1. Sammendrag
- Innledning
- Bakgrunn
- Brukere av Nødnett
- Utbygging av Nødnett
- Gjennomføring og evaluering av trinn 1
- Gjennomføring av utbygging i resten av landet – trinn 2
- Drift og vedlikehold
- Abonnementsordning
- Gevinstrealisering
- Økonomiske og administrative konsekvenser
I Prop. 100 S (2010–2011) fremmes forslag om videre utbygging av Nødnett i hele Fastlands-Norge.
Stortinget vedtok 18. desember 2006 at et første utbyggingstrinn – trinn 1 – for nytt digitalt radiosamband i Norge – Nødnett – skulle igangsettes, jf. St.prp. nr. 30 (2006–2007) og Innst. S. nr. 104 (2006–2007), og at kontrakt for en landsdekkende utbygging kunne inngås. Her fremgikk det også at en utbygging i resten av landet ikke kunne igangsettes før evaluering av trinn 1 var gjennomført og Stortinget hadde vedtatt videre utbygging.
En evaluering av trinn 1 er gjennomført, og omfatter teknologivurderinger, bruk- og nyttevurderinger, vurdering av prosjektgjennomføringen og økonomiske vurderinger.
Kontrakt om utbygging og drift av Nødnett basert på TETRA-teknologien ble signert i desember 2006. Trinn 1 av utbyggingen er i all hovedsak fullført, om lag tre år forsinket. Nødnett er etablert i det sentrale Østlandsområdet med aktive brukere i politiet, brannvesen og helsetjenesten. Nødnett brukes av ca. 7 000 brukere, og det gjennomføres nærmere 350 000 samtaler i måneden.
Brukerne er i all hovedsak fornøyde og politiet har brukt nettet i hele trinn 1-området i snart ett år. Nettet ivaretar etatenes viktigste behov og brukes i daglig virke og ved ekstraordinære hendelser.
Direktoratet for nødkommunikasjon ble etablert 1. april 2007 for å være statens kontraktspart og ivareta eierskap og forvaltning av Nødnett.
Prosjektgjennomføringen har vært utfordrende med betydelige forsinkelser og leveranseproblemer, spesielt knyttet til utbyggingen av radionettet, enkelte leveranseproblemer til brann og spesielt til helse. Evalueringen av helsetjenestens løsninger vil derfor fortsette i en viss tid.
På bakgrunn av utfordringene i prosjektperioden for første byggetrinn har det vært vanskelig å følge kontrakten for partene. Det har vært nødvendig å inngå avtale om flere tillegg til kontrakten, særlig med bakgrunn i forsinkelser.
Forslag om en utbygging i resten av landet – trinn 2 – har vært gjenstand for ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets rammeavtale om dette. Kvalitetssikringen er gjennomført av rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med Transportøkonomisk institutt. Disse firmaene gjennomførte i tillegg tredjepartsvurdering av evalueringen.
Regjeringen foreslår å igangsette trinn 2 i henhold til kontrakten med tilhørende endringer og tillegg. Trinn 2 vil bli en videreføring av trinn 1 med forbedringer basert på erfaringer, evaluering og kvalitetssikrers tilbakemeldinger. Kostnadsramme for trinn 2 foreslås satt til 4 700 mill. kroner, inkludert drift i utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen 3 950 mill. kroner, mens 750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen for prosjektet.
Detaljinformasjon om oppbygningen av nettet er unntatt offentlighet og beskrives dermed ikke i proposisjonen.
Nødetatene har i dag separate sambandssystemer med begrensede muligheter til å kommunisere seg imellom. Innføring av Nødnett innebærer en overgang til ett felles system hvor brukerne vil dele en felles infrastruktur med mulighet til å kommunisere på tvers av etatsgrensene.
Nødnett er betegnelsen på et nytt digitalt radiosamband for nød- og beredskapsetatene i Norge basert på TETRA-standarden. Nødnett er primært et talesamband, men gir også mulighet til begrenset overføring av data.
TETRA er overveiende valgt som standard for nødkommunikasjon i Europa, og våre naboland Danmark, Finland og Sverige baserer sin nødkommunikasjon på TETRA-samband.
TETRA legger til rette for grensekryssende samarbeid og samhandling i forbindelse med redningsarbeid eller kriminalitetsbekjempelse i grensetrakter.
