Regjeringen har særlig vurdert behovet for fullmakter til å opprettholde statens eierandeler i enkelte selskaper i forbindelse med eventuelle egenkapitalutvidelser i disse.

Regjeringen legger ikke opp til en endring av statens politikk knyttet til fullmakter til styrene i statlig eide bedrifter, og vil ikke stemme for forslag på generalforsamlingen i statlig eide selskap som gir styrene fullmakt til kapitalendringer som tradisjonelt tilhører generalforsamlingen.

Regjeringen vil fortsatt kunne støtte at staten medvirker til tilbakekjøpsprogrammer under forutsetning av at statens eierandel i selskapet ikke endres som følge av tilbakekjøp.

Stortinget har selv ved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) lagt til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper. I dag må regjeringen fremme aktuelle, konkrete forslag om transaksjoner for Stortinget som egne saker.

Regjeringen mener at staten som eier bør legge til rette for en rask og mest mulig effektiv behandling av eiersaker. Det er imidlertid etter regjeringens syn ikke nødvendig å gå bort fra prinsippet om at større aksjonærsaker skal underlegges behandling på generalforsamlinger, eller endre den etablerte fullmaktsstrukturen mellom regjering og Storting i eierskapssaker. Innenfor disse rammene er det imidlertid regjeringens syn at den, i tillegg til fullmakter om å medvirke i industrielle omstruktureringer i enkelte selskaper, også kan få fullmakt fra Stortinget til å delta ved emisjoner på visse vilkår.

Enkelte selskaper hvor staten er eier, kan stå i situasjoner hvor eiere med en annen industriell og kommersiell bakgrunn bedre enn staten kan bidra til at selskapene utvikler seg. Regjeringen mener at det vil være hensiktsmessig å be om fullmakter fra Stortinget til å endre statens eierskap i utvalgte selskaper. Regjeringen fremmer derfor samtidig med denne meldingen en egen proposisjon der den ber om slike fullmakter for salg av aksjer i SAS AB og Secora AS.

Regjeringen ser det som naturlig at etablering av nytt statlig eierskap i fremtiden normalt skjer på kommersielt grunnlag, gjerne sammen med private investorer. Dersom det vurderes annet type eierskap må utgangspunktet være at slikt skjer ut fra hensyn til samfunnsøkonomisk lønnsomhet eller nærmere spesifiserte mål.

Gjennom Investinor AS og Argentum Fondsinvesteringer AS er det etablert strukturer for henholdsvis direkte og indirekte statlig eierskap i bedrifter i tidlig fase. I tillegg kommer de statlig støttede såkornfondene. Disse selskapene skal bidra til fremvekst av nytt næringsliv og er sentrale virkemidler i regjeringens innovasjonspolitikk.

Statens direkte eierskapsforvaltning er ikke strukturert for å kunne arbeide jevnlig med oppkjøp av eierandeler i nye selskaper av særlig næringspolitisk betydning. Dette ivaretas av andre statlige forvaltere som eksempelvis Investinor. Dette utelukker imidlertid ikke at staten gjennom det direkte eierskapet kan gjøre eventuelle oppkjøp i nye selskaper i enkelttilfeller.

Regjeringen vil legge frem forslag om å etablere nye landsdekkende såkornfond. For nye såkornfond skal det vurderes hvordan det kan legges til rette for å gi insentiver for best mulig forvaltning av statens verdier. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med et forslag til innretning av fondene på egnet måte.

Regjeringen vil legge frem et forslag om tilførsel av ytterligere investeringskapital til Investinor for å sikre at selskapet også fremover kan bidra til fremvekst av nye, internasjonalt konkurransedyktige bedrifter. Før tilførsel av kapital vil departementet foreta en gjennomgang av Investinor.

På sikt kan resirkulering av kapital i større grad frigjøre midler til nye investeringer, ved at Investinor avhender eierandeler i enkeltselskaper til andre eiere. Dersom enkeltbedrifter som Investinor skal selge seg ut av, viser seg å ha et helt spesielt potensial eller av andre grunner er særlig viktige, og der staten kan være en god langsiktig eier, vil det i hvert enkelt tilfelle tas stilling til en eventuell overdragelse av eierandeler, på kommersielle vilkår, til staten direkte. Et slikt eventuelt kjøp av eierskap vil på ordinær måte forelegges Stortinget.

1.4.3 Eierskapsutøvelsen

Regjeringen mener at hovedformålet med statens forretningsmessige eierskap (selskapene i kategori 1–3) er å bidra til selskapenes langsiktige verdiskaping, industrielle utvikling og lønnsomhet, med sikte på en best mulig avkastning på statens investeringer. Avkastingskrav og forventninger til utdeling av utbytte skal være en sentral del av dialogen med selskapene. Selskapene må være konkurransedyktige over tid for å kunne videreføre og utvikle sin posisjon. Dette vil også legge grunnlaget for sysselsetting og trygge arbeidsplasser. Regjeringen mener at også selskapene med sektorpolitiske mål må drives så effektivt som mulig, samtidig som de ivaretar de sektorpolitiske målene på best mulig måte.

Regjeringen vil forvalte statens eierskap i tråd med statens etablerte prinsipper for godt eierskap, som retter seg mot alle statlige selskaper enten de er heleide eller deleide, jf. boks 5.15 i meldingen. Rolledelingen mellom styret og eier i henhold til aksjelovene skal ligge til grunn. Statens eierstyringsprinsipper suppleres av Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse, som retter seg mot børsnoterte selskaper, og av OECDs retningslinjer for eierstyring av statlig eide bedrifter. Det kan likevel være noen forskjeller i hvordan staten utøver sitt eierskap i heleide og deleide selskaper, særlig i selskaper som har særskilte samfunnsoppgaver som del i sektorpolitikken og/eller er finansiert over statsbudsjettet. Det kan i slike tilfeller være behov for klarere å avgrense virksomheten for selskapet, og å sette noe snevrere rammer for hva styrene kan vedta uten å forelegge dette for eieren.

Regjeringen vil legge til rette for at eierdepartementene har nok kapasitet til at staten på en god måte kan forstå både de utfordringer selskapene står overfor og hvordan staten aktivt kan bidra til å videreutvikle selskapene.

Regjeringen forventer at statlig eide selskaper har langsiktige strategier for utviklingen av virksomhet i Norge, i tillegg til eventuelle internasjonale satsinger, som kan bidra positivt med arbeidsplasser og verdiskaping i lokalsamfunnene. Dette gjelder særlig i regioner der virksomheten er basert på lokale naturressurser.

Staten vil også gjennom eierdialogen be de relevante selskaper informere om oppfølgingen av lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon.

I arbeidet med internasjonalt samfunnsansvar forventer regjeringen at selskaper med statlig eierskap følger med på og vurderer områder som er under utvikling. Et eksempel på dette er arbeidet som gjøres med å utvikle systemer for land-for-land-rapportering (LLR). Dette er et arbeid som regjeringen mener er viktig og som kan bidra til å synliggjøre hvordan flernasjonale selskaper blant annet opererer i utviklingsland. LLR er under vurdering blant annet i OECD, i organer som fastsetter internasjonale regnskapsstandarder og i enkeltland. Regjeringen vil vurdere om det kan være grunnlag for å innføre slike regler i Norge.

1.4.3.1 Regjeringens forventninger til utbytte og avkastning

Staten har spesifikke avkastningsmål for det enkelte selskap, det vil si forventninger til langsiktig avkastning på sine eierposter i form av utbytte og verdistigning. Slike avkastningsmål reflekterer også et ønske fra regjeringens side om at selskapene skal ha en hensiktsmessig kapitalstruktur, da denne kan påvirke avkastningen.

Staten må forvente normal markedsmessig avkastning på kapital som er innskutt i et foretak som opererer i konkurranse med andre. For selskaper med sektorpolitiske mål og som ikke opererer i et marked eller forvalter et monopol, vil en referanseavkastning ha mindre betydning. Regjeringens forventninger til selskapenes ivaretakelse av samfunnsansvar påvirker imidlertid ikke avkastningsmålene. Selskapenes arbeid med slike forhold forventes å utføres på en strategisk måte slik at det skaper grunnlag for en like god eller bedre avkastning på lang sikt og innenfor den horisonten avkastningsmålene gjelder for.

Avkastning blir i stor grad avgjort av utvikling i markedsverdier. For unoterte selskaper foreligger ikke informasjon om dette i markedet. Det kan foretas verdivurderinger av selskapene. Ved verdivurderinger benyttes som regel eksterne finansielle rådgivere. Verdiene av de unoterte selskapene kan være betydelige, og slike verdivurderinger er et viktig verktøy for at staten som eier skal kunne vurdere den økonomiske utviklingen i sin portefølje.

Statens utbytteforventninger skal reflektere hva staten som eier mener er en riktig balanse mellom utbytte og tilbakeholdt overskudd for å nå målet om høyest mulig verdiskaping over tid. Enkelte statseide selskaper er, ved siden av ordinær forretningsdrift, pålagt sektorpolitiske oppgaver som kan være ulønnsomme for selskapet. I slike tilfeller skal selskapene normalt kompenseres særskilt for dokumenterte ekstrakostnader, og ikke indirekte gjennom redusert utbytte fra selskapet.

