2. Innføring av obligatoriske avsluttende prøver
Introduksjonsloven inneholder i dag ingen bestemmelse om obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap.
Departementet foreslår at det skal innføres obligatorisk avsluttende prøve i norsk. Departementet foreslår også å innføre obligatorisk avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Det er viktig å oppnå høy kvalitet i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Foreløpige erfaringer viser at opplæringen i en del kommuner ikke er godt nok tilpasset deltakerne, og at mange kommuner ikke engang tilbyr opplæring i samfunnskunnskap. Derfor er det departementets oppfatning at en både bør videreutvikle dagens avsluttende norskprøver og innføre avsluttende prøve i samfunnskunnskap. Sammen med innføring av statlig tilsyn og plikt til kommunal internkontroll med tjenester etter introduksjonsloven, vil innføring av obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap tydeliggjøre kommunenes ansvar for å gi tilpasset opplæring av høy kvalitet. Dersom det kun blir obligatorisk avsluttende prøve i norsk, vil opplæringen i samfunnskunnskap kunne bli nedprioritert av kommunene. Dette er uheldig fordi det er viktig at innvandrere tidlig får grunnleggende kunnskap om det norske samfunnet, og departementet mener at avsluttende prøve i samfunnskunnskap vil bidra til å styrke opplæringen.
Det vises i proposisjonen til at innføring av obligatoriske avsluttende prøver også er viktig med tanke på den enkeltes og samfunnets behov for å få god dokumentasjon av resultatene etter gjennomført opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
Ikke bestått prøve eller unnlatelse av å gå opp til obligatorisk prøve vil ikke medføre sanksjoner. Målet er at prøvene og tilhørende prøvebevis skal bli så godt kjent og ha så høy status i samfunnet at det blir viktig for den enkelte å gå opp til og bestå prøven. Innføring av obligatoriske prøver i norsk og samfunnskunnskap og utvidet rett og plikt til opplæring understreker ytterligere samfunnets forventning om at innvandrere skal lære norsk og tilegne seg kunnskap om det norske samfunnet, og samfunnets ansvar for å tilrettelegge for det. I de siste årene ser man en betraktelig økning i antall personer som går opp til avsluttende prøver i norsk. Departementet forutsetter at med innføring av obligatoriske prøver vil det bli enda flere som tar prøven.
Obligatoriske avsluttende prøver i norsk og samfunnskunnskap vil gjelde dem som omfattes av rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap etter § 17 i introduksjonsloven.
I henhold til § 17 fjerde ledd i introduksjonsloven kan den enkelte fritas fra plikten til opplæring av helsemessige eller andre tungtveiende grunner. Gitt denne fritaksadgangen og kravet om universell utforming og tilrettelegging forutsetter departementet at de personer som deltar i opplæring, også kan gå opp til avsluttende prøve.
Personer som dokumenterer at de har tilstrekkelige norskkunnskaper, har ikke plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap, jf. introduksjonsloven § 17 fjerde ledd. Som følge av dette vil de heller ikke ha plikt til å gå opp til avsluttende prøve.
Vurdering av prøvebesvarelse og karakterfastsettelse er et enkeltvedtak etter forvaltningsloven og kan påklages.
Nærmere regler om prøven vil bli fastsatt i forskrift. Dette vil bl.a. omfatte prøvestruktur, vurdering og kontinuasjon.
Departementet viser til at innføring av obligatoriske avsluttende prøver vil medføre merutgifter til resultattilskudd, administrasjon og eventuell kontinuasjon. I dag kan alle som omfattes av rett til gratis norskopplæring, gå opp gratis til én muntlig og skriftlig prøve. Kommunene mottar tilskudd pr. bestått norskprøve. Tilskuddet er kr 5 700 pr. bestått prøve. Resultattilskuddet vil variere fra kr 5 700 til kr 22 800 pr. person, avhengig av hvor mange prøver den enkelte går opp til og består. Tidspunktet for ikrafttredelse og nærmere anslag over økonomiske og administrative konsekvenser vil bli vurdert i forbindelse med ordinære budsjettprosesser.