Nødnettprosjektet, det vil si etableringen av Nødnett i Norge, omfatter utbygging av selve radionettet, leveranse av brukerutstyr (radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentraler) til politiet, kommunale brannvesen og helsetjenesten, samt etablering av drift og vedlikehold.
Trinn 1 av nødnettprosjektet omfatter 54 kommuner på Østlandet. Dette området utgjøres av politidistriktene Østfold, Follo, Romerike, Oslo, Asker og Bærum samt Søndre Buskerud.
Trinn 2 av nødnettprosjektet omfatter resten av Fastlands-Norge.
De kvalitative nytteeffektene ved Nødnett er mange og tydelige. Nettet har høyere kapasitet, er avlyttingssikkert, har bedre dekning og bedre talekvalitet enn analoge systemer, samt døgnkontinuerlig drift og overvåkning. Nødnett vil gjennom økt funksjonalitet og høy tilgjengelighet gi økt sikkerhet for beredskaps- og innsatspersonell og bidra til et tryggere og mer robust samfunn. Dersom det ikke investeres i et nytt sambandssystem nå, vil nødetatene kunne få problemer med nåværende sambandssystemer og kommunikasjon, noe som kan medføre økt risiko for liv og helse. Unikt for utbyggingen av Nødnett i Norge er at innføringen skjer parallelt i alle tre nødetatene.
En bred utnyttelse av Nødnett har vært et hovedmål fra begynnelsen av prosjektet, og Stortinget har flere ganger påpekt at flere brukergrupper skal få anledning til å ta i bruk Nødnett, jf. Innst. S. nr. 104 (2006–2007).
Trinn 1 omfatter om lag 8 000 brukere fra nød-etatene. Ved en landsdekkende utbygging legges det opp til at om lag 40 000 brukere fra nødetatene skal tilknyttes Nødnett.
Direktoratet for nødkommunikasjon kartla ak-tuelle brukergrupper for Nødnett i 2008. En etterfølgende markedsanalyse anslo et potensial på totalt 40 000 brukere, i tillegg til brukerne fra nødetatene, dvs. om lag 80 000 brukere totalt.
Kjernebrukere av Nødnett er de tre nødetatene brann, politi og helse. Representanter fra kjernebrukerne har vært involvert i prosjektet fra starten av, og brukerkrav fra brann, politi og helse har vært førende i valg av løsning.
Regjeringen legger opp til at utbygging av Nødnett skal omfatte Hovedredningssentralen og redningshelikoptrene. Sivilforsvaret og frivillige hjelpeorganisasjoner er mulige brukere på et senere tidspunkt.
Det er lagt til rette for at enkelte kritiske nasjonale funksjoner i hovedstaden skal kunne ta Nødnett i bruk i første halvår 2011, herunder Stortingets administrasjon, Departementenes Servicesenter og Norges Bank. Totalt utgjør dette om lag 200 brukere. Direktoratet for nødkommunikasjon er i dialog med en rekke aktuelle brukere, blant annet Forsvaret, Tollvesenet, elforsyning og industrivern.
Det vil etableres beslutningskriterier for valg av hvilke nye brukergrupper som bør prioriteres. Direktoratet for nødkommunikasjon vil i dialog med ak-tuelle brukergrupper planlegge for innføring av Nødnett. Innføring av andre brukergrupper organiseres som separate prosjekter uavhengig av trinn 2-prosjektet.
Leverandør til Nødnettprosjektet er Nokia Siemens Networks Norge AS, den norske delen av det verdensomspennende konsernet Nokia Siemens Networks, som igjen er et heleid datterselskap av Nokia og Siemens. Underleverandører i nødnettutbyggingen er Motorola og Frequentis.
Kontrakten som ble inngått i 2006 gir leverandøren totalansvaret for planlegging og leveranser. Kontrakten omfatter tre hovedleveranser:
1. Utbygging av Nødnett (radionettet)
2. Drift og vedlikehold av Nødnett
3. Utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler som tilknyttes Nødnett.
Kontrakten har faste priser og betingelser for både trinn 1 og resten av den landsdekkende utbyggingen, og har dermed en lav økonomisk risiko for staten.
