2. Komiteens merknader
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eva Vinje Aurdal, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til at regjeringen i proposisjonen fremhever at kravene til eierskapsutøvelsen av det statlige eierskap stadig blir mer krevende på grunn av globaliseringen av næringslivet og mer hyppige endringer i eier- og selskapsstrukturer, også i norske selskaper, og at dette innebærer at statens eierskapspolitikk må videreutvikles.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har videre merket seg at regjeringen i forbindelse med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi slår fast at regjeringen vil opprettholde statens eierskap i norsk næringsliv på om lag dagens nivå, men at staten skal ha en dynamisk tilnærming til eierskapet i enkelte selskaper. Flertallet slutter seg til en slik tilnærming til det statlige eierskapet og understreker betydningen av at regjeringen gjennom sitt eierskap legger grunnlaget for et langsiktig og industrielt eierskap.
Flertallet viser til at regjeringen i Prop. 83 S (2010–2011) foreslår at det blir gitt fullmakt til å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i utvalgte selskaper, og en fullmakt til å endre statens eierandel i utvalgte selskaper. Flertallet viser til at Stortinget ved behandlingen av Dokument nr. 7 (1972–1973) i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som i vesentlig grad vil endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær. Det er lagt til grunn at praksisen beskrevet i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) også gjelder for deleide selskaper. Flertallet er enig i dette, og slår fast at det normalt er Stortinget som skal fatte beslutninger i slike saker. Dette er likevel ikke til hinder for at Stortinget, der det er hensiktsmessig, kan gi regjeringen fullmakter til å gjennomføre tiltak som endrer statens eierandeler. Det vises her til fullmaktene som ble gitt til nedsalg ved behandlingen av St.prp. nr. 1 Statsbudsjettet for 2002 fra Nærings- og handelsdepartementet og tilleggsproposisjon nr. 4. til statsbudsjettet for 2002. Stortinget har også ved flere tilfeller gitt regjeringen fullmakt til å øke statens eierandel uten bevilgning. Dette gjaldt bl.a. ved fusjonen mellom DnB og Gjensidige Nor i 2003, ved fusjonen mellom Hydros petroleumsvirksomhet og Statoil i 2006 og ved emisjonen i Hydro i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen mener statens eierskapspolitikk må videreutvikles på bakgrunn av økende krav fra globalisering av næringslivet og hyppigere endringer i eier- og selskapsstrukturer. Disse medlemmer er enige i dette utgangspunktet og er også enige i at det betyr at staten på samme måte som private eiere må ha en mer dynamisk tilnærming til hvilke selskaper offentligheten har behov for å eie, og ikke minst hvilken andel av de forskjellige selskaper det er riktig å eie i de forskjellige faser av et selskaps utvikling.
Disse medlemmer viser til at det på denne bakgrunn i proposisjonen foreslås fullmakter til å delta i kapitalutvidelser i navngitte selskaper og til konkrete endringer i statens eierandel i utvalgte selskaper.
Disse medlemmer viser til at Stortinget i Innst. S. nr. 277 (1976–1977) la til grunn at Stortinget har den reelle avgjørelsen når det gjelder beslutninger som vil endre statens engasjement i selskaper hvor staten er eneaksjonær og at denne praksis har vært gjort gjeldende også for deleide selskaper.
Disse medlemmer finner det derfor underlig at regjeringen i denne proposisjonen fremmer forslag om generelle fullmakter til egenkapitalutvidelser i navngitte selskaper uten først å ha drøftet det prinsipielle og konstitusjonelle med Stortinget. En slik fremgangsmåte kan også bidra til forskjellsbehandling og ugunst spesielt for småaksjonærer ved at staten som stor aksjonær varsler synspunkter om kapitalbehov for utvalgte selskaper uten at begrunnelsene er kjent i markedet.
Disse medlemmer er enig i at tidens krav til økt fleksibilitet for det statlige eierskap er krevende for staten som eier. Disse medlemmer mener imidlertid at Stortinget gjennom sin komitébehandling av kapitalutvidelser de siste par år har vist at Stortinget nettopp kan tilpasse seg en slik påkrevet fleksibilitet. Disse medlemmer er derfor uenig i utsagnet i proposisjonen om at tidsbruken for statens behandling av eierskapssaker øker merkbart ved at disse sakene skal forelegges Stortinget. Disse medlemmer viser eksempelvis til at kapitalutvidelsen i forbindelse med Norsk Hydros oppkjøp av Vale ble behandlet i statsråd 21. mai 2010 og innstilling ble avgitt fra komiteen 15. juni 2010. Videre at kapitalutvidelsen i SAS i 2009 ble behandlet i statsråd 13. februar og innstilling ble avgitt fra komiteen 26. februar. 2010-utvidelsen i SAS ble behandlet i statsråd 12. mars og innstilling ble avgitt fra komiteen 23. mars.
