Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Anette Trettebergstuen, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Sylvi Graham og Torbjørn Røe Isaksen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at saken om servicehunder har vært diskutert i komiteen gjentatte ganger i forbindelse med budsjettbehandlinger. Det legges vekt på at servicehunder kan bidra til å gi eierne bedre livskvalitet og økt selvstendighet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er innforstått med de utfordringer servicehundprosjektet gir både når det gjelder regelverket og med hensyn til å få nok deltakere for å få prosjektet realisert. Flertallet er tilfreds med at tiltaket ble styrket i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 15 S (2010–2011). Prosjektet er igangsatt, og de nødvendige økonomiske rammer er på plass slik at prosjektet kan ha nødvendig antall hunder, og man får evaluert tiltaket på en god måte.

Komiteen viser til at en enstemmig arbeids- og sosialkomité har bedt om å overføre ubrukte midler fra 2010 til 2011 til erstatningshunder i de to prosjektene som ble finansiert av ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til statsrådens svarbrev når det gjelder videre fremdrift av prosjektene. Det er viktig å få en grundig vurdering av nytten av tiltaket. Det er også viktig at en under evalueringen vurderer effekter som deltakelse i arbeid, samfunnsliv og fritid, selvstendighet i hverdagen, mindre behov for andre hjelpetjenester, opplevd trygghet og livskvalitet og liknende.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil avvente en evaluering for å få nærmere kunnskap om brukernes nytte av servicehunder, og ser frem til at statsråden kommer tilbake til Stortinget på en egnet måte, etter at prosjektene er gjennomført og evaluert.

Dette flertallet foreslår at representantforslaget vedlegges protokollen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at finansiering av servicehunder har vært tema i forbindelse med komiteens budsjettbehandlinger de senere år. Dette har, slik disse medlemmer ser det, skapt stor usikkerhet rundt spørsmålet om erstatningshunder til de som i dag har nytte av slike hunder. Uforutsigbarheten fører også til at det ikke avles og trenes hunder til formålet, noe som er viktig for å kunne erstatte en hund som må avslutte sin tjeneste på grunn av alder/skade eller sykdom. Det legges vekt på at servicehunder kan bidra til å gi eierne bedre livskvalitet og økt selvstendighet.

Disse medlemmer mener det er viktig å tildele hunder til dem som har størst nytteverdi av tjenesten. På samme måte som for førerhunder vil det være en behovsvurdering før tilståelse av servicehund.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at de positive virkningene av å ha servicehund viser seg først over tid, og mener derfor at det ikke vil være riktig å stille krav om at brukeren skal gi avkall på omsorgstjenester som en motytelse for å få servicehund. Disse medlemmer mener det er nyttig å evaluere hvilken betydning servicehunden har for de som har hatt slike hunder i flere år. Erfaringer brukerne har meddelt komiteen, viser at flere av dem har kommet tilbake til arbeidslivet eller økt sine stillingsprosenter. Dette ville de ikke klart uten sin firbente assistent. Det er også tilfelle der institusjon ville vært alternativet, noe som ville gitt brukeren en uverdig tilværelse som også rent økonomisk koster det mangedobbelte av en servicehund. Det finnes også erfaringer og evalueringer fra andre land som disse medlemmer mener burde benyttes til å se hvordan hundene kan være til nytte.

Disse medlemmer er kjent med at det hvert år vil være behov for å skifte ut minst 5 hunder til dagens brukere. Så lenge servicehunder ikke er en fast ordning med forutsigbarhet, skaper dette stor usikkerhet, og nye hunder blir ikke kjøpt inn og trent til å overta oppgaven i tide.

Det å miste servicehunden, og dermed den bistand den gir i hverdagen, vil påvirke brukerens selvstendighet, funksjonsnivå, helse, aktivitetsnivå, jobbsituasjon og deltakelse i yrkesliv og samfunnsliv for øvrig. Disse medlemmer mener det er viktig å se hundens betydning for helhetsperspektivet i hele livssituasjonen, og kan ikke se det som realistisk at det pågående prosjektet skal gi en fullverdig evaluering etter at noen brukere har hatt ordningen i 2 år.

Disse medlemmer er kjent med de utfordringer dette prosjektet gir både når det gjelder regelverket og med hensyn til å få tilstrekkelige deltakere for å få prosjektet realisert på tross av at 60–70 søkere ikke fikk hund den gangen dagens brukere fikk tildelt sin. Tiltaket ble styrket i forbindelse med behandlingen av Prop. 1 S (2010–2011), jf. Innst. 15 S (2010–2011). Disse medlemmer mener at prosjektet kan gjennomføres med et nødvendig antall hunder for å innhente enda mer erfaring, og vil vektlegge at brukerorganisasjonen skal delta med brukerkompetanse. Slik disse medlemmer ser det, vil nytteeffekten av at ordningen lovbestemmes på linje med førerhunder, først vise seg en tid etter at ordningen er innført, og det er først da man kan gjøre en fullverdig evaluering.

Disse medlemmer er kjent med at Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO) har søkt og fått midler fra ExtraStiftelsen Helse og Rehabilitering til et prosjekt om såkalte «assistansehunder». FFO bruker dette begrepet om en type hunder som ikke må forveksles med servicehunder. Kostnadene ved denne hundetypen er betydelig lavere, men disse hundene har en annen type opplæring, og det er derfor ikke hunder av servicehund-/førerhundkvalitet som skal utprøves i dette prosjektet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er uheldig at brukerne som mister sine hunder i løpet av 2011, har måttet vente flere måneder ut i året før nye hunder kunne bestilles og trenes.

Disse medlemmer fremmer på bakgrunn av erfaringene fra brukerne som i dag har servicehunder, samt de erfaringene som kan innhentes fra andre land i Europa, som for eksempel Nederland og England, hvor servicehunder tildeles på lik linje med førerhunder, følgende forslag:

«Vedtak til lov

om endring i folketrygdloven (en likestilt finansieringsordning av førerhunder og servicehunder)

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 6-3 bokstav c) skal lyde:

til hold av førerhund eller servicehund

§ 10-7 første ledd bokstav d) skal lyde:

førerhund eller servicehund

II

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.»