Hovedelementene i leveransene er selve radionettet, utstyr til nødetatenes kommunikasjonssentraler og radioterminaler. I tillegg inngår drifts- og vedlikeholdssystemer.
Trinn 1 startet med kontraktsinngåelse 22. desember 2006. Prosjektet har opplevd flere forsinkelser underveis og er om lag tre år forsinket.
Nødnett i trinn 1 ble offisielt åpnet 17. august 2010. Markeringen ble foretatt i Østfold som var det første distriktet hvor representanter fra alle nødetatene tok Nødnett i bruk. Nødnett brukes av majoriteten av alle brannvesen i trinn 1 og av seks politidistrikter, seks særorgan innen politiet og Politiets sikkerhetstjeneste.
Det har vist seg utfordrende å få på plass løsningene for helsetjenestens kommunikasjonssentraler med tilstrekkelig funksjonalitet og stabilitet. Innføring i helsesektoren har derfor tatt noe lengre tid enn for de to andre nødetatene, og evaluering av helsetjenestens kommunikasjonssentraler kan pågå frem til oppstart av trinn 2.
I fase 0 har en i helsetjenesten erfart at Nødnett har begrensninger i kapasitet, dekning og hastighet. Dette vil bli viet særskilt oppmerksomhet i den evaluering helsetjenesten skal foreta, innenfor rammen av gjeldende kontrakt, og før igangsetting av landsdekkende utbygging av helsetjenestens kommunikasjonssentraler.
Kostnadsrammen for trinn 1 ble i 2006 estimert til 900 mill. kroner (2006–kroner) for årene 2007–2008. I 2009 ble det blant annet på grunn av tilleggsbestillinger og utfordringer i prosjektet, foreslått å øke kostnadsrammen for trinn 1 med inntil 110 mill. kroner, jf. St.prp. nr. 83 (2008–2009). Stortinget samtykket 11. juni 2009 i at Kongen ble gitt fullmakt til i 2009 å øke kostnadsrammen for trinn 1 til inntil 1 139 mill. kroner. Basert på en oppdatert beregning fra Direktoratet for nødkommunikasjon anslås de samlede kostnadene for første utbyggingstrinn, inkludert leveranser, drift av Nødnett, prosjektorganisasjonen og direktoratet i 2011 nå til 1 347 mill. kroner. Det er fremdeles noen utestående leveranser for trinn 1. Regjeringen legger til grunn at stortingsvedtak om utbygging av Nødnett i resten av landet ikke fritar leverandøren fra å fullføre alle gjenværende leveranser for trinn 1.
I St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 3 (2004–2005) ble det sagt følgende om evaluering:
«For å kunne gjennomføre en grundig test og vurdering av teknologien, tekniske og organisatoriske løsninger, samt en vurdering av kostnadsutviklingen før beslutning tas om videre utbygging, blir det et opphold i utbyggingen etter trinn 1.»
Direktoratet for nødkommunikasjon har ledet evalueringsarbeidet på vegne av Justis- og politidepartementet. Direktoratet har i valget av evalueringsmetodikk lagt størst vekt på fortløpende læring og prosessutvikling. Arbeidet er utført i samarbeid med representanter fra nødetatene og eksterne aktører. Resultater fra evalueringsaktivitetene er dokumentert i evalueringsrapporter som er gjort fortløpende tilgjengelig på direktoratets hjemmeside.
Rådgivningsselskapet Dovre Group i samarbeid med Transportøkonomisk institutt har utført en tredjepartsvurdering av evalueringen.
Flere øvelser i Østlandsområdet i 2010, blant annet Øvelse Nødkommunikasjon, har vist at Nødnett gir en sikker og god kommunikasjon.
Ekstern kvalitetssikrer mener at det i vurderingen av nytte og bruk er valgt å legge for stor vekt på vurderinger med brukerperspektiv, sammenholdt med vurderingene av nytteverdi på etats- og samfunnsnivå. Ekstern kvalitetssikrer mener det er vanskelig å si at evalueringen gir trygghet for at Nødnett gir tilstrekkelig nytteverdi for samfunnet. Kvalitetssikrer mener videre det er beskjedent belegg for å hevde at det finnes vesentlige synergier mellom etatene som utløses av den nye nødnetteknologien. Ekstern kvalitetssikrer mener at evalueringen gir god trygghet for at TETRA er et hensiktsmessig teknologivalg.