Disse medlemmer viser til at aksjeloven også har frister for innkalling til ekstraordinære generalforsamlinger ved emisjoner som er lengre enn de behandlingstider som Stortinget har gjennomført i de nevnte saker og i andre tilsvarende saker.
Disse medlemmer mener også at en ved en helhetlig gjennomgang av Stortingets behandling av denne type saker vil kunne finne ytterligere muligheter for raskere behandling og på den måten ivareta den gjeldende konstitusjonelle praksis.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at forslaget om å gi emisjonsfullmakter er begrenset til å delta i avgrensede egenkapitalutvidelser i Yara International ASA og Kongsberg Gruppen ASA. Fullmaktene som foreslås, er begrenset både i prosent og beløp og vil gjelde ut inneværende stortingsperiode. Flertallet viser til at det innenfor den foreslåtte fullmakten kun er aktuelt å delta i egenkapitalutvidelser for å opprettholde statens eierandel i disse selskapene. Fullmakten foreslås begrenset til 10 pst. av markedsverdien av aksjekapitalen, og at statens andel av emisjonen i hvert tilfelle er begrenset til 3 mrd. kroner.
Flertallet har merket seg at det blant annet er på bakgrunn av innspill fra selskapene selv at regjeringen nå foreslår for Stortinget å gi fullmakt til å delta i eventuelle egenkapitalutvidelser. Flertallet mener det er riktig at det gis slike fullmakter for å sikre at begrensninger i de fullmakter som ligger til grunn for eierskapsutøvelsen, ikke hindrer at selskapene raskt og mer effektivt kan ta stilling til konkrete investeringsmuligheter og lykkes med strategiske grep. Flertallet legger til grunn at staten opprettholder eierandelen i disse selskapene på dagens nivå og legger videre til grunn at regjeringen ved en eventuell benyttelse av fullmakten legger til rette for en videre industriell utvikling som kan sikre og videreutvikle verdiene av disse selskapene. Flertallet vil også understreke betydningen av at disse selskapene gjennom en eventuell emisjon styrker sin aktivitet og posisjon i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er i utgangspunktet positive til at staten deltar i emisjoner som opprettholder eierandelene i Yara ASA og Kongsberggruppen ASA. Dette er lønnsomme, veldrevne selskaper som ved eventuelle nye industrielle løsninger i form av samarbeid med andre selskaper, utvikling av nye produkter og nye markeder, internasjonalisering eller andre situasjoner som krever økt kapital, vil få en rask behandling i Stortinget.
Disse medlemmer mener imidlertid at selskapssaker kan behandles tilstrekkelig hurtig også når sakene blir forelagt for Stortinget med sitt konkrete innhold med hensyn til kapitalbehov.
Disse medlemmer viser i den anledning til regjeringen Stoltenbergs St.meld. nr. 13 (2006–2007) «Et aktivt og langsiktig eierskap» hvor regjeringen nettopp slo fast at praksisen med å forelegge enkeltsakene for Stortinget var tilstrekkelig hurtig, og at de derfor ville fortsette å behandle fullmaktssaker enkeltvis.
Disse medlemmer var den gang enige i det, har fortsatt det samme standpunkt og understreker at når man går imot proposisjonens forslag I, så er det av formelle grunner som fremgår av merknadene.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at den norske stat sammen med den svenske og den danske stat eier 50 pst. av aksjene i SAS AB. De øvrige 50 pst. eies av private investorer. Norge alene har i dag en aksjepost på 14,3 pst. Flertallet viser til at selskapets resultater de siste årene har vært negative, og at det har vært behov for en rekke omorganiseringstiltak og spareprogram samt tilførsel av kapital fra eierne både i 2009 og 2010. Flertallet mener selskapet fremdeles står overfor utfordringer som de trolig best kan møte sammen med en industriell partner. Flertallet mener derfor at staten bør være åpen for å selge aksjene i SAS til en industriell aktør som har et langsiktig perspektiv på sin investering, og som kan videreutvikle selskapet på en bedre måte. Dette vil kunne legge til rette for en fremtidig industriell løsning for SAS AB dersom det skulle bli aktuelt.
Flertallet forutsetter at regjeringen ved et eventuelt salg sikrer nødvendige samferdselspolitiske interesser. Et sentralt punkt i en slik vurdering vil være å sørge for at Widerøes tilbud på kortbanenettet kan videreføres, og at kortbanerutenes sømløse tilkobling til SAS sine stamruter blir ivaretatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag II i proposisjonen om fullmakt til salg av aksjene i SAS i en industriell løsning. Disse medlemmer er enig i at slik fullmakt gis og tolker begrepet industriell løsning slik at også rent salg til nye eiere vil være en slik løsning. Disse medlemmer vil understreke at det er betydelige samferdselspolitiske interesser for befolkningen særlig i Nord-Norge og på Vestlandet, knyttet til den viktige delen av Norges transportinfrastruktur som Widerøes rutenett og tilbud utgjør.
