4. Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA)
- 4.1 Sammendrag
- 4.2 Komiteens merknader
- Utvalgets innsynsrett i FSA
- Saker fra Operativ sikkerhetsavdeling i FSA
- Teknisk utstyr i FSA
- Saksbehandlingen i klareringssaker ved FSA
- Innhenting av tilleggsopplysninger om økonomiske forhold
- Saker som berører narkotikabruk
- Klareringsnektelser som følge av manglende mulighet for gjennomføring av tilfredsstillende personkontroll
- Negative klareringsavgjørelser avgjort av FSA
- Klage over saksbehandling i klareringssak
- Virksomhetsbegrepet i sikkerhetsloven
Med virkning fra 29. april 2010 ble sikkerhetstjeneste i Forsvaret regulert i ny instruks. Fra 1. august 2010 endret Forsvarets sikkerhetstjeneste (FOST) navn tilbake til Forsvarets sikkerhetsavdeling (FSA), som avdelingen het frem til 31. desember 2008. Forsvarsministeren har orientert utvalget om at hensynet til den enkeltes rettssikkerhet og personvern er vektlagt i instruksen.
Utvalget har i 2010 gjennomført tre inspeksjoner i FSA, som har orientert om personellsikkerhet, operative forhold og informasjonssikkerhetsarbeidet. I tillegg har utvalget i hver inspeksjon gjennomgått alle ikke påklagede negative klareringsavgjørelser fattet av FSA siden forrige inspeksjon. På denne bakgrunn har utvalget i 2010 stilt skriftlige spørsmål til FSAs saksbehandling i flere klareringssaker.
Utvalget har også inspisert avdelingens arkiver, journaler og elektroniske systemer, herunder enkeltsaker i Operativ sikkerhetsavdeling. Videre har utvalget tatt opp med FSA enkelte rettslige spørsmål som gjelder avdelingens militære kontraetterretning.
I 2010 har utvalget mottatt én klage fra en enkeltperson rettet mot FSA, som også rettet seg mot PST, NSM og E-tjenesten. Klagesaken er avsluttet uten kritikk. Til sammenligning mottok utvalget tre klager rettet mot FSA i 2009.
I fjorårets årsmelding orienterte utvalget om flere saker som stod ubesvart ved avleveringen av årsmeldingen til Stortinget. Ved Stortingets behandling av årsmeldingen for 2009 understreket kontroll- og konstitusjonskomiteen hvor viktig det er at EOS-tjenestene besvarer utvalgets henvendelser uten ugrunnet opphold. Sakene som stod ubesvart ved avleveringen av årsmeldingen for 2009 er besvart i 2010 og er dels omtalt nedenfor. Henvendelser utvalget har rettet til FSA i 2010 er besvart som forutsatt. Utvalget er nå tilfreds med den forståelsen avdelingen har vist for kontrollvirksomheten i dette meldingsåret.
I årsmeldingen for 2009 orienterte utvalget om FSAs skepsis til å oversende rutineskriv for saksbehandlingen i FSAs personellsikkerhetsavdeling til utvalget. I brev til utvalget i mars 2010 skrev FSA blant annet at tjenesten jobbet med en revisjon av samtlige rutineskriv som alle skulle godkjennes og signeres av sjef FSA, samt at det videre var besluttet at det skulle legges til grunn en praksis med en årlig resignering av samtlige rutineskriv. FSA skrev videre:
«FOST ønsker å bekrefte at vi vil holde EOS-utvalget orientert om de innholdsmessige endringer som besluttes i våre rutineskriv. Av praktiske grunner vil FOST foreslå at dette primært blir gjort i forbindelse med utvalgets inspeksjoner hos FOST, hvor eksemplar av endrede rutineskriv vil bli fremlagt og overlevert. I tilfellet av at større endringer blir initiert raskt og det tidsmessig er noe tid til neste inspeksjon, vil FOST sørge for at utvalget informeres særskilt om dette. FOST ber om at utvalget gir en tilbakemelding på om dette er en ordning som er tilfredsstillende.»
Reviderte rutineskriv godkjent av sjef FSA ble oversendt utvalget kort tid senere. I avsluttende brev til FSA i april 2010 opprettholdt utvalget anmodningen om å få skrivene oversendt til utvalget hver gang det blir gjort innholdsmessige endringer, uavhengig av når dette skjer:
«Utvalgets kontroll med FOSTs utøvelse av personellsikkerhetstjenesten aktualiseres ikke bare ved utvalgets fysiske inspeksjoner av personellsikkerhetsavdelingen. Eventuelle endringer i rutineskriv og praktiseringen av regelverket vil også kunne være nyttige å være kjent med i forbindelse med utvalgets i forberedelser av inspeksjoner i tjenesten og for øvrig i forbindelse med utvalgets vurderinger av klareringsavgjørelser som er fattet av FOST.»
