1. Utvalgets mandat og sammensetning – oversikt over virksomheten i 2010
EOS-utvalget skal føre løpende kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste (EOS-tjeneste) som utøves av offentlige myndigheter, eller under styring av eller på oppdrag fra offentlige myndigheter. EOS-utvalgets mandat er gitt i lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste – og i instruks om kontroll med disse tjenestene. Lov og instruks ble sist endret i juni 2009. Lov om forebyggende sikkerhetstjeneste, lov om Etterretningstjenesten og Instruks om sikkerhetstjeneste i Forsvaret viser til kontrolloven og slår fast at tjenestene er underlagt EOS-utvalgets kontroll.
Utvalgets sentrale oppgave er å kontrollere at EOS-tjenestene ikke begår urett mot den enkelte. Utvalget skal påse at tjenestene arbeider innenfor rammen av lov, direktiver og ulovfestet rett. Kontrollen skjer primært gjennom inspeksjoner av tjenestenes arkiver, datasystemer og installasjoner. Kontrollen med enkeltsaker og operasjoner skal være etterfølgende. Men utvalget har full innsynsrett og skal holdes løpende orientert om pågående saker.
Utvalgets kontroll skal være til minst mulig ulempe for tjenestenes løpende virksomhet. Det skal tas spesielt hensyn til behovet for vern av opplysninger mottatt fra utenlandske samarbeidende tjenester og hensynet til kildevern.
Utvalget skal undersøke alle klager fra enkeltpersoner og organisasjoner. Enhver klage eller henvendelse med påstand om at det er begått urett fra tjenestenes side, undersøkes i den eller de tjenester som klagen retter seg mot.
EOS-utvalget har i 2010 hatt følgende sammensetning:
Utvalget ledes av Helga Hernes, seniorrådgiver ved PRIO, tidligere statssekretær i Utenriksdepartementet og ambassadør til Wien og Bern. Utvalgets nestleder har vært Svein Grønnern, generalsekretær for SOS-barnebyer i Norge og tidligere generalsekretær i Høyre. Utvalgets øvrige medlemmer har vært Trygve Harvold, seniorrådgiver og tidligere direktør i Lovdata; Gunhild Øyangen, tidligere stortingsrepresentant og statsråd for Arbeiderpartiet; Knut Hanselmann, ordfører i Askøy kommune og tidligere stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet; Theo Koritzinsky, seniorforeleser ved Høgskolen i Oslo og tidligere stortingsrepresentant og leder for Sosialistisk Venstreparti, og Wenche Elizabeth Arntzen, ting-rettsdommer i Oslo tingrett og tidligere advokat.
Utvalget har i 2010 gjennomført 28 inspeksjoner, hvorav 11 i tjenestenes ytre ledd. Utvalgets teknisk sakkyndige har deltatt på syv av de avholdte inspeksjonene.
En viktig del av inspeksjonene er tjenestenes orien-teringer om den løpende virksomheten og om emner utvalget ber om før inspeksjonene. Dette gir nyttig innsikt i aktuelle emner. Og det gir grunnlag for å stille konkrete spørsmål og ta opp mer generelle og prinsipielle problemstillinger.
Utvalget har i løpet av året hatt 22 interne arbeidsmøter for blant annet å forberede og følge opp inspeksjonene. I tillegg har utvalget behandlet klagesaker og tatt opp saker på eget initiativ.
Utvalget har i 2010 mottatt 21 klager mot EOS-tjenestene, mot 19 i 2009. I tillegg har utvalget fått sju klager som ikke har rettet seg direkte mot noen av tjenestene. De er blitt avvist på formelt grunnlag, blant annet under henvisning til at utvalgets kontroll skal være etterfølgende, at klagen ikke er spesifisert eller faller utenfor utvalgets kontrollområde. Men utvalget har gitt veiledning til klagere om hvilket organ de eventuelt kan henvende seg til.
Utvalget har i 2010 tatt opp 23 saker på eget initiativ, mot 20 i 2009. Den mest omfattende av disse sakene har vært Treholt-saken.