Disse medlemmer forutsetter derfor at regjeringen har et høyt fokus på disse sentrale samferdselspolitiske interessene i den dialog som foregår mellom de nordiske eierne i selskapet i forkant av de varslede endringer i selskapet.
Disse medlemmer viser til at forslag om salgsfullmakt har vært fremmet av opposisjonspartiene Fremskrittspartiet og Høyre senest ved forrige emisjon i SAS, og mener at regjeringens kursendring i dette spørsmålet er fornuftig og nå var høyst påkrevet.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at selskapet står overfor utfordringer med å få til tilstrekkelig lønnsom drift over tid og at staten som eier har begrensede muligheter til å tilføre selskapet den industrielle kompetansen som kan bidra til at selskapets vekstmuligheter kan realiseres. Flertallet støtter derfor at det legges til rette for en industriell løsning for Secora og at Stortinget gir regjeringen fullmakt til å finne en bærekraftig løsning for selskapet gjennom en fusjon eller salg av aksjer. Flertallet legger til grunn at regjeringen ved vurdering av nye muligheter for selskapet vil legge vekt på selskapets tilknytning til Nord-Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er enige med regjeringen i at selskaper som kun har forretningsmessig mål, opererer i konkurranseutsatte markeder og ikke har nasjonal strategisk betydning i form av størrelse eller karakter, kan avhendes slik regjeringen begrunner og foreslår i proposisjonens forslag III.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at Entra Eiendom ble etablert i 2000 ved Stortingets vedtak om utskillelse av de mest konkurranseutsatte byggene i eiendomsporteføljen til Statsbygg. Dette var bygg som alle lå i områder hvor det var vurdert å være et fungerende marked for relevante lokaler. Såkalte formålsbygg – dvs. bygg hvor det er vanskelig å skaffe alternative lokaler annet enn ved nybygg – bygg med spesiell kulturpolitisk betydning, bygg uten alternativ lokaliseringer i et gitt område og bygg hvor sikkerhetsmessige hensyn tilsier statlig eie, ble værende igjen i Statsbygg.
Flertallet viser til at Entra Eiendom opererer i en bransje med full konkurranse. Selskapet kan nå ha behov for mer kapital for å utnytte sitt utviklingspotensial. Flertallet har merket seg at regjeringen mener at selskapet bør finansiere egenkapitalbehovet knyttet til videre vekst på samme vilkår som andre aktører, ved å hente inn kapital fra aksjemarkedet. Likeledes har flertallet merket seg at regjeringen mener selskapet vil kunne ha nytte av å få inn private eiere som er krevende og utviklende når det gjelder selskapets strategi og forretningsmessige løsninger.
Regjeringen ber i den forbindelse om fullmakt til å børsnotere og/eller selge inntil 2/3 av aksjene i Entra. Flertallet legger til grunn for å gi en slik fullmakt at før et eventuelt nedsalg eller børsnotering foretas, gjennomføres det en grundig vurdering av hvilke enkeltbygg i Entras portefølje som bør overføres til Statsbygg. Flertallet legger videre til grunn at regjeringen foretar en nærmere vurdering av konsekvensene ved å børsnotere selskapet med en eiendomsmasse som benyttes av det offentlige og bygninger av særskilt samfunnsmessig betydning, før fullmakten eventuelt benyttes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens forslag om nedsalg/børsnotering slik at eierandelen i Entra Eiendom A/S reduseres til ca. 33,4 pst.
Disse medlemmer er av den oppfatning at også Entra Eiendom A/S er et selskap som kun har forretningsmessige mål, opererer i et konkurranseutsatt marked og ikke har nasjonal strategisk betydning. Disse medlemmer viser til at statlige virksomheter er viktige kundegrupper, men er enig med regjeringen i at de vil bli godt betjent selv om selskapet får et annet eierskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener på denne bakgrunn at det statlige eierskapet i Entra Eiendom A/S bør avvikles, vil gå imot proposisjonens forslag IV og fremmer følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet får fullmakt til å avvikle det statlige eierskapet i Entra Eiendom A/S på den måte og på det tidspunkt som er hensiktsmessig for statens interesser.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Innst. S. nr. 163 (2006–2007) der ett av formålene med eierskapet er å opprettholde hovedkontorfunksjonene. Dette medlem vil påpeke at en eierandel på 34 pst. er tilstrekkelig for å ivareta denne målsettingen.