Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 97 L (2001–2011), Endringer i allmennaksjeloven og aksjeloven mv. Lovforslaget gjennomfører Europaparlaments- og rådsdirektiv 2009/109/EF, som gjør endringer i annet selskapsrettsdirektiv (77/91/EØF, kapitaldirektivet), tredje selskapsrettsdirektiv (78/855/EØF, fusjonsdirektivet) og sjette selskapsrettsdirektiv (82/891/EØF, fisjonsdirektivet) samt direktivet om grensekryssende fusjoner (2005/56/EF). Endringene som gjelder saksbehandlingsreglene for fusjoner og fisjoner av allmennaksjeselskaper, er ment å innebære forenklinger for selskapene. Gjennom EØS-komiteens beslutning nr. 37/2010, hvor EØS-avtalens vedlegg XXII (selskapsrett) ble endret, er direktivet bindende for Norge. Komiteen setter pris på at regjeringen ved herværende proposisjon gir Stortinget anledning til å behandle lovendringsforslagene slik at Norge overholder den nasjonale gjennomføringsfristen for direktivet.

Komiteen slutter seg til forslaget om at fusjonsrapport i aksjeselskaper alltid skal redegjøre for fusjonens betydning for de ansatte. Imidlertid gjennomføres det en del fusjoner der selskapene ikke har ansatte. Komiteen viser til at noe av formålet med direktivet er å redusere de administrative byrdene og kostnadene, og mener at det da er overflødig med en slik rapport. For selskaper som ikke har ansatte, legger komiteen til grunn at det er unødvendig med en egen rapport om betydningen for de ansatte, hvis samtlige aksjeeiere i selskapet har samtykket i at det ikke skal lages rapport om selve fusjonen etter aksjeloven § 13-9.

Komiteen støtter departementet i synet på at det er ønskelig å videreføre graden av parallellitet som er mellom aksje- og allmennaksjeloven.

Komiteen har merket seg at ingen av høringsinstansene har ytret seg negativt til at direktivet gjennomføres i norsk rett, selv om enkelte av lovendringsforslagene ikke ansees som gunstige.