De ansvarlige eierdepartementene utarbeider både årlige og langsiktige utbytteforventninger overfor selskaper med forretningsmessige mål, og kommuniserer forventningene til styret. Statens langsiktige utbytteforventning til det enkelte selskap formuleres normalt som en prosentsats av regnskapsmessig årsresultat etter minoritetsinteresser.

1.4.3.2 Regjeringens forventninger til og oppfølging av selskapenes samfunnsansvar

Begrepet samfunnsansvar omhandler hvilket ansvar selskaper forventes å påta seg for mennesker, samfunn og miljø som påvirkes av virksomheten.

Det påhviler alle selskaper å ta samfunnsansvar og å ha dette integrert i virksomheten og strategier. Regjeringen forventer at de statlig eide selskapene går foran og arbeider systematisk med sitt samfunnsansvar og er ledende på sine områder. Forventningene omfatter alle statlig eide selskaper uavhengig av statens mål med eierskapet. Det er regjeringens mål at forventningene staten som direkte eier har til selskapers arbeid med samfunnsansvar, skal være mest mulig omforent med forventningene som stilles til selskaper staten har eierandeler i gjennom Statens pensjonsfond (Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN)). Regjeringen vil tydeliggjøre forventningene staten har i det direkte eierskapet til selskapenes arbeid med samfunnsansvar og bygge på den samme plattformen som i forvaltningen av Statens pensjonsfond.

Som direkte eier forvalter staten langsiktig eierskap i omtrent 50 norske selskaper. Dette gir mulighet til å følge opp hvert enkelt selskap på en mer direkte og regelmessig måte enn det som er mulig i Statens pensjonsfonds omfattende portefølje. I forvaltningen av statens direkte eierskap og av Statens pensjonsfond benyttes eierdialogen som viktigste virkemiddel i spørsmål knyttet til samfunnsansvar. SPU har i tillegg andre mekanismer knyttet til sin forvaltning som omfatter muligheten for å sette et selskap til observasjon eller å utelukke selskapet når det anses å foreligge risiko for grov uetisk atferd og dersom eierdialog ikke kan antas å føre frem. For statens direkte eierskap er ikke uttrekk eller observasjon tilgjengelige virkemidler. Det vil derfor være naturlige grunner til at virkemidlene som brukes, bredden i de forventningene som stilles, og måten forvaltningen følger opp selskapene på, er forskjellige.

Regjeringen legger opp til at selskapene kan benytte seg av det såkalte «følg eller forklar»-prinsippet knyttet til sitt arbeid med samfunnsansvar. Slik kan selskapene i sin kommunikasjon og rapportering om samfunnsansvar opplyse om i hvilken grad deres arbeid stemmer overens med de forventninger og retningslinjer som er satt, eller som de benytter tilknyttet deres virksomhet

Regjeringen forventer at:

• Selskapene skal være ledende innenfor arbeidet med samfunnsansvar på sine områder. Det forventes at selskapene aktivt følger og er med på å utvikle god forretningsskikk på de områder som er relevante for virksomheten.

• Selskapene har etiske retningslinjer, og at disse er offentlig tilgjengelig.

• Selskapene utarbeider retningslinjer for sitt arbeid med samfunnsansvar, og at retningslinjene er offentlig tilgjengelig.

• Selskaper med internasjonal virksomhet knytter seg til FNs Global Compact, og at selskaper med internasjonal leverandørkjede vurderer det samme.

• Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede setter seg inn i og følger OECDs retningslinjer for flernasjonale selskaper.

• Selskaper med internasjonal virksomhet eller internasjonal leverandørkjede legger ILOs åtte kjernekonvensjoner til grunn for sin virksomhet.

• Selskapene utvikler vesentlige målindikatorer knyttet til samfunnsansvar, i dialog med sine viktigste interessenter.

• Selskaper rapporterer om sitt arbeid med samfunnsansvar, herunder også vesentlige utfordringer, mål og indikatorer for måloppnåelse. Selskaper av en viss størrelse forventes å benytte den internasjonalt anerkjente rapporteringsstandarden Global Reporting Initiative.

• Arbeidet med samfunnsansvar er forankret i selskapenes styrer og at styrene rapporterer på vesentlige områder i sin årlige beretning.

• Selskapene har gode varslingssystemer i egen virksomhet.

I tillegg til disse generelle forventningene er det fire områder regjeringen mener er så viktig for selskapenes utvikling at det er utformet særskilte forventninger. Dette gjelder menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og anstendige arbeidsvilkår, arbeid mot korrupsjon og åpenhet om pengestrømmer og forventninger knyttet til miljø- og klimatiltak. Disse fire områdene er nærmere omtalt i meldingen.

Eierdialogen med selskapene vil fortsatt være det viktigste virkemiddelet eierskapsforvaltningen har for å følge opp selskapenes arbeid med samfunnsansvar. Det innebærer at samfunnsansvar fortsatt vil bli tatt opp på de regelmessige kvartalsmøtene og på de årlige møtene om samfunnsansvar som avholdes med selskapene. Det er styrene og selskapenes ledelse som står ansvarlig for å vurdere regjeringens forventninger opp mot forventninger fra andre interessenter. I eierdialogen er staten videre opptatt av at selskapene har retningslinjer, rutiner og oppfølging på plass for å ivareta sitt samfunnsansvar.

Regjeringen mener det vil være nyttig, både for eierdepartementene og for selskapene, å benytte seg av kompetansen til de ulike frivillige organisasjonene, som har lang erfaring med å arbeide med disse temaene. Regjeringen vil ta initiativ til at det avholdes årlige interessentmøter mellom eierdepartementene og de frivillige organisasjonene.

Regjeringen tar sikte på at Nærings- og handelsdepartementets eierskapsavdeling skal ha en rådgivende og koordinerende rolle inn mot de andre eierdepartementene også når det gjelder oppfølgingen av forventningene til samfunnsansvar. Nærings- og handelsdepartementet vil også kunne bidra ved behov til at det utarbeides forventninger knyttet til alle selskapene.

1.4.3.3 Regjeringens forventninger til forskning, utvikling, innovasjon og kompetanse

Regjeringen har et høyt ambisjonsnivå for næringslivets satsing på forskning og utvikling, og forventer at også statlig eide selskaper har en bevisst holdning til egen FoU-virksomhet. Styrene og selskapsledelsen forventes å arbeide aktivt med forskning, innovasjon og kompetanseutvikling for å utvikle virksomheten, og for å legge til rette for kommersialisering av forskning internt i bedriften og gjennom knoppskyting.

Bedriftenes evne til å kunne utvikle og ta i bruk ny kunnskap og teknologi, og gjennom det å styrke sin konkurransekraft og omstillingsevne, henger nært sammen med den kompetanse som medarbeiderne besitter.

Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierskap har en bevisst holdning til ansattes kompetanse og arbeider kontinuerlig og aktivt med kompetanseutvikling.

Regjeringen forventer videre at selskaper med statlig eierskap tar ansvar for å rekruttere lærlinger.

1.4.3.4 Regjeringens forventninger til lederlønn

Regjeringen lanserte de gjeldende retningslinjene for statens holdning til lederlønn i statlig eide selskaper i desember 2006.

Lønnsutviklingen blant ledende ansatte i statlig eide selskaper er et område staten som eier både kan og ønsker å påvirke. Dersom man forventer moderasjon fra vanlige lønnsmottakere, er det helt nødvendig at den samme ansvarligheten gjelder for ledende ansatte. Regjeringen vil, blant annet på bakgrunn av Stortingets Innst. 246 S (2010–2011) og lederlønnsutviklingen de siste årene, justere retningslinjene med virkning fra 1. april 2011. De nye retningslinjene følger som vedlegg til stortingsmeldingen.

Retningslinjene gjelder for ledende ansatte i statsforetak, regionale helseforetak, særlovselskaper, samt allmennaksjeselskaper og aksjeselskaper hvor staten har en direkte eierandel. Eierdepartementene vil legge til grunn et «følg eller forklar»-prinsipp ved oppfølgingen av retningslinjene. Nærings- og handelsdepartementet vil ha et koordinerende og faglig ansvar for å bistå øvrige eierdepartementer i å følge opp retningslinjene overfor sine respektive selskaper.

Hovedelementet i avlønningen for ledende ansatte bør være den faste grunnlønnen. Det er viktig at variabel lønn ikke fremstår som belønning for forhold de ledende ansatte har liten eller ingen inflytelse over. Det fremgår av retningslinjene at samlet variabel lønn det enkelte år ikke bør overstige seks måneders fastlønn, med mindre særskilte hensyn tilsier det.

Aksjeopsjoner og andre opsjonslignede ordninger skal ikke benyttes i selskaper der staten har eierandel. Derimot åpner retningslinjene for aksjeprogrammer. Slike ordninger kan bare benyttes i børsnoterte selskaper.

Pensjonsvilkår for ledende ansatte skal være på linje med andre ansattes vilkår i selskapet. Samlet godtgjørelsesgrad bør ikke overstige 66 pst. av pensjonsgrunnlaget. I børsnoterte selskaper og selskap som etter regnskapsloven ikke regnes som små foretak, forventer regjeringen at styret etablerer et eget godtgjørelsesutvalg som forbereder styrets behandling av lederlønnssaker.

