Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet, lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Terje Halleland, fra Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H. Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig Folkeparti, Hans Olav Syversen, og fra Venstre, Trine Skei Grande, viser til at Riksrevisjonens rapportering til Stortinget er relativt omfattende. Stortinget mottar hvert år en rapport om regnskapsrevisjonen og kontrollen med forvaltningen. Videre en årlig rapport om selskapskontrollen og i tillegg løpende rapporter om gjennomførte forvaltningsrevisjoner. I 2010 behandlet Stortinget i alt 11 forvaltningsrevisjonsrapporter fra Riksrevisjonen. Dokumentet som her ligger til behandling – Riksrevisjonens årsmelding – gir etter komiteens oppfatning et nyttig overblikk over virksomheten og prioriteringene til Stortingets største eksterne kontrollorgan.

Komiteen har spesielt merket seg at Riksrevisjonen på en rekke måter har satt fokus på sin egen virksomhet. Årsmeldingen oppsummerer blant annet resultatene fra bruker- og omdømmeundersøkelser. Videre kommer det frem at Riksrevisjonen har tatt initiativ til at det gjennomføres en fagfellevurdering, der andre lands riksrevisjoner evaluerer den norske Riksrevisjonens arbeid. Komiteen ser positivt på denne typen tiltak og har tro på at dette kan bidra til å forbedre Riksrevisjonen.

Komiteen ser at både brukerundersøkelsene og omdømmeundersøkelsen i all hovedsak konkluderer med at Riksrevisjonens arbeid nyter stor respekt. Dette er en oppfatning komiteen deler. Samtidig har komiteen merket seg at noen av resultatene tyder på at ikke alle er like fornøyd med den måten Riksrevisjonen presenterer sine undersøkelser på. Flere som har besvart brukerundersøkelsene, har blant annet hevdet at Riksrevisjonens pressekonferanser ikke alltid gir et balansert og dekkende inntrykk av revisjonsresultatene. Komiteen ser at det er en innebygget utfordring her, siden en av Riksrevisjonens mest sentrale oppgaver er å avdekke misligheter og feil; noe som aldri er behagelig for dem som er ansvarlige. Komiteen mener likevel Riksrevisjonen må være seg bevisst hvordan de presenterer sine resultater og funn. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen ferdigstilte en ny kommunikasjonsstrategi i 2010, og forutsetter at resultatene fra brukerundersøkelsene blir brukt i arbeidet med videreutvikling av denne strategien.

Når det gjelder regnskapsrevisjon, viser brukerundersøkelsen at Riksrevisjonens veiledningsrolle fremstår som noe uklar. Komiteen vil vise til at veiledningsrollen er en av Riksrevisjonens sentrale oppgaver. Komiteen kan se at balansegangen mellom revisjon og veiledning kan være utfordrende, men mener det er Riksrevisjonens plikt å ta tak i disse utfordringene, i samarbeid med departementene og deres underliggende virksomheter.

Riksrevisjonen får gjennom sitt arbeid en unik oversikt over norsk forvaltning. Det er viktig at Riksrevisjonen bruker denne oversikten til å bidra til at forvaltningen utvikler seg i riktig retning og i tråd med de vedtak som er fattet i Stortinget. Komiteen setter særlig pris på at Riksrevisjonen følger med på utfordringer som gjelder på tvers av flere sektorer. Årsmeldingen varsler blant annet fokus på slike områder, herunder på tverrsektoriell samhandling, samfunnssikkerhet og IKT-sikkerhet. Videre synes komiteen det er viktig at Riksrevisjonen har blikket rettet mot de store reformene og satsingene som er iverksatt innenfor områder som helse og omsorg, pensjon, kriminalitetsbekjempelse mv.

Årsmeldingen dokumenterer det omfattende internasjonale arbeidet Riksrevisjonen deltar i. Komiteen er svært tilfreds med at Riksrevisjonen bidrar til institusjonsutvikling av riksrevisjoner i andre land. Etter komiteens oppfatning er en oppegående og uavhengig riksrevisjon et sentralt element i ethvert velfungerende demokrati. Bistand til å få denne viktige institusjonen til å fungere i flere land er, slik komiteen ser det, vel anvendt ressursbruk. I årsmeldingen vises det til at forholdet til parlamentet er viktig for at et lands riksrevisjon skal ha nødvendig gjennomslagskraft. Riksrevisjonen gir uttrykk for et ønske om tettere samarbeid med kontroll- og konstitusjonskomiteen på dette området. Dette er et fokus komiteen er enig i.

Komiteen vil også i år fremheve det viktige samarbeidet mellom riksrevisjonene i Norge og Russland. Parallellrevisjonene om forvaltningen av fiskeressursene i Barentshavet og Norskehavet, og om strålingssikkerhet og beskyttelse av miljøet mot radioaktiv forurensning, ser ut til å bære frukter og bidrar til en positiv utvikling i våre felles nordområder.

Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen er en aktiv aktør i INTOSAI og EUROSAI, og ser positivt på at Riksrevisjonen påtar seg en rekke internasjonale revisjonsoppdrag og har deltatt i flere fagfellevurderinger av andre lands riksrevisjoner.

Gjennom det brede tilfanget av rapporter fra Riksrevisjonen gis Stortinget mulighet til å utøve en god kontroll med forvaltningen. Komiteen viser til at Riksrevisjonens årsmelding gir et bilde av en solid institusjon i god utvikling. Komiteen er tilfreds med det arbeidet Riksrevisjonen utfører.