På bakgrunn av påstander i offentligheten om metodebruken til Politiets overvåkningstjeneste (POT) i Treholt-saken besluttet EOS-utvalget i september 2010 å undersøke saken:
«Utvalget skal undersøke om Politiets overvåkningstjeneste (POT), eventuelt annen EOS-tjeneste, benyttet ulovlige eller irregulære metoder i Treholt-saken. Utvalget skal i så fall særlig søke å kartlegge omfanget av slik metodebruk, hjemmelsspørsmålet, hvem som kjente til metodebruken og hvem som godkjente denne.»
Statsråder og tilsatte i departementet har ikke møte- eller forklaringsplikt for utvalget. Men det vil være aktuelt å be personer fra embetsverket og tidligere statsråder om å forklare seg på frivillig basis. Undersøkelsene i denne saken har medført at Stortinget bevilget ekstra ressurser til utvalg og sekretariat og til bruk av politifaglig og juridisk sakkyndige. Utvalget vil legge frem resultatet av undersøkelsene sine i en særskilt melding til Stortinget, i samsvar med § 13 i kontrollinstruksen.
I løpet av året har hele eller deler av utvalget hatt møter med ulike myndigheter og kontrollorganer i Norge og i utlandet. I tillegg har medlemmer og sekretariat deltatt på flere konferanser.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Terje Halleland og Ulf Erik Knudsen, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at forutsetningen for at de hemmelige tjenestene skal fungere etter hensikten, er at de har tillit i befolkningen og i det politiske system. For å sikre denne tilliten er EOS-utvalgets kontrollfunksjon av vital betydning. EOS-utvalgets hovedoppgave er oppsummert å påse at det ikke begås urett mot enkeltindivider og at de hemmelige tjenestene opererer innenfor norsk lov. EOS-utvalgets kontroll og behandling av klager på tjenestene fra borgere bidrar til å gi tjenestene legitimitet.
Komiteen viser til at aktiviteten i utvalget synes økt, både når det gjelder gjennomførte interne arbeidsmøter, gjennomførte kontrollbesøk, klagesaker og initiativsaker. Komiteen understreker viktigheten av at det er kontrollbehovet som styrer utvalgets aktivitet og at utvalget således må gi Stortinget informasjon om ressursbehovet gjennom særskilt henvendelse eller i forbindelse med det årlige budsjettet. Komiteen viser til at utvalget har fremmet slik særlig henvendelse til Stortinget om tilleggsbevilgning i forbindelse med utvalgets undersøkelser i Treholt-saken. Komiteen mener det er positivt.
Komiteen viser til at utvalget har igangsatt en særskilt undersøkelse om metodebruken i Treholt-saken. Komiteen viser til at utvalget på denne måten engasjerer seg i en sak som ligger relativt langt tilbake i tid, men som fortsatt har stor allmenn interesse. Komiteen er enig med utvalget i at det er viktig at også slike saker kan undersøkes nærmere av utvalget, og mener slike saker som hovedregel bør ende med særskilt melding til Stortinget.
Komiteen viser til at EOS-utvalget sendte Stortinget en særskilt melding i forbindelse med utvalgets undersøkelser rundt påstander om gruppen Surveillance Detection Unit (SDU) og mulig ulovlig overvåking av norske borgere. Komiteen viser til Innst. 280 S (2010–2011), jf. Dokument 7:1 S (2010–2011) hvor komiteen uttrykker følgende:
«Komiteen er fornøyd med at EOS-utvalget har sendt Stortinget slik særskilt melding om en sak av viktighet og av allmenn interesse. Komiteen understreker betydningen av at EOS-utvalget også i fremtiden benytter seg av muligheten til å sende Stortinget særskilt melding i slike saker. Komiteen mener dette er viktig på bakgrunn av den kontrollfunksjon EOS-utvalget har på Stortingets vegne og for å sikre at saker av betydning kan få en tidsaktuell politisk behandling i Stortinget.»