Regjeringen går inn for at styrene i heleide statlige selskaper og statsdominerte selskaper som ikke defineres som små foretak pålegges en utvidet rapporteringsplikt om lederlønnspolitikken.

Det å bidra til å sikre moderasjon i lederlønnsutviklingen er en prioritert oppgave i statens eierskapsforvaltning. Dette er en prinsipiell holdning som det forventes at styrene legger stor vekt på ved utformingen av selskapets lederlønnspolitikk. Oppfølgingen av dette vil inngå som et element i eierdepartementenes vurdering av styrene.

1.4.3.5 Sammensetning av styret og regjeringens forventninger til styret

Regjeringen mener det er avgjørende og statens viktigste oppgave å sørge for godt sammensatte og kompetente styrer som forvalter ansvaret på vegne av fellesskapet.

Regjeringen vil legge vekt på kompetanse, kapasitet og relevant mangfold når staten foreslår personer valgt inn i styrer og bedriftsforsamlinger. Staten vil som et ledd i dette tilstrebe en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelse. Per utgangen av 2009 var kvinneandelen i styrene 45 pst. i alle selskapene som omfattes av denne meldingen. Regjeringen har en ambisjon om at det skal bli flere kvinnelige styreledere i de statlig eide selskapene.

1.4.3.6 Regjeringens forventninger til mangfold og likestilling

Innføring av regelen om kjønnsrepresentasjon i styrene i allmennaksjeselskapene, statsaksjeselskapene og statsforetakene har etter regjeringens vurdering vært vellykket. Dette har også vært praksis i de statlige eide særlovsselskapene.

Et mål om høy grad av kjønnsbalanse i styrene er etter regjeringens syn en nødvendig, men ikke tilstrekkelig faktor for å sikre full utnyttelse av personressurser for å fremme konkurransekraften. Norske selskaper bør legge strategier for hvordan den beste kompetansen kan benyttes i selskapene, inklusiv hvordan kvinner og minoritetsgrupper kan rekrutteres til topplederstillinger. Som eier mener regjeringen dette er med på å bidra til best mulig avkastning og resultater i selskapene over tid. Regjeringen forventer at selskaper med statlig eierandel utarbeider en strategi for hvordan den beste kompentansen i selskapet benyttes, at selskapene har en positiv utvikling og rapporterer på tiltak og utvikling. Dette vil bli tatt opp i eierdialogen med selskapene.

1.4.3.7 Åpenhet om statens eierskap

Åpenhet har betydning for tilliten til det statlige eierskapet. Det påløper et ansvar både for staten som eier og for selskapene om å være åpne.

Nærings- og handelsdepartementet utgir årlig en eierberetning som viser den økonomiske utviklingen i selskapene, viktige hendelser og oversikt over styrer mv. Omtrent 50 av de statlig eide selskapene omfattes av eierberetningen, herunder alle selskapene som har forretningsmessige målsettinger samt viktige selskaper med sektorpolitiske målsettinger. I tilegg utgis en enklere halvårsrapport. Regjeringen har også utarbeidet regjeringens eierpolitikkdokument, som oppsummerer og oppdaterer regjeringens politikk på eierskapsområdet i tiden mellom stortingsmeldingene.

Regjeringen forventer at selskapene har en åpen dialog med omverden om økonomiske forhold og arbeidet med samfunnsansvar og miljøspørsmål.

1.4.3.8 Organisering av statens eierskap

Forvaltningen av det direkte statlige eierskapet er fordelt på ulike departementer. Forvaltningen av eierskapet i de forretningsmessige selskapene er i hovedsak lagt til Nærings- og handelsdepartementet, mens selskaper med sektorpolitiske mål forvaltes av de relevante sektordepartementene.

Det har over flere år pågått prosesser for å skille statens roller som eier og myndighetsutøver. Arbeidet med å tydeliggjøre et organisatorisk skille mellom statens ulike roller, og å samle mest mulig av det direkte forretningmessige, strategiske eierskapet ett sted i sentralforvaltningen, har bidratt til å profesjonalisere og styrke tilliten til statens eierskapsforvaltning.

Regjeringen mener at eierskapet i forretningsmessige selskaper fortsatt bør forvaltes av den sentrale eierskapsenheten som i dag ligger i Nærings- og handelsdepartementet, når ikke særlige hensyn taler for andre løsninger. Det pågår en interdepartemental utredning under Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) om bruk av styringsvirkemidler overfor selskaper som har sektorpolitiske oppgaver. Regjeringen vil orientere Stortinget på egnet måte når utredningsarbeidet er avsluttet i løpet av 2011.

Regjeringen mener det er nødvendig å styrke arbeidet med eierskapsforvaltningen og vil legge til rette for å videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen.

Den strategisk og økonomiske oppfølging av selskapene bør styrkes, dels gjennom en klart sterkere analytisk oppfølging og dels gjennom å utvikle klarere strategiske oppfatninger om selskapenes utvikling.

Det er legitimt for staten å ha en bred kontakt mot selskapene der den er stor eier, så lenge det er åpenhet om dette og at det ikke gripes inn i styrets beslutninger. For det enkelte selskap kan det ha fordeler å kunne ha en strategisk dialog med en stor og kompetent eier. En slik rolle er utfordrende. Regjeringen vil legge til rette for dette gjennom styrket kapasitet i eierskapsforvaltningen.

Staten som eier må ha klare oppfatninger av behovet for styrekompetanse i de enkelte selskapene. Regjeringen vil bygge ut kompetansen og den støttende rolle til eierskapsavdelingen i Nærings- og handelsdepartementet når det gjelder rekruttering av styremedlemmer.

God eierstyring og selskapsledelse (Corporate Governance) bidrar til å øke verdien av selskaper. Staten bør være en ledende eier når det gjelder å fremme god selskapsledelse, herunder selskapers samfunnsansvar. Regjeringen vil derfor styrke Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen og styrke det interdepartementale samarbeidet i eierskapsspørsmål gjennom å bygge ut eierskapsavdelingens koordinerende rolle.

1.5 Om selskapene i statens direkte eierskap

1.5.1 Kategori 1 – Selskaper med forretningsmessige mål

1.5.1.1 Argentum Fondsinvesteringer AS

Argentum ble etablert for å forvalte statens investeringer i aktive eierfond og bidra til et mer velfungerende kapitalmarked for unoterte bedrifter. Investeringene i annenhåndsmarkedet i aktive eierfond er strukturert gjennom det heleide datterselskapet Argentum Secondary AS.

Årsresultatet etter minoritetsinteresser og skatt for 2009 var 302 mill. kroner, mot et underskudd på 421 mill. kroner for 2008.

Målet med statens eierskap i Argentum Fondsinvestering AS er å få god avkastning på investeringer i aktive eierfond (private equity), å fremme tilgangen til kapital for selskaper i en utviklingsfase gjennom saminvesteringer i slike fond med private investorer, og å bidra som investor til en videreutvikling av private equity-bransjen.

1.5.1.2 Baneservice AS

Selskapet har til formål å tilby tjenester og produkter for utvikling, bygging, vedlikehold og drift av jernbaneinfrastruktur og annen virksomhet som står i sammenheng med dette.

I 2009 hadde selskapet et overskudd på 41 mill. kroner, mot et underskudd på 34 mill. kroner i 2008.

Målet med statens eierskap i Baneservice AS er å bidra til konkurranse i markedet for jernbanetekniske entreprenørtjenester. Statens mål gjenspeiler at Baneservice ble etablert i 2005 ved utskilling fra Jernbaneverket for å understøtte et velfungerende marked for slike tjenester.

1.5.1.3 Cermaq ASA

Selskapet har til formål å drive fiskefôrproduksjon, fiskeoppdrett og annen havbruksvirksomhet, samt annen virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. Selskapet skal ha en aktiv rolle knyttet til forskning og utvikling i marin sektor og oppdrettsnæringen.

Cermaq fikk i 2009 et resultat etter skatt på 295 mill. kroner, opp fra -59 mill. kroner året før. Cermaq oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005–2009. Markedsverdien av aksjekapitalen utgjorde 5 180 mill. kroner pr. 31. desember. 2009, mot 2 442 mill. kroner pr. 31. desember 2008.

Målet med statens eierskap i Cermaq ASA er å bidra til utviklingen av et viktig miljø for fiskeoppdrett, fôr og forskning på fôr i Norge og internasjonalt. Staten er opptatt av at selskapet er en vesentlig aktør i videreutviklingen av norsk oppdrettsnæring.

1.5.1.4 Entra Eiendom AS

Selskapets hovedformål er å dekke statlige behov for lokaler.

Konsernets resultat etter skatt beløp seg til 631 mill. kroner i 2009, mot minus 2 574 mill. kroner i 2008. Inkludert verdistigning har Entra levert en gjennomsnittlig årlig avkastning for perioden 2000 til 2009 på 17 pst.

Målet med statens eierskap i Entra Eiendom AS er å bidra til utviklingen av et konkurransedyktig eiendomsselskap. Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer en reduksjon av statens eierandel.

