Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Inga-lill Olsen og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Gjermund Hagesæter og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, fra Kristelig Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, viser til at forslagene i dette dokumentet i all hovedsak ble behandlet i forbindelse med datalagringsdirektivet, jf. Innst. 275 L (2010–2011) og Innst. 292 S (2010–2011). Medlemmene i komiteen viser til sine respektive partiers merknader i disse innstillinger.

Komiteen merker seg at statsråden, i sin vurdering av forslaget, skriver at regjeringen ser det som viktig å invitere Stortinget ti1 en helhetlig og samlet drøfting av personvernspørsmål, og varsler at det vil komme en egen melding til Stortinget om personvern. Komiteen ønsker en slik melding velkommen, og mener statsråden bør se på de tiltakene som er lagt frem i dette forslaget som innspill om områder som ønskes belyst i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Høyre viser til avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet inngått i forbindelse med behandlingen av datalagringsdirektivet og forventer at disse punktene vil bli fulgt opp i kommende saker til Stortinget. Representantforslagene omhandler hovedsaklig andre problemstillinger enn regjeringen har sagt den overveier å ta med i meldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre har gjennomgått regjeringens foreløpige kommentar til representantforslaget, jf. vedlagte brev av 27. mars 2011. En rekke av spørsmålene henvises forståelig nok til en kommende melding om oppfølging av personvernkommisjonen. Det er utmerket at det kommer en slik melding, men ikke alt arbeid med personvern behøver derfor å gå i stå i påvente av meldingen.

Disse medlemmer mener for eksempel at folks skatteforhold kun bør offentliggjøres ved forespørsel, og der skatteyter blir gjort kjent med hvem som har krevd innsyn. Likeledes bør andre, offentlige masseregistre (typisk Nav) logge innsynsrekvirent og underrette den det innsamles opplysninger om ved utleveringen av persondata.

Disse medlemmer mener det er positivt at regjeringen vil vurdere hvilke muligheter som foreligger for at innsyn i lovlig lagrede data i elektroniske betalingsanlegg på vei kan begrenses. I påvente av nærmere avklaringer, utleverer ikke bomselskapene passeringsopplysninger til ligningsmyndighetene. Det er likevel forslagstillernes oppfatning at likningslovens § 6-3, nr. 1 bør gis en presisering som hindrer en slik bruk av opplysninger om bilistene, opplysninger som er samlet av helt andre grunner enn andre etaters kontrollbehov. Disse medlemmer vil peke på at man ellers vil bryte med personvernrettens grunnregel, at opplysninger innhentet for ett formål ikke skal brukes utenfor formålet, med mindre det foreligger underbygget mistanke om grov kriminalitet.

Disse medlemmer mener retningslinjer for innhenting, oppbevaring og sletting av personopplysninger i skolen bør etableres, og at utveksling av personopplysninger mellom barnehage og skole, i hovedsak gjøres betinget av foreldrenes informerte samtykke. For å hindre at utenforstående får tilgang på informasjon om elever de ikke har noe begrunnet forhold til, bør klasselister unntas fra offentleglova, slik at de ikke lenger kan forlanges utlevert av utenforstående.

Disse medlemmer mener det bør være et førende prinsipp at innsynskrav loggføres og at den det samles opplysninger om, blir kjent med hvem som krever opplysningene.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

• «1. Ved uthenting av personopplysninger fra offentlige registre til eksterne skal den det innhentes opplysninger om, bli underrettet om hvilke opplysninger som gis ut, til hvem og med hvilken hensikt. Dette prinsippet skal også gjelde skattelistene.

• 2. Regjeringen bes fremme en presisering av likningslovens § 6-3, nr. 1 der det klargjøres at bestemmelsen ikke hjemler at skattedirektoratet benytter opplysninger om bilistenes bomstasjonspassering til utenforliggende formål.

• 3. Utveksling av personopplysninger mellom institusjoner som har ansvar for barn, for eksempel mellom barnehage og skole, bør baseres på grunnkravet om informert samtykke fra de foresatte.

• 4. Skolenes klasselister unntas fra offentleglova.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti mener tiltakene som er behandlet i forslaget bærer preg av å være avbøtende tiltak for konsekvensene av svekkelsen av personvernet da datalagringsdirektivet ble innført, jf. Innst. 275 L (2010–2011) og Innst. 292 S (2010–2011).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener flere av tiltakene i forslaget er gode, og støtter intensjonen om både å styrke vernet av personsensitive opplysninger, og å bedre loggingen av hvem som innhenter personsensitive opplysninger og den enkeltes rett til innsyn i loggen knyttet til sin person. Dette medlem oppfordrer regjeringen til å behandle forslagene i den varslede meldingen.