Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jan Bøhler, Sigvald Oppebøen Hansen, Stine Renate Håheim, Thor Lillehovde og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen og lederen Per Sandberg, fra Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti, Akhtar Chaudhry, og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser til Prop. 93 L (2010–2011) som tar opp viktige endringer i straffegjennomføringsloven mv. Forslaget har vært på bred høring, og legger i stor grad opp til bruk av nåværende regelverk for samfunnsstraffen. Videre legges det til rette for at botlagte kan velge samfunnsstraff i stedet for fengsel som subsidiær reaksjon ved bot. Hensikten med endringen er å øke bruken av samfunnsstraff uten at formålet med den subsidiære straffen svekkes, samt at det frigis fengselsplasser.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at spørsmålet om å innføre en ordning med adgang til opptjening av bot ved arbeid for det offentlige ble reist allerede i NOU 1983:57 og Røstad Lov og Rett 1984. I Stortingets behandling av Ot.prp. nr. 31 som inneholdt tiltak for å avvikle soningskøen og bedre innholdet i straffegjennomføringen, uttalte en samlet justiskomité følgende i Innst. O. nr. 82 (2006‑2007):

«Komiteen er også oppteken av at det bør skje ei endring vedrørande bøtesoning. Komiteen er samd i at lukka fengselsplasser ikkje bør nyttast i slike høve, og ber og om at regjeringen kjem attende til Stortinget på eigna måte med ei utgreiing vedrørande bøtesoning der det subsidiert også kan vera samfunnsstraff og ikkje berre fengselsstraff.»

Problemstillingen ble også drøftet i St.meld. nr. 37 (2007–2008), og flertallet viser til at departementet fikk støtte fra en samlet justiskomité som i Innst. S. nr. 169 (2008–2009) uttalte at:

«Komiteen er svært nøgd med at ein ved bøter no endrar subsidær straff til samfunnsstraff, i staden for fengselsstraffen dersom bota ikkje vert betalt».

Flertallet viser til at det i 2009 satt bøtesonere til sammen 34 634 dager i fengsel, herunder 12 419 dager i fengsel med høy sikkerhet. Dette tilsvarer 101 fengselsplasser med 94 pst. belegg. Flertallet er derfor svært fornøyd med at forslaget om bøtetjeneste som alternativ til fengsel nå kan frigjøre fengselskapasitet ved at straffegjennomføringen kan skje utenfor fengsel. Flertallet viser til at økt bruk av samfunnsstraff er i tråd med regjeringens politikk, og flertallet mener det er fornuftig at kriminalomsorgen heller kan benytte fengselsplasser til andre formål enn bøtesoning. Flertallet har merket seg at bøtetjenesten ikke skal avløse fengsel som subsidiær straff, men gir botlagte muligheten til å velge samfunnsnyttig tjeneste istedenfor fengsel.

Flertallet mener lovforslaget også bøter på uheldige sider ved dagens ordning hvor bøtestraffen kan ha preg av gjeldsfengsel og bidra til sosial diskriminering. Flertallet har merket seg at flere av høringsinstansene etterlyser en prinsipiell diskusjon om hvorfor man gir bøter til personer som ikke kan betale. Flertallet viser til at dette er ivaretatt i straffeloven 2005 hvor det slås fast at den subsidiære fengselsstraffen bare kan fullbyrdes hvis lovbryteren har betalingsevne, men likevel unnlater å betale eller allmenne hensyn tilsier det. Flertallet mener dette vil innebære at målgruppen for bøtesoning vil endre seg når straffeloven 2005 er trådt i kraft, og at dette vil avhjelpe de problemstillingene som er drøftet av departementet og høringsinstansene.

Flertallet merker seg at kriminalomsorgen i tiden fremover vil forberede hvordan bøtetjenesten skal organiseres og gjennomføres på det mer praktiske plan, og flertallet understreker at høringsuttalelsene vil være nyttige innspill i dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har merket seg at denne lovendringen kun skal gjelde for domfelte med bosted i Norge. I høringsuttalelsene er det kommet inn ulike merknader som påpeker utfordringer som lovforslaget vil generere. Videre er det til dels motstridende synspunkter mellom de ulike høringsinstansene på hvordan lovforslaget vil slå ut.