1.5.1.5 Flytoget AS

Selskapets formål er å drive togtrafikk til og fra Oslo Lufthavn samt investeringer, finansplasseringer og tjenesteyting i tilknytning til dette.

Selskapet hadde et resultat etter skatt på 107 mill. kroner i 2009, mot 140 mill. kroner i 2008. Flytoget oppnådde en gjennomsnittlig årlig rentabilitet på egenkapitalen på 13 pst. i årene 2005–2009.

Målet med statens eierskap i Flytoget AS er å oppnå lønnsom togtrafikk som bidrar til en høy kollektivandel til og fra Oslo Lufthavn Gardermoen. Dette gir både samfunnsøkonomiske og miljømessige gevinster.

1.5.1.6 Mesta Konsern AS

Mesta er et av Norges største entreprenørkonsern innen bygging, drift og vedlikehold av vei.

Mesta oppnådde en betydelig resultatforbedring i 2009 med et årsresultat på -65 mill. kroner, mot -608 mill. kroner i 2008

Målet med statens eierskap i Mesta Konsern AS er å bidra til industriell og kommersiell utvikling av konsernet. Etableringen av Mesta AS, nå et konsern med Mesta Konsern AS som morselskap, i 2003 innebar et organisatorisk skille mellom myndighetsoppgavene til Statens vegvesen og de produksjonsoppgavene som lå i etaten.

1.5.1.7 SAS AB

SAS er Skandinavias ledende flyselskap, og har som hovedformål å tilby konkurransedyktig passasjertrafikk med utgangspunkt i hjemmemarkedet i Nord-Europa.

Resultatene i 2008 og 2009 var svært svake og medførte et behov for frisk kapital fra eierne i 2009 og 2010. Årsresultatet for konsernet for regnskapsåret 2009 var minus 2,4 mrd. kroner, mot minus 5,3 mrd. kroner for 2008. Driftsinntektene har i perioden falt og var i 2009 på 37,2 mrd. kroner mot 45,1 mrd. kroner i 2008.

Målet med statens eierskap i SAS er å fremme et godt og kommersielt rutetilbud for norske flyreisende innenlands og til og fra landet gjennom et skandinavisk samarbeid. SAS ABs eierskap i Widerøe bidrar også til et trafikktilbud på kortbaneflyplassene som er koordinert med det ordinære rutenettet. Eierskapet framover vil bli vurdert i forhold til de endringene som har skjedd i flymarkedet de senere årene. Staten vil derfor vurdere å selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.

1.5.1.8 Secora AS

Selskapets virksomhet er å utbygge og vedlikeholde fiskerihavner, farleder og navigasjonsinstallasjoner, og annen virksomhet som står i sammenheng med dette.

Secora hadde en negativ resultatutvikling fra 2008 til 2009, og fikk et konsernresultat etter skatt på minus 2,9 mill. kroner mot 8,6 mill. kroner i 2008.

Målet med statens eierskap i Secora AS er å bidra til god industriell og kommersiell utvikling i selskapet. Secora AS ble etablert i 2005 for å skille mellom myndighetsoppgavene til Kystverket og rene produksjonsoppgaver som kan omsettes i et marked. Regjeringen mener at det ikke foreligger særskilte grunner til at staten bør være en langsiktig eier av virksomheten og er derfor åpen for å vurdere løsninger som innebærer salg av statens aksjer i selskapet.

1.5.1.9 Veterinærmedisinsk Oppdragssenter AS (VESO)

Selskapet skal bidra til bedre fiske- og dyrehelse samt bedre utnyttelse av genetiske ressurser hos fisk ved å tilby varer, tjenester og forsknings- og forsøksfasiliteter basert på internasjonal høy kompetanse og kvalitet. Selskapet vil være en pådriver for å omskape ideer fra det veterinære/fiskehelsefaglige området til kommersielt interessante prosjekter.

2009 ble et rekordår både omsetningsmessig og resultatmessig. Resultatet etter skatt ble 13,6 mill. kroner i 2009, mot 4,9 mill. kroner i 2008.

Målet med statens eierskap i VESO er å fremme tilgangen på kompetanse og tjenester fra de veterinære forskningsmiljøene og det veterinærmedisinske fagfelt på forretningsmessig grunnlag. Det er et fungerende marked hvor selskapet konkurrerer både når det gjelder salg av legemidler og oppdragsvirksomhet.

1.5.2 Kategori 2 – Selskaper med forretningsmessige mål og nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner

1.5.2.1 Aker Holding AS

Aker Holding AS forvalter aksjer i Aker Solutions ASA. Selskapet eier 40,3 pst. av aksjene i Aker Solutions ASA.

Konsernet Aker Solutions hadde ved utgangen av 2009 ca. 22 000 ansatte, hvorav ca. 11 000 i Norge. I tillegg hadde Aker Solutions ca. 7 800 innleide medarbeidere. Aker Solutions har virksomhet i rundt 30 land med hovedkontor i Norge.

Aker Holdings inntekter er i hovedsak utbytte fra Aker Solutions ASA, og utgiftene er svært begrensede. Underliggende verdi i Aker Holding kan måles ved aksjekursen til Aker Solutions. Staten inngikk avtale om å kjøpe 30 pst. av aksjene i Aker Holding AS den 22. juni 2007, til en pris tilsvarende 145,60 kroner per Aker Solutions-aksje, pluss renter frem til overtakelsestidspunktet. Ved utgangen av 2009 var aksjekursen for Aker Solutions 75,45 kroner. Aker Solutions-konsernet fikk i 2009 og 2008 resultater etter skatt på hhv. 2,3 og 1,5 mrd. kroner.

Målet med statens langsiktige eierskap i Aker Holding AS er å bidra til at industriell kompetanse innenfor petroleumsrelatert virksomhet utvikles og at slik virksomhet ledes fra Norge.

1.5.2.2 DnB NOR ASA

Selskapets formål er å eie eller delta i andre foretak som driver bank-, forsikrings- eller finansieringsvirksomhet og virksomhet som er forbundet med dette.

Målt i markedsverdi er DnB NOR det nest største finanskonsernet i Norden. DnB NOR gjennomførte høsten 2009 en fortrinnsrettsemisjon på 14 mrd. kroner som gjør banken til en av de mest solide i Europa med en kjernekapitaldekning ved utgangen av 2009 på 9,3 pst. og en egenkapitalandel på 5,6 pst. av balansen. DnB NOR oppnådde en gjennomsnittlig rentabilitet på egenkapitalen på 16 pst. i årene 2005–2009.

Målet med statens eierskap i DnB NOR ASA er å opprettholde et stort og kompetent finanskonsern med hovedkontorfunksjoner i Norge. Gjennom dette ønsker staten å bidra til at det norske næringslivet har tilgang til et finanskonsern som kan være en god partner for næringslivet både innenlands og på eksportmarkedet.

1.5.2.3 Kongsberg Gruppen ASA

Kongsberg Gruppen er et internasjonalt, kunnskapsbasert konsern som leverer høyteknologiske system og løsninger til kunder innen olje- og gassindustrien, handelsflåten, forsvar og romfart. De viktigste kompetanseområdene er signalbehandling, kybernetikk, programvareutvikling og systemintegrering.

Kongsberg Gruppen oppnådde et resultat etter skatt på 820 mill. kroner i 2009, mot 583 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 26 pst. Markedsverdien av aksjekapitalen i Kongsberg Gruppen ASA økte fra 9 840 mill. kroner pr. 31. desember. 2008 til 10 590 mill. kroner pr. 31. desember 2009.

Målet med statens eierskap i Kongsberg Gruppen ASA er å bidra til videreutviklingen av en viktig kunnskapsindustri med utgangspunkt i miljøet på Kongsberg, og å sikre en norsk forankring av selskapet, blant annet når det gjelder hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsaktiviteter.

1.5.2.4 Nammo AS

Nammos kjernevirksomhet er ammunisjon og rakettmotorer for militære og sivile formål samt miljøvennlig gjenvinning og destruksjon av gammel og utdatert ammunisjon. Resultat etter skatt ble 268 mill. kroner i 2009, det samme som i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 27 pst.

Målet med statens eierskap i Nammo AS er å bidra til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og kompetansemiljøet på Raufoss og til en god industriell utvikling i konsernet. Det er et mål at Nammo skal bygge videre på sin nordiske plattform og anerkjennelse som en ledende aktør innenfor ammunisjon og rakettmotorer.

1.5.2.5 Norsk Hydro ASA

Hydro er en global leverandør av aluminium, med virksomhet i hele verdikjeden fra utvinning av råstoff til ferdig produkt. Selskapet har virksomhet i store deler av verden, knyttet til blant annet fremstilling av primærmetall og produksjon av foredlede produkter. I tillegg har Hydro en betydelig energivirksomhet og er Norges nest største produsent av elektrisk kraft.

Staten eier i dag 34,26 pst. av aksjene i Hydro. Stortinget har samtykket i at Nærings- og handelsdepartementet kan kjøpe aksjer i Hydro slik at statens eierandel over tid kan økes til 39,9 pst. De øvrige eierinteressene er i dag Vale med 21,64 pst., Folketrygdfondet med 6,49 pst. og resten spredt på et stort antall private aksjonærer i Norge og i utlandet.

