Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Norge og Russland samarbeider om forvaltningen av torske- og hysebestandene i Barentshavet og Norskehavet i henhold til FNs havrettskonvensjon av 1982 og to bilaterale avtaler fra 1975 og 1976. Ett av norsk ressursforvaltnings hovedmål er å legge til rette for en langsiktig verdiskapning gjennom en bærekraftig utnyttelse av ressursene. Ulovlig, urapportert og uregulert fiske (heretter omtalt som UUU-fiske), er en trussel mot en bærekraftig utnyttelse av de levende marine ressursene i havet. At denne kriminaliteten bekjempes er et sentralt mål, og komiteen er fornøyd med de fremlagte tall som viser at slik aktivitet har gått ned.

Riksrevisjonen og Den russiske føderasjons riksrevisjon gjennomførte i 2006–2007 en parallell revisjon av forvaltningen og kontrollen av fiskeressursene i Barentshavet. På tross av en del positive funn på norsk side viste undersøkelsen en alt for høy forekomst av UUU-fiske, russisk overfiske av torsk, svakheter ved norsk ressurskontroll og for dårlig sanksjonering av overtredelser av fiskeriregelverket. I tillegg var enkelte av Fiskerikommisjonens vedtak ikke fullt implementert, og norske forskere hadde hatt problemer med å gjennomføre tokt i russisk farvann. På bakgrunn av dette besluttet begge land å følge opp revisjonen i perioden 2008–2010, med det mål å finne ut om de felles fiskeriressursene er blitt styrket og i hvilken grad man har løst problemet med UUU-fiske.

Komiteen merker seg at Riksrevisjonens overordnede konklusjon i Dokument 3:8 (2010–2011), oppfølgningen av parallellrevisjonen med Den russiske føderasjons riksrevisjon om forvaltningen av fiskeriressursene i Barentshavet og Norskehavet, er at arbeidet med de over nevnte problemstillingene har gitt positive resultater så langt.

Komiteen merker seg videre at samarbeidet mellom norske og russiske myndigheter om forvaltningen av de felles fiskebestandene er styrket siden forrige revisjon. En konkret virkning av at ressurskontrollen er styrket på norsk side gjennom økning av Fiskeridirektoratets ressurser til kontroll og innføringen av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjons havnestatskontroll (NEAFC) fra 2007, er at UUU-fisket har minket betraktelig. Partenes felles analyse avdekket ingen tilfeller av ulovlig overfiske i 2009. Det er en nedgang på anslagsvis 100 000 tonn i 2005 til null tonn i 2009.

Samtidig registrerer komiteen at Fiskerikommisjonens vedtak om utveksling av informasjon om satellittsporing for Barents- og Norskehavet, omlastninger til havs og handlinger i tredje land, ikke er gjennomført. Norske myndigheter er rede til å utveksle informasjon, men komiteen oppfordrer departementet til videre fokus overfor russiske myndigheter på at Fiskerikommisjonens vedtak bør anses som et godt supplement til arbeidet i NEAFC, slik at landene kan utføre en forbedret kontroll med hverandres fartøyers aktivitet. Mangelfull gjennomføring av ressurskontroll kan svekke muligheten for en bærekraftig forvaltning av fiskeriressursene. Komiteen ser derfor positivt på at Utenriksdepartementet i sitt svarbrev til Riksrevisjonen opplyser at arbeidet med satellittsporingsavtalen og søknader om forskningstokt overfor russiske myndigheter er prioritert, også på Fiskerikommisjonens møter.

Komiteen merker seg at de nasjonale ressurskontrollene i Norge er blitt styrket siden 2003–2005. Komiteen viser likevel til at fiskesalgslagenes kontrollarbeid utover kvotekontrollen varierer. Det er positivt at departementet er i gang med et arbeid med å evaluere salgslagenes kontrollinstans, og komiteen forventer at det vil resultere i en nasjonal avklaring av hvilke kontrolloppgaver salgslagene skal ha.

Komiteen ser positivt på at Fiskeridirektoratet som følge av økte ressurser har styrket sitt kontrollarbeid med fysiske landingskontroller og elektronisk fangstrapportering. Flere omsetnings- og lagerkontroller mot landanlegg kan også virke preventivt mot overfisking. Komiteen etterspør likevel slike kontroller på tørrfisk- og saltfiskanlegg og ser positivt på at Fiskeri- og kystdepartementet har satt i gang et ressurskrevende arbeid med å fastlegge utbyttefaktorer i pelagiske fiskerier, bunnfiskerier, saltfisk- og tørrfiskproduksjon. Komiteen merker seg at ulikheten mellom regioner ved bruk av sanksjoner overfor overtredere av fiskeriregelverket har blitt mindre siden 2007-revisjonen. At slike ulikheter forekommer er ikke ønskelig, derfor er det positivt at departementet opprettholder sin oppmerksomhet på samordning av sanksjoner på tvers av regioner.

Komiteen merker seg at antall patruljedøgn for Kystvakten er redusert på grunn av utskifting av fartøy og forsinkelser på bestilling av nye helikoptre. Deres arbeid med ressurskontroll er sentral, og komiteen deler Riksrevisjonens forventing om at tilstedeværelsen vil øke så snart disse forhold blir brakt i orden.

Å avdekke økonomisk kriminalitet er et viktig mål for Fiskeridirektoratets regioners felles kontroll med toll- og avgiftsetaten. Komiteen ser at det kan bli utført flere slike kontroller og ser positivt på departementets fokus på dette i flere fora.

Bekjempelse av miljøkriminalitet innenfor denne sektoren er et uttalt mål, og politiets arbeid med dette skal skje ved rask etterforskning og iretteføring av brudd på miljølovgivningen. Komiteen merker seg at saksbehandlingstiden er forkortet, men likevel for lang. Dette varierer også mellom politidistriktene. Etableringen av økoteam og ekstra bevilgninger til Økokrim har, sammen med Politihøgskolens studier i fiskerikriminalitet, bidratt til å øke politiets mulighet til å bedre bekjempe miljøkriminalitet. På sikt vil dette bidra til å utjevne forskjellene mellom distriktene og få saksbehandlingstiden ytterligere ned.

Organisert kriminalitet finnes også innenfor overtredelser av fiskeriregelverket. Slik virksomhet er utfordrende å avdekke, og komiteen ser positivt på etableringen av fiskeriforvaltningens analysenettverk med deltakelse fra Politidirektoratet og Økokrim, så vel som utviklingen av et samarbeid med Russlands riksadvokat om ulovlig, urapportert og uregulert fiske for å avdekke slik kriminalitet.