På bakgrunn av innspill fra flere høringsinstanser vil innføring av obligatorisk avsluttende prøve innebære behov for å vurdere endringer i dagens prøveordning. I statsbudsjettet for 2011 er det satt av 5 mill. kroner til prøveutvikling.
Komiteen støtter regjeringens forslag om innføring av obligatoriske prøver i både norsk og samfunnskunnskap, for alle som har rett og plikt til opplæring. Innføringen av slike prøver vil gi opplæringen økt status. En slik dokumentasjon av den enkeltes kvalifikasjoner vil også bidra til at vedkommende kan slippe egne kartlegginger og opptaksprøver i ulike sammenhenger. Samtidig vil en systematisering av resultatene fra obligatoriske prøver kunne brukes som et mål på kvaliteten i undervisningen og tjene som et redskap for kommunene i en løpende forbedring av undervisningsopplegg og metoder.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ikke bestått prøve eller unnlatelse av å gå opp til obligatorisk prøve ikke vil medføre sanksjoner, men at kravet om gjennomført opplæring for å få permanent oppholdstillatelse og norsk statsborgerskap opprettholdes, noe som støttes av en samlet komité (jf. avsnittene 6.2 om permanent opphold og 7.2 om vilkår for statsborgerskap nedenfor).
Komiteen mener at en grundigere dokumentasjon av den enkeltes kunnskapsnivå i norsk og samfunnskunnskap vil gi et bedre individuelt utgangspunkt for videre kompetanseutvikling og et bedre vurderingsgrunnlag for den enkelte arbeidsgiver, slik at flere får muligheter til å komme i arbeid. Komiteen viser til at regjeringen vil fastsette nærmere regler om prøven i egen forskrift, herunder prøvestruktur, vurdering og kontinuasjon, og at vurdering og karakterfastsettelse er et enkeltvedtak som kan påklages.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter at opplæring i samfunnskunnskap fortsatt skal gis på et språk den enkelte forstår. Det gjør det mulig å drive parallell opplæring i norsk språk og samfunnskunnskap. Det er ikke rasjonell tidsbruk, verken for den enkelte eller for kommunene, dersom opplæring i samfunnskunnskap må vente til vedkommende behersker norsk godt nok til å kunne tilegne seg denne kunnskapen på et nytt språk. Integreringsmessig er det en fordel at nyankomne får raskest mulig kunnskap om norske samfunnsforhold, uavhengig av hvilke(t) språk de behersker når de kommer til Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at karaktersetting er et viktig incentiv og vil øke statusen både for deltakerne og for samfunnet for øvrig, slik at deltakerne etter endt utdannelse kan dokumentere gode ferdigheter i norsk språk.
Disse medlemmer er glad for at det også foreslås å innføre obligatoriske prøver i samfunnskunnskap, men mener at disse også bør foregå på norsk og helst parallelt med undervisningen i norsk språk. Disse medlemmer mener at kravet om at undervisningen i samfunnskunnskap skal foregå på et annet språk enn norsk, er uheldig, da dette bør integreres i språkundervisningen, slik man blant annet gjør i Finland. Disse medlemmer viser til at den finske Utbildningsstyrelsen i sin anbefaling til læreplan i «Integrationsutbildningen för vuxna invandrare» gjennomfører undervisningen i samfunnskunnskap («samhällskunskap och kulturkännedom», jf. s. 13 i ovennevnte skriv) som en integrert del i språkundervisningen som også inkluderer «färdigheter att klara sig i vardagslivet», «arbetslivsfärdigheter», «studiefärdigheter» mv.
Disse medlemmer mener det er urimelig å pålegge kommunene å gjennomføre undervisning i samfunnskunnskap på et annet språk enn norsk, da innvandrere er en mer heterogen gruppe enn bare opprinnelsesland skulle tyde på. Å løfte opp norsk språk som et felles språk i undervisningen vil være med på å gi deltakerne en felles arena, og man bør ikke bryte opp undervisningsgrupper basert på deltakernes morsmål eller tilsvarende førstespråk.