Hydro oppnådde i 2009 et resultat på 416 mill. kroner, mot et negativt resultat på 3 514 mill. kroner året før. Markedsverdien av aksjekapitalen i Hydro ASA økte fra 34 693 mill. kroner per 31. desember 2008 til 60 406 mill. kroner per 31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var 9 pst. i årene 2008–2009.

Målet med statens eierskap i Norsk Hydro er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling, arbeidsplasser og forvaltning av store norske naturressurser.

1.5.2.6 Statoil ASA

Statoil er operatør for om lag 80 pst. av olje- og gassproduksjonen på norsk sokkel, og selskapets internasjonale virksomhet er økende. Statoil er en av verdens største oljeselgere og en betydelig selger av naturgass i det europeiske markedet.

Olje- og energidepartementet utøver sitt eierskap basert på en felles eierskapsstrategi for Petoro AS, statens direkte økonomiske engasjement (SDØE) og Statoil som én økonomisk enhet. Statoil er i vedtekter og instruks pålagt å legge vekt på statens samlede eierinteresser i Statoil og SDØE hva gjelder avsetning av Statoils og statens olje og gass. Ansvaret for eieroppfølging av Statoil, SDØE og Petoro må i henhold til denne ordningen ligge hos ett og samme departement.

I 2009 leverte Statoil ett netto årsresultat på 17,7 mrd. kroner mot et netto resultat på 43,3 mrd. kroner for 2008. Markedsverdien av aksjekapitalen i Statoil ASA økte fra 363 187 mill. kroner pr. 31. desember 2008 til 461 717 mill. kroner pr. 31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var i årene 2008–2009 på 3 pst.

Staten har forretningsmessige mål med eierskapet i Statoil ASA, med en tilleggsdimensjon om nasjonal forankring av hovedkontorfunksjoner. Staten ønsker med dette å bidra til at forsknings- og utviklingsoppgaver skal forbli i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling og sikring av viktige kompetansearbeidsplasser. Funksjoner og beslutningskompetanse som følger av dette, skal ha basis i Norge. En viktig målsetting med eierskapet i Statoil ASA er å sikre en langsiktig og sikker utnyttelse og avkastning av selskapets olje- og gassressurser. I tillegg krever avsetningsordningen at staten er majoritetseier i Statoil ASA. Staten er opptatt av at Statoil som et ledende energiselskap også kan ha virksomhet innen fornybar energi.

1.5.2.7 Telenor ASA

Telenor er en av verdens ledende leverandører av mobile telekommunikasjonstjenester. Konsernet har en solid posisjon i Asia og Sentral- og Øst-Europa, og er ledende på mobil-, bredbånd- og TV-tjenester i Norden.

Telenor oppnådde i 2009 et resultat etter skatt på 8 653 mill. kroner, mot 13 065 mill. kroner i 2008. Markedsverdien av aksjekapitalen i Telenor ASA økte fra 76 760 mill. kroner pr. 31. desember 2008 til 134 372 mill. kroner pr. 31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var i årene 2005–2009 på 8 pst.

Målet med statens eierskap i Telenor ASA er å bidra til nasjonal forankring av eierskapet, at hovedkontorfunksjonene og sentrale forsknings- og utviklingsaktiviteter forblir i Norge og sikre en god industriell utvikling av selskapet. Telenor representerer et sentralt miljø for innovasjon, teknologi og videreutvikling av norsk IKT-kompetanse og arbeidsplasser.

1.5.2.8 Yara International ASA

Yara er et norskbasert internasjonalt rettet kjemikonsern som i hovedsak fokuserer på produksjon, omsetning og distribusjon av nitrogenkjemikalier til ulike anvendelser. Produktenes viktigste anvendelse er mineralgjødsel til bruk i landbruket.

Resultatet i 2009 var på 3 814 mill. kroner, ned fra 8 241 mill. kroner i 2008. Markedsverdien av aksjekapitalen i Yara økte fra 43 372 mill. kroner pr. 31. desember 2008 til 76 165 mill. kroner pr. 31. desember 2009. Gjennomsnittlig avkastning var i årene 2005–2009 på 30 pst.

Målet med statens eierskap i Yara International ASA er å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsknings- og utviklingsoppgaver i Norge, som et bidrag til innenlands industri- og kompetanseutvikling og arbeidsplasser i et konsern som er ledende på sitt marked internasjonalt.

1.5.3 Kategori 3 – Selskaper med forretningsmessige mål og andre spesifikt definerte mål

1.5.3.1 Eksportfinans ASA

Eksportfinans ble etablert på initiativ fra Finansdepartementet og Bankforeningen som deres spesialinstitutt for langsiktig finansiering og eksportkreditter. Fra 1978 har Eksportfinans håndtert den offentlige norske ordningen for eksportfinansiering på vegne av myndighetene. Virksomheten til Eksportfinans er kjennetegnet av en konservativ risikoprofil med relativt lave marginer.

Resultatet av den underliggende forretningsvirksomheten i 2009 uten urealiserte effekter var 1 041 mill. kroner, mot 216 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 10 pst.

Målet med statens eierskap i Eksportfinans ASA er å bidra til å sikre norske eksportbedrifter konkurransedyktig finansiering i en internasjonal konkurransesituasjon. Det er et mål at statlig deleierskap skal bidra til å opprettholde norsk forankring av et viktig kompetansemiljø, og til at også små og mellomstore bedrifter har tilbud om konkurransedyktig eksportfinansiering.

1.5.3.2 Electronic Chart Centre AS (ECC)

Electronic Chart Centre AS (ECC) har som oppgave å bygge opp og drive en autorisert elektronisk sjøkarttjeneste for internasjonal maritim industri. Selskapet hadde i 2008 et positivt årsresultat på 3,7 mill. kroner og utbetalte 1,1 mill. kroner i utbytte. På grunn av den globale finanskrisen fikk selskapet i 2009 et negativt årsresultat på 0,6 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 16 pst.

Målet med statens eierskap i ECC AS er å bidra til oppfyllelse av Norges forpliktelser i henhold til internasjonale konvensjoner om sikkerhet til sjøs, samt dekke samfunnets behov for økt sjøsikkerhet gjennom å forvalte og tilgjengeliggjøre autoriserte elektroniske sjøkart eiet av sjøkartverkene. Videre skal ECC bygge opp under Norge som en sjøfartsnasjon ved å bidra til økt sikkerhet til sjøs nasjonalt og internasjonalt.

1.5.3.3 Kommunalbanken AS

Kommunalbanken har som formål å yte lån til kommuner og fylkeskommuner, samt til kommunale og interkommunale selskaper og andre selskaper som utfører kommunale oppgaver, enten mot kommunal garanti, statlig garanti eller annen betryggende sikkerhet.

Regnskapet for 2009 viser en rentenetto på 1 053 mill. kroner, et driftsresultat på 1 946 mill. kroner før skatt og et netto driftsresultat etter skatt på 1 399 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet de siste fem årene er på 25 pst.

Målet med statens eierskap i Kommunalbanken er å legge til rette for lave lånekostnader for kommunesektoren, samtidig som selskapet skal gi staten god avkastning på innskutt kapital. Det er et mål at selskapet skal ha god kredittverdighet, noe en avgrensning av selskapets kundemasse til norske kommuner og kommunale foretak bidrar til.

1.5.3.4 NSB AS

Selskapets samfunnsoppdrag er å sørge for effektiv, tilgjengelig, sikker og miljøvennlig transport av personer og gods. Selskapet skal drive persontrafikk med tog i Norge, transport av personer og gods i Norge og øvrige nordiske land samt virksomhet som står i naturlig sammenheng med dette. St.meld. nr. 21 (2008–2009) Om virksomheten til NSB danner grunnlaget for Samferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.

NSB oppnådde et resultat etter skatt på 345 mill. kroner i 2009, mot 20 mill. kroner i 2008. Driftsinntektene økte fra 10,3 mrd. kroner i 2008 til 10,7 mrd. kroner i 2009 (5,7 pst.). Eiendomsvirksomheten bidro betydelig til den positive resultatutviklingen for konsernet. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 6 pst.

Målet med statens eierskap i NSB er å bidra til effektiv, sikker og miljøvennlig transport, ved å øke andelen som reiser kollektivt og få mer gods på bane. Langsiktig statlig eierskap gir stor forutsigbarhet i transporttilbudet. Innenfor de rammer og krav som er fastlagt av myndighetene skal selskapet ha stor kommersiell frihet.

1.5.3.5 Posten Norge AS

Posten Norge AS skal bidra til oppfyllelsen av formålet i postloven.

Selskapets samfunnsoppdrag er å sikre et landsdekkende formidlingstilbud av postsendinger til rimelig pris og til god kvalitet. Samfunnsoppdraget er beskrevet i Postens konsesjon. St.meld. nr. 12 (2007–2008) Om verksemda til Posten Norge AS danner grunnlaget for Samferdselsdepartementets eierstyring av selskapet.

Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 111 mill. kroner sammenliknet med -35 mill. kroner i 2008. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet for årene 2005–2009 er 10 pst.

Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leveringspliktige tjenester til rimelig pris og med god kvalitet. Innenfor denne rammen skal selskapet også sikre en god forvaltning av statens verdier og en god industriell utvikling av selskapet. Dette innebærer således at det både ligger sektorpolitiske og forretningsmessige mål til grunn for statens eierskap i Posten.

1.5.3.6 Statkraft SF

Statkraft er Europas største produsent av fornybar energi. Selskapet er Norges største kraftprodusent, med en andel tilsvarende 35 pst. av landets totale produksjon. Konsernet produserer og utvikler vannkraft, vindkraft, gasskraft og fjernvarme, og er en betydelig aktør på de europeiske energibørsene med spisskompetanse innen fysisk og finansiell krafthandel.

Brutto driftsinntekter og underliggende resultat etter skatt har steget fra henholdsvis 15,0 mrd. kroner og 5,3 mrd. kroner i 2005 til henholdsvis 25,7 mrd. kroner og 6,5 mrd. kroner i 2009. Fra utgangen av 2005 til utgangen av 2009 steg totalbalansen fra 90,9 mrd. kroner til 144,0 mrd. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 25 pst.

Målet med statens eierskap i Statkraft er å bidra til en lønnsom forvaltning av norske naturressurser, at avkastningen fra norske kraftressurser best mulig kommer fellesskapet til gode og at selskapets ressursdisponering bidrar til en samfunnsmessig god og sikker energiutnyttelse. Videre skal statlig eierskap bidra til at hovedkontorfunksjoner blir i Norge og til utvikling av norsk kompetanse innenfor fornybar energi. Eierskapet skal også bidra til at Statkraft kan opprettholde en posisjon som en av Europas ledende produsenter av fornybar energi og utnytte sin kompetanse herfra til også å gjennomføre lønnsomme kraftprosjekt andre steder i verden. Statkraft skal innenfor rammene gitt av EØS-regelverket, arbeide for å møte industriens behov for stabil og langsiktig kraftforsyning.

1.5.3.7 Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS (SNSK)

SNSK driver kullgruvevirksomhet på Svalbard gjennom det heleide datterselskapet Store Norske Spitsbergen Grubekompani AS (SNSG). Gjennom datterselskapet Store Norske Gull AS driver SNSK også mineralleting på Svalbard og i Finnmark.

Resultatet for 2009 ble et overskudd etter skatt på 363 mill. kroner av en omsetning på 2 041 mill. kroner. Gjennomsnittlig egenkapitalrentabilitet i årene 2005–2009 var 31 pst.

Formålet med statens eierskap i Store Norske Spitsbergen Kulkompani er å bidra til at samfunnet i Longyearbyen opprettholdes og videreutvikles på en måte som understøtter de overordnede målene i norsk Svalbard-politikk. Selskapet skal drives etter bedriftsøkonomiske prinsipper og med sikte på en markedsmessig avkastning på investert kapital. Ut fra nasjonale hensyn mener regjeringen at det er viktig at staten fortsatt er den dominerende aksjonæren i Store Norske Spitsbergen Kulkompani AS. Arbeidsplassene knyttet til kullgruvedriften har i mange år bidratt vesentlig til stabil, helårlig norsk aktivitet og bosetting på Svalbard. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på statens eierskap og vil ikke redusere dette.

1.5.4 Kategori 4 – Selskaper med sektorpolitiske mål

1.5.4.1 Avinor AS

Avinor AS har to primære virksomhetsområder, drift av et landsomfattende nett av lufthavner for sivil luftfart og flysikringstjeneste for sivil og militær luftfart. Dette omfatter 46 lufthavner i Norge, samt kontrolltårn, kontrollsentraler og annen teknisk infrastruktur for flynavigasjon. I tillegg driver selskapet med forretningsvirksomhet i tilknytning til lufthavnene. St.meld. nr. 48 (2008–2009) Om verksemda i Avinor AS, jf. Innst. 95 S (2009–2010) danner grunnlaget for statens eierstyring av selskapet.

Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 605 mill. kroner, mot 765 mill. kroner året før. Konsernets samlede driftsinntekter i 2009 sank med 0,4 pst. i forhold til året før.

Målet med statens eierskap i Avinor AS knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag som er å sikre et landsomfattende nett av lufthavner og en samlet flysikringstjeneste. Sammen med andre statlige virkemidler bidrar det statlige eierskapet i Avinor til at hele landet får et tjenlig flyrutetilbud.

1.5.4.2 Bjørnøen AS

Bjørnøen AS eier all grunn og noen kulturhistoriske bygninger på Bjørnøya. Selskapet ble i 1967 administrativt underlagt Kings Bay AS som også leverer forvaltningstjenester til Bjørnøen AS. Selskapet har samme styre og administrerende direktør som Kings Bay AS.

Målet med statens eierskap i Bjørnøen AS er å ivareta norsk suverenitet gjennom eiendomsbesittelse på Bjørnøya. Bjørnøya har en strategisk viktig geografisk posisjon, midt mellom Norges fastland og Svalbard. Et mindre landareal på øya vil kunne ivareta behov i forbindelse med forsyning, transport og som nødhavn i forbindelse med eventuell utvinning av olje i Barentshavet og andre aktiviteter i nordområdene. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.3 Eksportutvalget for Fisk AS (EFF)

EFF ble stiftet i 1991 og ble omdannet til aksjeselskap 1. september 2005. Fiskeri- og kystministeren utgjør selskapets generalforsamling. Selskapet finansieres av fiskeri- og havbruksnæringen gjennom en markedsavgift.

Målet med statens eierskap i EFF er å bidra til økt verdiskaping i fiskeri- og havbruksnæringen gjennom økt etterspørsel og kunnskap om norsk sjømat i inn- og utland. EFF er et sentralt virkemiddel for sektoren. Videre er selskapet en viktig rådgiver for departementet i spørsmål som gjelder eksport og omsetning og produksjon i sammenheng med eksport. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.4 Enova SF

Sammendrag

Enova SFs hovedformål er å fremme en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Enova skal i den forbindelse forestå forvaltningen av midlene fra Energifondet, som representerer en langsiktig finansieringskilde for energiomleggingen. Den årlige budsjettrammen for drift av Enova fastsettes av Olje- og energidepartementet og dekkes av de ulike oppdragene. Selskapet genererer ikke egne inntekter. Det fastsettes derfor heller ikke utbytte fra Enova.

Målet med statens eierskap i Enova SF er å sikre eierskap til et virkemiddel for å oppnå energipolitiske mål. Staten skal gjennom utøvelsen av overordnet styring og kontroll av Enova SF legge til rette for at selskapet oppfyller sitt formål. Selskapet skal ha en effektiv drift.

1.5.4.5 Gassco AS

Gassco AS er operatør for gassrørledninger og transportrelaterte gassbehandlingsanlegg. Gassco har en sentral rolle i videreutviklingen av gasstransportsystemet og samordner prosesser for videreutvikling av infrastrukturen for transport og behandling av gass fra norsk sokkel. Transportsystemet eies av et interessentskap, Gassled. Gassco utfører aktiviteter på vegne av Gassled for deltakernes regning og risiko – det skjer dermed ingen inntjening i Gassco.

Målet med statens eierskap i Gassco AS er å ivareta operatøransvaret for transport av gass fra den norske kontinentalsokkelen. Transport- og behandlingsanleggene skal betjene alle produsenter av gass og bidra til en samlet effektiv utnyttelse av ressursene på kontinentalsokkelen.

1.5.4.6 Gassnova SF

Gassnova SF har som formål å forvalte statens interesser knyttet til CO2-håndtering, og å gjennomføre de prosjekter som foretaksmøtet bestemmer. Foretaket skal arbeide for kostnadsreduksjoner knyttet til CO2-håndtering, samt gi råd til Olje- og energidepartementet i forhold til spørsmål vedrørende CO2-håndtering, og til gjennomføring av «Climit-programmet».

Den årlige budsjettrammen for drift av Gassnova SF bevilges over statsbudsjettet. Det ble i 2009 overført 70 mill. kroner til Gassnova SF for å dekke kostnader knyttet til drift av foretaket. Selskapet har i tillegg inntekter fra utleie av ressurser til Teknologisenteret for CO2-håndtering på Mongstad.

1.5.4.7 Innovasjon Norge

Selskapet har til formål å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse ulike distrikters og regioners næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Eierskapet til Innovasjon Norge er fra og med 1. januar 2010 fordelt mellom staten ved Nærings- og handelsdepartementet (51 pst.) og fylkeskommunene (49 pst.).

I februar 2008 ble Investinor AS stiftet som et heleid datterselskap under Innovasjon Norge. Investinor AS er et landsdekkende, statlig investeringsselskap med en egenkapital på 2,2 mrd. kroner.

Innovasjon Norge som konsern hadde i 2008 et resultat etter skatt på 118 mill. kroner. Overskuddet kom i sin helhet fra finansinntekter i datterselskapet Investinor AS. Morselskapets hadde et resultat på ‑7 mill. kroner. I 2009 hadde Innovasjon Norge som konsern et resultat etter skatt på 96 mill. kroner, mens morselskapets resultat ble på 45 mill. kroner.