Utvalget ba dermed igjen om at FSA oversender endrete rutineskriv for personellsikkerhetstjenesten. FSA bekreftet i et senere brev at denne rutinen ville bli fulgt.
Ved inspeksjon av FSA i april 2009 gjennomgikk utvalget operasjoner gjennomført av Operativ sikkerhetsavdeling. Etter inspeksjonen stilte utvalget spørsmål til noen av FSAs operasjoner. Disse ble utøvd som militære kontraetterretningsoperasjoner (Mil KE). Bakgrunnen for utvalgets spørsmål var særlig at det kunne synes som om FSA hadde gjennomført planlagte og fordekte operasjoner som ikke utelukkende var rettet mot militært personell på militært område. Operasjonene omfattet til dels observasjoner og fotografering av sivile personer i det offentlige rom. Utvalget stilte spørsmål om FSAs personell hadde opptrådt fordekt eller ikke og om rettsgrunnlaget for operasjonene. Samtidig stilte utvalget spørsmål både til FSA og til PST om samarbeidet rundt disse operasjonene.
FSA erkjente at avdelingen «ikke har lovhjemmel til å drive 'systematisk spaning' mot privatpersoner i det offentlige rom», og pekte på at grensen mellom systematisk spaning og å utføre generelle observasjonsoppdrag, som avdelingen mente kunne hjemles i den alminnelige handlefriheten, ikke alltid er lett å trekke. FSA anførte videre at alminnelig handlefrihet gir FSA hjemmel til å foreta «observasjonshandlinger» med Mil KE-formål på sivilt område, og karakteriserte dette blant annet som alminnelig «iakttakelse» eller «årvåkenhet».
I avsluttende brev til FSA bemerket utvalget at det fremgikk eksplisitt av enkelte operasjonsordrer og operasjonsrapporter at FSAs personell til dels hadde opptrådt fordekt, i motsetning til det FSA opplyste i sitt svar til utvalget. Til én av FSAs Mil KE-operasjoner viste utvalget blant annet til at avdelingens iakttakelser av enkelte personer på offentlig sted etter hvert fortonet seg som vedvarende og personrettet, på grensen til spaning. FSA måtte anses for fordekt å ha innhentet opplysninger om sivile personer ved å notere seg navn for oppfølging hos PST. Utvalget pekte på at intensiteten i FSAs observasjonshandlinger måtte betraktes som forholdsvis høy. Utvalget skrev at FSA ikke har hjemmel til å utføre denne typen observasjonshandlinger, eller utøve fordekt innhenting mot sivile privatpersoner, utenfor militært område.
Utvalget bemerket også at FSAs personell hadde fotografert privatpersoner på et offentlig sted med håndholdt kamera, under dekke av å være sivile gjester på stedet. Bildene var innsamlet og lagret i Mil KE-øyemed, i avdelingens journalsystem. Overfor FSA pekte utvalget på at selv innhenting av informasjon gjennom lovlige observasjonshandlinger etter omstendighetene kan innebære et uforholdsmessig inngrep i individenes personlige sfære. Utvalget viste til at praksis fra Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol (EMD) har slått fast at det kan utgjøre en krenkelse av forbudet i EMK artikkel 8 mot inngrep i privatlivets fred, dersom etterfølgende behandling av personopplysninger knyttet til en bestemt person gjør at opplysningene kan gjenfinnes for senere bruk.
Utvalget la etter dette til grunn overfor både FSA og PST at fremtidig samarbeid skjer i samsvar med regelverket, at det er god notoritet omkring samarbeidet og at bistand ytes innenfor rammen av egne rettsgrunnlag. Utvalget ba FSA om å iverksette en snarlig gjennomgang av personopplysningene som ble behandlet i de aktuelle operasjonene. FSA ble særlig bedt om å vurdere om det er nødvendig å lagre de enkelte opplysningene, eller om de kan slettes. Utvalget vil følge opp saken i 2011.
I årsmeldingen for 2009 redegjorde utvalget for FSAs bruk av telefonsamtaler i klareringssaker som vedrørte økonomiske forhold. Det følger av sikkerhetsloven § 21 tredje ledd tredje punktum at sikkerhetssamtale skal avholdes så lenge dette ikke er «åpenbart unødvendig». Fra utvalgets side ble det blant annet pekt på at saker om økonomiske forhold ofte er kompliserte, noe som tilsier at vedkommende bør få anledning til å legge frem sin sak i en sikkerhetssamtale. Etter dette anmodet utvalget FSA om å gjennomgå sine rutiner for bruk av sikkerhetssamtale.
I 2010 har FSA orientert utvalget om at avdelingens bruk av telefonsamtaler til erstatning for sikkerhetssamtaler opphørte i desember 2008. På denne bakgrunn uttalte utvalget i avsluttende brev til FSA at det er tilfreds med at FSAs «omgåelse av kravet til gjennomføring av sikkerhetssamtaler» og «bruk av telefonsamtaler i økonomisaker har opphørt».