Trinn 2 er en videreføring av trinn 1 og innebærer etablering av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Arbeidsomfanget og kostnadsrammen for trinn 2 omfatter blant annet:
Utbygging av Nødnett, herunder basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett i totalt 21 politidistrikter og 386 kommuner
Etatsvise operatørløsninger til om lag 270 kommunikasjonssentraler, herunder 110-sentraler, operasjonssentraler hos politiet, AMK-sentraler, akuttmottak ved sykehusene, legevaktsentraler og Hovedredningssentralen
Håndholdte og kjøretøymonterte radioterminaler, som er fullt ut integrert med Nødnett og operatørløsningene, til politiet, brannvesen og helsetjenesten, totalt om lag 35 000 radioer
Radioer til installasjon i helikoptre til helsetjenesten, politi, brannvesen og redningshelikoptre
Bistand til innføringsprosjektene for:
Politi
Helse (spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste)
Brann (brannvesen og 110-sentraler)
Hovedredningssentralen
Redningshelikoptre (Forsvarets 330-skvadron).
Hovedredningssentralen og redningshelikoptre inngår i trinn 2, men vil finansieres gjennom de ordinære budsjettprosessene.
Etatenes innføringsprosjekter dekkes i hovedsak innenfor etatenes egne rammer og inngår ikke i kostnadsrammen for nødnettutbyggingen. I den grad innføringsprosjektene får tilført midler fra den sentrale kostnadsrammen, skal dette styres av Direktoratet for nødkommunikasjon.
Kostnadene ved nødvendige endringer i leveransene til etatene for at løsningene i landsdekkende utbygging fungerer tilfredsstillende i samsvar med kontrakten, forutsettes dekket av leverandøren.
Trinn 2 vil i all hovedsak gjennomføres som en videreføring av trinn 1, med samme hovedkontrakt og samme overordnede organisasjonsstruktur.
Utrullingen i trinn 2 vil skje per politidistrikt. Tidsplanen utgjør i trinn 2 en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier at dette er svært stramt tidsmessig. For å oppnå bedre prosjektgjennomføring vil Direktoratet for nødkommunikasjon, som en del av den innledende trinn 2-planleggingen, vurdere om det er i statens interesse å løse opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene, øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover 30 måneder. Kvalitetssikrer anbefaler at dette vurderes.
Endelig og detaljert tidsplan for gjennomføring av trinn 2 vil først foreligge etter at beslutning om landsdekkende utbygging er fattet. Ekstern kvalitetssikrer angir forventet ferdigstillelse i 2015.
På grunn av leverandørens forsinkelser med leveranse av utstyr til helsetjenestens kommunikasjonssentraler, skal helsetjenesten gis tid til å kunne eva-luere om leveransene fungerer tilfredsstillende i henhold til gjeldende kontrakt.
Direktoratet for nødkommunikasjon ivaretar kontrakten med leverandøren på vegne av Justis- og politidepartementet, og har myndighet til å opptre som kontraktspart overfor leverandøren.
Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet har ansvaret for at det etableres innføringsprosjekter for de ulike brukergruppene.
Direktoratet for nødkommunikasjon har som et ledd i planleggingen av trinn 2 gjennomført risikovurderinger og utarbeidet en usikkerhetsanalyse. Planen for landsdekkende utbygging av Nødnett har vært underlagt ekstern kvalitetssikring i henhold til Finansdepartementets rammeavtale for dette.
Det er risikofaktorer knyttet til innføringsprosjektenes evne til å ta imot brukerutstyr og eventuelle endringsønsker fra brukerne. Kostnadsrammen for trinn 2 vil omfatte en økt bevilgning til Direktoratet for nødkommunikasjon for å kunne gi økt støtte til nødetatenes innføringsprosjekter.
Med bakgrunn i anbefalingene fra ekstern kvalitetssikrer vil det etableres en kostnadsoppfølging som er bedre tilpasset behovet for prosjektstyringsinformasjon.
Det er strenge krav til dekning i Nødnett for å dekke nødetatenes behov. Både i det daglige og i en krisesituasjon kan god dekning være avgjørende for muligheten til å yte en fullgod tjeneste og redde liv og helse. I nødnettkontrakten opereres det med et generelt flatedekningskrav på 79 pst., det vil si at det skal være nødnettdekning også i områder der de vanlige mobilnettene ikke har dekning. I tettbygde strøk skal det være en viss innendørs dekning, noe som krever noe høyere tetthet av basestasjoner.