Målet med statens eierskap i Innovasjon Norge er å bidra til et offentlig koordinert tilbud av bedriftsrettede tiltak og ordninger for økt innovasjon og nyskaping i næringslivet over hele landet.

1.5.4.8 Kings Bay AS

Kings Bay AS har til formål drift og utnyttelse av selskapets eiendommer på Svalbard og annen virksomhet som står i forbindelse med dette. Kings Bay AS eier grunnen og de aller fleste bygningene i Ny-Ålesund på Svalbard. Kings Bay AS ivaretar også forvaltningen av Bjørnøen AS. Selskapene har identiske styrer og samme administrerende direktør.

Resultatregnskapet viser et negativt årsresultat for 2009 på 134 141 kroner.

Målet med statens eierskap i Kings Bay AS er å sørge for at Ny-Ålesund kan utvikles som et senter for internasjonal arktisk naturvitenskapelig forskning på Svalbard. Ny-Ålesund skal være en grønn forskningsstasjon. Regjeringen har et langsiktig perspektiv på eierskapet og ønsker ikke å redusere dette. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.9 Kompetansesenter for IT i helse- og sosialsektoren AS (KITH)

Selskapets formål er på forretningsmessig grunnlag å være et kompetanse- og informasjonssenter for helse- og sosialsektoren innen bruk av informasjonsteknologi. Senteret skal fungere som rådgiver for sektorens aktører, så vel myndigheter, forvaltning, som utførende ledd. Senteret skal være leverandøruavhengig.

Selskapet skal tilrettelegge for elektronisk samhandling i helse – og sosialsektoren gjennom utvikling av de nødvendige standarder for elektronisk meldingsutveksling og elektroniske pasientjournaler, sertifisering av elektroniske løsninger, og utredninger og rådgivning

Selskapet hadde i 2009 driftsinntekter på 32,9 mill. kroner, og driftskostnader på 32,6 mill. kroner. Samlet overskudd inkludert finansinntekter var 685 909 kroner.

Målet med statens eierskap i KITH er å beholde et virkemiddel som bidrar til å nå nasjonale helsepolitiske mål ved hjelp av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT). Statens eierstrategi har som målsetning å understøtte helse- og sosialsektorens behov for kostnadseffektive og helhetlige tjenester av høy kvalitet gjennom standardisering og sertifisering av relevante programvareløsnninger.

1.5.4.10 Nofima AS

Nofima AS driver forskning og utvikling for havbruksnæringen, fiskerinæringen og matindustrien. Nofima ble etablert som en fusjon av tidligere Akvaforsk AS, Fiskeriforskning AS, Matforsk AS og Norconserv AS. Nofima skal i samarbeid med kundene levere internasjonalt anerkjent forskning og løsninger som gir konkurransefortrinn langs hele verdikjeden.

Nofima-konsernet hadde et negativt årsresultat på 5,2 mill. kroner i 2009.

Målet med statens eierskap i Nofima AS er å bidra til nasjonal kontroll med viktige forsknings- og innovasjonsmiljøer knyttet til landbasert matproduksjon og norsk sjømatproduksjon. Dette er viktig for å opprettholde og styrke viktige næringsklynger og verdikjeder som igjen kan bidra til økt verdiskaping og arbeidsplasser av betydning for mange lokalsamfunn. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.11 Norfund

Norfund er et instrument i norsk utviklingspolitikk. Gjennom å investere i levedyktige bedrifter og overføre kunnskap og teknologi bidrar Norfund til fattigdomsreduksjon og økonomisk utvikling i fattige land.

Norfund hadde i 2009 et overskudd på 130 mill. kroner, mot 422 mill. kroner året før. Overskuddet ble i tråd med Norfunds instruks overført til Norfunds overskuddsfond og blir reinvestert.

Målet med statens eierskap i Norfund er å bidra som et viktig redskap i norsk utviklings- og bistandspolitikk til å finansiere levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy økonomisk risiko. Fondet har ansvar for å medvirke med egenkapital og annen risikokapital, samt yte lån og stille garantier til utvikling av bærekraftig næringsvirksomhet i utviklingsland. Virksomheten skal utøves i samsvar med grunnleggende prinsipper for norsk utviklingspolitikk. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.12 Norsk Eiendomsinformasjon AS

Selskapets formål er å drive og å videreutvikle Eiendomsregisteret (EDR) og annen virksomhet knyttet til dette. Selskapet skal utføre oppgaver av samfunnsmessig betydning for å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av Grunnboken. Norsk Eiendomsinformasjon AS er omfattet av den nye offentlighetslovens forbud mot type eneretter på tilgang til offentlig informasjon som Norsk Eiendomsinformasjon AS har basert mye av sin virksomhet på.

Resultatet etter skatt gikk ned fra 13,4 mill. kroner i 2008 til 9,6 mill. kroner i 2009. Norsk Eiendomsinformasjon oppnådde en gjennomsnittlig egenkapitalrentablitet på 27 pst. i årene 2005–2009.

Målet med statens eierskap i Norsk Eiendomsinformasjon AS må fortsatt være å sikre drift, vedlikehold og systemutvikling av grunnboken. Dette gjelder imidlertid for en overgangsperiode, og det er et mål at overgangsperioden blir så kort som mulig. Statens mål vil deretter være å bidra til utviklingen av et lønnsomt IKT-selskap, som ikke lenger skal ha noen enerett på distribusjon av eiendomsinformasjon. Når overgangsordningen blir avviklet, vil selskapet bli overført fra kategori 4 til kategori 1 «Selskap med forretningsmessige mål».

1.5.4.13 Norsk Helsenett SF

Norsk Helsenett SF skal sørge for at det foreligger en hensiktsmessig og sikker infrastruktur for effektiv samhandling mellom alle deler av helse- og omsorgstjenestene og bidra til forenkling, effektivisering og kvalitetssikring av elektroniske tjenester til beste for pasienter og befolkningen for øvrig. Statens eierskap av Norsk Helsenett SF har et klart sektorpolitisk mål.

Målet med statens eierskap i Norsk Helsenett SF er å sikre tilgang til nødvendig helseinformasjon på en sikker IKT-plattform for forvaltning og kommunikasjon av informasjon og bruk av telemedisinske løsninger i sektoren. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.14 Norsk Rikskringkasting AS (NRK)

NRK (morselskapet) hadde i 2009 en omsetning på omkring 4,5 mrd. kroner, en økning på 220 mill. kroner i forhold til 2008. NRK skal over tid levere økonomiske resultater i balanse. Kringkastingsavgiften står for ca 95 pst. av inntektene i NRK.

Målet med statens eierskap i NRK AS er å sørge for god allmennkringkasting i Norge. Allmennkringkasting er et sentralt virkemiddel i norsk kultur- og mediepolitikk. Statens engasjement i NRK er basert på at NRK skal ha en viktig samfunnsrolle. Dette gjelder både det offentlige eierskapet, lisensfinansieringen og programkravene. NRK har et særlig ansvar for å fremme demokratiske, sosiale og kulturelle verdier i samfunnet. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.15 Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste AS (NSD)

Selskapet hadde i 2009 et overskudd på 0,5 mill. kroner, mot 2,7 mill. kroner i 2008. Hovedbevilgningene kommer fra Norges forskningsråd, departementene, universitets- og høyskolesektoren og EU.

Målet med statens eierskap i NSD er å sikre dataforvaltning og tjenesteyting overfor forskningssektoren. Selskapet samarbeider med nasjonale og internasjonale aktører for å drive utviklingsarbeid i tråd med sitt formål. Det statlige eierskapet bidrar til å sikre at utdannings- og forskningssektorens behov knyttet til dataforvaltning og tjenesteyting ivaretas på en tilfredsstillende måte. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.16 Norsk Tipping AS

I 2009 ble driftsinntektene 12,8 mrd. kroner. Resultatet etter skatt var ca. 3 mrd. kroner.

Målet med statens eierskap til Norsk Tipping AS er å kanalisere nordmenns spillelyst inn mot et moderat og ansvarlig tilbud som ikke skaper samfunnsmessige problemer. Innenfor de rammer som er fastlagt av myndighetene skal selskapet tilby ansvarlig spilleglede, med sikte på å forebygge negative konsekvenser av pengespillene, og generere overskudd til samfunnsnyttige formål. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.17 Petoro AS

Petoro er rettighetshaver for statens deltakerandeler på norsk sokkel. Petoro skal på vegne av staten ivareta på et forretningsmessig grunnlag SDØE-porteføljen i utvinningstillatelser, rørledninger og landanlegg der staten har direkte eierandeler. Petoro er ikke operatør.

Petoro drives på grunnlag av bevilgninger fra staten. Det føres separat regnskap for driften av Petoro i henhold til reglene i regnskaps- og aksjelovgivningen. Det er et klart skille mellom økonomiske forhold knyttet til SDØE og driften av Petoro.

Målet med statens eierskap i Petoro er å sikre en best mulig ivaretakelse av statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel.

1.5.4.18 Simula Research Laboratory AS

Simula er morselskapet i et konsern med de heleide datterselskapene Simula Innovation AS og Kalkulo AS og det deleide datterselskapet Simula School of Research and Innovation AS, Simulaskolen.