På bakgrunn av gjennomgang av ikke påklagede negative klareringsavgjørelser fra FSA, stilte utvalget enkelte spørsmål om tjenestens vurdering av narkotikabruk. Utvalget hadde i sin kontroll sett at avdelingen praktiserte følgende rutine: Personer som opplyste om narkotikabruk i personopplysningsblanketten, men der det ikke fremgikk av registersøkene at vedkommende har hatt befatning med narkotika, ble anmodet om å gi en skriftlig redegjørelse for forholdet. I tilfeller der personene ikke ga nærmere opplysninger, traff FSA negative vedtak. Dette ble begrunnet med at det ikke var mulig å vurdere vedkommendes forhold til narkotika tilfredsstillende. I samtlige av sakene var det vurdert som «åpenbart unødvendig» å gjennomføre sikkerhetssamtale.
På bakgrunn av avdelingens svar på spørsmålene som ble stilt, uttalte utvalget bl.a. følgende:
«FOST skriver i sitt svar til utvalget at praksisen med å unnlate realitetsbehandling der omspurte ikke har gitt utfyllende opplysninger til de aktuelle punktene i personopplysningsblanketten, har opphørt. Utvalget er tilfreds med dette. FOST skriver videre i sitt svar at tjenesten vil opprettholde praksisen med å anmode om flere opplysninger når det er nødvendig for vurderingen i den enkelte sak, men at antallet sikkerhetssamtaler i denne sakstypen skal økes. Utvalget vil i denne sammenheng understreke at sikkerhetssamtale skal gjennomføres der dette ikke anses som ”åpenbart unødvendig”, jf. sikkerhetsloven § 21 tredje ledd tredje punktum. … Det forutsettes på denne bakgrunn at innhenting av skriftlige tilleggsopplysninger i tvilstilfelle benyttes som et supplement og ikke som et substitutt til sikkerhetssamtale.»
Utvalget ga også uttrykk for at avdelingen i større grad vektla opplysninger om enkeltstående tilfeller av narkotikabruk enn øvrige klareringsmyndigheter. FSA var langt på vei enig i det. Avdelingens rutinebeskrivelser ble på denne bakgrunn endret slik at det i større grad vektlegges hvor lang tid som er gått siden for eksempel bruk av hasj fant sted. FSA uttrykte at de ville foreta konkrete og individuelle helhetsvurderinger også i saker der bruk av narkotika ligger kort tid tilbake. Utvalget er tilfreds med dette.
I fjorårets årsmelding redegjorde utvalget for en anmodning til FSA om å avgradere korrespondansen mellom utvalget og FSA i anledning utvalgets behandling av en klagesak.
Utvalget har i saken vist til at bestemmelsen i sikkerhetsloven § 25 a om rett til innsyn i «sakens dokumenter» også må omfatte klareringsmyndighetens korrespondanse med utvalget om den aktuelle klareringssaken. Ved Stortingets behandling av fjorårets melding uttalte kontroll- og konstitusjonskomiteen at dokumentene måtte anses som en del av «sakens dokumenter» og at innsyn derfor kan kreves «på samme vilkår som for sakens dokumenter for øvrig».
I 2010 har FSA vurdert spørsmålet på nytt og har orientert utvalget om at korrespondansen er avgradert og at klageren er gitt innsyn med hjemmel i sikkerhetsloven § 25 a. I avsluttende brev til FSA uttalte utvalget «at enkeltpersoner gis mulighet til innsyn i forhold som gjelder egen klareringssak og dermed er i stand til å forsvare egne interesser, utgjør en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti».
Komiteen viser til Innst. 265 S (2009–2010), jf. Dokument 18 (2009–2010) og er tilfreds med at komiteens synspunkter synes å være fulgt opp.
Komiteen viser til årsmeldingen og er tilfreds med at spørsmålet om utvalgets innsynsrett synes avklart i tråd med komiteens merknad i Innst. 265 S (2009–2010), jf. Dokument 18 (2009–2010).
Komiteen viser til at det er viktig med nært samarbeid på tvers av EOS-tjenestene. Samarbeidet må imidlertid være sikret notoritet og være innenfor gjeldende regelverk. Komiteen viser for øvrig til de konkrete sakene gjengitt i årsmeldingen og deler utvalgets syn og kritikk knyttet til disse.
Komiteen finner likevel grunn til å omtale særskilt utvalgets tolkning av FSAs operasjoner som Mil-KE. FSA hevder at en del av deres virksomhet kan hjemles i den allminnelige handlefrihet som ethvert menneske nyter godt av. Komiteen vil understreke den forskjell det er mellom privatpersoner og myndighetsutøvere. FSA handler på myndighetenes vegne, og komiteen deler i hovedsak utvalgets oppfatning og mener at den private handlefrihet i slik sammenheng verken kan hjemle bestemte handlinger eller anses som særlig relevant for myndighetsutøvere.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.
Komiteen viser til årsmeldingen og har ikke ytterligere kommentarer.