Utbyggingen vil i betydelig grad berøre naturmangfold og landskap, herunder nasjonalparker og andre verneområder. I den utstrekning det er mulig, skal spørsmålet om etablering av Nødnett ses i sammenheng med forvaltningsplaner for det enkelte berørte verneområdet.
Utstyr for Nødnett installeres i henhold til retningslinjene fra Statens strålevern og produsentenes anbefalinger.
Det er strenge krav til drift og vedlikehold av Nødnett. Forskjellige aktører har ulike driftsoppgaver og ansvar.
Nødnett eies og forvaltes av Direktoratet for nødkommunikasjon, og i tråd med Stortingets tidligere føringer er drift av selve radionettet satt ut til en ekstern aktør. Drift og vedlikehold (av basestasjoner, transmisjonslinjer og kjernenett) er satt ut til utbyggeren, Nokia Siemens Network, gjennom en operatøravtale over 20 år (fra 2006). I oppgavene inngår døgnkontinuerlig overvåking, retting av feil, vedlikehold, konfigurering og optimalisering av nettet. Direktoratet for nødkommunikasjon er back-up driftssenter for operatøren.
Brukerutstyr, det vil si radioterminaler og utstyr til kommunikasjonssentralene, driftes og forvaltes av etatenes egne driftsorganisasjoner.
Mellom Direktoratet for nødkommunikasjon og etatenes driftsorganisasjoner er det inngått driftssamarbeidsavtaler. Disse avtalene regulerer blant annet hvilke tjenester som skal leveres av etatenes driftssentre og hvordan tjenestene skal leveres.
Regjeringen legger opp til at Direktoratet for nødkommunikasjon får ansvar for å ivareta driftstjenester for Nødnett overfor kommunale og interkommunale brannvesen og 110-sentralene i hele landet for å ivareta sikkerhet og kvalitet i drift og forvaltning. Overgang fra dagens løsning planlegges fra sommeren 2011.
Stortinget forutsatte i 2004 at nødetatene skal betale driftsutgiftene til Nødnett etter hvert som dette bygges ut og etatene tar nettet i bruk, og at utgiftene skal dekkes innenfor etatenes til enhver tid gjeldende budsjettrammer, jf. Budsjett-innst. S. nr. 4 (2004–2005).
Abonnementsordningen, også omtalt som brukerbetalingsordningen, ble beskrevet i St.prp. nr. 30 (2006–2007), og er basert på anbefalinger fra en arbeidsgruppe.
Abonnementsprisene for nødetatenes bruk av Nødnett ble fastsatt i 2008. Brukerkategoriene, prisnivået i hver kategori og hvor de enkelte brukergruppene skal plasseres i prislisten er basert på innspill fra arbeidsgruppen og fastsatt av Justis- og politidepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet. For nødetatene er det definert seks ulike brukerkategorier, avhengig av i hvilken grad den enkelte funksjon antas å belaste Nødnett i normal bruk. En ny vurdering av innplassering av ulike funksjoner i brukerkategorier vil bli foretatt når radioene i Nødnett har vært i bruk over en viss tid, og det er tilgang til målinger fra virkelig bruk.
Kvalitetssikrer påpeker at det så langt i gjennomføringen er for lav oppmerksomhet på realisering av gevinster både internt i etatene og på tvers av etatene. Arbeidet har mer preg av å være en anstrengelse for å bytte ut gammel sambandsteknologi med ny teknologi, enn en jakt på mer kostnadseffektive måter å løse oppgavene. Det vurderes likevel slik at innføring av den nye teknologien neppe er til hinder for eventuelle fremtidige organisasjonsforandringer.
Justis- og politidepartementet vil i samråd med Helse- og omsorgsdepartementet sørge for at det stilles større krav til gevinstrealiseringsplaner og rapportering fra etatene. Departementene vil i løpet av 2011 utarbeide konkrete gevinstrealiseringsplaner.