Målet med statens eierskap i Simula Research Laboratory AS er å bidra til grunnleggende langsiktig forskning på utvalgte områder innen programvare- og kommunikasjonsteknologi. Statlig eierskap i Simula bidrar til å sikre et høyt internasjonalt nivå på forskningen i Norge, samtidig som det utdannes høyt kvalifiserte forskere. Statlig finansiering bidrar til oppfyllelse av selskapets mål. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.19 SIVA SF

SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer.

SIVA har et krav om at den samlede virksomheten skal gå i resultatmessig balanse. Konsernet hadde i 2009 et overskudd etter skatt på 44,6 mill. kroner, mot 26,5 mill. kroner året før. Dette er det hittil beste resultatet i SIVAs historie.

Målet med statens eierskap i SIVA er å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme veksten i distriktene. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.20 Statnett SF

Statnett SF er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Dette innebærer at foretaket har ansvaret for at det til en hver tid er balanse mellom produksjon og forbruk av elektrisk kraft i Norge. Statnett eier i dag om lag 90 pst. av det sentrale overføringsnettet for kraft, samt forbindelsene til utlandet.

Statnett er som systemansvarlig nettselskap en monopolvirksomhet regulert av energimyndighetene. Dette innebærer blant annet at Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) fastsetter årlig maksimal tillatt inntekt for foretaket. Konsernets resultater etter skatt for regnskapsårene 2008 og 2009 har vært henholdsvis 1,5 mrd. kroner og -480 mill. kroner. Statnetts virksomhet vil i årene fremover bli preget av at foretaket står overfor en periode med betydelige investeringer.

Målet med statens eierskap i Statnett SF er å bidra til en samfunnsøkonomisk rasjonell drift og utvikling av det sentrale overføringsnettet for kraft. Statnett har ansvar for kritisk infrastruktur og et systemansvar som er samfunnsviktige oppgaver og som er viktig for samfunnssikkerheten. Statnett skal der det er mulig følge forretningsmessige prinsipper. Statens eierskap i Statnett bidrar til at foretaket oppfattes som en nøytral aktør i markedet.

1.5.4.21 Statskog SF

Statskog SF forvalter om lag 60 000 km2, noe mer enn 1/5 av landarealet i Norge. Storparten av dette er fjell- og utmarksareal. Statskog SF er landets største skogeier og har om lag 6 pst. av det samlede produktive skogsarealet i landet. Statskog SF har sin forretningsmessige virksomhet innenfor skogbruk, utmarksforvaltning, energi og annen areal- og eiendomsforvaltning.

Statskog SF hadde et årsresultat etter skatt i 2009 på ca. 27 mill. kroner. Dette gir en avkastning på foretakets bokførte egenkapital på 9,3 pst. I forbindelse med kjøpet av selskapene fra Orkla ASA ble det i Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF varslet en ny gjennomgang av avkastnings- og utbyttekravene til foretaket.

Formålet med statens eierskap i Statskog SF er å sikre effektiv ressursforvaltning til beste for samfunnet, tilrettelegge for allmennhetens behov for jakt-, fiske- og friluftstilbud mv. En stor del av Statskogs arealer er statsallmenninger. Gjennom statlig eierskap har staten mulighet til å nå ulike politiske mål knyttet til forvaltningen av skog- og utmarksarealer. Virksomheten skal drives på bedriftsøkonomisk grunnlag.

1.5.4.22 Uninett AS

UNINETT AS skal utvikle og drive det akademiske forskningsnettet i Norge, slik at høyere utdanning og forskning tilbys kostnadseffektive kommunikasjonstjenester på linje med det beste av hva som finnes internasjonalt i det akademiske miljøet. UNINETT AS skal være en pådriver i bruk av fremtidsrettede og åpne standarder for elektronisk infrastruktur i Norge.

Årsregnskapet for 2009 viser et underskudd på 14,5 mill. kroner, mot et underskudd på 5 mill. kroner i 2008.

Statens eierskap i UNINETT AS sikrer ivaretakelse av overordnede hensyn knyttet til samordning og videreutvikling av den totale nasjonale infrastrukturen for avansert forskning og høyere utdanning. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.23 Universitetssenteret på Svalbard AS (UNIS)

UNIS mottar hoveddelen av sin bevilgning over Kunnskapsdepartementets budsjett. UNIS tilbyr verdens nordligste universitetsstudier, og har etablert seg som en sentral aktør og del av forskningsplattformen Svalbard. UNIS spiller en viktig rolle på Svalbard generelt og i Longyearbyen spesielt.

Årsregnskapet for 2009 viser et overskudd på 1,7 mill. kroner, mot et underskudd på 3,4 mill. kroner i 2008.

Målet med statens eierskap i UNIS er å medvirke til at senteret kan gi studietilbud på universitetsnivå og drive forskning med utgangspunkt i Svalbards plassering i et høyarktisk område. Forskningspolitisk anses Svalbard som en viktig arena for internasjonalisering av norsk forskning og for samarbeid med utenlandske forskere. Selskapet skal ha effektiv drift.

1.5.4.24 AS Vinmonopolet

Målet med statens eierskap til AS Vinmonopolet er å forvalte ett av de viktigste virkemidlene i norsk alkoholpolitikk. Gjennom å begrense tilgjengeligheten av alkoholholdige drikkevarer, kontroll med omsetningen og fravær av privatøkonomiske interesser bidrar Vinmonopolet til å begrense alkoholkonsumet, og derigjennom forebygge sosiale og helsemessige problemer som følge av alkoholbruk.

På grunn av det alkoholpolitiske målet om å begrense omsetningen av alkohol er det ikke satt mål for Vinmonopolets økonomiske resultater utover kravet til mest mulig kostnadseffektiv drift. Resultat før innbetaling av vinmonopolavgift var i 2009 på 117 mill. kroner, som er 58 mill. kroner lavere enn i 2008. Statens andel av overskuddet fastsettes ved eget stortingsvedtak. For 2009 fastsatte Stortinget at 50 pst. av overskuddet etter vinmonopolavgift skulle tilfalle staten. Dette utgjør 48,3 mill. kroner.

1.5.4.25 Regionale helseforetak

De regionale helseforetakene skal sikre spesialisthelsetjenester til regionens befolkning gjennom å yte gode og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de trenger det, samt å legge til rette for forskning og undervisning.

Gjennom statsbudsjettet for 2010 bevilges det samlet 99 mrd. kroner til regionale helseforetak. Staten ivaretar eierskapet dels gjennom eierstyring og dels gjennom de årlige oppdragsdokumentene til de regionale helseforetakene, der det stilles vilkår til Stortingets bevilgninger i statsbudsjettet. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Samhandlingsreformen Rett behandling – på rett sted til rett tid, ble behandlet i Stortinget den 27. april 2010. Departementets hovedutfordring vil være å innrette sin eierstyring for å ivareta intensjonene i samhandlingsreformen om at den framtidige veksten i helsetjenesten primært skal skje i kommunehelsetjenesten.

Et sentralt styringskrav på det økonomiske området har vært at de regionale helseforetakene og tilhørende foretaksgrupper skal gå i økonomisk balanse. Tre av fire regionale helseforetak leverte i 2009 et positivt resultat slik at det samlede overskuddet for landet ble på 312 mill. kroner.

Målet med statens eierskap av de regionale helseforetakene er å ha et instrument for å oppnå nasjonale helsepolitiske mål. Eierskapet er et sektorpolitisk virkemiddel, og foretakene skal drives kostnadseffektivt. En sentral målsetting med det statlige eierskapet er helhetlig styring av spesialisthelsetjenesten, og bedre ressursutnyttelse for å ivareta og videreutvikle gode helsetjenester til befolkningen. Helseforetakene skal ha effektiv drift.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

Regjeringen vil legge til rette for å videreutvikle og ytterligere profesjonalisere den statlige eierskapsutøvelsen. Et ledd i dette vil være å styrke Nærings- og handelsdepartementets rolle som et kompetanse- og ressursmiljø for den statlige eierskapsutøvelsen. Regjeringen vil komme tilbake til Stortinget dersom en slik styrking vil medføre behov for økte bevilgninger for den statlige eierskapsutøvelsen.

Det fremmes en egen proposisjon der det er bedt om fullmakt til deltakelse i egenkapitalforhøyelser og til salg av aksjer. En eventuell statlig deltakelse i kapitalforhøyelser foreslås bevilget i etterkant på kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Deltakelse i kapitalforhøyelser vil ikke påføre staten nevneverdige økte utgifter til eierforvaltning. Salg av aksjer innebærer en endring i statens formuesplassering som bevilges kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Salg av aksjer.

For også å legge grunnlag for nytt statlig eierskap, varsles det i meldingen en satsing på nye såkornsfond og styrking av Investinor AS. Dette vil bli fremmet i proposisjoner.

Det legges til grunn at selskapene ivaretar statens forventninger til samfunnsansvar og statens retningslinjer for lederlønn. Regjeringen mener at forventningene på disse områdene understøtter målet om langsiktig verdiskapning, god industriell utvikling, effektiv drift eller oppnåelse av sektorpolitiske målsettinger.