Disse medlemmer viser til at majoriteten av høringsinstansene støtter forslaget om innføring av et alternativ til subsidiær fengselsstraff hvis boten ikke betales, mens andre, herunder kriminalomsorgs-regio-nene, er mer kritiske til ulike sider ved lovforslaget. Når det gjelder fastsetting av den subsidiære straffen, er et sentralt spørsmål hvordan kriminalomsorgen skal omregne straffen til bøtetjeneste. Om det er boten eller den subsidiære fengselsstraffen som skal være grunnlaget for omregningen, er her et sentralt spørsmål.

Disse medlemmer merker seg også at det er ulikt syn i høringsuttalelsene på utmålingsprinsippene for den subsidiære samfunnsstraffen. Lovforslaget tar ikke opp hvordan avsoningen skal skje hvis en del av boten er betalt eller samfunnsstraffen er delvis avtjent.

Disse medlemmer deler noen av høringsinstansenes kritikk av det foreslåtte lovforslaget. Særlig vil disse medlemmer påpeke Riksadvokatens uttalelse om at man vil møte andre problemer når det gjelder gjennomføringen av samfunnstjeneste for personer som ikke betaler bøter, enn ved avtjening av samfunnstjeneste for øvrig. Det vil gjerne dreie seg om personer med alvorlige rusproblemer, ikke sjeldent kombinert med psykiske lidelser, og som er lite motivert for å gjennomføre samfunnstjeneste. Det må derfor nøye overveies hvordan samfunnstjenesten i disse tilfellene kan gjennomføres for at ikke ordningen skal komme i miskreditt og slik at det nødvendige betalingspress opprettholdes.

Disse medlemmer mener innholdet i samfunnsstraffen i en rekke tilfeller ikke fungerer tilfredsstillende. Samfunnsstraffen bør benyttes til oppbyggelig og samfunnsnyttig arbeid, noe som ikke skjer i mange tilfeller. Disse medlemmer legger til grunn at økt kunnskap om effekten av samfunnsstraff er en forutsetning for at den skal kunne utformes slik at samfunnsstraffen kan virke habiliterende. Det understrekes at dette gjelder for Kriminalomsorgen som helhet. Disse medlemmer har merket seg at mye av det som skjer innenfor kriminalomsorgen, er preget av dårlig oversikt over hva som skjer og effekten av arbeidet som gjøres.

Disse medlemmer mener at det er problematisk at kriminalomsorgen preges av lukkethet, ved at omverden har liten mulighet til å etterspørre dokumentasjon om effekten av endringsarbeidet som gjøres. Disse medlemmer ønsker derfor økt forsk-ningsinnsats innen kriminalomsorgen, og mener det er nødvendig at Riksrevisjonen i større grad enn i dag foretar en total gjennomgang av de betydelige midler som kriminalomsorgen og deres samarbeidspartnere disponerer. Disse medlemmer er av den oppfatning at det fremlagte lovforslag kan bidra til en enda mer krevende situasjon for kriminalomsorgen, både ressursmessig og faglig, men legger til grunn at regjeringen gjennomfører nødvendige tiltak for å kompensere for dette.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen styrke den eksterne forskningsinnsatsen for å måle innholdet i, og effekten av, kriminalomsorgens arbeid, herunder innholdet i samfunnsstraffen og lederkompetansen i kriminalomsorgen.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet kan ikke se at bruk av samfunnsstraff vil kunne betegnes som en mer egnet subsidiær reaksjon enn fengselsstraff i denne forbindelse. Heller ikke bruken av subsidiær samfunnsstraff vil etter disse medlemmers mening bidra til at boten hovedsakelig betales av lovbrytere med betalingsevne. Inntreden av den subsidiære straffen forutsetter jo manglende betalingsevne og forutgående konstatering av dette. Det stilles derfor fra disse medlemmer spørsmål ved om samfunnsstraff vil være et tilstrekkelig pressmiddel til å betale, slik trusselen om fengsel er i dag.

Disse medlemmer viser til dagens ordning hvor samfunnsstraffen skal utføres i offentlig regi. Kriminalomsorgen påpeker behovet for flere plasser for denne type straffegjennomføring. Det er til tider vanskelig å få avtaler på plass innen rimelig tid.

Disse medlemmer mener derfor at samfunnsstraff også kan gjennomføres i privat regi. Dette er i tråd med tankene bak «restorative justice», hvor den dømte kan få gjort opp for seg direkte. Dette bør således være en mulighet.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen åpne opp for at samfunnsstraff også kan foregå i privat regi.»