I tråd med ekstern kvalitetssikrers anbefaling foreslår regjeringen at kostnadsrammen for utbyggingen av trinn 2 fastsettes til 4 700 mill. kroner. Styringsrammen settes til 3 950 mill. kroner, også dette i samsvar med kvalitetssikrers anbefaling. Det tilrås således en usikkerhetsavsetning på 750 mill. kroner.
Et bærende prinsipp i prosjektet er at etatene ikke skal betale for drift av det nye nettet før de har tatt nettet i bruk.
I Prop. 1 S (2010–2011) er det under kap. 456 Direktoratet for nødkommunikasjon tatt høyde for en eventuell beslutning om landsdekkende utbygging av Nødnett i 2011. Regjeringen vil komme tilbake med eventuelle forslag til endrede bevilgninger til formålet ifm. forslaget om tilleggsbevilgninger og omprioriteringer våren 2011. Staten har i hovedsak en fastpriskontrakt for investeringer og drift. Når det gjelder enkelte elementer i operatør- og driftskontrakten, er det avtalt at disse skal prisjusteres. I fremtidige budsjettår vil regjeringen fremme forslag om bevilgninger.
Kontrakt for drift og vedlikehold av nødnettet gjelder i utbyggingsperioden (ca. 5 år) og ytterligere 15 år. Denne kontrakten stiller krav til leverandøren som «operatør» av nødnettet. Her stilles det direkte driftsmessige krav for å sikre at tjenestene som leveres til sluttbrukere til enhver tid har kontraktsfestet kvalitet.
Dette innebærer at staten, ved en videreføring av Nødnett gjennom trinn 2, pådrar seg årlige forpliktelser til 2026 i drift av Nødnett i størrelsesorden om lag 300 mill. kroner årlig etter ferdig utbygging.
Nødetatenes samlede driftskostnader etter at nettet er ferdig utbygget, er av SINTEF anslått til 370 mill. kroner per år, hvorav 217 mill. kroner vil utgjøre betaling av abonnement og de resterende 153 mill. kroner vil være etatsinterne kostnader. Det forventes at kommunene vil måtte betale 43 pst. av de nevnte 370 mill. kroner. De etatsinterne kostnadene er variable og påvirkes av etatene og kommunene gjennom effektiviserings- og forenklingstiltak. Om lag 32 mill. kroner av de etatsinterne kostnadene er nye kostnader, mens 55 mill. kroner er ren kostnadsøkning blant annet på grunn av mange nye kommunikasjonssentraler ved legevakter og akuttmottak på sykehus. SINTEF har videre beregnet at de årlige reinvesteringskostnadene i brukerutstyr, som slår inn etter 5–7 år, kan utgjøre 145 mill. kroner i året.
Abonnementsprisene ble fastsatt ut ifra at de kontraktsfestede driftskostnadene for Nødnett skulle betales av nødetatene alene, basert på antall innmeldte brukere fra nødetatene. En oppdatert prognose fra Direktoratet for nødkommunikasjon tilsier en underdekning per år på ca. 87 mill. kroner i forhold til de kontraktsfestede kostnadene til leverandør etter at Nødnett er ferdig utbygget.
Det forventes at Nødnett på lengre sikt vil få et betydelig antall brukere fra beredskapsorganisasjoner utenfor nødetatene. En markedsanalyse antyder potensielt 40 000 andre brukere. Det legges til grunn at inntekter fra brukere utover kjernebrukerne går til å redusere betalingsnivået for alle brukerne dersom totale inntekter overstiger kostnadene.
Med bakgrunn i SINTEFs kostnadsmålinger viser det seg vanskelig å foreta en reell sammenligning av etatenes kostnader før og etter etablering av Nødnett.
Etatenes samlede driftskostnader utgjør ifølge SINTEF 370 mill. kroner hvorav 283 mill. kroner ifølge SINTEF er sammenlignbare med tidligere kostnader beregnet til 223 mill. kroner, det vil si en økning på 27 pst.
Dersom Nødnett ikke blir innført, vil nødetatene stå overfor store investerings- og driftsutgifter ved utskiftning til enkeltvise og lokale løsninger samtidig som man vil gå glipp av muligheten som ligger i et nasjonalt nett for alle nød- og beredskapsetatene.
Regjeringen legger til grunn at abonnementsordningen og prinsippet om refordeling mellom sektorene videreføres inntil mer erfaring foreligger, og vurderes etter fullført utbygging.